– Åh, herreduuud altså … Rampenissane har bæsja på gulvet … Kauka Mini’en ut, når han og søsteren løp opp trappene, for å sjekka ka de hadde funnet på denna nattå. Der de tilsynelatende hadde gått amok i rosinlageret på kjøkkenet …

Og mest sannsynlig hadde måttet føle følgende av en overdose rosiner …

Men, Litlajentå stod stille å betrakta nattens hendelser på kjøkkenet, mens hjernebarken gikk på høygang. Det va meget tydelig å se at her syntes hun noe var en liten smule muffens. Det va jo skrevet noe på gulvet, og va det forsyne meg ikkje ei pil der på gulvet !?

 

 

Mini’en va bombesikker i sin sak. Sjølsagt va det Rampenissene som hadde bæsja på gulvet. Kim andre kunne det liksom vær !? meinte han … Men … Litlajentå va fortsatt ikkje fornøyd med denna antagelsen, mens hun stod der å betrakta krapylene med eit undersøkende blikk …

– Det e typisk, altså. Heilt typisk. Kakla Mini’en videre. – Nå komme Mamma te å bli sint på de igjen !

– Akkurat som den gangen når de rota te alle kjøkken stolane hennas. Oj, altså. Då va hu sint då … ! Fortsatte guten ufortrødent, fortsatt sikker i sin sak …

 

Plutselig … Så va det som om Litlajentå fikk et lite eureka øyeblikk, og hu spratt opp fra gulvet … – Aha, nå vett eg det ! Sa mesterdetektiven før hu bøyde seg ned, løfta på den eska de satt på og avslørte syndaren …

– Akkurat som eg tenkte. Sa jentå, å peika ned mot gulvet.

– Åh, herreduuud. Gjentok Mini’en …

– Jepp, herreguud kan du godt sei, men det va hverken han eller Rampenissane som bæsja på gulvet. Fortsatte Litlajentå, før hu igjen peika ned mot gulvet.

– For det va det han som gjorde … Nemlig …

– Åja … Repliserte Mini’en … – Rampenissane bare fanga ham de … For å ikkje få skyldå sjøl …

 

 

For der under kassen som Litlajentå hadde løfta på. Der satt denna stakkars Apekatten i tre, med skjegget i postkassen og luå i fanget. Faktisk, så såg den nesten litt skamfull ut, der den satt inntil veggen …

Mini’en va tøffare enn toget og lå plutselig langflat på gulvet, for å lukta på ape bæsjen, te Litlajentå sin store forferdelse …

– Jøje meg, det lukta jo kaffi … Sa guten, og studerte nøye disse haugene med bæsj …

– Ja, sånne apekatter drikke heilt sikkert så masse kaffi, at bæsjen deiras sikkert lukte det. Svara Litlajentå … Ei jenta som i år egentlig ikkje trudde meir på Rampenissane. Men, som fikk seg ein liten støkk første Desember, og har trødd varsomt i dørene, etterpå …

Tjera vena meg …

 

Men … Om eg ikkje minnast heilt feil … Så trur eg muligens Rampenissane har vært i disputt med denna Apekatten, i tidligere år i sin Rampenisse karriere her hos oss.

Så hadde eg vært Rampenissene, ville jaggu meg eg og trødd varsomt rundt i huset, de nærmaste dagene …

Hevnen er søt, e det vel et ordtak som seie …

Plutselig … !?!? …

 

I morgen tidlig … Så komme muligens nok ein liten fortsettelse, fra noen av høydepunktene fra årets Rampenissen føljetong, her hos Familien Vandrende Kaos …

Og for ein gangs skyld, så kan eg garantera at den komme …

Ja, rett og slett lova at undertegna ikkje får akutt skrivestopp, og at bloggen blir lagt brakk igjen …

 

Men, idag … Så står ein liten Bergens tur på tapetet, og et lite besøk på Vil Vite senteret, med Flokken … Mest sannsynlig, så vil det bli dokumentert både på Facebook og Instagram kontoene til bloggen, underveis …

Og har du lyst, kan du følge oss der … For Facebook trykk her.

Og For Instagram trykk her 

 

Del, lik og anbefal gjerna hemningsløst videre, te venner og familie … Ska Kokken på toppen få litt konkurranse, så trengs det virkelig …

 

👍👍😀😀🤣🤣