Eg tar ein liten “Rune Bjerga” versjon idag, og velge ein slags anmeldelse av to dager i Dyreparken, samla i ett innlegg … Skulle eg tatt føre meg alt ville det mest sannsynlig endt opp med roman lengde, for hverken Dyreparken eller Familien Vandrende Kaos skuffa idag … På nåken som helst vis ..
Parkering …
Dag 1 … Kjørte forbi avkjørselen te Dyreparken fordi eg lå i feil fil, og oppfatta nåke for seint, at det ikkje va veiarbeid i høyre fil, men køen inn te parkeringen i Dyreparken … Endte langt oppe i gokk med Ikea Parkeringen, Kånå raste som ein illsint lemen øve køkjøring, men me blei bussa ned lika te hoved inngangen av Dyreparken … Og gikk rett inn i parken …
Dag 2 … Stod opp ekstra tidlig og kjørte i god tid, for å unngå køkjøringen fra dagen før, og væra litt i forkant av utfordringen … Blei alikavel dirigert på parkeringen lengst vekk, fra hoved inngangen, men stod tross alt ikkje i kø, ihvertfall … Kånå freste som ein villkatt, når hu såg alle dei ledige plassane nærmere parken, når me gikk opp fra der me blei henvist …
Kom te hoved inngangen og blei ståande i kø, nesten i ein time, og Kånå meinte det fanken meg va bedre slik me gjorde det dagen før …
Suksess … Nja … Men, parkering ved Dyreparken i fellesferien, den e vel gjerna slik, skjønt Kånå meinte Legoland absolutt hadde bedre løysning på parkerings utfordringen …
Leige av tralle …
Dag 1 … Fikk kjeft av Kånå fordi eg hadde valgt feil tralla, men det va jo bare dei trallene igjen, så egentlig lite eg kunne gjort annerledes … Super ordning med Vipps betaling, litt mindre supert, å forsøka å finna igjen kvitteringen på Vipps, for å få depositumet tilbake…
Dag 2 … Klarte å få fatt i rett tralle denna dagen, men fikk kjeft av Kånå igjen, fordi den va mye tyngre å dra på … Tygde i meg kritikken fra familiens sjølerklærte overhode, og drog trallå sjøl, mesteparten av dagen …
Oppsummert og konklusjon … Kåner e fortsatt umulig å gjera te lags, men tralleutleien funker supert … Vær tidlig ute om man vil ha tralle med fire hjul … Og forvent kjeft fra Kånå, uansett …
Spøkelses Huset …
Dag 1 … Stod omtrent 1 time i kø, fikk ein halv cola i nakken når eg stod lika under trappå, og ein tosk der oppe velta koppen sin … Blei solbrent i nakken, då den sista trappå e vendt mot solå, og svetten rant i strie strømmer … Kom endelig inn, men røyk ut igjen itte omtrent tjue sekund, me hadde visst gått på den skikkelig skumle versjonen … Og Kidsa fikk klaus og ville ut … Absolutt ikkje verdt timen i kø …
Dag 2 … Småløp lukst inn i Kjuttavika og stilte oss i kø, omtrent lika lang ventetid, men hadde smurt meg med litt ekstra solkrem i nakken … Var vaktsom når me passerte under trappen, men 90 prosent av Flokken måtte sjølsagt tissa, midt i trappå … Rakk rundturen i huset tross tisseturene og gikk spent inn … Absolutt verdt timen i kø, Flokken storkosa seg, sjøl om Mini’en gjemte seg litt i Fatter’n sin favn, under finale nummeret …
Oppsummert … Husk solkrem om solå står høgt, eller paraply om det regna … Og gå ikkje for seint på dagen, då e det visst ekstra skummelt …
Dyrene …
Som alltid, ofta ein ambivalent opplevelse på ein måte, då nåken levere te tjue i stil, mens andre glimre med sitt fravær … Nordisk avdeling va forsåvidt som forventa ein skuffelse, men fikk for første gang sett Gaupene, og to øyrer på ein Ulv … Julius va i storform og Mini’en kauka og sang te han, og fikk uventa respons når Julius reiste seg, snudde seg mot Mini’en og vinka med lanken … Mini’en jubla ellevilt og Kånå glemte å filma …
Apeskogen va ein høydar, men tok ein småfrekk vending inne hos Lemurene, når ein liten tasse stod å småskubba på ein anna … Mini’en lurte på ka i all verden som foregikk, Fatter’n sa de kvilte seg litt, før me hasta videre … Han i Midten blei nåke småsur, når me ikkje ville sei koffår me måtte skyndta oss videre, Eldstemann lo seg skakk …
Afrika leverte varene virkelig, kor me fikk sett både Løver, Gepard, Tiger blant mange andre … Ein høydare her va smågrisane og småfe’ene inne i innhegningen kor de går laust … Skjønt, litt småkrangling blant Flokken oppstod, når man ikkje heilt blei enig om kim som sko mata ka, og når …
