Eg hadde ein flott dag på jobb igår i strålande solskinn og beine veien.. Jaja, beine veien va gjerna å ta hardt i, for på på fredagen e det alltid Bokn så e endestasjon på rutå. Og veiene rundtomkringfallera på Bokn e ikkje akkurat snorbeine, mildt sagt.

Eg kjørte over sista broå fra Austre Bokn og øve på sjølve Bokn, ein kollega blinka kollegialt med lyså når me passerte kvarandre. Så Onkel Politi fekk fortsatt sitta fint i ro på camping stolen når eg passerte de, før ferjekaien i Arsvågen..

“Og derifra og te eg parkerte ved Coop’en i Føresvik, tråkla eg meg rundt på svingete og smale veier og leverte.

 

Eg huska når eg først starta å kjøra denna rutå, og sjåføren så hadde kjørt na før hadde klaga seg sånn øve dei her fordømte kjerreveiene rundt på Bokn. For det e ufattelig mye meir vei enn man gjerna sko trudd på Bokn..

Men, eg må jo få sei eg ikkje heilt forstod ka han meinte den gangen for 5-6 år siå.. Der eg suste rundt og syns nå veien va alt aent enn kjerreveier. For all del, det va nåken smale partier her og der, men ikkje så gale så han hadde lagt ut om..

Detta va den vinteren her for ein del år siå, kor me fekk meir snø enn me hadde hatt te sammens på fleire tiår.. Og snøen forsvant ikkje før litt ut i April..

“Det va då eg forstod ka han hadde meint, når snøen forsvant..

 

Fleire plasser kor eg og bussen gjerna hadde passert kvarandre, uten problemer og forsåvidt med god margin.. Der va det knapt plass te lastebilen min, når våren hadde gjort jobben sin og snøen hadde smelta..

Nåken steder hadde enten eg eller bussen, meir eller mindre kjørt i lausa luftå.. For på kvar sia av vegen va det 1,5 m ned te ein åker og lastebilen min snodde seg fram med hjulene på kvitstripene, på begge sider..

Tjera vena meg, sannsynligvis har vegen bare blitt breiare for kvar gang brøytebilen har rydda vegen for snø. Og te slutt har det blitt så hardpakka at det nærmast blei reinaste motorvegen der eg suste på vei te Trosnavåg..

Men bildet under her vise kossen det egentlig va..

 

 

Men nok om det, eg hadde hatt ein grei dag på jobb og suste heimover  med godt mot.. Det va helg og nå sko det jaggu meg kosast, slappast av og samla opp øveskudd te nok ein arbeidsdag på mandag..

“Og det starta forsåvidt ok sjøl om det va litt hurlumhei og full oppstandelse i heimen når eg kom heim..

Mini’en va i toppform ‘and then some.. Litlajentå hadde dandert stuegolvet med tepper, puter og ein skokk med dukker med tilbehør.. Kånå hadde gitt opp, det va heilt klart ikkje vanskelig å se, men eg forstår na eg.. Eg har tross alt opplevd detta fenomenet sjøl, mange ganger..

Når kidsa har gått amok og uansett kor mye man prøve å holda kontroll underveis, så rota dei meir enn man klare å rydda..

Då kan man gjør to ting..

Enten gå amok sjøl og vær verdens verste foreldre ei litå stund, men ivertfall oppnå eit ryddigt hus.. Eller bare “La notå gå.. ” og setta seg godt te rette i sofaen med ein varm kopp kaffi og la Flokken ta seg ut..

Få stell på huset kan man gjør når Flokken e losa te sengs, eller bare la det vær te neste morgen.. Når de igjen rota huset te det ugjenkjenneliga alikavel..

“Kånå hadde valgt kaffi koppen denna dagen..

 

Itte ei stund miksa Kånå i hopa fredagsTaco’en og me sette oss te bords.. Og detta e jo ett aent velkjent fenomen her i huset, når Flokken e i storform og middagsbordet ende opp så ei slagmark..

Men igjen, så lenge stemningen e på topp, latter og glede fylle kjøkkenveggane og det e einslags harmoni i galskapen rundt kjøkkenbordet.. Så meina både eg og Kånå at det e bedre å spela med galskapen, enn å ta kvar einaste kamp for å ha ett “Instagram-Moment” ved bordet..

Me har forsåvidt dei og me, innimellom.. Kvart skuddår ca.. 😉

 

Etter middag sko Eldstemann i selskap på Tysværtunet, i svømmehallen.. Så me fant ut at her kunne me slå ett par fluer i samme smekk, ingenting e så effektivt for ein storbarnsfamilie så når man kan gjør det.. Slå ett par fluer i ein smekk…

Eg ska gjør ett oppdrag for ein sammarbeidspartner snart, så me tok turen inn på Aksdal-Senteret itte Eldstemann va levert i svømmehallen på Tysværtunet.. For å henta ut dei produktene eg sko fremma på bloggen, nåke så innebar at Mini’en og Litlajentå gjerna måtte involerast litt..

Det gjekk sånn itte forholdene greit, meir enn det vil eg ikkje røpa heilt ennå. Men gled dåkke te nok ett herligt innlegg ein gang ut i neste uka.. Eg trur nok ikkje dåkke blir skuffa.. =D

 

Litt artigt va det at hu så jobba i butikken denna her ittemiddagen, va gift med sønnen te hu eg og mine kompisar fra barndommen gjekk i “Syklubb” te..

Jepp.. Eg har gått i “Syklubb” av alle ting.. Men me gjorde sånt i min barndom, før video, internett og ein tv fullpakka med kanaler va ein realitet.. Våras foreldre trengte vel ett pusterom i hverdagen dei og, så om det va syklubb, søndagsskole eller orgelkurs trur eg va underordna..

“Bare dei fekk oss ungar ut av huset nåken timar, så dei og fekk nåken “friminutt” for seg sjøl..

 

Eg huska dei her stundene på Kallakodt ennå eg, om ikkje så det va igår.. Så e de godt planta i hjernebarken i avdelingen for gode barndomsminner..

For itte litt brodering av blanda motiver med stive korssting va unnagjordt..

Så fikk me dei herligaste krembollene eg kan huska, spilla litt på ein sånn elektronisk dingseboms te denna sønnen hu i butikken va gift med.. Ett slags Tetris aktigt spill, minnast eg.. Og nåken ganger hvis me hadde vært ekstra flinke, fikk med spillla ett sånt fotball spill..

Ett sånt kor man styrte spelerane med stenger i kvar ende, så man skjøv fram og tebake og kunne vri i rundt for å skyta eller sentra.. Eller muligens va det ishockey spill, det e litt diffust akkurat det minnet..

“Kanskje va det begge deler…

Det e ikkje ofta man ser sånne spill rundtomkring på barnarom nå til dags…

 

Jøje meg… Nå har eg jaggu meg lirt ut av meg øve tusen ord igjen..

Og Flokken vil ha frokost.. Så litt seinare får me se om ikkje det komme litt meir..

Men… Eg vil bare bruka avslutningå her, te å takka for alle dei fantastiske herlige tebakemeldingane dåkke legge igjen på Facebook.. Det varme absolutt i ein strabasiøs hverdag med ei ilter men stort sett snill Kåna og ein Flokk i høygir..

Tusen Hjertelig takk ….