Her tidligare i vekå, så hadde eg ein liten episode eg forsåvidt hadde tenkt å skriva om.. Men så sprang jaggu meg vekå nærmast i fra meg.. Og eg holdt på å glemma det ut.. Men, nå kom eg akkurat på den igjen.. For på onsdag stakk Kånå avgårde for å lufta vettet sitt litt på kvelden.. Vel forunt, forsåvidt.. Itte ett par maraton uker med sjuke ungar, og lite barnehagetid.. Så det blei min jobb å få Flokken te sengs denna kvelden, nåke eg hadde mine bange anelsar om kom te å gå smertefritt.. Litlajentå e som kjent nåke i øvekant over gjennomsnittet knytta te Kånå..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men, det gjekk øverraskande greit, faktisk.. Ikkje blei det nåke særs ramaskrik når Kånå gjekk heller..

Både hu og Mini’en satt fint på gulvet å lekte når Kånå lista seg ut dørå.. Eg blei til og med kommandert te å vær “hest”, nåke de syns e skrekkelig gøy.. Forsåvidt eg og, men itte ein god halvtime så får man litt vondt i knærnå.. Så itte ei stund med lett galopp rundtomkringfallera i stuå, fant me ut det va på tide med litt kveldsmat.. Og de satt så fint å fjolla og tulla, mens de fint spiste maten sin.. At eg fikk jaggu meg lurt meg te ein varm kopp kaffi, mens de kosa seg med bordet..

” Stellet gikk greit for seg og når me endelig sko finna loppekassane, ville de sova sammen i våres seng.. Ikkje akkurat nåke eg trudde kom te å fungera, men idyllen fra kveldsmaten hadde vel gjort ett visst inntrykk..

Så eg lot de få lov.. Me leste ei bok sammen før eg slo te med å fortella ett nåke modifisert eventyr.. Om hu der jentå som spiste opp maten og rota i sengene, te nåken bjørnar i ett hus i skogen.. Eg trur det va bjørnar.. Jaja, suksess va det ivertfall.. Så sang me ett par sangar før eg rusla meget fornøyd ut i stuå.. Hjølpe meg, tenk om alle kveldar hadde fortont seg sånn som detta.. Då e det jo bare plankekjøring å vær foreldre .. Kanskje me sko la de dela rom, når me flytte te byen, igjen.. ?? ..

Det trengte ikkje vær verdens dummaste idė det, egentlig.. Eg va nesten litt stolt øve min oppdagelse øve kor harmoniske dei 2 kunne vær ilag..

Han i Midten kom ner fra loftet itte ei stund og lurte på kor dei små va.. – Eg har lagt de.. Svara eg, med ei fornøyd grimasa om kjeften.. – Hææ.. Eg har jo ikkje høyrt nåkenting jo.. Svara guten forundra.. Eg må jo bare få sei, at eg satt rett og slett der å følte meg skikkelig ovanpå.. Når til og med leggingå har gått så roligt for seg, at dei 2 på loftet ikkje har fått det med seg.. Då har man passert ein milepæl.. Heilt klart.. Han i Midten fant seg nåke mat, og forsvant opp på loftet for å legga seg.. 3 down, 1 to go.. Gubbevaremegvel.. Snakka om å væra i seget..

” Eg jogga bort i skapet og fant ein pose chips.. Minigulrøtter og Cola Zero e ikkje verdens beste combo.. Eg kan sikkert vær sunn te helgå, vil eg tru..

 

Så, itte å ha planta meg fint i sofaen igjen.. Med ein film på Netflix funnen i blindå, og bestemt på forhånd at den filmen firkanten stoppa på, den sko eg sjå.. Det blei Superman vs Batman.. Ein skikkelig møkkafilm.. Ingen kan gjør Batman itte Christian Bale.. Han satte ein standard som e umulig å overgå.. Og Supermann va jo heilt på trynet, den rollen har forsåvidt ingen klart å gjør te sin.. Men, nok om det… Litt ut i filmen så går det som det måtte gå, men eg ikkje hadde trudd kom te å skje.. Det kom plutselig eit skingrande hyl i fra rommet våras, og eg spratt ut av sofaen som ein forskremt ungkar..

Litlajentå va heilt i fistel, og lå å rista av gråt i sengå, mens hu hylte at hu va redd for monstrene i skapet..

Mini’en lå lika ved og lot som om han sov, det formeligt lyste syndar av heile han.. Nett som om han hadde ein aura av fantaskap omkring seg.. Ingen kunne forresten ha sovet i den konserten Litlajentå holdt.. Eg fikk omsider roa Litlajentå nåkenlunde ner, mens Mini’en smaug seg ut av sengå og inn på rommet sitt.. Nå va det ingen tvil om at han va syndaren, muligens ein angrande syndar og.. Siå han stakk.. Litlajentå hadde fått roen tebake og forklarte at Mini’en hadde skremt hu.. Den fjotten hadde fortalt om alle dei fæle monstrene som bodde inni skapet på rommet våras, og lagt ut i det vida og det breia om kor farlige de va.. Og nærmast skremt livskiten ut av søster si.. Hjølpe meg..

” Litlajentå lå og skalv i armane mine som ei forskremt kanin, ei litå stund.. Før hu slokna som ein stein.. Utmatta av skrekkens sønn.. The Prince of Fantaskap..

 

Eg gjekk inn te syndaren, så lå i sengå si med dynå trukket godt oppover hovudet.. An va forsåvidt angrande, og hadde i iveren itte å tulla med søster si, skremt seg sjøl litt og.. Eller muligens va det ett forsøk for å få litt medlidenhet i all galskapen.. Han lå ivertfall unda dynå og va “redde” for monstrene han og.. Itte litt formanende prat om at det ikkje va fint å skremma søsterå si, kom det fram at han bare sko fortella ett eventyr te “Tiijil” .. Så han så fint kalle na..

Men så hadde an gjerna tatt litt av om dei her monstrene i skapet.. Så planen om å ha dei 2 på samma rommet den blei fort kassert, kan man sei..

Eg har ikkje nåke tru på at denna guten kom te å holda ord, og ikkje fortella fleire spøkelseshistoriar te søstår si.. Og eg priste meg sjøl lykkelig øve at Kånå ikkje va heima, og fekk med seg min feilslåtte plan.. For eg har ein mistanke om hu har prøvd detta før.. Med akkurat lika stort hell som meg.. Og derfor hadde planta de fint i kvar si seng… Men tjera vena meg.. Man lærer så lenge man lever.. Og eg ska ivertfall ikkje fortella Kånå om detta..

Det e som sagt mange ganger tidligare, forskjell på å vær toskjen og idiot.. Det e det ingen som helst tvil om, vil eg tru..

=D