Kånå for ut på vift ikveld så eg fikk ansvaret med å få Flokken i seng, nåke som forsåvidt ikkje e den største utfordringen man kan få, sånn egentlig.. Men, det har ikkje alltid vært sånn, at kidsa nærmast legge seg sjøl.. Sånn som det e nå.. For all del, det hende man møte på utfordringar nå te dags og, men heilt andre utfordringar enn det man møtte tidligare.. Når man gjerna hadde ein Mini som oppførte seg meir som ein fullblods Formel 1 bil, som stod på startstreken når det nærma seg loppekasse tid..

Og spant blårøyk ut fra startgropå, så snart man nevnte ordet leggetid.. Gudhjølpe meg, guten va jo nærmast vaksinert mot å legga seg..

Men, det har komme seg med årenes løp.. Idag f.eks, så va det meir han som la meg, enn eg som la han.. Når me rusla inn på rommet hans itte tannpussen på badet, og eg trudde me sko lesa litt i ei bok og synga ein sang.. Neida, då sko gutalarven leka litt med bilar i sengå, og kommanderte meg ner på magen, danderte et teppe øve ryggen min og laga seg nåken fine billøyper på teppet.. Mens eg slokna hen der i sengå hans.. Og vakna ikkje før Litlajentå kom inn, og lurte på om ikkje hu sko få litt kveldsmat..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

” Hu hadde blitt sendt på rommet sitt itte ein liten rampastrek i kveldingå, og utrolig nok tatt seg ein liten høneblund.. Eg trur hu trengte den, itte ei travel helg..

Og nå hadde hu vakna og va skrubbsulten.. Mini’en sov om ein stein på siå av meg, med ein bil i kvar hånd.. Så sånn alt i alt, va jo oppdraget der vellykka.. I hans yngre dager lå man gjerna med guten i armkroken, og turte ikkje lea på storatånå eingang, i tilfellet fjotten sko våkna.. Og rusa motoren, før han lot hestekreftene løpa løpsk, og nærmast dreiv sine foreldre te det glade vanvidd, langt utøve nettene.. Jaja, nå sov han ihvertfall og Litlajentå va sulten, så me gjekk opp på kjøkken og fant litt kveldsmat..

Siden jentungen hadde sove ein liten time og to, så tenkte eg det gjerna ikkje blei lett å få hu i seng med ein gang, itte ein ittemiddags kvil..

Men, hu gikk fint ner på rommet sitt når hu hadde spist opp, tok med seg i-paden sin og lurte på om det va greit at hu såg litt på Nrk Super.. Så, eg lot jentå få lov, eg rekna ikkje med at hu sovna med eingang.. Eg landa i sofaen å satte meg ner med laptopen, og tenkte eg sko skriva ett innlegg om ett eller anna.. Det e ikkje alltid lika lett å få ordå ut av hjernen, sånn egentlig.. Og idag va ein sånn dag kor hjernebarken gjekk i sirup, mens andre dagar så e det nesten så eg ikkje klara å stoppa, når eg sette igang..

” Det e ein heilt merkelig følelse når fingrane fyke øve tastaturet, man tenke nesten ikkje under prosessen og plutselig så har man skrevet ett knakande godt innlegg eller historie, som eg lika å kalla det..

Kanskje har eg til og med klart å fått te ein avslutning med ett drivande godt poeng, uten at eg hadde planlagt det eingang.. Eller formulert ein setning på ett eller anna finurlig vis, som lokka fram latter hikst fra Lindesnes i sør te Sør-Varanger i nord.. Eg har gjerna bare fortalt om hendelsane som har skjedd i heimen den dagen, og ikkje tenkt så voldsomt på at det ska væra morosamt.. Eg bare fortelle det som det skjedde, eller ihvertfall sånn som eg såg det skjedde.. Fra Fattern’s synspunkt..

Som den gangen når eg trudde Han eldste eg har fra før og bror min, bar opp smørbrødene feil vei, i barnadåpen te Mini’en..

Og i ett øyeblikk av sinnsforvirrelse snudde isoporboksane med smørbrød, fordi det hang ein merkelapp med “Opp”, på sidå av de.. Som endte opp med Laks med Rødbetar, Rekesmørbrød med stekt løk og Karbonadesmørbrød med Sitron på.. Herreguud, Kånå klikka jo i vinkel og trudde heile barnadåpen gikk i dass, men iherdig ommøblering fra meg og brødrene mine, redda smørbrødene.. Eller, når eg litt for mange ganger på rad klarte å bruka opp alt varmtvannet i heimen, før Kånå sko dusja eller ta seg et varmt bad..

” For all del ikkje planlagt, bare ein serie av uheldige omstendighetar satt i system, på ein merksnodig måte.. Ein virkelig Helt av Dårlig Timing..

Ein gang når Mini’en fikk omgangssjukå, og Kånå kommanderte meg te å finna ei bøtta.. Men, kor eg istedet blei totalt handlingslamma, og stod som ei is-støtta mens krapylet spydde øve heila hu.. Eg huska det ennå som det va igår at mens Mini’en spydde som ein gris, stod eg der å tenkte at eg absolutt burde ha henta den bøttå, når Kånå sa det.. Og når me hadde vaska opp alt oppkastet, fått Mini’en i sengå si igjen dandert med håndklær og Kånå begynte å kle av seg, for å ta ein dusj..

