At Kånå e nåke i øvekant redd for bikkjer, det har eg forsåvidt dokumentert opp te fleire ganger før.. Det har vært så gale, at ein gang gjekk Kånå te det skrittet at hu bestakk ein nabogutt te ein bondegård, som blei med hu opp te gården, og leverte eskå for Kånå.. Fordi, og nå sitere eg meir eller mindre Kånå ordrett når hu ringte meg.. ” – Ein flokk med ulvehunder har omringa bilen, og vil sikkert ha meg te middag..” Tjera vena meg.. Eg har jo vært hos denna kunden å levert tidligare, så eg burde jo gjerna tenkt meg om før eg sendte Kånå akkurat der, men eg må jo ha glemt det ut.. Heilt sikkert.. Kan ikkje tenka meg nåke anna.. Eg hadde jo aldri sendt Kånå der, ellers.. Åneeeei..

Forresten, så va det ikkje ulvehunder, men ein liten flokk på 4-5 Border Colllier som forsåvidt kan væra nåke spretne.. Foruten om ein, som va så gammal at den såvidt løfta på snuten, når eg va der..

Så idag, når Kånå ringte meg, og va meir eller mindre i fistel, så frykta eg jo at det va nåke liknande som hadde skjedd, der hu nærmast skravla som ein foss på både inn og utpust.. Eg fikk ikkje med meg ett kvekk av ka Kånå sa, for hu snakka så fort å engasjert at hjernebarken hennas sikkert jobba i all verdens retningar.. Gudhjølpe meg.. Men, te slutt så va tempoet kommen ner såpassa, at det gikk an å forstå ka kvinnemennesket prøvde å fortella.. For godt ute i rutå si idag, så sko Kånå levera te ein privatperson, som bodde i et sånt lelighetskompleks.. Detta va litt ute på landet, men det va ikkje akkurat nåke bondegård, og meir ett byggefelt enn spredt bebyggelse..

” Men, når Kånå hadde parkert bilen, vært og levert eskå og va på vei mot bilen igjen.. Så sperra hu opp augene, og trudde hu såg syner..

 

For borte med ein liten fjellknaus, så stod det ei staselige ku å beita.. Eg vett ikkje, men akkurat idag så sko eg ønska at det va denna kuå, som hadde Snap, og ikkje Kånå.. Eg ser det liksom føre meg der Kånå oppdaga denna kuå, nappa opp mobilen og filma ein litan snutt te Snapchat’en sin.. Sikkert i rein refleks.. Men så, og som dåkke sikkert la merke te, så oppdaga denna kuå Kånå, og då va Snapp’en te Kånå plutselig slutt.. Og hu la garantert på firsprang mot bilen for å redde skinnet, før hu blei “middagen” te ei mannavonde kviga, som blei tatt på fersken under litt “tjuvbeiting”.. At Kånå i det heila tatt turte å nappa fram mobilen, og laga ein Snap, det e for meg ei gåta..

Men, Kånå blei vel så “caught in the moment”, at hu sikkert ikkje tenkte klart.. Og heller dokumenterte før redselen for dyret slo inn, nåke det i høyeste grad gjorde, når kvigå snudde seg.. Vil eg tru..

Filmsnutten blei ihvertfall kjapt stoppa då, når kuå snudde på hovudet og satte augene i Kånå.. Kånå kikka tebake ett par nano-sekund, før hu akkurat som eg trudde, slapp mobilen ner og lå på sprang for fulle mugger.. For det va det hu forsøkte å fortella på mobilen, men ikkje heilt klarte å få fram, nåke oppspilt og mildt sjokkert.. Det e liksom ikkja akkurat det man forventa å møta på, når man trør ut av ett leilighetskompleks, sjøl om det e litt ute på landet.. Men, Kånå rakk å komma seg på sikker grunn og inn i bilen, kor hu fullførte Snap’en før hu ringte meg.. Mildt hysterisk, men og litt stolt fordi hu hadde laga ein snap..

” Kuå hadde nok bare snudd seg tebake, om Kånå ikkje hadde sprunget, vil eg tru.. Om ikkje den hadde gått mot Kånå da, og trudd at den sko få ein liten gobit av hu.. Det hadde jo vært legendarisk..

At Kånå hadde gått i lås av skrekk, og kuå hadde luska seg nærmare.. Det kan jo godt væra det va nåke sånt Edvard Munch skildra, når han mala sitt mest berømte verk, Skrik.. Ei Kåna som rett og slett bare va redde for kyr, og gjekk i lås på ei bru, når ein flokk godt voksne kviger kom luskande imot hu..

Det e jo mange meiningar om ka Munch va inspirert av, før og under bearbeidelsen av detta berømta maleriet..

Og eg meina at min teori e vel så plausibel, som andre sine teorier, rett og slett.. Det enkla e som oftast det besta.. Istedet for å tolka ett bilde ihjel, så e det ikkje vanskelig for meg, å anta at det va nåke sånn andletet te Kånå såg ut, når kvigå løfta nakken, og satte blikket i Kånå..

” Og et døvt skrik forma seg øve leppene te Kånå, hendene gjekk av refleks mot øyrene mens hu stod som forfjetra, meir eller mindre stiv av skrekk..

Det e det galnaste.. Men, muligens genialt.. !!??

=D