Som nåken allerede har fått med seg, så har me vært på Amanda idag, byens største kjøpesenter, trur eg..
Me har vært på Amanda før og me, med vekslande hell. Kvar gang så trur me, at denna gangen, då har me kontroll. Nå, har me endelig funnet formelen te å rusla rundt på ett kjøpesenter, uten å opptre se ett litt øve middels bra, øst europeisk sirkus, ellår nåke lignande. Også går me på ein smell, alikavel.
Men idag, så har det vært såpassa lenge siå sist, at me heilt klart hadde glemt ut sist smell. Eg trur faktisk at det e så lenge siå me har turt å ta med oss heile flokken, på Amanda, at det nesten ikkje va aent å forventa enn at me hadde glemt det ut. Sist smell, altså….
Eg klarte forsåvidt, å sleppa klar handlingå på Obs, der har me fortsatt “sterke” minner om at det ikkje passa seg å handla med 4 spinnville ungar. Så eg slapp av Kånå og Eldstemann se for og handla på Obs, mens eg og dei 3 andre (se forsåvidt sov i bilen) kjørte ner te by’n, for å handla gitarstrenger te fattern’s gitar.
Så plukka me opp Kånå og eldstemann ittepå se va ferige og handla, og parkerte utafor Amanda….
Det e ikkje akkurat te å legga skjul på, at å gå å kikka, handla ellår lignande på kjøpesenter, det e ikkje favoritt tidsfordrivet mitt. Men idag, så va eg egentlig ganske skremmande positivt innstilt te denna turen. Og an begynte forsåvidt overraskande bra, me kom ca 50m inn i bygget når me traff ett tidligare nabopar, se hadde fått tvillingar rett itte nyttår.
Litlajentå blei heilt betatt, Kånå babla i vei, som vanligt og eg stod og tenkte på kor glad eg va, se e ferdige med den spebarnsperioden.
Me hadde ikkje vogn med te Mini’en idag eingang, for han e jo stor nok te å gå sjøl.
Dei to eldste, brydde seg svært lite om små baby’ar og likeså med Mini’en, an ga de 15 sekund med beundrane blikk, før lekebutikken va neste mål. Så dei 2 eldste og Mini’en, gjekk inn for å kikka i forveien, mens me sa ha det og ønskte god påske og alt det der…
Kånå, hadde fått ett drøymande uttrykk i ansiktet, så eg fant ut at sjøl om me gjekk forbi “Eplehuset”, va det ingen vits å nevna nåke Apple-tv idag, se eg forsåvidt har ønska meg i lange tider. Hu va i ein aen verden, hu gjekk til og med rett forbi Princess-butikken uten å kikka inn.
Gud hjølpe meg… Sko trudd 4 fødslar hadde vaksinert na mot sånne ansikts uttrykk, men men….
Inne på leke-butikken, va 3 guttar i nærmast ekstase, og storkosa seg med å kikka på leker. Mini’en har lært seg at bursdag e noe kjekke greier, og gjekk og viste oss alt han ønska seg te bursdagen. Se nærmast, va alt i butikken….
Utruligt nok, gjekk det unormalt smertelaust å ta farvel med lekebutikken denna gangen. Ingen hylande unger se holdt ei leka i fast grep, mens de låg i fosterstilling på golvet og nekte å gå før de hadde fått det de vil ha.
Ingen se går gråtande ut av butikken, fordi de ikkje har fått nåke og se for kvart skritt de tar, lar gråten auka i volum mens de slenge ut kor fæle foreldre de har, før gråten når crescendo.
Nei, alle gjekk fint ut av butikken, uten store protestene når de fekk beskjed om at me bare kikka idag. De va til og med innom Spillbutikken uten å forlanga nåkenting. Jaja, Han i Midten va nåke øve gjønåsnittet misfornøyd, med at han ikkje fekk bruka bursdagspenger, se han hadde igjen.
Men det roa seg, når me som belønning for strålande oppførsel, gjekk te innkjøp av McDonalds is. Te Mini’ens store begeistring.
Og herifra og ut, så starta det igjen. Alt se forsåvidt e årsaken te at denna bloggen eksistere. Kossen me har tenkt, når me sitte der i fullkommen harmoni og spise is med ungane. Det vett ikkje eg.
Men ikkje før me har spist opp isen, og starta ein liten kikkerunde te, så begynne sukker rushet og slå inn. På 4 allerede godt oppglødde rakkerar. Litlajentå begynne forsåvidt bare å babbla se ein foss, og knise og ler av alt, så hu e egentlig ikkje den værste av de. Når hu blir høge på sukker…
Men når dei andre, begynne å skapa seg, så e hennas oppførsel akkurat se ein akselerator. Ler hu, så skapa de seg bare meir, se mot normalt som oftast får hu te å le endå meir. Å så har me det gåande.
Nå starta Mini’en idag, me intervall trening i andre etasje. Han føyk se ein røyskatt fra butikk te butikk, og hylte av fryd og begeistring for sin frie tilværelse, uten vognå sine tvangs selar. Se fattern nå savna nåke infernalsk. For ikkje før Mini’en har sett igang, kasta dei to eldste seg med på leken.
Så pappa og mamma springe i vinkel, for og ha nåkenlunde kontroll på galskapen….
Nå har me altså ei bablesjuk, lettknisete Litlajenta, to spinnville eldstebrødre og ein røyskatt på frifot inne på Amanda.
Både eg og Kånå, finne synkront ut at nå, e vår tid på Amanda senteret over for idag.
På veien ut, rekke Røyskatten å lura seg te 2-3 turar i rulletrappå + 1 tur i heisen. Dei 2 eldste roa seg forholdsvis kjapt, når trusselen om å droppa påske egg jakten hos Mormor og Besse ittepå, kom fra Kånå.
Men Mini’en e fortsatt i “røyskatt” modus, og ikkje akkurat så lett og hanskast med. Eg har aldri angra meir, på at me droppa vognå, enn akkurat på denna famøse kjøpesenter turen idag. Men med litt kreative løysningar og lett avledning, klarte me å få med oss heile flokken ut i bilen, denna gangen også.
Og igjen vil eg tru det blir ei litå stund, te me besøke ett senter. Heile flokken og meg å Kånå, på ein gang.
Men, eg må faktisk bare få sei, at idag, på tross av at me fyrte de opp med is, så va de usannsynlig flinke og snille, i forhold te ka me e vante med, i fra den fronten. På ein måte….
Så alt i alt, va det jaggu meg ein kjekke tur, på Amanda senteret idag…
;D
Og vil du lesa om nåken av våre andre Handleturar ??
Kan du det her :
– LITLAJENTÅ ELLÅR RAKKARJENTÅ ??
– MAT, SHAMPOO OG TRUSEINNLEGG … ( Forsåvidt, bare meg på handletur…Men .. =D )
#påskekos #kjøpesenter #kaos #sukker #rush #familie #blogg #motnormalt