Me har vært ein tur på hagebutikk idag, siden Kånå ville pynta litt på terrassen i bakgården.. Dei plantene me handla ifjor, trur eg meir eller mindre har drukna itte syndefloden forrige sumar.. Det va ikkje mange av de som hadde øvelevd vinteren ihvertfall, nåken va ifølge Kånå sånne sesongblomster.. Blomster man bare hadde ein sesong, visstnok.. Eg vett ikkje heilt om eg trur Kånå på den, eg helle meir mot at me har tatt knekken på de.. Det e ihvertfall ein mye meir plausibel årsak, enn at de har daua av naturlige årsaker.. Men, der igjen så kan man jo diskutera ka som e naturlige årsaker, når ein blomst reise te de evige jaktmarker..

Jaja, for å gjør kort prosess om den saken, så trengte me rett og slett nåken nye blomster.. Om det sko bli litt koselig der ute på bakgårdsterrassen..

Så når eg kom heim fra jobb idag så hadde Kånå planen klar, me sko på hagebutikken og handla blomster.. Men, for ein mann som gjerna aldri heilt har klart å tyda livets kompass, med tanke på å leva sammen med ei Kåna og ein Flokk med ungar.. Så meinte eg heilt klart at detta kunne vel Kånå fiksa sjøl, koffår sko ein mann med dei minst grønne fingrane i verden væra med på detta.. Eg tilbydde meg heilt frivillig å heller ta kvelden med kidsa, mens hu tok seg ein kosetur på hagebutikken.. Heilt klart ein dristig manøver, men Flokken sprang jo ute i finværet heilt te det va leggetid.. Så eg såg forsåvidt litt kvalitetstid for meg sjøl på terrassen, foran meg..

 

” Men, Mini’en overhørte Kånå når hu fortalte om planen sin, så då ville jo han og vær med på hagebutikken.. Han sprang sjølsagt lukst å bisla te Litlajentå, og jaggu meg så ville jo hu og vær med.. Jadda..

Forsåvidt, så va det ikkje heilt sant at me stakk avgårde med ein gang eg kom heim, for eg va på elevsamtale på skulen med Eldstemann, rett itte jobb.. Ein samtale som egentlig gikk som forventa, det e liksom ikkje så mye styr med den guten.. Men, eg benytta samtalen te å advara læraren hans at hu gjerna fikk ein større utfordring neste år, når hu ska øveta klassen te Han i Midten.. For all del, han får de beste skussmål av læreren sin han og, men hu måtte jo innrømma at det gjerna bodde ein liten bohem i guten.. Jaja, det blir spennande å sjå kossen det går, e det nåken som kan få styr på Han i Midten, så må det vær læraren te Eldstemann, for hu har vært et unikum..

Å snu ein gut som hata matematikk, te ein som sitte på fridagen sin og jobba med Kikora og mattemaraton, det e jaggu meg godt gjort..

Svigerfar va og innom og fikk seg litt kaffi og ei pølsa i brød og to.. Han hadde vært på ein elektrobutikk å henta nettbrettet te Svigermor, som ikkje hadde svart heilt te forventningane.. Svigerfar hadde nett det samma nettbrettet, men ein eldre versjon.. Men alikavel va Svigerfar sitt nettbrett dobbelt så kjapt, som Svigermor sitt nesten flunka nytt.. Tjera vena meg.. Det hadde ikkje akkurat gått fint føre seg, når han hadde levert det inn.. Men, eg ska ikkje rippa opp i den saken.. Svigerfar sa at det visstnok sko vær i orden nå, men eg tilbydde meg å kikka kjapt øve det.. Og jaggu meg, så va nettbrettet fortsatt lika tregt som når han hadde levert det inn.. Typiskt vettu..

” Eg vett ikkje heilt ka eg gjorde, men litt sletting av ting som brukte mye minne, stoppa nåken program fra å jobba i bakgrunnen og kjørte ein liten opprenskning på filer.. Så funka brettet sånn som det sko.. Meir flaks enn dyktighet, trur eg..

