Kånå, Fotballkampen og 2 Gule kort, blir rødt..

 

Det va fotballkveld i heimen igår, når endelig Champions League va igang igjen.. Den engelske ligaen har jo allerede starta, og itte 4 kamper der har laget me heia på i heimen, som e Liverpool, fått god uttelling.. Der har det blitt spilt 4 kamper og alle dei 4 kampene, dei har endt med seier.. Så det va med store forventninger me spente oss fast, eg og Eldstemann, før kampen starta igår.. Champions League e jo liksom nåke av det gjevaste innen fotball, kor dei beste lagene i Europe møte kvarandre, for å måla krefter..

Først i ett puljespill, før alvoret sette inn og man går over på reine utslagskamper, litt ut i neste år..

Og igår, då kom dei franske mestrene PSG på besøk te Anfield, Liverpool sin hjemmebane, med sjølvaste Neymar, Mbappe og Angel Di Maria i lagoppstillingen.. Neymar som e ein av verdens beste fotballspillere, Mbappe som gjorde stor suksess i årets VM, for Frankrike og Angel Di Maria, ein av verdens beste i sin posisjon.. Det va virkelig ein test av stort kaliber, for et allerede høgtflyvande Liverpool.. Det å måla krefter mot ett av Europas beste lag, allerede i åpningskampen i Champions League.. Eg kan vel ikkje sei me va heilt komfortable i sofaen, sjøl om sesongen har starta bra..

 

” Det e ett fryktinngytande lag PSG, om alt stemme og de får satt igang spillet sitt.. Så litt nervøsitet va nok å spora, hos undertegna og Eldstemann..

 

Men, når dommaren blåste i fløytå og kampen rulla igang, kom Liverpool spillerane ut av skyttergravå, som blodtente prosjektiler, nett som Kånå når det e salg ein eller anna plass.. Jordan Henderson, som har starta på benken i dei første ligakampene, stod frem fra start, som ein terrier uten like.. Der han regjerte som ein bauta på midtbanen, takla som ein gud og viste at her måtte det kjempas innbitt og hardt, om man ville komma forbi.. Igjen, nesten nett som Kånå, når hu planta beinå godt i bakken, hendene e låst i ett bredt hoftefeste og blikket hvile iskaldt på ein Fatter’n, som ikkje ser andre muligheter enn ein kjapp retrett..

Nett som når Chelsae’s Diego Costa fikk isblikket te Henderson, her ein gang, og luska seg vekk itte nåken sekund.. Med halen mellom beinå..

Kånå og Jordan Henderson har heilt klart visse fellestrekk, på ein måte, du trør ikkje for hardt eller for ofta på tærnå der i gården..

Jaja, kampen va igang og Liverpool fikk festa ett visst grep tidlig i kampen, med angrep i fra alle kanter.. Eg trur eg talte opp 7-8 cornere te hjemmelaget, før kvarteret va gått, men det hjelpe ikkje så mye når man ikkje får uttelling.. Nåke eg forsåvidt kjenne litt igjen itte utallige amorøse angrep med vekslande hell, kor man gjerna får ein albue i sideflesket eller blir takla hardt og brutalt ut øve sidelinjå.. Men, som den hardbarka macho mannen eg e, gir man jo aldri opp.. Og det gjorde ikkje Liverpool heller, og itte nok ein god periode av Liverpool, kom endelig forløsningen og laget fikk lønn for sitt intensa press.. Ein scoring av ypperste sort..

 

” Robertson kjempa seg fri på venstre flanke, og sendte inn ett nydelig innlegg.. Sturridge, som hadde fått sjansen fra start, takka for tilliten og stanga ballen rett i notå..

 

Eg for te værs i vill jubel, Eldstemann likeså og Kånå hu skvatt sånn te at hu letta nærmast fra sin sedvanlige plass i sofaen, kor hu lå og surfa på Mobilen sin.. Gudhjølpe meg.. Eg tar nok ikkje for mye i, om eg seie at blikket te Henderson på bilde litt lengre oppe her, dukka opp i andletet te Kånå.. Og 2 hysterisk glade gutar ramla kjapt ner på plass i sofaen, mens Kånå tok seg te hjarta og slapp ut ett lite oppgitt sukk.. Eg og Eldstemann delte ett infernalsk lykkelig blikk, men innsåg at om det kom fleire mål i den nærmaste fremtid, burde me gjerna tona ner jubelen litt..

Men, det glemte Eldstemann ut når Liverpool fikk et fortjent straffespark, og kauka ner te meg om utviklingen, som måtte ein tur på dass å tømma tanken.. Tjera vena meg..

Sjølsagt va det mangfoldige liter med kaffi som sprengte på, så strålå rant jevnt og trutt.. Og når eg jogga opp trappå og kom opp i stuå igjen, satt Eldstemann å jubla villt i stillhet i sofaen, itte at James Milner hadde plassert straffen sikkert nere i høyra hjørna.. Liverpool leda 2-0 mot superstjernene fra Paris.. Himmel og hav.. Alikavel, så tok me ikkje heilt av, og eg holdt et lite foredrag øvefor Eldstemann om koffår 2-0 e ein livsfarlig ledelse.. Det e nett som når man trur man e ovanpå her i heimen, at endelig så e man ajour med alle ting Kånå gjerna har hatt på listå si, men så blir man rått og brutalt dratt ned på jordå igjen..

