Stille før Stormen …

Litlajentå ser på Luna, med dei nye rulleskøytene på seg, eg trur nesten hu har sovet med de på.. ;-D

 

Eg registrerte ein liten fjott som kom inn i midten, grytidlg idag morgens, han lå ei stund og leka med nåke han hadde dratt med seg inn i midten, før han iverksette planen sin for å få Fatter’n ut av loppekassen.. Ein plan som sikkert e lika genial, som den e enkel, om man e ein liten tasse på fem år.. Der han først begynne å kviskra i øyra på oss foreldre, gjerna Kånå først, som igjen legge sin oppmerksomhet øve på meg.. Derifra og ut, så e egentlig utfallet forutbestemt og alt handla om kor tidlig eg reagere, om eg ikkje vil ha ein albue i sideflasket, eller ett kne i låret.. Som regel, så reagere eg ikkje i det heila tatt, og går gjerna å hinka litt, eller tar meg litt i siå, lørdagsmorgen..

 

Det e som regel best å stå opp med Mini’en då, om man ønske seg ein fin og vennlig morgen, og ikkje ein sånn spiss ein, som nærmast klore ut augene dine..

 

Ellers kan man fort enda opp med ei Kåna, som bjeffa mot deg som ein illsint garabikkja gjør, te bilane som kjøre forbi.. De seie at frykt og motgang har ein lammande effekt, men her i heimen vil eg nesten påstå det e omvendt.. Det e ingenting som får Fatter’n kjappare ut av sengå, enn to tette i badehettå, samt Kånå sin hese stemme om morgenen.. Som djervt, uredd og strengt, med ein intensitet i stemmen som levne liten tvil, om at nå ska Fatter’n stå opp.. Men, hjølpe meg, eg synast jo forsåvidt det e litt kos og eg, det å stå opp med Flokken i helgene, når man tenke på at Kånå tar de, dei fem andre dagane i ukå..

 

” Strengt tatt, så e det vel ikkje meir enn rett og rimelig, at Fatter’n tar sin del av morgenstellet i helgene, når familie livets ubestridte herskerinne, tar dei andre..

 

Det e jo litt sånn her i heimen at på jobb så e me liksom på min heimabane, mens her heima, det e heilt klart Kånå sitt imperium.. Hennas arena kor eg som oftast må lyda ordre, og gjera som eg blir befalt, om man vil beholda ro og fred i heimen.. Allikavel, så går eg jo på ein smell i ny og ne, og må rusla fortjent men betutta ut i Bodå.. Nett som Kånå gjør på jobb, der hu meir eller mindre uten unntak, stille pallane midt i vegen for meg, når hu ska stabla godset hu ska ha med seg, opp på pallene.. Eller sortere eskene te Felleskjøpet, på Wurth pallen, slik at eg må ein ekstra tur innom Felleskjøpet, kor eg gjerna nettopp hadde vært..

Eg begynne jo å lura på, om det e ett slags rituale som går inn i ett større mønster her, at det på ein måte e ein underordna plan, som Kånå styra på med..

 

At hu rett og slett tar litt igjen for min udugelighet, her i heimen, og gjere sitt for at får kjenna på det litt på jobb.. Det eg gjerna gjere mot hu, her heima, på ein merksnodig måte..

 

Som det med å setta verktøy i veien for henna, nere på vaskerommet, eller gjera stikk motsatt av det hu seie, som når hu ber meg henga opp ei hylla, nåken bilder eller lignande, men utsette det gjerna te neste helg.. Eller helgå itte der igjen.. Mens me kneggande sitte å flire for oss sjøl, kvar for oss, itte me har slengt kjeppar i hjulene for kvarandre.. Nei, tjera vena meg, detta kan jo umulig ha ein sammenheng, men der igjen, somme ganger så kan sjøl dei paranoide ha rett.. Det e vel ett av livets paradokser, at man blir blinde for det som gjerna e mest synlig.. Og kanskje e akkurat det sikkert lika godt, at man ikkje alltid ser det stora bildet, oppe i det heila..

 

” Me e vel i den grad det e mulig, som kjærester, foreldre og jobbkolleger, stort sett på bølgelengde.. Det e når uforutsette dønninger slår inn over oss, at koblingen av og te blir brutt..

Men, når bølgene har lagt seg og småbarn livets hav igjen ligge flatt, så finne me stort sett ein slags harmoni igjen, sammen..

 

Som når Kånå får ett par ekstra timer med søvn, om morgenen i helgene.. Som når eg får ei litå stund for meg sjøl, med ein kaffikopp på sofakanten, mens ett par småtroll kosa seg med barne-tv..

Som idag, når Mini’en sin plan om å få ein av oss voksne ut av loppekasså, så han kunne få stå opp tidligast mulig, blei vellykka..

Og eg har kosa meg med ein kaffikopp og to, skrevet detta innlegget, mens man i sideblikket har passa på at småtrollene ikkje har tatt heilt av, og vekka Kånå.. Litlajentå med sine nye rulleskøyter, som hu nærmast ikkje har hatt av beinå, itte me henta de på posten igår..

Eller Mini’en, som veksla mellom å leka med Paw Patrol lekene sine, midt på gulvet, og se på barne-tv..

 

Det e helg.. Det e fortsatt ein godmodig og fin stemning i heimen, kor idyll og harmoni ennå regjere.. Eller som me massebarns foreldre så fint seie, heilt klart av levd erfaring..

Det e stille før stormen.. Det e lørdagsmorgen.. Det e helg.. 

 

 

Ukå som Forsvant, Coop’en i Føresvik og ein snodig Sjef …

Føresvik på Bokn, og Coop’en ligge bak det grønna huset..

 

Gudhjølpe meg, altså, for ei uka det har vært, både på jobb, i heimen og forsåvidt med tanke på bloggen.. Ei uka som nærmast forsvant..  Om eg starta med jobb, så har pilå bare peika ein vei siden mandag, og det e oppover.. Kor mandagen starta omtrent midt på treet, og ikkje bydde på dei heilt store utfordringane, men låg på det jevna.. Om man ser bort i fra hovudverket eg kom heim med, og som indirekte sendte meg lukst i bodå, itte eg brukte opp alt varmtvannet før Kånå sko dusja.. Så kom tirsdagen, og eg skreiv detta innlegget som tok litt av om bloggbråket, og som til og med blei delt på Side2 si Facebook sida.. 

 

Eg som pleie å ha mellom null og gjerna fem-seks leserar, sånn midt på dagen, eg hadde plutselig femti-seksti leserar, i fleire timer litt ut på ittemiddagen.. 

 

Eller, det va jo forsåvidt på onsdagen, tjera vena meg, innlegget blei skreven på tirsdags kvelden, men tok skikkelig av utover onsdagen.. Ein onsdag kor det skaut i været med varer på jobb, og Kånå måtte ringast opp på jobb sjøl om hu hadde fri, for ellers så hadde eg aldri blitt ferdig.. Me sko egentlig ha klassebursdag for Han i Midten, denna dagen, men siden klassekompisen han sko feira med blei sjuk, så blei den utsatt te neste uka.. Derfor hadde foreldrene mine henta småtrollene på onsdag, tatt de med seg på Biltema å kikka litt, før de hadde spandert på seg eit kafebesøk der, og spist ein gourmet middag.. 

 

” Ihvertfall meinte småtrollene det når eg kjørte inn å henta de hos foreldrene mine, litt ut på kvelden, når de snakka i munnen på kvarandre og sko fortelle at de hadde spist verdens beste pølsa i brød.. 

 

Siden bursdagen blei avlyst tok me med oss Han i Midten ned te byen, planen va å finna på nåke kjekt itte han hadde klippa seg.. Me hadde endelig klart å få overtalt guten, te å ta litt av skalpen, siden han snart ikkje va å sjå bak alt håret.. Ett besøk som endte i full katastrofe, og om mulig så komme vel neppe den guten, te å gå te frisør, med det førsta.. Eg trur, at siden guten e så inni granskauen glad i skalpen sin, så ska me spandera skikkelig frisør på guten, for fremtiden.. Om me klara å få han te frisøren igjen då.. Eg hadde egentlig sett frem te ein nydelig kveld i sofaen, denna dagen, siden bursdagen blei utsatt, men den planen gikk jo lukst i dass.. 

 

Forsåvidt story of my life akkurat det, det med å se planen sin gå opp i røyk, lika foran augene sine.. Men, hjølpe meg.. Eg begynne å bli godt vant med det, sånn egentlig.. 

