Eg og Mini’en har bedrevet slaraffen liv øve ein lav sko idag. Foruten at me laga ostesmørbrød te frokost, så har me bare tilbringt morgenen på sofaen uten å gjør ein dritt.

Me har virkelig tatt bohem tilværelsen te et nytt toppnivå.

Et nivå til og med Han i Midten ville slitt med å toppa.

Jøje meg, kor me har kosa oss. Sett på film, spill litt spill og ikkje skjenka andre ting så mye som et fnugg av ein tanke.

Heilt te klokkå tippa halv to, og eg kom på at eg hadde jo lova å vaska huset idag.

Giiisp …

 

Eg va bombesikker på at Kånå kom heim klokkå to, så nå hang resten av helgå i ein tynn tråd.

Det lukta Bod her i fra og te Alta.

Eg spratt opp av sofaen som ei antilope på speed, spurta ut på vaskerommet og rigga te utstyret eg trengte. Før eg spant øve stuegulvet med moppen i ein hastighet sjøl ein gepard ville slitt med å holda.

– Du glemte ein flekk der, Pappa. Kauka Mini’en te, når eg lynkjapt forflytta meg mot gangen.

– Kor, kor ??? Spør Fatter’n febrilsk.

 

Sjøl om man bedrive hurtigvask, må kvaliteten levna liten tvil om at det faktisk ikkje har vært det.

 

Eg sklei øve der Mini peika og hasta videre ut i gangen.

Her gikk det raskt. Kanskje for raskt.

Når eg såg meg fornøyd og ferdig å fløy lavt øve gulvet mens eg sikta meg inn på badet, flagra hybelkaniner te værs, som om ein flokk flaggermus nettopp hadde letta.

Men, for helsikke da …

Moppen blei slengt ut igjen og gang gulvet glitra te slutt i solglansen å lukta lika reint som ryktet te kronprins Håkon.

 

Klokkå tippa ti på to … Eg hadde badet å soverommet våras igjen.

 

Badet såg fanken ikkje ut. Fatter’n måtte skli øve med moppen tre ganger. Underveis forbante eg meg øve Kånå sitt lange hår, som fader meg lå over alt.

På vei ut så sklei eg i ein liten pytt med vaskevann, tånå røyk lukst i dørkarmen og ein fullsatt arme av ukvemsord røyk ut av kjeften, som perler på ei snor.

– Ka sa du, Pappa ? Ropa Min’en fra stugo …

– Ingenting, tingeling. Kvitra Fatter’n tebake.

Og lika mange ord i samme kategori fløy igjen gjennom hjernebarken, men uten å vær innom stemmebåndet.

 

Eg tok fatt på soveroms gulvet når klokkå akkurat passerte slaget to.

Moppen suste over gulvet med effektive tak. Kvart eit fnugg av støv å dritt blei fanga opp og fem over to va jobben gjort.

Fatter’n løp som ein ungkar ut på vaskerommet og slengte utstyret på plass.

Då oppdaga eg vaskemaskinen … Den va ferdig.

 

Dei klærnå skulle jo eg slenga i tørketrommelen når eg stod opp.

 

Svarte, salte, forbaskade bananer …

 

Eg kasta klærna lynkjapt i tørketrommelen. Huska heldivis å tømma vannbeholderen.

Før eg løp inn på kjøkken, slengte på ein kopp kaffi og tørka svetteperlene som tøyt ut overalt med et kjøkken håndkle.

 

Puuh … Endelig ferdig …

 

Eg satt der i fem – ti minutt, men ingen Kåna kom kjørande heim fra jobb …

Snodig …

Fatter’n fiska frem mobilen, skreiv ein melding te husets ubestridte herskerinne, kor eg spurte ka tid hu va ferdig.

 

Ei litå stund ittepå tikka det inn ei melding.

– Klokkå tri … 

 

Jaja … Av og te, så e det godt å vær ute i god tid, uten at man vett det sjøl …

Sånn egentlig … 🙈