Licensed from: cookelma / yayimages.com
E det mulig at 4 ungar kan vær akkurat se Dr.Jekyll & Hyde, and then some…
Igår va Kånå i 85 års dag, te bestemor si… Og eg va alenepappa fra klokkå 4 og utover, og sjøl om eg frykta det versta å forberedte meg der itte.
Så blei eg skrekkeligt positivt øvgidde av flokken våras igår. De va rett og slett se nåken englebarn fra eg kom heim, te de alle va i seng. Så når Kånå rusla inn dørå utpå kvelden, og lurte på kossen det hadde gått, kunne eg ikkje aent enn skryta uhemmet av deiras eksemplariske oppførsel.
Eg kan faktisk ikkje huska sist heile flokken hadde så synkronisert, klokka seg inn på god oppførsel. Eg vett ikkje om det har skjedd ein gang. Derfor hadde eg store forhåpningar om at ittemiddagen idag, sko vær av samme kaliber, se igår. Siå Kånå sko ut på vift ikveld og, på bursdagsfest te ei venninna.
Men, som om det e ein uskreven regel, se seie at når eg begynne å sjå lyst på ting, så går det rett te helsikke istedenfor…
Så gjør det det… For i ittemiddag, starta det egentlig før Kånå hadde kommen seg ut dørå. Han i Midten har ikkje heilt dagen, og e då akkurat se ei udetonert bomba, ustyrt med kenguru føtter…. Han e overalt…
Han har vært med Kånå på handletur, for an hadde kort dag på skolen. Og når han e blant store folkemengder, så blir han nett se ein apekatt. Ein liten Julius, se holde show for alt og alle, der han sprette rundt i butikken. Og han hadde tydligvis ikkje landa, itte de kom heim.
Litlajentå, gjekk fullstendigt i lås når Kånå gjekk. Og bare for å gni det inn kom Kånå inn igjen, 2-3 ganger fordi hu hadde glemt noe…. Hjølpe meg…
Mini’en, va allerede i Frankenstein humør før barnehage tid idag. Normalt sett, har han stort sett snudd når me komme og henta an igjen. Men idag va tydligvis dagen då ting sko gå i dass, så også med humøret te Mini’en. Alt va gale fra me kom i garderoben, te leggetid. Det va ett lyspunkt, og det va når me spiste middag, men han e jo ett “matmonster” så nåke aent va ikkje å forventa.
Unna middagen idag forresten, skjedde det også nåke se eg ikkje kan huska eg har opplevd før. Me hadde rett og slett nesten 1,5 minutt med stillhet, rundt bordet.
1,5 minutt med fullstendig harmoni rundt middagsbordet….. Ett bord me eg, Kånå og flokken våras, på 2,4,8 og 10 år….
Det høyrest gjerna banalt ut, å gleda seg øve 1,5 minutt med ro og fred.
Men i vår hverdag, se nærmast kan sjåast se ein berg og dalbane. Kor man starta morgenen med å setta seg i vognå, se rulle fint og roligt ut av stasjonen. For så å gå inn i ein stigning uten ende kor man smøre nister, stelle ungar og alt det se høyre med før skole og barnehagetid. Så, før man vett ord av det tippa man toppen, og suse se ein rakett nerøve mot barnehage levering, skoletid og jobb. For all del, det e Kånå se står for mesteparten av levering og henting te både skole og barnehage, så det liksom sett fra begge sider detta. Ei sammensatt greie, på ein måte.
Itte å ha fått ungar ut av hus, så blir det litt roligare kjøring, med litt svingar her og der. Før man komme på jobb ellår heim te huset, og går igang med enten husarbeid, eller for min del arbeid. Kor det går både opp og ner, somme ganger komme ein loop. Kor man har ett lite vektløst øyeblikk, se gjenspeile fullt kaos, på enten jobb ellår i heim, der man føle ein nærmast makteslaus motløshet uten å sjå løysning på utfordringen….
Før lyset plutseligt komme på, løysningen e klar og man sette utfor ei motebakke igjen, i ein spinnvill fart.
Det nimma seg hentetid i barnehagen, man går inn i ei rad av loop’s før man parkere i gården heima. Man ser enden av banen, men ein labyrint av skinner se ikkje kan tolkast se aent enn alle utfordringane, man må gjennom, før man når toppen. Utfordringar som leita itte yndlingslekår, bygging av Duplo, skifta drittbleier, vaska kler, rydda vekk middagen, laga kveldsmat, skilla to uenige storebrødre, trøsta ei utrøstelig Litlajenta itte at Kånå har forlatt na osv. osv……
Så plutselig når man toppen, heile flokken e i seng. Bakken på andra siå e ikkje bratt, men man renne roligt nerøve, før man sige inn i ein tunell, rett før stasjonen…..
Og våkne neste morgen, når man sitte i vognå på vei ut av stasjonen igjen…
Når du har ein sånn hverdag….. Då føles 1,5 minutt med komplett familieidyll, rundt middagsbordet, som balsam for sjelå. Man finne ei indre ro, og bare nyte øyeblikket….
Men det blei med det 1,5 minuttet rundt middagsbordet idag, derifra og ut. Har det vært ein berg og dalbane av uante dimensjonar, farten har vært høg, og ungane likeså. Men nå har eg sett toppen, dei 2 minste e i loppekasså, dei 2 eldste e på vei og eg ser tunell åpningen i horisonten.
Og sige i rolig fart mot nattå, mens tv’en står og dura…
Så, ha ein God Kveld og ei Strålande Helg , Folkens… Det ska ivertfall eg…. =D
#helg #bergogdalbane #barnehage #skole #hverdag #utfordring #familie #blogg