 

Så kom torsdagen, og godsmengden på jobb nådde ny høgder, eg trudde knapt ikkje mine egne auger, når eg kom opp på jobb.. Kor sonen vår va stupfull og dei på terminalen hadde måtta tatt i bruk ein container, som ekstra sone, då det meir eller mindre ikkje va så mye som ein kvadratmillimeter igjen med plass, på sonen.. Men, jaggu meg så fikk me tømt sonen for gods, denna dagen og, tross mine dystre tankar om det ville gå godt.. Heima så va det full oppstandelse, for Eldstemann sko avgårde på fotball cup i helgå, så Kånå styra på med pakking, eg sjekka at luftmadrassen virka og småfolket va høge som fjell.. 

 

” Sett sånn bloggmessig på det, denna ukå, så har eg vel vært meir aktiv på ei uka, enn ka eg gjerna har vært på ein månad, den sista tiå.. Men, siden eg har bytta plattform og rømt heim te Blogg.no, så sko det jaggu meg gjerast med bravur.. 

 

Mange har nok merka at det har blitt reposta ein del eldre innlegg, men det va ein liten kalkulert plan, for å skapa litt engasjement denna ukå og for å få litt fart på nettsiden igjen her på Blogg.no, så kjapt som mulig.. Og for første gang på lenge, så må eg faktisk innrømma at det virkelig e kjekt å setta seg ner å skriva litt igjen, at det liksom ikkje e ett ork.. Man går seg jo litt tom i ny og ne uansett ka man holde på med, men eg va rett og slett møkk lei det å styra på med design, vedlikeholda og fiksa problemer som oppstod, på mitt eget domene.. Det e ufattelig mye enklare nå, som igjen gjerna bringe frem skrivelysten.. Vil eg tru.. 

 

Så blei det fredag då, og undertegna fikk hakaslipp igjen, når eg kom på jobb.. Ein av oss måtte jo rekka heim te Eldstemann, som måtte leverast før de sko avgårde te fotballcupen, sånn ca klokkå tre..

 

Nåke eg hverken hadde tru eller håp om at me klarte, med tanke på godsmengden idag og, men jaggu meg så fikk me det te, på ett eller anna mirakuløst vis.. Sista stoppet mitt va ute på Bokn og Coop’en i Føresvik, kor eg blei vitne te at butikksjefen sjøl, hadde ein merkverdig måte å handla på, om eg så må få lov å sei det.. Der han sprang skytteltrafikk mellom hyllene og kassen, mens nasen va trykka langt ner i ei handlelista på mobilen.. Herreguuud, vett du.. Eg måtte nesten le litt sammen med hu bak kassen, som kikka oppgitt på sin egen sjef, som først måtte henta melk, før han fant ut egg også mangla, på samlebåndet.. 

 

” Eg vett ikkje, men om alle hadde fulgt hans eksempel, vil eg tru ett grenseløst kaos rimelig kjapt hadde regjert, i denna butikken.. Men, det blei jo litt morosamt, for oss andre ihvertfall, der han vimsa rundt i butikken.. 

Artige fyr han der sjefen.. 

 

Han lurte meg forresten trill rundt ein gang, sjefen på Coop’en ute på Bokn, her i fjor sumar ein gang.. Eg hadde lagt ei brus på kassabåndet og sjefen tok den gjennom kassen, før han kikka morskt på meg og sa..

 

– Ja, det blei åttasytti kroner, takk..  

 

Eg stod som paralysert å kikka på ham, itte at han forsåvidt hadde skrytt Kånå opp i skyene, og meir eller mindre klaga seg huden full, øve meg.. Siden Kånå leverte varene inne i butikken, ved siden av skapet de sko inn i, mens eg sette varene ute på varemottaket, som eg alltid har gjort.. Men eg vakna te livet, øve den stive prisen, for ei ussel flaska med brus..

 

– Tjera vena meg… Åttasytti kroner for ei brus ? .. Svara eg, heilt perpleks..

 

– Ja, det har blitt så dyre frakt i det sista, at ein plass så må jo me her i utkantane ta det inn og, så me lar utlendingane få svi.. Svara sjefen, nå med nåken merkelige rykningar i munnvikane..

 

Tannhjulene i hjernebarken som hadde mista litt kontakten, fant kvarandre igjen, og maskineriet begynte igjen å sveiva seg igang.. Og ikkje så mange sekundane seinare, gjekk det opp for meg, at eg nettopp hadde blitt utsatt for ein heidundrande god spøk.. Me har jo alltid hatt ein god tone, eg og sjølvaste Coop sjefen.. Så eg tok det med ett smil, hjølpe meg, eg ikkje verre på det eg.. 

 

Det kan fort bli mye lått og løye, når man e ute på Coop’en i Føresvik og levere, det e ihvertfall heilt sikkert.. 

 

Men, endelig så har det blitt helg, nå ska me snart kosa oss med The Voice, på opptak.. Siden Kånå har styra på med å fått småfolket i seng, mens eg har klapra i vei på tastaturet her.. Det e jaggu meg lenge siden ei helg har vært så etterlengta, som den har vært denna ukå, men det skrive eg kanskje kvar fredag, eg vett ikkje.. 

Uansett… Ha ei aldeles fantastisk helg, Folkens.. Og kos dåkke grenseløst.. Det ska eg.. 

 

 

Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ?

 

Animated family playing tug of war
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Detta e ett innlegg eg skreiv te ein konkurranse, om ka man meinte va den største utfordringen med å vær foreldre nå te dags, men som eg aldri turte å senda inn.. Mini’en va 2 år, hverdagen va meir eller mindre kaotisk, ikkje det at det e så mye mindre kaos nå, men det e gjerna litt meir system i kaoset.. Ikkje minst, så har me foreldre litt meir erfaring, i det å vær massebarnsforeldre.. 

Men, detta innlegget e gjerna ett lika viktig innlegg nå, te andre foreldre rundtomkring, som det va den gang.. 

Åsså skreiv eg teksten på bokmål, siden det egentlig va ein tekst som skulle sendast inn, te denna konkurransen.. Og endte opp med ett kommentarfelt som i all hovedsak, tok for seg at det ikkje va skreven på dialekt, og eg fikk ein del pes fordi eg hadde skrevet på bokmål.. Det e det galnaste vett du.. Men, men, her komme det igjen.. 

Goe kvelden, Folkens.. Og god lesning, denna gangen på bokmål, så e alle advart.. 

 

Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ?

Det er nærmest som å spørre ett barn om hvem som er best av foreldrene. Nærmest umulig å svare på og ufattelig ustabilt. Det kan være alt fra å stå opp om morgenen til å få barna i seng, eller det og få økonomi, samliv og være en god forelder til og fungere i ett harmonisk samspill. Eller bare det å få kabalen mellom jobb og familieliv til å gå opp, uten alt for mange knuter på tråden. Men, jeg tenker at det og være foreldre, uten og hele tiden strebe mot å leve opp til alle forventningene fra omgivelsene rundt oss. Det er en av de største utfordringene, vår tids foreldre møter.

Det å være pedagogisk korrekt, som jeg tenker er ett uoppnåelig luftslott i himmelen, en illusjon av en perfekt virkelighet som ikke finnes.

Man kan nesten ikke åpne en nettavis, uten en artikkel om hvordan man skal opptre som de «perfekte» foreldre. Slik at våre barn får en best mulig barndom. Man får det inn med teskje på foreldremøter i barnehagen, etter at personalet har vært på kurs, eller lignende. Og alle tidsskrifter med respekt for seg selv, har alltid en story på hva vi nåtidens foreldre gjør feil. Eller hvordan vi skal gjøre det, for og mestre det riktig. Med støtte fra en eller annen «ekspert» på området. En «ekspert» med ett hav av utdannelse innen foreldre og barn, men som ikke har barn selv. Det fikk man ikke tid til, for man studerte jo.

 

” Jeg tror en av våre største utfordringer som nåtidens foreldre, det er å stole på at du gjør rett. At den måten du har valgt å oppdra dine barn på, er god nok. Ja, gjerne mer enn god nok, selv om man ikke gjør alt slik andre mener man skal gjøre.

 

Slik naboene oppdrar sine barn, som fungerer aldeles utmerket for de, men som er helt utenkelig for deg. Slik svigermor mener man skal oppdra barn, som man vet at gjerne kunne fungert strålende. Men som man likevel aldri kommer til å etterkomme, kun på trass. Man finner sine egne metoder for å få barna til og fungere i ett harmonisk samspill, som generelt sett fungerer. Men som noen ganger likevel er fånyttes, så må man improvisere og bruke andre metoder. Kanskje til og med kombinere flere metoder man har lært av egen erfaring, for å håndtere en situasjon.

