Eg leste ett innlegg på Kristin Gjelsvik sin blogg idag, og endte opp med å skriva ein kommentar.. Som eg igjen itte å ha posta den, raskt innsåg at heilt klart lika så godt kunne vært ett innlegg.. Hu sko på langrennstur i helgå, og virka nåke engstelig øve «no skills» på detta området.. Eg derimot, kom i hug mine manglande skills på snowboard.. Og skreiv detta i kommentar feltet te Kristin.. Som nå enda opp som ett innlegg ..
SNOWBOARDET…
Uff.. Snowboard.. Det bringe fram dårlige minner fra når eg trudde eg sko bli ein «hipster på snowboard».. Og sammen med Kånå gjekk te innkjøp av brett og utstyr, som me ga te kvarandre på jul, det året.. Detta va før me fikk vår «lille» flokk med ungar.. Så når julå va over og me fikk ein passande anledning, reiste me te fjells.. Sånn at eg endelig kunne ta fatt på min nye «karriere» som kul snowboard kjørar.. Istedet for dei «kjedelige» slalom skiene..
Eg hadde enorm tro på meg sjøl, og huska eg tenkte at kor vanskelig kan det vær da, liksom..
Men, aldri før har eg vel tatt meir feil, enn då.. Jaja, når eg sa te Kånå at 4 ungar, umulig kunne vær så mye verre enn 3, e vel gjerna den største feiltakelsen.. Så detta snowboard greiene får ein goe annenplass.. Vil eg tru.. For Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Nåken e heilt klart naturtalent for detta..
» Eg e definitivt ikkje ein av de..
Det starta allerede på vei opp trekket, kor eg hadde min fulle hyre med å komma meg heilskinna opp.. Hadde det ikkje vært for at Kånå , som har ei fortid som hardbarka skater, hadde eg aldri kommen meg opp.. Der hu kauka bak te meg ka eg sko gjera, for å ikkje ramla av.. Hu hadde til og med stått på snowboard før hu.. Og det va vel gjerna ikkje tilfeldigt at hu tok kroken foran meg, og ikkje bak..
Eg huska eg va så sliten når eg kom te toppen, at eg lurte på kossen i all verden det så sko gå nerøve..
Og for å gjør ei lang historia nåke kortare enn eg normalt pleie å få te, så brukte eg meir tid på rævå enn på brettet i løpet av ferden nedover.. Herrejesus altså.. Man ramla gjerna litt når man står på slalom og, men då e det ikkje akkurat nåke problem å komma seg på beina igjen.. Men, å reisa seg itte ett fall på snowboard..
» Det e fanken meg verre enn å løpa 60 meter’n øve ei søkkvåt hengemyr, med ein ryggsekk fylt med murstein på ryggen..
Eg trur Kånå, bror hennas og svigerinnå mi sikkert rant opp og ner, 3-4 ganger før eg kom meg te bunns første gangen.. Og når eg endelig kom meg ner itte ein ferd kor skjellsord, forbannelser og lignande, kom på løpande bånd.. Vrengte eg av meg den nyinnkjøpte «torturplanken», og gjekk rasande mot ein grønn søppelkasse for å kvitta meg med fandenskapet..
«Heldigvis» kom Kånå ilande te og fikk øvetalt meg te å prøva litt te.. Men, å sei at eg hadde stor fremgang den dagen, det e nok å ta hardt i..
Det e vel den første og einaste gangen, eg brukte det snowboardet.. Før det blei stua bakerst i Bodå, og samla støv fram te Kånå solgte det, te slutt.. Så for meg, så e det «no skills» på snowboard.. Men, langrenn kan eg gjerna gå på lange turar, uten problem.. Jaja, med den Flokken våras så blir det vel aldri problemfritt da..
Eg har ihvertfall litt skills på langrenn, kontra snowboard.. Og måtte vel den gangen innsjå at nåke «Hipster på Snowboard», det kom eg aldri te å bli..
