Eg vakna lørdagsmorgen.. Ytterst på sengekanten som vanlig, i ei seng som e 180 cm bred.. Og aldri før har eg vært meir enig med Kånå, sånn i ettertid og sjølsagt uten å fortella hu det.. Når hu meinte me absolutt måtte ha ei såpassa bred seng, den gangen me handla nye..

Eg meinte 150 cm hadde holdt i massavis, og samtidig ikkje stjelt så steikje mye av rommet..

Men, stort sett kvar morgen, så e det dei siste 30 cm, som eg ikkje meinte me trengte.. Dei cm som eg ligge på.. Der eg ligge pressa så langt ut på kanten, at ein bitteliten feilvending kan få fatale konsekvenser.. Og man utvikle eit slags biologisk gyroskop, som justere seg itte spark, slag og dytt fra senge-okkupantene i midten..

Muligens e det derfor carporten te stadighet blir større,  for å bedre holda balansen der ute på kanten..

Sjølsagt komme eg aldri te å fortella Kånå detta, hu har nettopp hatt rett i nåke anna.. Så det får vær måte på kor kjepphøge hu ska få lov te å føla seg.. Det burde egentlig vært regler for sånt nåke, i ett forhold, ekteskap eller partiledar debatt.. Altså, om kor mange ganger man har lov te å ha rett, i ein diskusjon..

Det burde rett og slett vært sånn biologisk regulert, rett og slett.. Hadde man hatt rett i nåke 3 ganger på rad, så måtte man ta litt feil..

Det kunne blitt skrekkelig morosamt, spesielt om den så hadde hatt rett 3 ganger på rad.. Va klar over ka som va rett svar, men bare kunne svara feil.. Eg trur Kånå muligens hadde implodert innvending, i forbannelse då.. Eller ka om Gro Harlem Brundtland blei nødt te å innrømma at Kåre Willoch hadde rett..?

Tjera vena meg.. Det måtte ha vært ubetalelig..

Jaja, nå va jo Willoch ein mester i å uttala seg nærmast i gåter.. Eller på ein slags omvendt benektelse, eller bekreftelses måte..

– Om det kan jeg vel si, at dersom jeg skulle bli spurt så ville jeg ikke kunne finne det riktig å svare nei..

Svara Kåre ein gang, på sitt sedvanliga lune humoristiske vis.. Når programlederane ville ha ut av ham, om han såg på seg sjøl som den borgerlige statsminister kandidaten..

Men.. Te slutt ramla eg ut av sengå, og durte opp i stuå med kidsa.. Faktisk, så stod me opp heile gjengen på lørdag, så godt som samtidig.. Me sko på sykkelløp i dag, heile gjengen.. Jaja, ikkje Eldstemann da, det va jo fra 0-12 år detta her sykkelløp greiene, og han fylle 12 i år, og va sjølsagt for stor te detta her..

Men, dei 3 andre va klar som nåken egg..

Man kunne bruka sparkesykkel og, te Mini’en sin store glede.. Han e ikkje heilt stødige på sykkel ennå, sjøl om den har støttehjul.. Det går liksom ikkje så fort fremover på den, og det gjekk jo ikkje an meinte Mini’en.. Det va jo ett sykkelløp på skikkelig, og ikkje “på lat” som han seie om “på liksom” ..

Då må man jo kjøra bånn gass..

Og e det nåke Mini’en kan, så e det akkurat å sparka bånn gass.. Heilt klart..

To be Continued… Igjen.. ;D