Det va ett fryktelig kaos på jobb idag, for nå begynne me å høsta fruktene itte folks fråtsing i Black Friday tilbud.. Eg trur nærmast eg hadde dobbelt opp av det som e normalt, med sånne netthandel kolli, som me kjøre på.. Så det va ganske så kaotiske tilstander, når eg og Kånå styrte på med sorteringå imorgens..
Men det gikk nå på ett vis idag og.. På ett tidspunkt sendte Kånå meg bort i kroken, med beskjed om å pusta litt mens eg drakk ein liten kopp kaffi..
Eg må vel innrømma at eg såg litt svart på det, men det hjelpe som oftast å ta ein liten pust i bakken då.. Kånå kjenne meg såpassa at hu vett når det e ein liten pause som må te.. Og akkurat idag, så va det ein befrielse å bli ferdig med lasting av bil, og komma seg ut fra terminalen.. For det va ein regelrett hektisk og nåke småstressa stemning, som herska på terminalen idag..
” Det va omtrent som om man hadde hatt ett meteornedslag av netthandel pakker, for uansett kor man snudde seg.. Så drukna man i pakkar..
Då e det godt å få lasta opp å komma seg ut, høyra litt på radio og heller levera all galskapen som komme rennande inn.. Kåna hadde hatt ein kjapp tur nr 1, og va jaggu meg inne å lasta opp tur nr 2, når eg kom inn.. Og hasta ut dørene ikkje lenge itte eg hadde parkert.. Det va hu som fikk turen te Bokn idag..
Sikkert lika greit.. Sånn at når eg gjerna komme ut te Bokn på fredag, så har de spunnet i hopa ein ny infernalsk spøk, ute på Coop’en..
Sjøl om hu fortsatt hardnakka meina, at hu ikkje hadde nåke med den forrige å gjør.. Den kan du lesa meir om her, hvis du ikkje har fått den med deg.. Men, når eg kom inn igjen itte min tur nr 2, så ringte Kånå meg.. Og va meir eller mindre heilt i fyr og flamme, for hu sko levera ei eska te ett fiskaoppdrett, ute på Trosnavåg.. Men så va veien stengt, ei stund før oppdrettet..
” Hu hadde styra på med å finna ett nr for å ringa de, og når hu endelig fikk svar så fikk hu beskjed om at hu kunne jo kjøra rundt..
Kånå e jo ikkje akkurat så kjente på Bokn ennå, og det e faktisk mye meir veier der ute, enn man skulle tro.. Så akkurat det va hu ikkje så lysten på, så då hadde hu fått te ein avtale om å levera eskå, der som sjefen bodde.. Ikkje så langt ifra der oppdrettet e, sånn egentlig.. Men veien va stengt lika itte der han bodde, men før fiskaoppdrettet..
Og nå begynne me å nærma oss sjølve kjernen, i Kånå sin oppskjørta telefonsamtale te meg..
For hu hadde nå itte litt styr klart å finna detta huset te fiskaoppdrett sjefen, men når hu va på vei ut av bilen og sko levera.. Så hadde det kommen ein svær brann av ei bikkja, springande imot Kånå.. Ei bikkja som hadde bjeffa og knurra, ligna på ei løva og va garantert mannavonde, ifølge Kånå.. Og som sikkert mange har fått med seg i ett tidligare innlegg, så e Kånå litt øve gjennomsnittet redde for hundar.. (Hvis ikkje, så les detta.. ;D )
” For all del, e Kånå lika redde for hundar, som eg e redde edderkoppar, så har eg full forståelse eg.. Hjølpe meg, det ska ikkje stå på medfølelsen..
Så hu hadde kasta seg inn i bilen igjen, og spunnet der ifra i ein hylande fart, før Cujo gikk te angrep.. Og ringte heller meg å lurte på ka i all verden hu sko gjera med denna eskå, mens hu skjelte og smelte om denna bikkjå som gikk laus.. Eg klarte heldigvis å skjula latteranfallet som kom boblande opp ifra magaregionen, og ga hu beskjed om å levere eskå, på Coop’en i Føresvik..
Så sko eg ta å ringa te Atle, som oppdretts-sjefen hette.. Eg har gått på skole med ham for mangfoldige år siå, og har forsåvidt ein liten avtale om at små esker, dei kan me levera på Coop’en.. Innimellom..
Han svara ikkje med ein gang, men ringte meg opp itte ei stund.. Og blei forsåvidt ganske så forbausa når eg lattermildt forsøkte å forklara situasjonen.. Tjera vena meg, det e jo verdens snillaste bikkja, meinte han.. Og forstod nå ikkje heilt Kånå sin redsel, for den bikkja va ihvertfall alt anna enn mannavonde, det va nå heilt sikkert..
Uansett, så fikk me oss ein god latter på Kånå sin bekostning, både eg og Atle.. Og det va ingen problem med eskå, Atle sko stikka å henta den på Coop’en han.. Så fikk eg ta meg av å roa Kånå ner..
Men.. Bikkjedramaet for idag, det va ikkje over med detta.. For på vei heim fra Bokn, så sko Kånå innom te ein privatkunde på Ognøy.. Og når eg tenkte meg om i ittetid, så visste jo forsåvidt eg at dei hadde 4 Border Collier, som stort sett sprang fritt rundt, på gården.. Men, eg hadde jo ikkje tenkt på det, når eg sendte kolliet avgårde med Kånå..
Det får jo væra måte på kor mye man ska tenka på, når man allerede prøve å ta litt hensyn, te kor Kånå ska kjøra..
Kånå hadde jo fått heilt åndenød når bilen blei omringa av bikkjeflokken, nett som ulvane gjør på film.. For sjøl om bikkjene her og e snille som lam, så lika jo sånne gardabikkjer å hilsa på folk, når de først komme innom.. Mens Kånå satt stiv som ein stokk inne i bilen, og ikkje viste hverken fram eller tebake, på ka hu sko gjera.. Ikkje hadde hu hatt mobildekning, sånn at hu kunne ringa meg heller..
Takk og lov for det, egentlig.. Sko eg liksom ha krøpet gjennom røyret og skremt de vekk, eg då..!?
” Te slutt så hadde hu ringt på dørå te ett hus litt bortforbi, og fått sønnen i heimen på 12 år.. Te å væra med bort å levera eskå, og stukket ein 50 lapp i han, som takk..
Eg holdt jo på å detta om av latterkrampe, når Kånå ringte og fortalte detta.. Men, eg trur eg klarte å skjula dei verste latterhikstene, eg vett ikkje heilt..
Det vil vel visa seg når hu komme heim, idag.. Eller seinare, når eg ska legga meg og soveposen og liggeunderlaget ligge klart..
Sammen med nøkkelen te Bodå.. Det e aldri godt å vita sånt nåke med Kånå, før det e ein kjennsgjerning, hverken meir eller mindre.. Kanskje ryke eg lukst i Bodå, fordi eg ikkje klarte å la vær å skriva om detta heller..
Men, då e det ihvertfall verdt det, vil eg tru..
=D