Når ein Plan blir til, og så sakte Skutt i fillebiter …

 

Når eg leverte siste pallen på jobb idag, ute på Coop’en i Føresvik, og satte kursen mot byen igjen. Så la eg ein plan. Kånå fikk ei ekstravakt på jobben sin og stakk på kveldsskift.

Et hinder mindre i å få planen gjennomført, det takka man sjølsagt ja takk til, hjølpe meg.

Eg durte oppover bakken i fra Coop’en, og tenkte for meg sjøl at detta blir ein god kveld. Endelig, så ska eg få fordypa meg i Bjørn Beltø’s arkeologiske eventyr verden …

Kånå hadde allerede sendt et par meldinger, før hu stakk på jobb, om noen få gjøremål som måtte utførast.

For sikkerhets skyld, har eg lagt til et par te heilt på egenhånd. Men, har fortsatt godt med tid til overs.

 

Ti minutter ut i planen ryke punkt nr en. Skifte dekk på lastebilen. For Eldstemann ringe å kan melda om heftige tilstander i heimen. Mini og Litlajentå krangla om kim som ska få bestemma ka film de ska se.

Herreguuuud … Me har to tv’er. Ein oppe og ein nede. Del de opp, gir eg Eldstemann beskjed om.

Eldstemann gir også beskjed om at han ska gå te nåken kompiser, så eg tar ikkje sjansen på å la Småfolket vær aleina.

Eller aleina og aleina.

Han i Midten på tretten e jo heima. Men, han har ein tendens te å fungera meir som tennvæska på et bål, enn ein som rolig og beherska tar kontroll …

 

Punkt nr to røyk når eg kom heim. Eg hadde tenkt å skriva om nåken telttur tips, og ta bilder av utstyret me hadde med oss. Det utstyret som eg hadde pakka ut av bilen, og la lukst i garasjen itte streng beskjed fra Kånå.

Men, det blir nok ikkje tatt nåken bilder av det idag. For all del, utstyret ligge fortsatt i garasjen, det.

Problemet e bare det at garasjeporten e lukka, og Kånå har tatt med seg fjernkontrollen på jobb. Typisk.

 

Punkt nr tre, fire og fem. Dei har eg allerede utført. Klærna fra vaskemaskinene e putta i tørketrommelen, og middag te Han i Midten og Småfolket e på gang.

Gulvene e støvsugd i heile hovedetasjen, som egentlig va et av mine bonusoppdrag.

Men, som eg raskt fant ut at va mer eller mindre påkrevd. Gulvene så ikkje ut. Eg varta nesten litt skremt øve at eg hadde lagt merke te det, før eg kom på at eg har jo begynt et nytt og bedre liv.

Mannen med kronisk forbedrings potensiale, han jobbes det iherdig med å få nåkenlunde frisk.

Utfordringen e jo bare at det somme ganger e problematisk å helbrede pasienter, som ikkje e klar over at de e sjuk, på eit snodig vis …

 

Men … Nu er det middag … Og eg har jaggu meg funnet endå et bonus oppdrag … Oppvask maskinen.

Jøje meg … Kor blei bokå av da ?

Forøvrig, så trur eg muligens det kan vær smart å skru tørketrommelen på også …

Når eg liksom får tenkt meg litt om …

Flaks. Det at eg av og te tenke litt … Altså, tenke på slike ting, som eg ikkje har vært så flink å tenka på før …

Tjera vena meg …

Kor ska detta enda … ?

 

Har de på jobb et poeng, når de har kalt meg Frode Elise ???

 

 

7 kommentarer

Siste innlegg