Småtrollene e i seng, Kånå e å handla litt, Eldstemann komme snart heim fra selskap og eg satt å sløva i sofaen.. Så fikk eg ein åpenbaring om at eg gjerna burde åpna laptopen og skriva ett innlegg, f.eks.. Sjølsagt har eg, for dei som følge med på Snapchat, tatt den hersens oppvaskmaskinen.. For ein observant lesar “resnappa” (hette det resnappa, forresten ??) meg, å lurte på om eg hadde ein plan på det som stod oppå kjøkkenbenken og ?!! ..
Akkurat det stod eg forsåvidt å funderte på sjøl når “resnappen” dukka opp, og eg kom fram te at løysningen på problemstillingen meir eller mindre hadde samme løysning.. Oppvaskmaskinen måtte tas..
Forresten, dei som ikkje har fått med seg at Boden har fått seg Snapchat, så e brukernavnet enkelt og greit : Gikkbareiboden.. Eg hadde ikkje tenkt å få meg sånn Snapchat, for eg leste nåken sånne tips når eg starta bloggen.. Og der stod det.. Vær gjerne på flere sosiale medier, men vær skikkelig god på ein.. Derfor har eg prioritert Facebook, som forsåvidt e den arenaen mesteparten e innlogga på, te einkvar tid.. Eg har Instagram og Twitter og, men e vel litt sporadisk innom Instagram og har absolutt null peiling på Twitter..
Og når me først e inne på måter man kan følga bloggen på, så går det faktisk an å melda seg på ei sånn e-post tjeneste.. Kor man får sista innlegget rett i innboksen, så snart det e publisert..
” Ufattelig enkelt og absolutt te å anbefala.. Og hvis man angre på at man har begynt å abonnera på innlegg fra Bloggen, e det bare å trykka på ein knapp.. Så slutte man å å få mail.. Sjøl om eg ikkje håpa det sko bli ett tilfelle.. Hjølpe meg..
Når man sette seg ner å tenke litt så e det ufattelig morosamt å gjerna tenka tebake, på kossen man kanskje tenkte at framtiå blei.. Sånn sett fra fortiden, når me hverken hadde Snapchat, Facebook, Instagram, mobiltelefonar med kamera etc etc.. Den gangen man enten måtte kommunisera med andre i fysisk brevform eller gjennom fast telefon.. Når man enten måtte høyra nyhetene på radioen, eller sjå de på nyhetene klokkå halv 8, eller i kortversjon i reprisen klokkå 23:00..
Og sko man ta bilde av nåken så måtte man ha ein koloss av ett fotoapparat med seg, og gå i ein fotobutikk og fremkalla bildene ittepå.. Før man henta de ett par 3 dagar seinare, ja gjerna ei uka ittepå..
Den gangen internett bare va på forskningsstadiet, og absolutt ikkje allemannseie.. Datamaskiner eksisterte kun som hjelpemidler for bedrifter, og va svære som hus.. Kossen i all verden såg man føre seg at livet i 2017 ville vær då ??!! .. Tjera vena meg.. Den gangen så va det jo begrensa med kor mye nyheter man klarte å trø inn i ei nyhetssending og, så man visste ikkje alt som skjedde rundtomkringfallera i verden.. Eg vett ikkje heilt ka som e verst eg..
” Den abnorme strømmen av informasjon man får fra all verdens krikar og krokar nå te dags, eller det å egentlig leva litt i ein slags naiv uvisshet om ka som foregikk i verden, den gang..
Eg skreiv i ett tidligare innlegg at dei fleste fordeler eller gleder før eller seinare, som regel vil erstattas av ulemper eller sorg.. Og sånn e det vel forsåvidt med fremskrittene på det teknologiska spekteret og, som med media, datamaskiner og kommunikasjon.. Ihvertfall for oss som har opplevd og levd nåken år på denna planeten.. Me som har erfart ein barndom fri for all verdens ulumskhetar, og gjerna har blitt litt skjerma for mange av grusomhetene som skjedde i verden..
For eg trur ikkje det va mindre drap,vold og forferdelige ting som skjedde når me va mindre.. Me fikk det bare ikkje trødd i trynet overalt kor me snudde oss.. Og va stort sett i seng når nyhetene begynte..
Eg skjønne godt at mange barn nå te dags får store problemer av alle slags typar, og gjerna spesielt psykiske lidelser.. Når man får dommedagsprofetier om klima, tsunamier og vulkanutbrudd eller andre fæle ting.. Slått opp på alle nettaviser, nyhetskanaler og lignande, te einkvar tid.. Og ikkje bare itte leggetid som i gamle dagar, sånn at dei voksne kunne sila ut den informasjonen som de gjerna meinte me barn den gangen, trengte vita..
Og som eg skreiv, det va bare ein brøkdel av den nyhets-strømmen som man får nå, tilgjengelig den gangen..
Eg trur ikkje eg ska gå djupare inn i akkurat det segmentet, det har eg ikkje nok kompetanse te, vil eg tru.. Og det va forsåvidt ikkje det eg hadde tenkt å skriva om heller.. Eg blei visst digredert litt ut av sporet.. Igjen.. Men.. Om nåken hadde fortalt meg, at eg sko sitta å skriva ein blogg på ein bitteliten bærbar computer, som nådde over 5000 følgere på Facebook (hvis alle hadde gidda å sjekka varselet, når eg legge ut nytt innlegg.. ;D ) .. Som handla om vår massebarnsfamilie og vårt hverdagsliv.. For 30 år siden.. Så trur eg, at eg hadde trudd de va spinhakka pine galne, hverken meir eller mindre..
