– Jaja, har du hatt ein fin ferie da ? Spurte ein kunde meg idag.
– Ferie ? … Eg har jo ikkje hatt ferie ennå eg !? Svara eg, nåke fortumla …
Detta skjedde for så vidt et par ganger idag før eg tok tegningen, og forstod litt hvorfor folk lurte på om ferien hadde vært bra. Kånå har jo vært fast sidemann i nåken uker nå, itte Fatter’n utfordra Eldstemann på snart femten år, og duellerte mot fyren i “Planken” … Denna her øvelsen kor man står på tærna i eine enden og albuen i den andre, og forsøke å holda kroppen så rett som mulig. Nett som ein planke …
Det ble mer eller mindre skjebnesvangert for Fatter’n. Selv om dråpen som velta tuå, va når eg nesten mista ei eska på jobb den påfølgende tirsdagen, og endte i full knestående med smerter fra en annen verden …
Alt skjedde så fort der og då, og når det heila va over stod sjelå mi igjen, og lurte på ka i himmelens navn som hadde skjedd. Fatter’n endte mer eller mindre som en krokrygga gammel mann, og måtte bruke en kjøkkenstol som rullator, for å være noenlunde mobil i heimen. Et urkomisk syn for alle utenom den invalide sjelen som subbet bortover gulvet …
Eldstemann fikk knekken i knærna og akutt latterkrampe, hver gang Fatter’n måtte ut på tur … Mens Mini’en lurte på om Pappa var ødelagt for alltid … Me skulle jo ut å prøva den nye fiskestangå hans … Tjera vena meg …
Så derfor fant me ut at eg og Kånå sko kjøra ilag på lastebilen, eg som sjåfør og hu som sidemann. Den som dro varene ut av bilen og inn til kundene. Lite viste eg ka skrøner hu fortalte kundene rundt omkring, før eg idag for så vidt begynte å ana litt om kor kjekt hu har hatt det. Når eg satt fremme i lastebilhyttå for meg sjøl, å pleide både stolthet og ein sleten rygg, mens Kånå tok seg av det praktiske bak i skapet …
Fleire av kundene me levere te blei jo rimelig overaska, når de trudde Kånå kom kjørande med denna store bilen. Det e jo ikkje alle stedene me levere te, kor de ser kim som kjøre lastebilen, liksom …
Derfor trudde mange først at Kånå kjørte lastebilen. Nåke som hu sjølsagt avkrefta dei første gangene, før hu innsåg at her kunne hu jo ha det litt morosamt. Det var jo ikkje slik at hu løy på seg lastebilsertifikatet, Kånå bare spilte med og lot vær å sei nåke, når kundene gikk ut i fra at det va hu som kjørte den store bilen nå. Og dermed, så har ein del kunder rett og slett konkludert med, at eg va på ferie …
Kånå sin evne te å lata som ingenting har alltids imponert meg, men her har hu virkelig tatt kunsten te nye høyder … Mildt sagt …
Så … Idag måtte eg bruka litt tid rundt omkring hos diverse kunder, med å avkrefta at eg hadde tatt ferie, å overlatt Kånå aleina igjen på jobb. Kor hu liksom hadde kjørt denna store lastebilen våras, istedet for varebilen sin …
Herregud altså … Gudane må vita ka anna hu har funnet på å sagt, mens eg satt setefast i lastebilhyttå, med ein kranglevoren rygg …
Men, det får eg vel sikkert vita ut over i ukå. Nå som eg må kjøra aleina ei uka …
Hu der Kånå altså …