Det mener jeg er en skikkelig forelder utfordring nå til dags, det er å finne sine egne metoder som fungerer, og stå for dem. Tro på at man gjør det riktig.

Det er ingen fasit på hvordan man skal oppdra sine barn, det er gjerne en mal man kan jobbe ut i fra. Men som forelder må man kunne lese hver enkelt barn i «flokken» som ett enkelt individ og handle deretter. Ingen barn er like, det er ikke noe som heter A4-Barn. Vi har alle vært barn, og fått utdelt forskjellige doser med vilje, selvtillit og forståelse. Jeg tror ikke man kan gå ut ifra at en enkelt metode virker på alle barn. Vi har 4 små i heimen på 2,4,8 og 10, og kan absolutt skrive under på at det ikke er en bestemt mal som fungerer på alle. Alt handler om å lese omgivelsene rundt deg, humøret til barnet ditt og handle etter forholdene.

 

” Bruke omgivelsene rundt deg til din fordel som forelder, men som også tar hensyn til barnets situasjon. Ta lærdom av de feilene man gjør, for feil det gjør man som foreldre.

 

Aksepterer man ganske tidlig, at det er greit og gjøre feil, da er man kommet langt. Spesielt hvis man også klarer og lære av de. Vi har funnet vår måte som fungerer for oss, vår greie som ikke er basert på normer, rammer og definisjoner som omverdenen rundt oss trykker på oss. Men heller egen erfaring av hva vi har gjort feil, og hva som har fungert. Å være forelder i nå til dags, det er en utfordring på så altfor mange områder. Men det mest utfordrende synes jeg, er å ha troen på seg selv som foreldre. At man kan ta sine egne valg som man mener er best for sine egne barn, uavhengig av alle andre påvirknings krefter som finnes rundt en.

Klare og skape gode relasjoner mellom hverandre som foreldre, og barna. Å ønske det beste for hverandre, samarbeide om den oppgaven man har som forelder og ta gode beslutninger etter det.

Det mest utfordrende med og være forelder i dag, det er rett og slett bare og være forelder, så godt som man vet man kan. Uten og begynne å tvile pga. all påvirkning fra omgivelsene rundt oss. Og innse at det er lov og gjøre feil, så lenge man lærer av dem.

Det er jaggu meg en utfordring det.

 

Skift fokus, tenk positivt og Pay it Forward ..

 

Somme ganger når man sitte å surfe på nettet, så dette man innom ett eller anna, som sette igang ei tankerekke, man gjerna ikkje komme heilt ut av.. Eg hadde ein sånn opplevelse idag, når eg satt å surfa, og kanskje i kjølvannet av Bloggbråk innlegget mitt.. Te min store glede opplevde å finna mange innlegg fra forskjellige bloggere rundtomkringfallera, som har omfavna begrepet “Man e god nok” .. Innlegg som kan vær med på å gjør ein liten forskjell, uansett kor stor eller liten, arenaen man fremme budskapet på e..

 

Eg satt å leste Lene Elisabeth Tårnes sitt innlegg, eller dvs. eg blei fanga litt av overskriften på innlegget hennas, ” Kan vi ikke skifte fokus ? ” .. Når mi tankerekke begynte å spinna avgårde.. 

 

Og la oss tenka at bransjen som drive med Skjønnhetsprodukter og Kosmetiske inngrep, samt dei som gjerna fremme slike produkter og verdier, som igjen e med på å skapa nye komplekser, dei e sjølva problemet.. Så vil eg prøva å komma med ei slags løysning, på kossen me alle, gjerna bare kan gjera litt, for å gjør problemet mindre.. 

 

For akkurat det som Lene-Elisabeth skrive, det e så sant som det e skrevet.. La oss virkelig skifta fokus nå, om det nå e øve på at me e alle e gode nok, akkurat som me e, uten alskens kosmetiske inngrep.. Eller bare øve på at det snart e sumar, som Lene-Elisabeth skrive.. La oss tenka positivt, og ikkje henga oss så inni granskauen opp i alt det som e negativt, spesielt ikkje det negative man meine andre gjør, står for eller fremme.. Om man virkelig brenne for ein sak eller ett tema, men blir så opphengt i problemet, at man ikkje klara å sjå løysningar, då e man gjerna inne på feil spor.. 

 

Henvisningar te tall, ekstrem belysning av det man meina e problemet og debatt uten substans kor man ikkje tør å spør dei vanskelige spørsmålene, det løyse absolutt ingenting..

 

” Som oftast, når problemet overskygge og tar opp alt fokus, ser man gjerna ikkje løysningen som henge å dingla rett foran nesetippen, lika enkel som den e genial.. 

 

For eg trur, at somme ganger så e løysningen såpassa enkel, at den blir avfeid som ett virkemiddel som absolutt ikkje vil fungere, akkurat fordi den e så enkel.. Så enkel som det Lene-Elisabeth skrive i overskriften sin, “Kan vi ikke skifte fokus ?”.. For, om man vil få bukt med problemet, så e man pukka nødt te å skifta fokus, og man e nødt te å gjør det sjøl.. Alle som ein, må først starta med sitt eget fokus, før man kan forventa at andre gjerna vil vær med, på ett fokus skifte på sin egen arena.. 

 

Så lenge man fore ett problem med oppmerksomhet, vil aldri problemet slutta å få føde for det man fremme, og ilden vil heller aldri slukka.. Sånn metaforisk sett..

 

Men, om man skifte fokus og heller ignorere det som e problemet, og legge all sin oppmerksomhet øve på det som e positivt, då kan man gjerna få nok kraft, te å slukka flammen.. Ett mangehodet monster av ett problem som akkurat denna bransjen for Kosmetiske inngrep e, vil aldri slutta å vær ett problem, før det ikkje får meir oppmerksomhet.. Til og med negativ oppmerksomhet, e bedre enn ingen oppmerksomhet, for slikt.. Men, om me alle skifte fokus og begynne først med oss sjøl, så kan man gjerna få stor nok kraft sammen, slik at dei som fremme slikt, gjerna slutte..

 

” Fordi føden te det som holde liv i problemet, det har blitt tatt bort, og gir ikkje lenger grobunn for å holda liv i hverken den som fremme det, eller seg sjøl.. 

 

Me må slutta å henga oss opp, i dei som e med på skapa komplekser, om de e nye eller gamle, og heller gi det positiva i hverdagen oppmerksomhet.. Skryt av dei rundt deg og det de e flinke te, men ignorer deiras feil, ikkje la noen få ein grunn te å synast dårlig om seg sjøl.. Om det e bestevenninnå di, ein arbeidskollega eller til og med Sophie Elise, eller Kristin Gjelsvik.. Alle som ein har me gode egenskaper og det e dei me må få fokuset øve på.. Det e det positive i kvar og ein av oss, som må få føde, og la oss voksa som mennesker.. Mennesker som bygge kvarandre opp, istedet for å dra kvarandre ner.. 

 

Eg nekte å tru at nåken, uansett kim man e her i verden, føle seg bedre med seg sjøl, inni seg sjøl, itte å ha brukt all sin oppmerksomhet og energi, te å snakka negativt om andre.. 

 

Men guuud, kor god og varm i hjarta blir man vel ikkje, om man ser ett anna menneske lysa opp, fordi man har overøst de med positiv oppmerksomhet.. Me voksne, me har ufattelig mye å læra av barn, på akkurat det området.. Men, ein eller anna plass på veien fra me sjøl va barn, så går me oss gjerna vill på veien inn i voksenverdenen, og glemme litt ut det man syntes va viktig, som barn.. Eg sjøl e absolutt ikkje nåke unntak, og har heilt klart ett stort forbedringspotensiale, for i ein travel hverdag så glemme man ofta dei små tingene.. Dei små gjerningane som kanskje kan gjør ein forskjell.. 

 

” Ett ekstra smil te sin kjære om morgenen, før man går på jobb, ett klapp på skulderen eller bare ein svær bamseklem, te nåken man sette pris på eller e glad i..

 

Bare ein så liten ting som å skriva i ei tekstmelding te nåken, at man e glad i de, kan væra nok te at man utgjør ein forskjell.. Eg såg ein film ein gang, for mange år siden, som hette Pay it Forward.. Der ein lærer gir barna i klassen sin ei oppgava, ei oppgava om å finna på ein ide som kan forandra verden, for så setta ideen ut i livet..

