Dyna’en slukte mil med et flir om kjeften på vegen mot Haugalandet, et flir som ga fanken i astmatikere og drivhuseffekten, mens eksosen blåste ut blårøyk som om noen brant et lastebillass med fuktig bråte, under den.

I Vinjesvingen fikk Johan den store skjelven.

Bremsene hadde gått seg varme og slutta nesten å virke. Men nesten kaster ikke mannen av hesten. Johan kompenserte lynkjapt med håndbrekket.

Dyna’en skrangla og smalt der den leverte en perfekt firhjuls skrens gjennom Vinjesvingen, som selveste Martin Schanke ville misunt den. Litt utpå flata slutta den å sjangle og Bodil fikk retta på de nedlagte melkefabrikkene, som hadde tatt to-tre piruetter under den fjonge sommerkjolen, og hoppa ut på hver sin side.

Johan hadde knapt tørka svetten av panna etter panikkanfallet, før både han og Bodil skvatt til værs som to Marokkanske fjellgeiter, fra sprakinga til høytalerne i Dyna`en.

Hverken Johan eller Bodil klarer å bli vant med Dab radioen Bodil hadde kjøpt sent ifjor, og som igjen fordoblet Dyna’ens verdi, når kassettspilleren tok kvelden. Johan forbannet seg ennå på at den tok Smokie kassetten hans med seg i dragsuget, der den fikk totalt meltdown langs E6.

Og røykla hele kupen til Dyna’en, før den logget av med et realt elektrisk poff.

Og nå, så hoppa de til værs i setene sine, hver gang Dab-Dritten fikk dekning igjen. Noe som skjedde like uregelmessig som når gresstuster og slitne blomster gisper etter luft, og alltid når ingen av dem forventa det.

At alt ikke kommer til å være som før, har Johan saktmodig måttet erkjenne.

Men, at det nå er Bodil som må betjene stereoen, fordi det er et digitalt monster av en radio, har falt Johan tungt for brystet.

Nesten på toppen og i siste sving av Håradalen fikk Bodil justert inn Dab’en skikkelig og får stabilt signal.

“Vi bryter inn i sendingen med en ekstra ordinær værmelding, da det er meldt om svært tykk tåke i Røldal. Det virker som om det er verst fra Hordatun Hotel og nesten til toppen av Håradalen. Det er full stopp i trafikken og man vet lite om dette mystiske værfenomenet som dekker til hele Røldal i en blåsort tåkemasse.”

Johan kikka på Bodil, Bodil kikka på Johan. Før begge tittet ut vinduet og så ingenting annet en blå himmel og sol.

– Merkelige greier. Sier Bodil, før hun fortsetter.

– Er ikke vi i Håradalen nå da, Johan.

– Jepp, det er vi. Har ikke sett antydning til tåke, siden vi smalt gjennom taket nede på Sjølyst jeg.

Bak Dyna’en spydde eksosrøret ut et teppe av blårøyk tykkere enn kefir, før Johan og Bodil forsvant inn i tunellen.

I Røldal brøt ikke sola gjennom tåketeppet før fire dager senere, og et flere millimeter tykt lag med sot lå igjen på marka. Meteorologisk Institutt sendte fire forskere for å finne årsaken, men ingen klarte å løse mysteriet.

Det gikk rykter om et lokalt vulkanutbrudd, med ryktene ble aldri bevisst.

Johan og Bodil kom frem til Haugesund sent på ettermiddagen. Bodil var sulten og hadde hørt rykter om en fantastisk kebab sjappe nede i sentrum.

– Kan vi ikke bare kjøre ned før vi drar til campingen da, Johan. Gneldret Bodil.

Klok av skade, slengte Johan bilen ned til venstre etter sykehuset. En skrubbsulten Bodil vil man ikke ha, når man skal rigge seg til på en campingplass, tenkte Johan og suste forbi Rådhuset og ned bakken til sentrum.

To og en halv time senere hang Bodil såvidt fast sikkerhetsselen, mens hun glefsa ut i lufta med kjeften som en utsulta Barracuda på land.

Johan var på randen av nervesammenbrudd, og hadde kjørt seg fast i en løkke av uendelige enveiskjøringer nede i sentrum.

Johan fant hverken veien til kebab sjappa eller veien ut av sentrum.

– Men, for svarte hel….te da. Kauka han ut, etter nok en gang med å ende opp akkurat der han hadde starta, i forsøket på å komme seg videre. Mens helsetrøya var søkkvåt av svette.

– Mat, maaaaat. Glefsa Barracudaen i passasjersetet.

– Dette er det verste helsikke av en by jeg noen gang har kjørt i. Brølte Johan i forbannelse ut.

Dyna’en gikk snart tom for drivstoff og hosta å harka som et udyr.

Johan ga til slutt fanden i skilt og enveisveier, å suste bortover og imot kjøreretningen. På oppsiden av Markedet Kjøpesenter skimta han Rådhuset og kjente igjen veien han hadde kjørt ned.

På vegen forbi Markedet sneia Johan en lastebil, og sylte opp på fortauet like etter, for å unngå en Tesla Model X med ei kvinne som slapp rattet og holdt seg for øya, da Johan dukka opp fra hjørnet av lastebilen.

I rundkjøringa oppdaga han en Esso stasjon til venstre, under et svært halvtak. Johan tok rennafart og sylte inn under taket.

Det smalt oppå takgrinda og Jærstolene gikk rett i veggen.

Johan bråstoppa foran drivstoff pumpa, rev med seg pasienten og løp inn på stasjonen.

– Få en saftig burger så fort du overhodet kan. Skrek Johan til jenta bak disken. Bodil grep til seg en pose chips på veg til sittebåsen ved vinduet, åpna den i et rift og helte potetgullet ned i halsen.

En bussjåfør kom gående inn døra med en Jærstol bedekt av rosa plysj og flotte hvite blonde border.

– E detta nåken av dåkkas sin, eller. Eg fant den midt i veien her ute ? Og kikka på Johan og Bodil, som var de eneste gjestene.

– Hææ ?? Svara Johan. Om jeg er naken og noen sin midt i veien ? Fortsatte han både forbausa og mildt sagt sterkt oppgitt.

Haugesunds dialekt var vanskelig, syntes Johan

– Dhchet ech mhcciiiin stchooool ! Ropte Bodil, med kjeften full av potegull.

Jenta bak disken kom løpende med en svær burger, og leverte den til Johan. Johan ga den lynkjapt videre til Bodil og trakk like lynkjapt henda til seg. En gang hadde han vært et millisekund for sent, og Bodil hadde tatt et realt jafs av tommelen til Johan, ved et lignende sult tilfellet.

Johan takka bussjåføren for Jærstolen til Bodil, og datt sammen overfor Bodil i sittebåsen …

– Jeg tror vi kjører rett til campingen, jeg. Etter du har spist opp og jeg har tanka Dyna’en … Sa Johan, noe sliten og sterkt prega av Haugesunds mange enveis kjørte gater.

Bodil begynte å komme til seg selv, og nikka med hodet.

En liten stund senere, så rulla Johan og Bodil inn på Haraldshaugen Camping, totalt utslitt.

De fikk sjekka inn i resepsjonen og kjørte for å finne seg en fin plass.

Neste morgen … Så dundret det på døra …

Utenfor stod igjen bobilmiljøets svar på Sophia Loren, som med sin majestetiske gemal stod parkert like ved siden av, med sin Concorde Centurion.

Nå, utstyrt med fire kraftige hydrauliske støtteben.

Men, før hun fikk gitt uttrykk for sin misnøye med Johan og Bodils Dyna, var Bodil lynkjapt frempå …

– Næmmen, er det ikke Jessheimskanten da !? Sa Bodil med syrlig stemme.

– Skal du låne kondomer kanskje !? Fortsatte Bodil, å nikka ned mot støttebena på Concorden.

– Hva behager ? Begynte divaen. Men, Bodil hadde allerede kleist igjen døra …

– Hvem var det ? Spurte Johan.

– Næææh, bare frøken fjong og lukta av gjeld. Svarte Bodil, og jumpa ned i køya til Johan …

– Hva sier du, sussebassen min. Er du klar til å overgå støtteben fadesen på Sjølyst eller. Kviskra Bodil inn i øret til Johan.

 

Ti minutter senere, durte en Concorde Centurion ut av Campingen i en heidundrende fart.

Og en tilårskommen, slitt men sjarmerende Dyna stod igjen å svaiet fra side til side, som om den var på danskebåten i full storm …

Plutselig ble stillheten avbrutt av et skingrende ulvehyl …