Ein gang for mangfoldige år siden så sa far min te meg, at eg sko få igjen når eg minst venta det.. Episoden i forkant som utløyste denna kommentaren, den hendte i garasjen våras, i barndomshjemmet mitt på Kolnes.. For Far min holdt på å vaska bilen vår, mens eg sikkert sko hjelpa te.. Akkurat det huska eg ikkje heilt.. Men, det eg huska va at eg fikk ein liten plan oppe i topplokket, som eg hadde begynt å iverksetta.. Eg hadde lurt meg inn i gangen og låst dørå ut te garasjen, før eg gikk ut å venta på ein passande anledning..
Far min va i ferd med å gjør seg ferdig med bilvasken, og holdt på å rydda sammen sakene.. Når eg såg ein liten åpning, te litt fantaskap..
Så, når far min rusla inn i garasjen med vaskemidlene, for å setta de i hyllå.. Plukka eg opp hagaslangen som hadde ein sånn tut på, sånn at vannet fikk litt ekstra trykk, enn uten.. Ein sånn som man vrir på.. Og når Far min snudde seg for å gå ut av garasjen igjen, så stod eg klar som ett egg, med et fandenivolsk flir om kjeften.. Sikkert et Jack Nicholson flir.. Før eg vridde på tuten så vannspruten kom for fullt, og sikta direkte på Far min.. Ein Far som kikka nåke forbausa på meg, øve ka poden hans hadde i gjære..
” Vannspruten traff målet med skarp presisjon, og Far min skaut fart mot dørå i garasjen, som gikk inn te trygg grunn inne i gangen.. Men, som sjølsagt va låst..
Far min hadde ingen andre retrett muligheter, og sprang litt i sikksakk der inne i garasjen, mens han kauka at eg sko slutta.. Eg, som forsåvidt va nåke lamslått øve min egen genistrek, hadde heilt klart ikkje tenkt øve følgene, som ein sånn fantastrek gjerna ville enda opp med.. Men, te slutt begynte det vel forsåvidt å siga inn, at man heilt klart ikkje burde øvedriva, ihvertfall.. Nåke som sikkert va for seint, for 10-12 sekund siden.. Så, eg vrei kjapt om på tuten, slengte hagaslangen ifra meg og la på sprang..
Mens far min kom løpande ut av garasjen, slengte nåken gloser itte meg før den berømte kommentaren falt.. Ein kommentar som med gjevne mellomrom har dukka opp, fra innerst i minnebanken..
Men, som eg med årenes løp har slått meg te ro med, at Far min sikkert har glemt heile episoden.. Og at eg nå, omtrent 33-34 år seinare, sannsynligvis va 100 % på trygg grunn.. Men.. Fantaskapens Veier, dei e uransaklige.. For idag, når eg fikk åndå øve meg, og satte igang med et lite maratonvask av bilar.. Så gikk eg på ein liten smell, av astronomiske dimesjonar, der nere i carporten.. Eg va ferdig med Kånå sin varebil og hadde akkurat begynt på privatbilen våras..
” Eg hadde et lite håp om at det holdt med bare ein liten kattavask, siden eg vaska den sist helg.. Men skitten hadde klort seg godt fast, så det holdt ikkje med ein kjapp høytrykkspyl av bilen..
Så eg la ifra meg spylaren, henta ei ny bøtta med vaskevann og blande i litt bilvask middel opp i bøttå.. Før eg satte igang med å vaska bilen.. Mini’en og Kånå hadde gått på lekeplassen, Han i Midten va å leka med ei venninna mens Litlajentå for nå å trødde rundt hælane på meg.. Med et nåke lurt flir om kjeften.. Det e løye med det og.. Eg har 4 gutar, med han eldste på 22 år.. Men, det e kun Litlajentå som har vist interesse for ka Fatter’n styra med, om det nå e bilvask, terrassebygging eller andre praktiske handymann jobbar..
Gutane i heimen, har meir eller mindre uten unntak, aldri brydd seg så mye som ein cm om ka Fatter’n styra med.. Og vett vel knapt nok ka ein fastnøkkel e..
Mens Litlajentå har vært fast håndlangar, under dei fleste oppdrag som har blitt gjort, her i heimen.. Når hu har fått lov te å vær med.. Litlajentå vett forskjell på fastnøkkel, skrujern og hammer, uten problemer.. Men, den elektriske drillen har hu aldri likt, då trakk hu seg gjerna nåken meter unna, før hu kom tebake når eg la den ifra meg.. Jaja, Han i Midten sko hjelpa meg å skifta dekk her for nåken veker siden, men forsvant itte det blei for tungt å jekka bilen opp.. Då gidda han ikkje meir..
” Så, eg e liksom vant med å ha Litlajentå tråkkande rundt meg, når eg holde på med praktiske gjøremål, her i heimen..
Derfor tenkte eg ikkje nåke øve det, når hu plutselig stod med høytrykkspylaren i nevane, og et lurt smil om kjeften.. Eller va det et Jack Nicholson flir.. !!??.. Derfor va forbauselsen stor når Litlajentå, som stort sett e nåke engstelig øve for ting som laga litt lyd, trykka inn avtrekkaren.. Og ga meg ein skikkelig kalddusj før hu meir eller mindre nåke sjokkert, øve ka hu sjøl hadde gjort, slapp spylaren og la på sprang.. Og lo lika rått som ein hardbarka lurendreiar, som har kjørt århundrets spøk, med full suksess..
Igjen, der i carporten.. Stod eg forfjamsa, og det førsta som kom fram i tankerekkå, det va far min sine ord for godt over 30 år siden..
Du ska få igjen når du minst venta det.. For all del, nå blei nesten ikkje eg våt i det heila tatt, fordi Litlajentå spruta vann med høytrykkspylaren, istedet for ein hagaslange.. Og i fra såpassa lang avstand, at eg stokk meir enn eg blei våt.. Men, det va som om Far min sine ord fra ei fordums tid, hadde kommen tebake og hjemsøkt meg.. Kunne det vær at Far min der i garasjen for øve 3 tiår siden, hadde vært såpassa framtenkt, at han hadde forutsett denna hendelsen.. Og derfor visste, at eg ein gang ville få kjenna min egen medisin.. !!?? ..
” Det e ikkje godt å sei.. Men, sett sånn i ittekant så kan eg ikkje anna enn smila godt øve denna litle episoden, med ei litå tutta som heilt klart har tatt opp arven.. Med litt utspekulert fantaskap, her i heimen..
Det e fra sine egne man ska få det, vil eg tru.. Når man får ein sånn liten Deja Vu følelse i kroppen, ein solrik lørdagsittemiddag.. Man har det vel ikkje meir morosamt, enn man laga te sjøl..
Og te slutt så fikk vel forsåvidt Far min rett, på ein merksnodig måte..
Eg fikk igjen, når eg så te de grader minst venta det, og forsåvidt av den eg minst hadde trudd, sko tørra å finna på det.. Sånn med tanke på at den tuttå e nåke engstelig, for ting som laga lyd..
Heilt klart.. =D