 

Kor ein elev bestemme seg for å laga ein plan, om at alle burde gjør ein tilfeldig god gjerning, som den man gir den te, må gi videre te nåken andre..

 

Nåke som ende med ei endalaus rekka av godhjertede handlinger blant mennesker, gode gjerninger, som rakk langt utover det han hadde sett føre seg, eller på forhånd hadde håpa på.. Ein fantastisk fin film, kor eg endte opp sittande i sofaen og nærmast strigråta, i slutten.. 

 

 

Så kan me ikkje bare gjera nåke lignande, alle sammen..!? Me som gjerna e aktive i denna bloggverdenen, me som gjerna når ut te mange mennesker, me som kanskje har litt av skyldå for at dei som ser opp te oss, blir påvirka av feil verdier.. Eller kanskje alle andre også, for den saks skyld..

 

Pay it Forward.. 

 

Strø rundt om deg med positiv oppmerksomhet, ignorer det man føle som negativt, og vær med på å gjør ein forskjell.. 

 

Skift fokus….

 

 

Ballongen …

 

Eg traff mor te ein barndoms kompis idag, hu jobba på ein skole eg levere varer te.. Hu følge jo sjølsagt med på distriktets mest engasjerande blogg.. Hu lurte forsåvidt på om eg hadde grodd fast i “Bodå” i det sista, så eg fort tok som et tegn på at det gjerna va på tide å tørka støv av tastaturet..

 

Men, på ein måte så hadde hu litt rett og..

 

Me har overlevert huset på landet denna ukå, te dei nye eigerane.. Så helgå blei brukt te å tømma Bodå der ute, og flytta alt te Bodå i byen.. Orginal Boden.. Typiskt oss så va me ute i siste liten, og det hjalp heller ikkje på saken at Bodå i byen ikkje va klar for storinnrykket av nye saker og ting..

 

Så helgå og mandagen gjekk i å ordna opp i den problematikken..

 

Alt så va plassert i Boden nere, her i byen.. Det sko egentlig opp i loftsboden, og det som kom fra Bodå på landet.. Det sko inn i orginal Boden.. Alt detta klarte eg jo ikkje å få synkronisert på rett måte, så alt me hadde henta måtte stå i carporten, te me hadde fått flytta alt det andra opp..

 

Ei rektige suppa om eg sko fått sagt det sjøl..

 

Så for å rettferdiggjør litt av mitt fravær fra bloggens uransaklige verden, så må det rett og slett vær at det har kokt litt rundt øyrene på meg, dei siste dagane.. Men nå e huset overlevert, ein ny familie har fått ein ny heim.. Og me e tebake i rekkehuset våras i byen..

 

Med nåken mindre bekymringar akkurat nå, men med mangen nye så vente på livets hovedvei..

 

F.eks så har eg havna i Bodå igjen ikveld, og det va Svigerfars feil.. Jaja, ikkje heilt sånn direkte då, men ivertfall så kan det ikkje seiast anna enn at han sterkt indirekte va involvert.. For Svigerfar e ein liten skoiar, ein kar så sette pris på litt humor i hverdagen..

 

Og her for ei stund siå, kviskra han ein rett og slett genial “Practical Joke” inn i øyra mitt..

 

Eit så inni granskauen utspekulert plott, som eg ikkje klarte å legga i fra meg.. Og idag så bød muligheten for å setta denna planen, ut i verden.. For detta va ikkje bare nåke eg kunne setta igang med, heilt sånn uten videre.. Forholdene måtte ligge te rette for det, visse forutsetningar måtte innfris og Kånå va nødt te å seg ett bad..

 

Og itte Kånå hadde henta Eldstemann ikveld, så ymta hu frampå om at hu tok seg ein tur i karet..

 

Eg kom ikkje på det heilt med ein gang, men så slo det inn for fulle mugger.. Forholdene va perfekt, forutsetningane va innfridd og Kånå sko ta seg ett bad.. Så nåken minuttar itte hu hadde gått på badet, lista eg meg ner trappå stille så kjettå..

 

Eg hadde funnet fram det eg trengte, og gjorde meg klar for denna i utgangspunktet strålande planen..

 

Den så Svigerfar allerede hadde utført på Svigermor, når hu tok seg ett bad.. Der han hadde lurt seg bort te dørå, itte hu hadde hoppa i badekaret.. Så blåste han opp ein ballong, lirka dørå musestille opp og slapp ballongen laus inn på badet.. Resten kan dåkke jo tenka dåkke..

 

Heldigvis har Svigerfar og ei Bod, eller ei Bu.. “BesseBuå” ..

 

Alle vanntette planer har som regel eit svakt punkt.. Min va ei låst dør.. Kånå gjør ofta det, og eg har absolutt ingen problem med å forstå na.. At hu låse dørå.. For ska hu få seg litt tid for seg sjøl, e hu nok pukka nødt te det.. Hvis ikkje kan det fort komma ein klåfingra froskemann inn på badet, kan man jo sei..

 

Så detta va ett hinder eg forsåvidt hadde forutsett.. Problemet va at eg ikkje hadde testa min teori i praksis..

 

Der Svigerfar følsomt hadde lirka opp dørå, og lurt inn ballongen.. Så tok eg å skjøv ballongen inn under dørå, kobla te den pumpå me bruka på luftmadrassen.. Så hadde eg lada beltet med ett lite skrujern, te å lirka ballongen av pumpe tuten..

 

Så langt hadde alt gått knirkfritt..

 

Men alt eg styra på med av goe planar, har potensiale te å gå lukst te helsikke.. Mang ein gang gjenfortalt her inne på Bloggen.. Så også denna gangen..

 

Eg begynte så stille eg kunne å pumpa på fotpumpå.. Både for å ikkje vekka dei to små, så har rom lika ved..

 

Og forsåvidt for at Kånå ikkje sko ana ugler i mosen.. Men det høyrtes ut som om hu styrte med hårvasken, så kysten va klar..

 

Herifra og ut, så skar alt seg.. Kraftigt..

 

Enten så hadde eg funnet fram ein råten ballong, eller så pumpa eg for mye luft inn i den.. For skrujernet så sko lirka ballongen av tuten, fikk eg aldri brukt..

 

Ballongen sprakk med ett helsikkes smell.. Og Kånå skreik te så veggane rista..

 

Eg skvatt fader meg sånn av ballongsmellet at rognpåsen vrengte seg, eg hoppa ein halv meter bakover og skalla hovudet i vaskeromsdørå, med ett smell..

 

Dei 2 minste bråvåkna og sette i å gråta.. Dørå blei reven opp av ei mildt sagt illsint Kåna, med bare ett vått håndkle rundt seg, fulla håret i shampoo og ett blikk så kunne drept på 1900 meter..

 

Eg lå og klødde meg i bakhovudet, og tenkte det va godt eg hadde rydda i Bodå.. For sånn så detta hadde utvikla seg, va det heilt klart ingen vei utenom..

Ein absolutt strålande plan, sabotert av meg sjøl..

Eg tenkte ei litå stund på om eg sko prøva å fortella ka så egentlig sko skjedd, men fant fort ut at det sannsynligvis ikkje ville setta meg i nåke bedre lys..

 

Av og te, så lura eg fanken meg på ka du tenke med.. Freste Kånå, før hu jogga inn for å roa kidsa.. 

 

Eg lurte forsåvidt litt på det sjøl, mens eg tenkte på å legga kortå på bordet og skylda på Svigerfar.. Før eg tok meg i det.. Ein vaske ekta spøkefugl røpe ikkje sine kilder, sjøl om man går på ein smell..

Det e som sagt forskjell på å vær toskjen og idiot..

 

Men.. Der igjen.. Nå hadde eg gjerna vært begge deler, på ein gang .. Sånn strengt tatt..

 

Jaja.. Man får sjå på det positiva oppe i det heila.. Nå kan det forsåvidt bare gå oppover, mot helgå.. Om eg slippe ut før den e over da..

 

Og ka va det… Va det ein edderkopp så kravla borte i hjørna med haga slangen, mon tro..??

 

Grøss og gru….

 

Han i Midten, frisøren og meg..