 

” For Kånå har alltids ei ny lista man må begynna på, med diverse oppdrag rundtomkringfallera i heimen.. Te ein Fatter’n med kroniske sjøltilfredshet symptomer..

 

Og sjøltilfredsheten, den e skummel.. Både for et fotballag som leda 2-0, og ein Fatter’n i heimen.. Det har eg mang ein gang fått erfara tett på livet, nett som gjerna Liverpool fikk det, når PSG reduserte lika før pause, sånn at lagene gikk i garderoben på stillingen 2-1.. Og spenningen på stadioen og her i heimen, den va te å ta og føla på.. Andre omgang starta som første, Liverpool kom ut på banen og malte videre, med sitt sedvanlige høge press og offansive tilnærming.. Det va ikkje mye som sko tilsi at PSG sko få utligningen, der forsvaret te Liverpool meir eller mindre hadde stålkontroll..

Men, akkurat som Kånå, så gjerna glippe i markeringen innimellom, sånn at ein Fatter’n lura seg forbi muren, og scora ett etterlengta poeng..

Så, kom det ein åpning i Liverpool forsvaret og, Salah bomma på ein enkel pasning og spilte ballen rett te ein motstander, sentralt på banen.. Klikk, klakk så låg jaggu meg ballen i notå.. Man va igjen tebake te utgangspunktet, og lagene stod likt.. Moral og humør sank i stuå, Eldstemann hadde gått å lagt seg, så nå satt eg aleina med Kånå å kikka på kampen.. Jaja, Kånå så på denna True Crime serien om Tengs saken, og va heilt oppslukt på den kanten.. Mens eg lå nåke slukøra å glodde på kampen, med laptopen min, sko det glippa nå..!? .. Lika før slutt.. Det ville jo vært typisk..

 

” Men, fotballen den e rund og man ska aldri avskriva Liverpool, på overtid.. Det har vist seg tidligare i samme turnering, når me scora ett avgørande mål langt ut i overtiden, ifjor..

 

Liverpool pøste ballen fremover i ett siste forsøk på å få ballen i notå igjen, og spillerane kjempa som løver.. Det va som om eg va med i kampen, det eg lå å vrei og vrengte på meg, i sofaen.. Så får Van Dijk ballen rett foran 16 meteren te PSG, men det e ein mur av PSG spillere foran ham, han trille heller ballen ut te Firminjo på høyre hjørna av 16 meteren.. Firminho dra ein skuddfinte og PSG forsvaret forsvinne ut i periferien, ballen trille over på høyrefoten som e lada te skudd.. Ett skudd som ryke lukst i notå på lekkert vis.. Eg glemme alle tankar om å feira beherska, så Kånå ikkje ska bli vettskremt, og falle bakover på rygg i sofaen.. Mens begge armane skyta te værs..

Problemet e at eg ligge jo i sofaen, så to susande knyttnevar suse forbi andletet te Kånå, med kun få cm klarering.. Istedet for te værs, som jo hadde vært utfallet om eg satt på rævå..

Jøje meg.. Hadde ikkje Kånå lagt merke te at nåke va i emning, der eg lå å rista før Firminho skaut, kunne detta endt i full katastrofe.. Men, Kånå hadde akkurat fått lent seg litt tebake av ein kropp som spratt litt opp fra sofaen, før knyttnevane kom susande.. Det ska jo egentlig ikkje gå an, for man har jo generelt lite spenst i sideflesket, men eg hadde letta litt fra sofaen, som igjen hadde advart Kånå, borte i kroken sin.. Hu kikka bare nåke småskremt og mildt oppgitt øve ein Fatter’n som lå i full ekstase på sofaen, og feira villt.. Men, når eg kom te meg sjøl itte ei stund, og forsåvidt forstod ka eg nettopp nesten hadde gjort..

Så måtte eg jo bare unnskylda meg, og takka jo høgare makter, for at både Liverpool vant og at Kånå ikkje hadde fått seg ein kilevink, av stort kaliber..

Det hadde definitivt lagt grunnlaget, for fleire dagar i Bodå, enn eg nåken gang har endt opp med.. Mildt sagt..

 

Men men.. Liverpool vant, Kånå overlevde og kvelden endte meir eller mindre perfekt.. Hvis man ser bort ifra at Kånå sitt forsvar heilt klart va bedre konsentrert enn Liverpool sitt..

Og Fatter’n endte langt ute på vingen, nere i loppekassen..

Itte 2 gule kort under kampen, som sjølsagt te sammens, endte med ett rødt.. Eldstemann fikk ingen.. Jaja, fotballen e aldri 100% rettferdig, sånn e det vel bare..

=D

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg