Me gjekk ein liten tur te lekeplassen igår, i finveret se fordufta, te idag. Eg hadde vore i “Bodå” og henta sparkesyklane te ungane, ellår gjedna gjorde Kånå det og, eg huska ikkje heilt. Då e det best å ta det med, at hu gjedna henta sparkesyklane, så slepp eg å få høyra at eg har tatt æren for nåke hu hadde gjort.
Gud hjølpe meg…
Akkurat se denna her bloggen basere seg på at eg har tatt æren for nåke hu har gjort. Hadde eg gjort det, hadde ikkje hatt tid te nåke aent enn å skriva blogg. Det e nå ivertfall heilt sikkert. Eg blir jo andpusten bare av å tenka på alt det hu gjør, om eg ikkje sko tatt æren og skreve om det og.
Eg skrive jo egentlig helst om alt eg ikkje gjør, forsåvidt… Ellår det eg gjør feil… Ivertfall..
Men, nok om det.. Me va nå i ferd me å rusla avgårde. Litlajentå og Mini’en stod klar i innkjørselen våras, med kvar deiras sparkesykkel. Han i Midten ville og vær med, men itte å ha inspisert kles koden hans, blei han sendt inn for å kle seg litt bedre.
Ikkje det at det eg brydde meg, men eg vil jo tru naboane hadde begynt å lura på oss, når han kom sparkande i pyjamas buksa, ein alt for liten jakkegenser uten nåke unna, men ei Darth Vader kappe oppå og tøfler. Som forventa, va viljen te å gjør som me foreldre befalte, lik null.
Men itte litt upedagogisk kjøpslåeing, kor an har utvikla fryktinngytande gode forhandlings egenskaper, blei me enige. Så fekk me bare håpa at kravene me va gått med på, blei glømt i nærmaste framtid.
Endelig va me klar, og sette mot lekeplassen. Me bor i ein sving med oppøve bakke eine veien, og logisk nok nerøve den andre veien. Og snaraste veien te lekeplassen va nerøve.
Det hadde tydligvis Mini’en og tenkt.
For, før både eg og Kånå har tenkt oss om, så sleppe han seg nerøve bakken.
– Kan han med denna her sparkesykkelen i nerøve bakke ?? … spør eg Kånå…
– Eg vett ikkje… svara hu, mens hu kikka litt bekymra på meg…
– Svarte, salte bananer… seie eg… og sette i firsprang, itte fartsfantomet se e på vei i full fart nerøve bakken..
Mini’en, se e i reinaste ekstasen, der han suse se ett prosjektil oppå sparkesykkelen, har ivertfall ingen bekymringar om han kan detta ellår ikkje. Han leve itte mottoet “Alt må prøvast, Går det bra, så går det bra.”
Nåke hemningar eller sperrer, se forsåvidt Litlajentå på 4 år har, dei har ikkje han lært seg ennå. Og i mitt stille sinn, trur eg ikkje an har tenkt det, hellår.
Han hyle av fryd, der han akselerere nerøve, og som eg sa, så e det ein sving. Det tar ikkje Mini’en hensyn te, han har strake veien mot veikanten…
– Breeeeems…. ropa eg itte han…
han snur seg, og svara… Hæææ…??
-Sjå framøve, og breeems… Ropa eg, endå meir fortvila..
Nå begynne rattet på sparkesykkelen å vingla litt, og Mini’en har oppdaga veikanten.
Det e ikkje vanskeligt å sjå, der eg komme halsande i hælene på an, at nå e ikkje Mini’en heilt sikker på ka an ska gjera.
Men, så legge an bare elegant venstre foten i asfalten, se ei brems…. Legge ein liten sving på rattet te venstre, og skjeine så fint inn te full stopp…
Før han kikka tebake på meg, se komme galloperande, nåke mindre elegant itte an…
Sette opp ett tindrande stolt smil, med frydefullt blikk i augene.. Se bare ein på 2 snart 3 år kan….
og seie…. – Kuuuult… Sempe kuuuuult, pappa…..
Mens eg bare pusta letta ut, og sige i sammen av lettelse på siå av an…
Før Kånå og Litlajentå, komme spankulerande forbi…
– Gjekk jo bra det… seie hu, me ei lattermild mina om fjeset…
– Ja, an gjør det jo heila tiå det der… komme det i fra Litlajentå…
Det går nåken sekundar, før det går opp for meg, at her har jaggu meg Kånå kjørt ein liten spøk … Og har med fullt øvelegg, latt meg tru at detta kom te å gå te skogs… Ellår te sjø’s, siå han hadde strake veien mot tjernet se ligge nerforbi veien….
Eg holdt på å slenga ein kommentar, men tok meg i det. Av alle ting, så e det eg se har vært mest “hønemor” opp gjennom årå. Når me har vært ute på tur med ungane, og de begynne å klatra både her og der… Kånå såg jo ikkje faren i at de tross alt kunna detta ner fra den 40cm høge steingarden, og slå seg i graset….
Så det va vel ikkje meir enn ka se va fortjent…
Akkurat den..
Egentlig, så va det ganske morsomt… Sett sånt i ittetid…
;D
#påske #lek #tur #fartsfantom #lurt #kånå #familie #blogg