Han i Midten, og det dyrebare håret hans, før klippen.. =D

 

Foreldrene mine henta dei to minste på skolen og i barnehagen idag, siden det va meiningå me sko feira bursdagen te Han i Midten, sammen med ein klassekompis.. Men, siden kompisen blei sjuk igår, så blei det avlyst, og heller utsatt te neste onsdag.. Sånn egentlig, passa det meir eller mindre perfekt, når eg tenke på kossen dagen skred fremover idag.. Sonen va stupfull når eg kom opp på jobb, i morgens, og inne i ein container hadde de laga ekstra sone te oss, dei på terminalen.. Men, det e jaggu meg merksnodig altså, der eg e bombesikker på at man aldri klara å få ut alt detta godset, i løpet av ein dag..

 

Så klara man på ett eller anna finurlig vis, å få tømt sonen, og kjørt ut alle godset te kundene våre.. Det e ikkje alltid eg heilt forstår kossen kabalen gikk opp, men det kan egentlig vær det samma, så lenge det blei tomt..

 

Jaja, eg gikk nesten på ein smell då, når ein kunde forsåvidt sendte meg ei melding om at de sko senda ein palle i morgens, men som ikkje va klar før seint på dagen.. Det hadde jo eg klart å glemma ut, og fikk lett panikk, når de skreiv melding om at pallen va klar.. Eg va jo nesten kommen te byen igjen, så eg forbante den skrantande hukommelsen min, før eg tok ein sjarmør runde i ei rundkjøring, og suste tebake for å henta pallen inn.. Så stakk eg avgårde å flytta 10 paller for ein bekjent, som eg har hjulpet te med å flytta lageret for.. Og gleda meg egentlig halvt ihjel, te å komma meg heim, slenga beinå på bordet og nyta ein god og varm kopp kaffi..

 

” Siden selskapet va utsatt te neste uka, tenkte eg at ittemiddagen rett og slett lå nystrøken og rolig foran meg, siden Småtrollene va heima hos Bessen og Farmor..

 

Men som alltid, når eg legge ein storslått plan for ein perfekt ittemiddag, så komme det alltids ett eller anna i veien og forkludra det Fatter’n har planlagt, eller ihvertfall sett frem te.. For nærmast før eg har kommen meg inn dørå heima, itte ein heidundrande dag på jobb, så står både Kånå og Han i Midten å trippa i stuå, klar som nåken egg for å kjøra ein tur te byen.. Eldstemann sko avgårde å spilla kamp, så han gikk når eg kom og Småtrollene va jo hos besteforeldrene sine.. Derfor hadde Kånå bestemt at Han i Midten sko få klippa seg, mens hu gikk på ein interiørbutikk og brukte opp ett gavekort hu fikk te jul..

 

Min jobb va sjølsagt å vær anstand hos frisøren, hu visste jo ikkje kossen Han i Midten ville bli klippa, va Kånå sitt argument for at det blei min jobb..

 

Men, eg vett godt det e nåke anna som e grunnen, for guten e mildt øvedrevent glad i håret sitt, og går det lukst te helsikke, så e det ikkje hu som får sjauen, men Fatter’n.. Enkelt og greit.. Jaja, når me først va hos frisøren, så tenkte eg at det e lika godt å slå to fluer i ein smekk, så eg satte meg i ein stol eg og.. Og om nåke sko gå te helsikke denna dagen, så va det gjerna lika godt at alt gjorde nettopp det, på ein gang.. Ingen av dei vanlige frisørmennene va der idag, bare ein eldre mann, og ei dama eg vil sei det va vanskelig å tippa alderen på.. Men, ein ting va sikkert som banken.. Mye erfaring som frisører, det hadde de neppe..

 

” Eg har opplevd mye morosamt i denna sjappå, kor man definitvt får det man betala for, uten tvil.. Og i dag, det va definitivt ein dag me absolutt ikkje fikk for mye for pengene..

 

Teknikken den eldre mannen som klippa meg brukte, det va ein teknikk eg aldri har sett i bruk før, der han spant rundt meg med maskinen og hårføneren.. Så blåste han håret opp eller ner, og svusja maskinen gjennom håret, mens føneren holdt det i samme posisjon.. Det va jo ein kreativ metode, for all del, men om den va så steikje presis.. Det e nok ein anna sak.. Men, jøje meg, han fikk jobben gjort, sjøl om eg meir eller mindre såg ut som ein halvgammal staur av ein kar, med tidenes hentesveis, når han va ferdig.. Då va det verre med denna damå som klippa Han i Midten, som hadde fått klar beskjed, om å ikkje klippa luggen..

 

Men, som sjølsagt klarte å ta av fire-fem cm, istedet for bittelitt, når tuppane ihvertfall måtte trimmes litt.. Han i Midten streika og treiv av seg frisørponchoen, og strauk på dør, sint som ein forskremt lemenflokk oppå fjellet..

 

Eg forstår jo guten godt eg, for all del, han hadde jo spart i lange tider for å få denna sveisen.. Ein sveis som ein Youtuber har, og Han i Midten ville ha.. Og nå hadde denna damå ødelagt heile skitten, meinte guten, som aldri, aldri, sko te frisøren igjen.. Gudhjølpe meg.. Eg fikk ein liten Deja Vu følelse fra det året eg begynte på skulen, eg va sju år og sa det samma te mor mi som Han i Midten , luggen sko ikkje klippast så mye som ein millimeter.. Mor mi ga beskjed te frisøren, og gikk opp i daglivarebutikken i andre etasje, for å handla.. Og kom ner te ein illsint undertegna, som satt i stolen mens tårene spratt, med ein lugg i oppover bue fra tinning te tinning..

 

” Eg gikk ikkje te frisør før eg flytta ut heimante, trur eg, itte den episoden.. Den jobben måtte mor mi ta.. Flaks i uflaksen, det va vel at Hockey sveis, det va voldsomt inn på 80 tallet.. Hockey sveis og pigg..

 

Han i Midten va strengt tatt sønderknust, det samma va forsåvidt frisørdamå, men det gikk seg te når me kom heim.. For då satte me igang med å stripa håret hans, nett som denna Youtuberen hadde, og katastrofen blei avblåst.. Guten såg jo kjempetøff ut, spør du meg, men eg skjønne jo godt at stoltheten va såra, når luggen blei for kort..

 

Eg stakk avgårde for å henta småtrollene, itte håret te Han i Midten hadde fått stripene satt i, mens Kånå redda stumpane..

 

Og når eg kom heim, va det ein superfornøyd gut, som stolt viste frem den nye sveisen.. Mini’en, som hadde vært i storform heima hos foreldrene mine, han tippa øve på veien heim, og va sur som ei potta og trøtt som aldri før, når me kom heim.. Litlajentå va høg som ett fjell, itte de hadde storkosa seg hos foreldrene mine, men slokna på null komma niks, når hu havna i loppekassen..

 

Det samma komme garantert eg og te å gjera ikveld, når kvelden snart e der, og Fatter’n luska seg ner i sengå.. Itte ein hektisk dag i Familien Vandrende Kaos..

Ein dag som absolutt har gitt av seg sjøl, og virkelig tømt undertegna for krefter..

Så godnatt, Folkens.. Nu e det kveld..

 

 

Ett par tanker og to, fra Landevegen…

 

Då va det på tide med ein pust i bakken, her på jobb, før eg suse ut på terminalen å lasta opp resten av godset, som ska ut.. Det tok jo heilt av med varer idag, så det blir vel tredja lasset faktisk.. Tjera vena meg.. Ein anna ting som tok heilt av, det va innlegget eg skreiv om bloggbråket, som har pågått den sista ukå, som te slutt kulminerte i ein debatt, på Nrk tv.. Eg har ikkje fått sett den ennå, men har tatt den opp på boksen heima, så eg får oppdatera meg på den fronten seinare..

 

Det hadde visst gått finsligt for seg, forstod eg, uten dei største oppslagene å skriva heim om..

 

Men, hjølpe meg.. For eit engasjement på lille meg si meining om sakens tema da, målaren som telle leserar gikk jo nærmast amok, kommentarene strøymte på og innlegget blei delt og likt øve ein lav sko.. Ihvertfall i forhold te min målestokk.. Det må jo gjerna bety at eg traff nåke då.. Det e jo gjerna så enkelt som å slutta å skriva/prata om problemet, og heller legga fokuset øve på løysningar og tiltak, som bloggerne/Influencere sjøl kan gjør..

 

” Diskutera kor grenså bør gå, det e bare tull og vas, spør du meg.. Sunn fornuft og god gammal folkaskikk, e det som gjerna bør tella.. For begge parter..