Den største suksessen av alle, og kanskje dei som overraska mest, det va Tapiren … Der de drog te med ett reinspikka kanon show, når me gikk forbi og stoppa litt, for å ta ein liten titt på disse merksnodige dyrene … Der to av de begynte å erta litt på kvarandre, og løp litt rundtomkring itte kvarandre, før den eine jaga den andre ut i dammen … Så, mens den i dammen svømte mot oss og flekka tenner, som om den flira godmodig mot oss, dukka den andre under og skremte vettet av den småflirande Tapiren … Der den sikkert skubba borti den under vannet, og dermed skvatt den flirande fyren te, og føyk som ett prosjektil bortover vannet …
Den andre spøkefuglen, dukke opp i andre enden av dammen, kor den svømte lukst te land, og stakk te skogs … Sikkert vel vitande om ka den hadde gjort …
Men, sånn alt i alt, så fikk me sett det me hadde planlagt av dyrene, og både Litlajentå og Mini’en som aldri hadde vært her før, dei va storfornøyde …
Show’ene …
Dag 1 … Denna dagen va meir eller mindre totalt ustrukturert, og me vimsa rundt i parken som nåken forvirra vegglus, uten mål og meining … Og endte opp med null av dei forskjellige små showene som går rundt i parken …
Dag 2 … Fikk med oss mini konsert med Klara Ku og Gaute, oppe på KuToppen, som virkelig va ein strålande opplevelse … Mini’en satt som hypnotisert og klappa og sang med … Så va det ein liten forestilling på scenen utenfor KardemommeBy, som og va heilt fantastisk med sine fabelaktige figurer … Tante Sofie får ihvertfall eg aldri nok av, og skulle nesten ønskt hu sang sangen sin ein gang te, når hu va ferdig … Litt humor, at publikum nesten ikkje tør å klappa, slik at Tante Sofie sjøl liksom må gjør tegn te at joda, det e lov å klappa nå … Virkelig verdt tidsbruken …
KuToppen …
Eit sted kor Flokken absolutt ville opp te, både store som små, te Fatter’n sin store fortvilelse, for uansett ka veg man velge opp … Så e det ett slit uten like å komma seg opp … Både med og uten ei tralla med hjul som motvillig trilla fremover …
Heldigvis, så finnes det nok av steder i skyggen der oppe, kor ein utslitt Fatter’n kunne kollapsa i stillhet, mens Kånå sikkert kjøpte den dyreste isen i parken te Flokken, vil eg tru …
Men, igjen … Absolutt ett av favorittstedene te både store og små, kanskje til og med oss voksne, sko bare ønskt tilkomsten hadde vært nåke enklare …
Tømmerrenna Nilen …
Gudhjølpe meg, og Herrens Hærskare … Nett som Spøkelses Huset, Småbilene og forsåvidt alle andre attraksjoner, så va køen nå i fellesferien usannsynlig lange … Derfor, så utsatte og utsatte me Tømmerrenna, te Mini’en sin store fortvilelse … Te slutt, itte to dagar med saumløst mas, blei eg te slutt bare nødt te å ta fjotten med meg, å stilla meg opp i køen …
Eldstemann blei med, mens Kånå og dei to andre skygga banen … Alikavel, og sånn oppsummert … Ein god time i kø, det vil eg tru virkelig va verdt ventetiden, når man såg Mini’en sin ekstase itte turen gjennom rennå …
Tjera vena meg … Det va nesten som guten fløy ein halv meter over bakken, der han høylytt proklamerte at detta va det kjekkaste han nåken gang hadde gjort … Mens ein søkkvåt Fatter’n som satt bakerst og tok støyten, forsåvidt bare måtte innrømme øvefor Kånå, at joda … Det hadde jo på sett og vis vært verdt det … Tross alt …
Oppsummert, sånn generelt …
Dyreparken to dager midt i fellesferien, det har tross alt om den va overfylt av publikum, og med køer lika lange som bilkøen ut av Danmarks ferjå vært ein stor suksess … Man må jo bare som foreldre slita seg gjennom slike dager, kor man blir satt på prøver hinsides all fornuft, og så litt te … Det har vært nåken skjær i sjøen, men når man te slutt ser på alt Flokken har fått opplevd, oppveies som regel alt slit og strev, av storfornøyde småtroll som har fått ein opplevelse de neppe glemme, med det førsta …
Og i morgen, i kjølvannet av to maraton dager i Dyreparken, då trur eg me ska ligga meir eller mindre brakk, nede ved stranden her …
Det synast eg me nesten har fortjent … Dyreparken har levert varene, tross parkeringsforviklingar, køståing og andre finurlige utfordringer man møte på …
Men, sånn uansett … Det blir nok ei stund te neste gang, heilt klart … Goe kvelden, eller nattå forsåvidt, Folkens … Over og ut …
