Me har vært i selskap hos Svigerfar i går, ett selskap som eg syntes gikk aldeles strålende.. Gode kaker, kaffi i koppen og lett konversering ved bordet..

Ein meir eller mindre fantastisk kveld..

Men, ofta så får ikkje eg med meg alt som skjer rundt meg, av ein eller annen merkelige grunn.

Sannsynligvis fordi eg e mann, det seie stort sett Kånå ivertfall..

 

For litt ut i selskapet kom Kånå noe fortvila og gir beskjed om at nå fekk eg ta meg ein prat med Han i Midten..

Han hadde visst vært litt i øvekant “røff i kantene” med Mini’en..

Noe som også Mini’en bekrefta der han kom diltanede bak Kånå og klaga seg ..

“Pappa… Jeander e sinte på meg.. Jamret han, mens han satte 2 triste dådyr auger i meg ..

Det e noe han har begynt med i det sista, det å opptre som ett offer.. For det ikkje alltid han e det.. Ett offer.. Egentlig svært sjelden..

Mange ganger e han den skyldige, men har etter å heilt sikkert observert sine eldre søsken.. Lært seg at offerrollen kan vær høyst effektiv..

Men det va lite tvil om skyld denna gangen.. Me har blitt erfarne i å lesa dei små, me foreldre og..

 

Så eg rusla ned i kjellerstuå og tok meg ein prat med syndaren, så satt nå så fint i sofaen.. For all del, han erkjente sine synder og sa nå unnskyld til Mini’en, om enn noe motvillig..

“Og eg trodde saken var biff..

At resten av selskapet hadde forløpt seg i flott harmoni og med ein flokk i sin beste oppførsel..

 

Heilt til Kånå ga meg beskjed at eg kunne bare ta med meg dei 2 eldste å kjøra heim.. Nå..

Dei 2 minste skulle sova hos svigers til dagen etterpå, for Kånå skulle i ett møte på mandag. Kånå va bestemt i beskjeden og eg har lært meg at då gjør man det man får beskjed om..

Så eg tok dei eldste med meg. Kånå skulle legga dei små før svigerfar kjørte hu heim..

 

Så, etter ett i mine auger vellykka selskap suste me avgårde heimover, med ett par digresjonar innom noen Pokestop..

Me parkerte heima i gården og guttane føyk fornøyd inn dørene, etter at påfyll av Pokemon baller, overtakelse av Pokegym’s og litt Pokemon jakt va unnagjort..

Når leggetidå banka på dørå, så gikk de fint til sengs, uten dei heilt store protestane. Og eg planta meg sjøl i sofaen, rimelig fornøyd med kveldens strabaser..

 

Og der satt eg i lykkelige omstendigheter å myste litt på Netflix, når Kånå kom tordnande inn dørene..

“Herreguuuud.. For nåken ungar altså.. Va nærmast det førsta hu sa, etter å dumpa ned i sofaen..

“Uffda… Var de vanskelige å legga kanskje.. Spurte eg..

Så trudde det var dei 2 minste me snakka om.. Men der tok eg feil..

 

For eg hadde visst ikkje fått med meg noenting i selskapet. Der Han i Midten hadde holdt haraball under kakespisingå.

Han hadde tilbringt halve høstferien på ferie hos Farmor og Bessen og kom heim på fredagen med dei beste skussmål i bagasjen..

For han e ekspert på å nyta livet når han har muligheten til det, men som oftast etter noen dager i rolige omgivelsar.

Så må han få utløp for sin uoppbrukte energi når han komme heim.

Noe så me alle fikk kjenna litt på i løpet av lørdagen i heimen, mildt sagt.. Det var noe bedre på søndag, så eg trudde han hadde gått meir eller mindre tom, når me kjørte utover..

“Det hadde han tydligvis ikkje..

 

Han hadde vært heilt propell i heila selskapet, og både Kånå og Svigermor hadde måttet tatt han føre seg, fleire ganger..

Under kakespisingå hadde manerene vært alt anna enn så som me har opplært de til å gjør heima..

Tantebarnet til Kånå hadde hatt sin fulle hyra med å holda noenlunde kontroll på ham ved bordet, men Han i Midten på sukkerrush e ikkje akkurat småtteri å hanskast med..

Mini’en hadde som sagt fått gjennomgå, og ett par andre episodar hadde det visstnok og vært..

Alt detta uten at eg hadde fått ein einaste episode med meg.. Foruten hendelsen med Mini’en da..

 

Ein Mini så ikkje var fornøyd med overnattings planene til foreldrene, og gjekk å gnålte om at han skulle absolutt ikkje sova hos Mormor..

Han skulle sova heima med pappa, basta bom..

Men til slutt måtte han gi opp for trøtthetens overmakt og slokna så ein stein på Mormor sitt rom..

 

Litlajentå var superklar for ett lite feriebesøk, sjøl om hu tidligare har blånekta på alt så hadde med overnatting hos andre..

Så har hu nå snudd tvert om og funnet ut at detta absolutt ikkje e nåke uting..

Noe Kånå ikkje akkurat e misfornøyd med, ein dag uten ei Litlajenta halsande i hælane va meir eller mindre etterlengta..

 

Men, eg satt altså der i sofaen og fikk meir eller mindre ett langt foredrag om alle eskepadene, til Han i Midten i selskapet..

Kånå hadde mye på hjarta og Luke Cage på Netflix stod fortsatt på pause, mens Kånå la ut i det vida og det breia om fjotten, selskapet og diverse andre “viktige” ting ..

Noe meir fullpakka superhelt action så det ut som eg kunne se langt etter, denna kvelden..

 

Litt action hadde det og vært itte eg kjørte heim, for Svigerfar hadde endt opp med is på foten.

Han skulle bare bære ned ett bord, men sannsynligvis sklidd på ett trinn i trappå og endt opp med det tunga trebordet midt på foten..

Typiskt vettu, han e alltid på pletten med å gi meg gode råd om både det eina og det andra..

Heilt sikkert om eg skulle bært ned ett bord og, han e jo tross alt pensjonert Hms konsulent..

Men det e vel med ham som med andre yrkesgrupper, det e stort sett heima det ikkje alltid e på stell..

 

Plutseligt va det stille.. Eg kikka bort på Kånå men munnen hennes bevegde seg ikkje, så eg hadde ikkje skrudd “lyden” av..

“Eg huska ikkje heilt det sista hu sa, men eg holdt klokeligt kjeft.

Om eg hadde hatt ett “hjernen er alene” øyeblikk, trengte eg ikkje utfordra skjebnen å spør om hva hu sa… Det ville tidsnok visa seg om eg hadde gått på ein smell..

Eg venta ett par minuttar til før eg med musestille bevegelser, plukka opp fjernkontrollen og trykka på play..

Kånå satt dypt konsentrert med ansiktet planta i mobilen sin.. Hu hadde tydligvis gjort seg ferdig med tiraden av nyttig og unyttig informasjon..

 

Luke Cage var på ferde igjen på skjermen og eg fikk med meg ein heil episode før Jon Blund meldte sin ankomst.

Det var søndags kveld..

Nok ei helg var overlevd i ein massebarns familie sin hverdags galskap. Og det var igjen snart mandag..

Og jobb.. Fritid..

Nåken timar hvor Fatter’n får samla litt krefter, før det e heim til full fyr i heimen igjen..

Til ei ilter, men snill Kåna, ein Flokk i høygir og nye hverdags utfordringar på løpende bånd…

????????