 

Men, nok om det.. Eg skreiv det eg meinte igår, og va faktisk usikker på om eg turte å posta innlegget, det kunne jo vær eg tråkka nåken på tærnå.. Jaja, det får bli som det blir, sa eg te meg sjøl te slutt, og trykka publiser.. Og poff sa det på godeste internettet.. Ifølge tellaren på nettsidå te bloggen, har 360 stykker te nå, trykka liker eller delt innlegget, te sammens.. Gudjølpe meg, vett du.. Og ikkje ein einaste negativ kommentar, te nå, har det dukka opp.. Det va det eg va engstelig for, når eg først tør å legga hovudet på hoggestabben, og meina nåke..

 

Eg fikk til og med ei melding fra Søster mi idag, om at de hadde nevnt bloggen min blant andre som va verdt å lesa, på P4 idag morgens..

 

Eg har ikkje fått det med meg, men kanskje andre har..!?? ..

 

Uansett, det kan man jo ikkje sei anna om, enn at va fryktelig kjekt å høyra.. 😀😀 .. Men, nå e friminuttet over her, bilen e ferdig med pausen sin, og siste pallen må leverast, før eg lasta opp på ny.. Ha ein strålande onsdag, Folkens.. Det har eg..

Ennå.. 😁😁

 

 

 

Klar tale fra Fatter’n, te både Kristin Gjelsvik og Sophie Elise…

 

Nå e det fanken meg nok, altså, både Kristin Gjelsvik og Sophie Elise og alle andre som henge seg på all denna kroppspress hysteri kanonaden, uansett ka sida dåkke e på.. Hold kjeft.. Ti stille.. Slutt å brygg opp unna nåke, som uansett ka sida man velge å stå på, gir grobunn for usikkerhet, sårbarhet, kroppspress og dårlige holdninger, blant unge jenter.. Ingenting blir bedre av full og åpenlys skittkasting, kor den eine parten meine at ingenting virke og at detta e det einaste virkemiddelet som står igjen.. Eller at den andre parten liksom legge seg flat, ittepå, når man ser kossen det gikk, og seie de rette tingene før man inntar ein slags offerrolle.. 

 

Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare altså.. Nå e dåkke to kommen så langt i livet, at man nesten kunne forventa litt meir av dåkke, begge to.. Dåkke e jo snart voksne kvinner, trudde eg..

 

Hvis dåkke ønske det besta for kvarandre, eller dei man faktisk e forbilder for, så snakk om det som e viktig, heller.. Gi svarten i å dra opp og skapa blest om det som skapa usikkerhet, sårbarhet, kroppspress eller dårlige holdninger, som slike ting gjør.. Kutt ut å gå te frontalangrep på kvarandre i full offentlighet, og legitimere den måten som ok, for å gi beskjed eller sei si meining om saken.. Man løyse ikkje problemene på den måten.. Då visa man faktisk heller dei unge jentene som ser opp te dåkke som forbilder, at det e greit å ta det opp i plenum, i beste sendetid.. Sjøl om det gjerna e konstruktiv kritikk, personhets eller sjikane.. 

 

” Eg synast absolutt ingenting om at Sophie Elise, legge ut innlegg om ka hu gjør med kroppen sin, fordi hu har komplekser.. Men, eg synast heller ingenting om måten Kristin Gjelsvik, velge å ta te motmæle på, sjøl om eg e enig i budskapet hennas.. 

Egentlig, veldig enig..

 

Grip heller tak i det som e viktig for unge jenter, i ein alder kor usikkerhet og sårbarhet regjere hverdagen, før man tar steget inn i voksenverdenen.. Gi de heller viktig ballast som kan vær god å ha, seinare i livet, som ikkje e prega av kroppspress, personhets eller kritikk.. Konstruktiv eller ikkje.. Fortell unge jenter at det e heilt normalt, det å gjerna ha komplekser i den alderen, og at man ikkje må ty te drastiske tiltak for å føla seg bedre.. Sophie Elise, sjøl om du har komplekser som du gjerna slite med, så trenge ikkje det trykkast frem på bloggen, og visast te unge jenter ka du velge å gjør med det.. Uansett kor spontan du e, eller kor mye du lika å sjokkera.. 

 

Eg pleie å sei te mine barn som e fra fem te tretten år, at de ska tenka godt over det de ska sei før de seie det, og om det virkelig vil komma nåke godt ut av, det å sei det de gjerna meina.. Av og te, så e det bedre å la sine egne meiningar, vær akkurat det, bare sine egne meiningar.. 

 

Og kanskje burde du og tenkt meir over, om et innlegg vil skapa gode tankar og energi, sjøl om man e spontan og lika å sjokkere litt.. Det å vær spontant sjokkerende, kan somme ganger backfire, slik som det har gjort nå.. Fokuser heller på det faktum at alle e god nok som de e inni seg, og at det ikkje e fasaden eller utseende, som virkelig betyr nåke.. For om man vil få ett godt liv.. Verdiene man ser på som viktige når man e ungdom, dei e fryktelig annerledes, enn dei verdiene man får når man bare blir litt eldre, og tidlig voksen.. Då kan det fort vær man angra på at sparepengene blei brukt på kosmetiske inngrep, istedet for andre viktigare ting, som BSU f.eks.. 

 

” Eg trudde gjerna du va på rett vei, når du tok ut ett par kilo silikon, fra brystene, og fremstod som fornøyd med valget, i ittetid.. Men, så ska man liksom tatovere viker i håret, fordi extensions har ødelagt hårfestene. Tjera vena meg.. 

Det har jo ingenting å sei om det va sponset eller ikkje, frøet e sådd hos usikre ungjenter.. Og det trur eg du viste.. 

 

Fortell heller ungjenter at ikkje alt e som man trur det e, med det å bli voksen, når man står med begge beinå i ungdomstiden.. Det e ikkje alltid sånn at den flottaste jentå i skolegården, gjerna e den skarpaste kniven i skuffå, og ende opp med ein prins av ein mann.. Det å vær fin på innsiden, ha gode holdninger og gjerna virkelig ville det besta for dei rundt seg og seg sjøl, det e mye meir verdt, enn all verdens fine fasader.. Dei fleste eventyr e fabler, og det e derfor de hette eventyr, fordi de som regel ikkje e sanne.. Og noen eventyr blir te, fordi man bruke falske virkemidler, når eventyret blir skapt.. Då e som regel fallhøyden stor, når eventyret blir avslørt.. 

 

Og når man gjerna vil avsløra ett eventyr som gjerna e bygd på falske premisser, fordi man har fått nok, så tenk deg godt om før man gripe saken i strupen, og klemme te.. 

 

For om man bare ser problemet, og ikkje legge frem løysninger, så e man gjerna ikkje bedre enn det problemet man vil belysa.. Og ende opp med å fremma problemet og seg sjøl, meir enn man finne fine og gode løysninger, som kanskje ville gjort hverdagen bedre, for unge jenter.. Som ser på dåkke som forbilder.. I mine auger e det ikkje nåke bedre å fremma personhets eller sjikane, av dei man gjerna e uenige med, enn å vær ett dårlig forbilde for sine følgere.. Ihvertfall ikkje for åpen scene.. Uten at man komme med løysninger, for kossen man kan bli flinkare, eller bedre forbilder for unge jenter..

 

” Men, eg e fryktelig enig i deg, Kristin Gjelsvik, om at detta e eit ufattelig viktig tema, å heilt klart ekstremt viktig å få igang ein debatt om .. Absolutt.. Kanskje bare litt uenig i fremgangsmåten, på ein måte.. 

 

Så, for å komma tebake te tiraden min i starten av detta innlegget, kor eg ba dåkke om å både holda kjeft og tia stille, om kroppspress hysteriet.. Eg vil heller oppfordra dåkke begge, te å snakka meir te følgerane dåkkas, om at man rett og slett e god nok, akkurat som man e.. Ja, gjerna meir enn god nok.. Oppfordra unge jenter te å godta kvarandre, og ikkje utestenga fordi man har feil farge på håret, feil merke på klærna eller ikkje har ein populær instagram konto.. Det å visa følgerene dåkkas dei viktige verdiene i livet, som det å vær snille med kvarandre, støtta kvarandre og heller inkludera, istedet for å eksludera.. Ja, oppfordra te gode gjerninger, istedet for hat og hets av kvarandre..

 

Vær med på å ufarliggjør det å vær ei jenta, i ungdomsskole alder, med å gi de troen på at materielle ting og utseende, det e ikkje det viktigaste i verden.. 