Då va eg ikkje sein om å jogga lukst i Bodå, når Kånå kvein fra Badet.. – Froooooode…!!.. Har du F…en meg brukt opp alt varmvannet igjen..

Gudbevare meg vel, den lange og goe dusjen eg hadde tatt meg itte jobb, den fikk vel ein slags liten bismak ja, heilt klart.. Åsså har man alle smellane eg har gått på om morgenen, når eg ska på jobb.. Og som regel har gjort alt eg har kunna for å vær musestille, men på ett eller anna uforklarlig vis har klart å vekka Mini’en eller Kånå, alikavel.. Som når eg har lista meg ut på badet, stelte meg stille som kjettå og lurte meg forsiktig ut dørå.. Bare for å komma på at eg har glemt nåke, og trampa inn dørå igjen småstressa og med skornå på..

” Og blei belønna med ein fullkommen Van Halen konsert fra Mini’en, når fadesen blir oppdaga.. Det e ikkje få ganger eg har sprunget i vill panikk ut av heimen, i ett håp om at ihvertfall ikkje Kånå har høyrt at det va min feil..

Den eg huska best, det e når eg hadde terrorisert Kånå med alarmen min i ein halvtime, når eg sko opp klokkå halv fira.. Og hu te slutt karate sparka meg ut av sengå, for å få fred.. Eg klarte forsåvidt å vær stille, heilt te eg sko ut dørå.. Det hadde blåst opp te storm i løpet av nattå, så når eg eg åpna ytterdørå og sko tre ut av heimen.. Så glapp eg håndtaket.. Og dørå rauk rett i gelenderet med ett smell, så det rista i heila huset.. Eg stod på trappå og kikka på dørå i 4-5 sekund, før tannhjulå i hjernen fikk tak i kvarandre igjen..

Eg høyrte føttene te Kånå som smalt i soveromsgulvet, før eg kleiste igjen dørå og la på firsprang bort te bilen..

Og spant opp bakken som ein vaskekta dragrace sjåfør, mens eg tenkte at denna morgenen, då hadde eg jaggu meg lagt gull egget.. Tjera vena meg.. Eg må nesten humra å le litt her eg sitte, mens eg gjenoppleve gamle innlegg, eg har skrevet.. Ballongspøken som gjekk te helsikke, når eg måtte tenka utenom boksen fordi Kånå hadde låst dørå te badet.. Eg hadde fått et tips av svigerfar om å slippa ein oppblåst ballong inn på badet, når Kånå lå i badekaret.. Og måtte improvisera, når Kånå hadde låst dørå..

” Men, tok ikkje høyde for kor mye luft som gikk ut av denna her pumpå, og sprakk ballongen med et astronomisk smell, istedet for ein sånn vill fisedans i luftå, som va planlagt..

Herreguuud.. Eg trur ikkje eg har sett Kånå så sinte før.. Eller jo, det har eg.. Den gangen når hu ikkje kom seg opp bakken, med den gamle Grand Voyageren vår.. Og hadde havna litt på skeivå, oppe i veien.. Og eg satte meg inn i bilen, rygga tebake te der hu hadde starta og suste opp bakken som ett skudd, uten så mye som et lite spinn eingang.. Fri og bevare meg vel, då va hu sinte då.. Hadde blikk kunna drept, så hadde eg falt om på stedet..

Man sko jo gjerna trudd at eg leve sammen med et fullblods krigsskip, sånn som eg gjerna beskrive Kånå, innimellom..

Men, med tanke på ka hu har å slita med, med tanke på både Kidsa og meg.. Så e det vel gjerna ikkje så merkelig at hu fyke i taket, innimellom.. Eg syns egentlig at den måten eg pleie å beskriva Kånå, egentlig e ganske så presis og forsåvidt innafor, meir eller mindre.. At hu på ein måte e ei småhissige, ilter men stort sett snill Kånå.. For hu e jo det.. Stort sett snill.. Eller kanskje alt for snill.. Eg kan jo ikkje anna enn sei at eg har vært heldige med Kånå, heilt klart..

 

” Sjøl om me har endt opp som ein massebarnsfamilie, så har hu stort sett stålkontroll på det aller mesta.. Eg slite jo som ein gal sjøl, når eg gjerna må ha ansvaret aleina, ein dag eller to..

Men, gu kor mye løye me har hatt det.. Eg, Kånå og Flokken.. Det må eg jaggu meg sei, når eg satt her ikveld og leste ein haug med gamle innlegg..

Eg e jaggu meg glad eg har begynt på detta bloggprosjektet..

For mange av dei episodane eg har skrevet om, dei hadde me gjerna glemt ut, itte nåken år.. Då e det jaggu meg kjekt å kunna stikka innom bloggen, leita litt i arkivet og le seg skakk ihjel, av alle eskapadene våre..

Hverken meir eller mindre.. =D