Den gangen leste man sånne ting som gjerna eg skrive, i ukeblader som kom ein gang i månaden.. Sannsynligvis sterkt redigert, og ihvertfall ikkje skreven på dialekt..
Og at me sko ha smart telefonar som man kunne sjå akkurat ka man ville på, nesten uansett kor man va i verden.. Så ville eg garantert ikkje trudd de.. Man kunne gjerna te nøds tenka seg te at man kunne ha ein slags tv-telefon, som va innebygd i veggen og man måtte stå foran og snakka med kvarandre.. Men, ikkje at man kunne ha denna her saken med seg i baklommå, istedet for lommabokå..
” Har nåken lommabok meir forresten ?? .. Vett kidsa som vokse opp nå ka ei lommabok e for nåke, eller forsåvidt ka man gjorde i ein bank før i tiå..
Eg huska ennå at eg måtte vær med mor mi i banken, når me gjerna va i byen.. For hu sko betala rekningar eller ta ut penger.. Så stod man i kø og venta på at det sko bli sin tur.. Enten glad fordi man sko fylla opp lommabokå, eller sur som fanken fordi resten av bankbokbeholdningen røyk i rekningar.. For man hadde bankbok då, som blei stempla med kor mye man hadde igjen.. Saldoen stod skreven som tall meisla ner i ein stein, i bokå.. Det va ikkje nåke som kunne endra på den saldoen, foruten om man gikk i banken og fant på nåken sprell..
Ingen Netflix, HBO eller Viasat abonnement kunne trekkast fra kontoen, for det fantes jo ikkje endå.. Då leigte me Moviebox og Smokie and The Bandit, når me sko skikkelig kosa oss.. Min barndoms signatur film for gutar.. Heilt klart..
Tenk, kor irriterte man va fordi forrige mann som hadde lånt Bandit filmen, ikkje hadde tatt seg bryet med å spola den tebake.. Så man måtte bruka ein halvtime av leigetiå på 24 timar, te å spola filmen tebake te start.. Tjera vena meg.. Idiotar altså.. Mens nå te dags så ser me film akkurat når me vil, kor me vil og meir eller mindre på ka me vil.. Finansiert av ett kreditt kort som i løpet av ein månad, stort sett går seg glovarmt av alskens abonnementer..
Hadde nåken skrevet ein artikkel om detta va framtiå tidlig på 80 tallet, hadde de vel blitt avskreven som science fiction fanatikerar..
Sko eg te ein kompis i barndommen, men lurte på om han va hjemma.. Ja, då måtte eg enten gå eller sykla heim te han, og ringa på dørå for å finna det ut.. Te nøden så fikk man gjerna låna telefonen og ringa, mens mor mi vokta oss som ein hauk.. Så me ikkje brukte fleire tellarskritt enn me måtte.. Det va dyrt med telefon den gangen.. Kanskje hadde me gjort avtaler på skolen, og møttes oppe på grendahuset eller skolen for å spilla fotball.. Eller lignande..
Scora nåken ett fantastisk mål, klarte ett sinnsykt vanskelig triks på Bmx sykkelen eller tok salto ner av ein stein..
Så endte det gjerna opp som historiar som blei fortalt videre, og te slutt endte opp som legendariske episke øyeblikk.. Itte at 10-15 forskjellige sjeler hadde lagt litt te, trukket litt fra og funnet på litt nytt sjøl.. Ingen kunne hverken motbevisa eller bevisa det, historier blei enten trudd eller sett på som totalt oppspinn.. Alt handla om nok vitner som såg eller va med på hendelsen., for å enda opp som enten legenda eller skrønefant.. Eller at man kunne gjenta det episka øyeblikket, man gjerna fortalte om..
” Mens nå te dags, så holde det at man klare ei bragd ein av 1000 ganger, men fikk den eine gangen på film.. Så laste man det opp på Youtube og vips, så va man gjerna verdens kjendis..
Gudhjølpe meg.. Av og te så blir eg nærmast øverraska sjøl av ka i all verden som rulla rundt oppe i topplokket, og enda opp ner på “arket” .. Men, det e ikkje lett å sei ka som e best av fortid og nåtid.. Det mesta e nok positive endringar, som alikavel drar med seg negative utfordringer..
Det e vel ein kjennsgjerning man aldri kan komma foruten, at teknologiske nyvinninger som gir oss ein enklare hverdag.. Heilt klart også vil gi hodebry den andre veien, og vær ein kilde te utfordringar man ikkje heilt hadde forutsett..
Som einkvar glede før eller seinare vil erstattas av sorg, oppveiast einkvar fordel i livet som oftast av ei ulempa.. Men man kan ikkje gå rundt og tenka at alt går te helsikke alltid, for då blir man jo tullerusk på null komma niks.. Men det e lov å ha litt betenkelighetar om ikkje det hadde vært greit, å egentlig levd i litt meir naiv uvisshet, om alt som skjer i verden..
Me trenge liksom ikkje vita alt som skjer i Verden, Europa eller Norge, for den saks skyld.. Sånn som media gjerna vil at me ska..
Eller sosiale medier..
På ein måte…
Herregud… Detta trur eg bare blei vas, eller fikk eg med meg et slags poeng her.. ??!!
=D