Litlajentå har siden bursdagen sin i fjor masa om å få et kjæledyr, bursdagspengene har vært trygt plassert under madrassen, i påvente av at ønsket skulle gå i oppfyllelse. Så slo denna forferdelige pandemien inn over landet, skolene ble stengt og me foreldre har endt opp innestengt sammen med Flokken vår. Og Fatter’n blei igjen utsatt for intenst kjæledyr mas.
Et par dager ut i denna ufrivillige “isolasjonen” sammen med våre barn, starta nemlig Litlajentå ein hardbarka kampanje om å få seg ein hamster …
“Alle” jentene i klassen hennas hadde jo fått hamster, nåke som i ettertid har blitt kraftig nedjustert te kun fire. Fake News e definitivt ikkje nåke Donald Trump har funnet opp, eg vil nok tru det e ett virkemiddel barn har brukt i evigheter, for å få gjennomslag for sine ønsker og ideer, uansett tidsalder. Så kan man jo diskutere om påstanden min om Trump, kanskje e feil, sett med tanke på hans særegne oppførsel …
” Men, sånn uansett … Den siste uken så har Litlajentå smelt med dører, kjefta i hytt og pine og hardnakket stått på sine krav om at sine penger kan hu bruka på ka hu vil … Basta bom …
Det har blitt hengt opp sjølskrevne flyers over alt. På toalettet over skylleknappen, ved knaggen kor arbeidsjakkå mi henge, ved siden av tv’en, oppover hele trappen. Ja, rett og slett over alt. ” Jeg SKAL ha en HAMSTER ” … ” Kan jeg få en hamster ? Pleeeiiss ” … ” Hvis jeg IKKE får en Hamster, FLYTTER jeg ut ” … ” DU skal kjøpe hamster til meg, IDAG !!! ” …
Det har vært såpassa intenst og målrettet utført, at igår når det endelig var helg og Fatter’n skulle nyte ein god kopp kaffi i sofaen, ble det for mye når Litlajentå satte inn ein siste taktisk triumfmanøver …
Der hu stod på gulvet og hoppa opp og ned som ein illsint lemen, gråt sine bitre tårer før hu trampa ned trappene og kauka ut at eg va verdens VERSTE pappa … Tjera vena meg … Eg makta rett og slett ikkje meir … Krukkå med bursdagspengene blei tømt, Fatter’n trampa ned trappene nett som Litlajentå nettopp hadde gjort, før eg raste ut dørå og opp på dyrebutikken …
” Den koselige jentå i butikken, hadde heilt klart sett mange slike som meg komma brasende inn dørene, i det sista. Der hu loste meg gjennom handelen på rekordtid …
Obelix blei plukka ut blant tre-fire andre hamstere, der han søvndrukken og rolig myste opp på oss, når jentå løfta opp hyttå hans. Bur og tilbehør ble plukka ut, sakene blei betalt og plutselig va me blitt eigere av ein lett korpulent hamster med rykte om ett godt lynne … Gud bevare meg vel … Me, som aldri sko ha et kjæledyr i heimen igjen, etter den fortrengte perioden med undulat i heimen …
Den undulaten som me foreldre med auger fulle av krokodilletårer, begravde sammen med ein sorgtung Flokk, før me spretta Champagnen te kvelds og feira natta gjennom …
Me har igjen gått på ein smell. Me, eller nei, det blir jo feil. EG har gitt etter for ei manipulerende og intens Litlajenta, som absolutt ikkje har landa langt fra stammen, med tanke på kim som e hennas mor. Men forhåpentligvis, så blir det ikkje lika forferdelig som undulat-perioden, kor me fikk eit kaklande udyr som fanken meg ikkje kunne holda kjeft og oppførte seg som ein vaskeekta landstryker …
” Eg e sikker på at dei som solgte oss den undulaten, feira lika mye som oss når den daua, lika etter me hadde tatt den med oss ut av butikken … Heilt klart …
Men, ein hamster e jo ett nattdyr som sove mesteparten av dagen, og liksom romstere litt rundt i buret på nattestid, leste eg på nettet. Ett sosialt lite kosedyr som var lett og temme, og mest sannsynlig ville gi meir glede te Flokken, enn ein skvaldrande plaga av ein undulat. Den holdt fanken meg ikkje kjeft sjøl om kasta ett teppe over buret, den undulaten våras, om mulig så kjefta og smelte den endå meir då …
Ein hamster, den laga jo nærmast ikkje lyd den, tenkte eg … Og fikk forsåvidt rett til ett visst punkt, der den blei mottatt med euforisk og hysterisk glede igår, når den entra heimen og blei oppdaga av Litlajentå …
Obelix, som den kjapt ble døpt grunnet sin litt runde form og godt lynne, såg ut til å trives med en gang den blei sluppet løs i buret. Der han lett forfjamset fløy rundt i buret sitt, for å gjøre seg kjent med sitt nye hjem. Men, etter en liten stund fant seg ein liten krok, kor den rigga seg te med ett slags reir. Han kom te Flokkens store lykke frem noen ganger, og myste litt ut i luftå, gjespa litt og strekte på bein og armer …
” I hamster verdenen, så var visst dette gode tegn på at krabaten trivdes i sitt nye hjem, med slike fakter … Før den tissa og bæsja litt i ett hjørnet og gikk og la seg …
Kånå, hu blei jo forsåvidt også nåke betatt av denne lille krabaten, og etter at Flokken hadde gått til sengs var hun flere ganger nede ved buret, og godsnakka med Obelix … Til Fatter’n sin store glede … Hvorfor, kan man jo gjerne se på det midterste bildet øverst i innlegget … For eg klarte ikkje å dy meg når Kånå lå med stumpen te værs, og pludra som om me nettopp hadde fått ein ny baby i hus …
Eg tok ett bilde av oppsynet, la det ut på Facebook siden te bloggen, og første meldingen i kommentarfeltet lød omtrent som dette … – Der røyk du nok lukst ut i Boden ikveld …
Og jauda … Når kvelden kom, lå liggeunderlaget, soveposen og nøkkelen til Boden fint dandert, foran soveromsdørå våras … Jaja, tenkte eg og flirte litt for meg sjøl … Kanskje ett lite Jack Nicholson flir … Før eg skrudde lyset av i gangen, åpna dørå på vidt gap inn til Kånå og lista meg så stilt på tå ut i Boden … Kor eg sov som ein stein nattå gjennom, både på tross og tvers av kulde og edderkoppskrekk …
” Obelix hadde nemlig funnet hjulet sitt og spant rundt oppe i stuå … Dump, dump, dump … Dump dump … Dumpetidumpete dump … Et lydlaust hjul som ikkje var så lydlaust, allikevel, når fire poter løp for livet …
Ein gullhamster kunne raskt løpa tusen meter i løpet av ein natt, det hadde eg og lest på nettet, men kor lang tid bruke ein liten gullhamster, på omtrent tusen meter … Sånn egentlig … Det stod det ingenting om …
Svaret fikk eg vel egentlig tidlig i dag morgens, når Kånå banka iltert og iherdig på Bod dørå, og kommanderte meg lukst opp i stuå med Mini’en …
– Herreguuud, Frode … Eg har knapt sovet så mye som et sekund inatt, på grunn av den fordømte Hamsteren og hjulet hans …
Ei straff e aldri så fæl, at den ikkje e god for noe … Vil eg tru …
Kunne ikkje anna enn le. 😀