 

Men, at det å vær ett godt menneske som bryr seg om kvarandre og støtte kvarandre, uansett status, utseende eller materielle ting, vil gi de meir selvtillit enn ka all verdens kosmetiske inngrep vil gi.. Dåkke e jo begge på god vei inn i voksenlivet nå, og barn står snart på tapetet, og då blir det jaggu meg viktigare enn noensinne.. Akkurat det å ha truå på at man e god nok, både som forelder og som menneske, når man garantert vil tvila på seg sjøl, når småtrollene vokse te.. At man gjerna har fått litt av den ballasten allerede fra ungdomstiden, det trur eg ville vært gull verdt for dei fleste ungjenter, nå te dags.. 

 

” Så slutt med å kauka ut om problemet, og begynn heller å formidla fine løysninger og gode holdningar, te forbildene som e dåkkas følgere.. 

 

 

Fatter’n, Cellå og detta hersens Varmtvannet…

© Gemphotography | Dreamstime.com

 

Eg kom heim fra jobb idag med eit dundrande hovudverk, det va nærmast som om nåken stod å dunka laus med slegger, oppe i topplokkket.. Det har vært ein strålande solskinnsdag idag, men det har sine ulemper, når man glemme å ta med seg solbriller på jobb.. Og ende opp med å sitta å glira på solå.. Då komme hovudverket som en eit løpsk godstog, på sedvanlig vis, og sende meg lukst i bakken.. Eller, ihvertfall ner på sofaen.. Eg tenkte eg sko ri det av, uten å ta tablettar, men når sleggeslagene bare auka i intensitet, gjekk eg amok i kjøkkenskapet, på leit itte nåke smertestillande.. 

 

Eg har vel ett lite snev av migrene, som ofta slår inn, når solå glire inn gjennom frontrutå.. Eg kjente det litt i dag morgens, når eg kom på jobb, men det tok liksom ikkje av, før eg va ferdig og sko heim.. 

 

Då va det jo typisk at eg ikkje fant nåke å stilna smertene med, der eg raserte kjøkkenskapet, te Kånå sin store fortvilelse.. Humøret blir jo heller ikkje akkurat det besta, når smertene står på som verst, og eg hogg vel av alle Kånå sine forsøk på hjelp, der eg fortvila leita itte hovudtablettar.. Gudhjølpe meg, altså.. Når eg liksom spole livet nåken timar tebake, te litt tidligare idag, så minna eg vel meir om ei illsint lemen av ei premenstruell dama, enn meg sjøl.. Eg måtte jo bare gi opp denna leitingå, for man e ikkje akkurat effektiv, når man har vondt.. Kånå fant jo tablettane på null komma niks, eg kunne jo bare sagt ka eg leita itte, så sko hu jo ha funnet de hu, sa hu.. 

 

” Men, eg trur eg va utilregnelig akkurat i øyeblikket, der eg stod å treiv ting ut av kjøkkenskapet, på leit itte deia her tablettane.. 

 

– Gå ner og ta deg ett bad då, mens du får roa cellå di litt.. Sa Kånå, med ett mildt tonefall men ett strengt blikk.. Det e mange måtar å få gjennom det du vil oppnå, og akkurat det har Kånå perfeksjonert, med årenes løp.. Det milda tonefallet, kombinert med detta fryktinngytande blikket, det levne liksom ikkje nåke tvil, om ka man bør gjør.. Eller omvendt.. Ett mildt blikk, men eit tonefall som nærmast får blodet te å frysa te is, hos ein Fatter’n i villrede.. Som på generell basis, sjelden e i villrede lenge, i slike tilfeller.. Så eg lydde jo Kånå og rusla ner trappene, itte eg hadde svelgt unna to tabletter.. 

 

Eg vrei av meg klærnå nere på badet, og fikk absolutt ikkje mindre skallebank, av synet som møtte meg i speilet.. Herreguuud.. Eg kan ikkje la legemet forfalla meir nå, eller så må eg snart låna ein bh av Kånå.. 

 

Eg snudde meg nærmast i avsky øve ka eg såg, men glemte det kjapt når eg sank ner i badekaret, og nærmast fikk hjerneorgasme av det varma vannet.. Du må slutta å klaga deg sånn øve det forbanna greiene du ser i speilet, sa eg lydlaust men strengt te meg sjøl, som om eg prøvde Kånå sin pedagogiske tilnærming, på meg sjøl.. Enten, så får du gjera nåke med det, eller så får du bare godta det faktumet, at det e sånn du ser ut.. Enkelt og greit.. Fortsatte eg, i denna strenge talen, te meg sjøl.. Og det e jo sant.. Eg trives jo egentlig der eg e nå, og har ikkje akkurat den store motivasjonen, te å gjør nåke med det.. 

 

” Eg har jo aldri vært nåke muskulært vidunder med stram sixpack, svulmande biceps og brystmusklar som glinsa i solå.. Eg har vel alltid vært heilt normal.. For det e jo det eg e, heilt normal.. 

 

Eg kjente sluggerane i hjernebarken begynte å slakka av, mens eg sank lengre ner i badekaret, og lot det kokvarma vannet omfavna meg.. Eg høyrte Mini’en som for ørtende gang, kom inn i utedørå, og kauka ett eller anna opp te Kånå.. Før stillheten igjen regjerte i heimen.. Det begynte å bli nåke kjøligt itte ei stund, så eg nappa opp proppen  med tærna, og fylte på med varmt vann igjen.. Det blei rett og slett ei herlige litå stund, kor kropp og sjel fikk sjanse te ein liten reboot, ikkje minst “cellå”, som Kånå hadde snakka om.. Ei cella som absolutt fikk roa seg godt ner, mens hovudverket forsvant ut i intet.. 

 

Eg va vel meir eller mindre som ett nytt menneske, når eg te slutt tråkka ut av badekaret, og luska opp trappene te stugo igjen.. 

 

Litlajentå satt og så på Luna, Kånå holdt på å legga sammen nåken klær og eg gikk bort te Kånå og ga na ett nuss på toppen av skalpen.. Som ein liten takk for ett lite friminutt, på ein liten halvtime, men ein halvtime som hadde gjort underverk for både hovudet og humøret.. Så eg la meg på sofaen og lot dei siste restene av sleggeslag, få renna ut i sanden, mens eg kvilte augene nåken minuttar te.. Kånå fikk småfolket te sengs, laga nåke kvelds te oss og lurte på om me sko sjå The Voice.. Me fikk ikkje sett det på fredag, men har jo tatt det opp, så eg sko akkurat te å slå det på, når Kånå sa hu bare sko ta ein kjapp dusj først.. 

 

” Eg nikka te Kånå, mens eg kjente nåke som begynte å kribla i nakken, svarte salte bananer. E den forbaska hovudverket på vei tebake igjen nå.. Tenkte eg først.. Helsikken og, altså.. 

 

Før ett eller anna begynte å kima på ein velkjent måte, langt inne i operativsystemet, men som ikkje heilt lot seg bli tolka, med det førsta.. Ikkje va det fleire tabletter igjen heller, og eg gidda ikkje kjøra bort på butikken, for å kjøpa nye.. 

Så kom prikkingen i tinningå, og det kjøliga draget i blodårene.. Ka i alle dager.. !?

 

Før det kom ett skingrande skrik, nerante badet.. – FROOOOOOODE.. 

 

Og ting blei tolka på ikkje mindre enn ett lite nanosekund, før gaulingå fortsatte.. – Har du fader meg brukt opp alt varmtvannet, på ett bad!!???… 

Eg tusla ner trappå, leita frem liggeunderlaget og soveposen, mens det slo meg at “cellå” gjerna hadde roa seg, ett hakk for mye.. Og sendte Fatter’n lukst i Bodå.. Igjen.. 

Jaja, gjerna ikkje meir enn velfortjent, itte humøret hadde gått litt bananas, når eg kom heim.. Sånn egentlig… 

 

Ein flokk aggressive Sambadansende Brasilianske vandre Edderkopper…

 

Foto : Ingve Moss Liknes  Ingve.no

Denna ukå og i helgå, så har ein gammal klassekompis av søster mi, og forsåvidt ein lokal DJ – Helt, delt bilder fra Brasil.. Han e gift med ei Brasiliansk Kåna og sånn som eg har forstått det, så e de på ein litt forlenga ferie, i Brasil.. Jaja, han har jo delt bilder fra Brasil i ei stund nå, men det va et par bilder denna helgå, som meir eller mindre ufrivillig fanga min oppmerksomhet.. For, som dei fleste som har fulgt denna bloggen ei stund, så har det vel fremkommet at eg muligens har ein “smule” edderkoppfobi..

