På bildet ovanføre holder Mini’en stolt en liten nesten ferdig frosk ! …
Fire ben har dukket opp på nesten alle rumpetrollene, flere har mista halen og guten sprader rundt som ein stolt hanefar, nede i carporten.
Mini’en har mot alle odds klart det kunststykket med å ale opp disse rumpetrollene sine, til snart fullverdige amfibiedyr …
Tjera vena meg, altså … Eg har nesten ikkje ord …
Det begynte med ei litå krabbebøtta og to små rumpetroll …
Så kom pinsen, og to små rumpetroll ble til sikkert ti … Fatter’n fikk åndenød, men Mini’en var bare barnevakt for klassekompisen sine småkryp …
Med iherdig mating og masse omsorg begynte noen å utvikle ben, fremmerst på kroppen … Da hadde Mini’en lest seg opp på at rumpetrollene burde få en stein å klatre opp på, då de snart måtte opp til overflaten å puste litt, innimellom …
Så da måtte Fatter’n og Mini opp på butikken å handla større stamp, slik at man hadde plass til en stein og to, til de snart utvokste amfibiedyrene … På dette stadiet, må eg vel innrømma at eg begynte å bli litt imponert over gutens standhaftige oppdrettsevner … Mildt sagt … Selv om det bare er frosker og padder det handler om …
Mot alle odds, så er mer eller mindre alle disse småkrypene, rett og slett nesten ferdig utvikla … Hjølpe meg altså, eg kan ikkje anna enn å ta av meg hatten for Mini’en, for det denna guten bestemmer seg for, det skal jaggu meg fullføres … Det e i hvert fall heilt sikkert …
Så nå … Nå har eg fire barn, ei ilter, småsint, men stort sett snill Kåna, en smått korpulent hamster med et godslig lynne, i heimen … Og til slutt, omtrent fem-seks snart fullverdige amfibiedyr, i en stamp nede i carporten …
Det hadde eg vel neppe trudd skulle skje, den gangen eg traff Kånå, for omtrent eller snart tjue år siden …
Jøje meg, altså …
Men, sånn uansett, ha ein strålande tirsdag Folkens … Med eller uten rumpetroll i heimen …
🙈🙈😃😃🤣🤣