 

Eg kan rett og slett ikkje fordra dei her småkrypene, uansett størrelse.. Det e som om hjernebarken vrir seg av redsel, når eg komme ut for dei her beistene..

 

Eg vett ikkje når denna her Fobi’en oppsto, men eg har alltid vært pisseredd edderkoppar.. Mor mi meina, at mi kjære Søster delvis har litt av skyldå, der hu hoppa te som ein stukken gris, i barndommen.. Og sikkert skremte vettet av sin 2 år mindre lillebror, nemlig meg.. Med sine skrekkhyl fra ein anna verden, når hu oppdaga et beist av ein edderkopp.. Det e jo egentlig heilt latterlig, eg e jo på ein måte fullt klar øve det.. Eg lide jo av lett høydeskrekk og har vel et snev av klaustrofobi også, men det har jo forsåvidt ein slags logikk, bak seg..

 

” Men edderkoppar liksom, at små kryp som meir eller mindre e ein promille av min egen materielle størrelse, kan bringa fram ei så stor frykt.. Ja, det henge liksom ikkje på greip..

 

Alikavel, når eg oppdage at ein svær edderkopp blunka dovent mot meg, når eg rota nåke fram i Bodå, eller når ein liten rakkar pile forbi meg på veggen, i taket eller over gulvet.. Ja, då e det som om sjølkontrollen blir bombardert av ei mitraljøse med prosjektiler, og går i full oppløsning.. Hjernen sette igang i alle retningar, og scenarioer lika urealistiske som fra ein splatterfilm, rulla øve netthinnene.. Det e ikkje stort meir å sei om den saken, for det har ikkje blitt bedre med årenes løp, heller tvert imot..

 

Så, når denna gamle klassekompisen te Søster mi, posta nåken bilder på Facebook fra Brasil, av ein mildt sagt ilter liten krabat.. Ja, då begynte kvernå å gå oppe i topplokket..

 

Det blei ikkje bedre når han i ett oppfølgings bilde, la te at denna hissigprompen va av et kaliber, som sendte folk på sjukehus.. Herreguuud, då va jo ikkje eg sein om å sjekka nettet, for å innhenta litt total irrasjonell informasjon, om detta krypet.. Ein Brasiliansk Vandre Edderkopp.. Ein av verdens giftigaste edderkoppar.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Detta e ein totalt fryktløs krabat som oppføre seg stikk i strid med andre kryp eller edderkopper, på sin størrelse..

 

” Og istedet for å pile te sikkerhet når den møte mennesker, mane den opp te kamp med ein spektakulær krigsdans.. Altså, det e ein spinnvill aggressiv fysak av ein edderkopp sak..

 

Og sånn idiotisk innhenting av informasjon, det e jo heilt typisk for sånne edderkoppfobi befengte individer, som meg sjøl.. Man bare må sjekka opp all tilgjengelig info om sånne kryp, når man blir gjort oppmerksom på de.. Bare for å skremma livskiten ut av oss sjøl.. For tenk om sånne livsfarlige småkryp kan forekomma andre steder, enn nettopp der de kommer fra.. Nåke eg sjølsagt klarte å finna eksempler på, itte ein runddans uten like, på World Wide Web sine utallige sider..

 

Det va observasjoner fra fleire land i nærheten, kor denna krabaten hadde blitt observert.. Ein krabat som gjerna reiste sammen med ein klase bananer, på tokt te nye kontinenter..

 

Men, når Danmark dukka opp på denna listå, då gikk eg nærmast i fistel her eg satt, nå begynte det å bli for nærme.. Før eg kleiste igjen laptopen, jogga bort te kjøleskapet og sjekka om me hadde bananer inni der.. Tjera vena meg.. Eg stod som frøsen fast i gulvet der eg kikka på ein stolt klase med svære bananer, slapp ut ett lite fortvila hikst før eg kleiste igjen kjøleskapsdørå.. Tenk om me hadde fått et sånt kryp inn her i heimen.. Altså, oddsen for at det kunne skje, den e jo mikroskopisk.. Men, så lenge det e odds inne i bildet, så e jo alt mulig..

 

” Ka va oddsen for at Leicester sko vinna Premier League, liksom.. Kan Leicester vinna serien, så kan Brasiliansk Vandre Edderkoppar sikkert komma te Norge og.. Heilt klart..

 

Det hjalp jo ikkje på denna irrasjonelle og totalt idiotiska tankerekkå, at denna klassekompisen te Søster mi, fortsatte å posta bilder av edderkoppen, denna ukå.. Nå på Instagram.. Saft og suse altså.. Eg bestemte meg for at nå fikk det holda med detta tullet, igår kveld.. Og tok ein avgjørelse om å ikkje tenka meir på denna forbaska edderkoppsaken.. Det e jo måte på kor mye man ska skremma seg sjøl, med sånne spinnville edderkopp historiar, fra virkeligheten.. Så eg satte på et par episodar med reprise fra Neste Sommer på Tv’en, før me gikk og la oss, igår kveld..

 

Det va ein vennlig kveld som høflig tok meg inn i nattå, og eg slokna sannsynligvis ganske så kjapt.. Heilt klart før Kånå, ihvertfall..

 

Kånå hadde høyrt litt på musikk på mobilen sin, før hu og kjente at søvnen trengte seg på, skrudde telefonen av og la seg te rette.. Eg vett ikkje, men all denna funderingå og bildene av denna edderkoppen, hadde heilt klart gjort et sterkt inntrykk.. Både på meg og underbevisstheten min.. Der eg lå og småsvetta og drøymte om horder av Brasilianske Vandre Edderkoppar, som erobra heimen vår.. Eg har det med å få ufattelig livlige drøymar, som oppleves som skrekkelig levande, når eg gjerna har tenkt for mye, på et eller anna..

 

” Så, når Kånå i et sjeldent øyeblikk sikkert hadde fått litt “ild i torvå”, og lurte ei hånd inn under dynå mi.. Ei hånd som traff 10 cm under kneskålå, før den sneik seg oppover med kitlande bevegelser..

 

Herregud.. Det gjekk som det måtte gå, og heilt sikkert som ein følge av ukens edderkopp begivenheter.. Eg spratt opp av sengå som ei marokkansk fjellgjeit, treiv te meg det nærmste våpenet eg kunne finne og begynte å dundra ei bok fra nattbordet på dynå.. Mens eg kauka ut – Edderkoooopp, edderkooooopp… Kånå skvatt jo te som ei forskremt gardabikkja, som nettopp hadde fått kraftig skjenn av eigaren sin, og krøyp sammen borte i kroken sin.. Mildt sagt, meir eller mindre sjokkert..

 

Det va som når man spille av ei scena fra ein film, men i hurtigare hastighet, der eg i fistel vekselsvis stod og hoppa, dundra på dynå og kauka ut i fryktsom redsel..

 

Fri og bevare meg vel.. Eg kom ikkje te meg sjøl før Kånå klarte å skru på lyset, og eg innsåg at sengå våras ikkje va befengt, med ein flokk aggressive sambadansande Brasilianske Vandre Edderkoppar.. Hjarta dunka som besatt, blikket mitt va forvridd av redsel og eg kikka forfjamsa rundt meg.. Men, når redselen hadde galoppert øve andletet mitt, og endt opp nere i tærnå.. Og bølgene av frykt forlot kroppen, mens eg slapp ut nåken gispande hikst av skrekk..

 

” Så snakka Kånå beroligande og langsomt te meg, for å roa meg heilt ner.. Og når eg fikk fortalt Kånå om årsaken te min totalt irrasjonelle oppførsel.. Ja, då fikk hu knekken i knærnå og latterkrampen skylte gjennom hennas lekre smekre kropp..

 

– Herreguud, Frode.. Eg trur du e nødt te å søka profesjonell hjelp eg, for denna her edderkopp skrekken din.. Kakla hu fram, innimellom latterhikstene..

Tjera vena meg.. Eg kunne vel nesten ikkje vær nåke anna, enn enig med hu..

Før eg la meg te rette i sengå igjen, mens Kånå fortsatt lå og humra litt for seg sjøl, ute på vingen sin.. Hu turte ikkje nærma seg meir igår natt.. Men, eg kan vel ikkje anna enn takka meg sjøl..

For, sånn kan det gå.. Når ein kraftig dose edderkoppfobi, meir eller mindre tar knekken på ein liten dose “ild i torvå” ..

Heilt klart..