Men, Svigerfar slapp ihvertfall å få ein øvehaling av Svigermor når han kom heim, fordi nettbrettet hennas fortsatt va lika treigt.. Eg vett alt om akkurat den saken.. Det å få skyldå for nåke man absolutt ikkje har nåke med å gjera, anna enn å gjerna kjøpa det inn.. Sånn som Svigerfar hadde gjort.. – Skyld det på at all kabalspillingen har gjort uopprettelige skader på prosessoren.. Sa eg te Svigerfar når han gikk, og blinka med auga te han.. – Hehe.. Ja, det ska eg jaggu meg gjera.. Humra Svigerfar.. Mens ei bølga av latter, gikk gjennom kroppen hans.. Stakkar Svigermor, hu tør vel ikkje åpna kabalprogrammet dei neste månadene, vil eg tru..

Jaja, man har det ikkje meir morosamt, enn man laga te sjøl.. Heilt klart.. Det går seg nok te..

Så.. Når Svigerfar takka for seg og rusla ut dørene, kom denna turen te hagebutikken på banen, fra Kånå.. Og itte at Kidsa hadde sveket meg å ville vær med, så hadde eg ikkje nåke motargument, sånn på ståande fot.. Hadde eg fått et par minutt på meg, så sko eg nok heilt klart funnet på et eller anna.. Men, Kånå va kjapp i avtrekket, trødde dei små i bilen og hysja meg ut dørå, som om eg va ei uvelkommen hybelkanin.. Så me durte avgårde te hagebutikken, parkerte bilen utenfor og rusla inn.. Og itte ei litå stund så gjekk det vel litt opp for meg, koffår Kånå absolutt ville ha meg med..

” For eg trur Kånå lide av ein kraftig akutt og kronisk beslutningsvegring, når det komme te å velga ut blomster og potter.. Tjera vena meg, altså..

Enten så va de for dyre, nåken va for kjedelige mens andre gjerna ikkje heilt va hennas stil.. Eg holdt nærmast på å gå i fistel itte bare et lite kvarter der inne i butikken, mens Kånå for å virra rundt blomster, potter og små trær, og sikkert leita itte “sin stil”.. Men.. Eg trur ikkje Kånå hadde den fjernaste anelse, om ka som va hennas stil.. Hverken meir eller mindre.. Så der gjekk eg inne på denna hagebutikken, med ei Kåna i full beslutningsvegrings modus og kikka på ein million blomster, og holdt på å nærmast få åndenød.. Fri og bevare meg vel.. Den gangen når eg jogga rundt aleina på Obs’en, med ei handlelista fra Kånå skreven hytt og pine, på pur dækelskap..

Og nærmast gikk meg vill i jungelen av matvarer, shampoo og truseinnlegg.. Ja den va som barnamat i forhold te detta opptrinnet her..

Det va ingenting anna å gjera enn å gripa inn i sakens kjerne, og rett og slett overkjøra Kånå, sånn at me fikk gjort det me sko, før midnatt.. Som sagt, så gjort.. Eg fant nåken fine potter te ein ok pris, og sa te Kånå at deia forsåvidt va fine.. Men, la te at eg sikkert tok feil, så flotte potter kunne jo umulig væra “hennas stil”.. Kånå stoppa opp med det hu holdt på med, som hu heilt sikkert ikkje visste ka va.. Og kikka på meg med et merksnodig andletet.. Hu granska meg som om hu hadde superkrefter, som kunne lesa tankane mine.. Før hu sluntra mot pottene og kikka på de, og sa nåke motvillig at joda, de va jo ikkje så galne dei..

 

” Eg fortsatte min lille slue plan, og sa videre at neeeei, eg trur ikkje dei passe heilt inn der i bakgården.. De ser jo altfor luksuriøse ut te å væra hennas stil..

3 minutt seinare, så hadde me 3 sånne potter i nåkenlunde samme stil, liggande oppe i handlekorgå.. Det e det galnaste vettu.. Eg fortsatte på samme måten med blomstene, med litt vekslande argumenter både for og imot “hennas stil”.. Og det tok ikkje langa tiå før me hadde korgå full, og ei beslutningsvegrande Kånemor rusla fornøyd mot kassen.. Eg kikka ner på Litlajentå, som kikka tebake opp på meg med et granskande blikk.. – Du e ikkje så dumme som eg trudde du Pappa.. Sa hu, mens et småskummelt lite flir bredte seg om kjeften på Litlajenta.. Mini’en kjørte villmann i ein liten tråbil som va forma som ein brannbil, og kauka ut.. – Pappa e ikkje dumme han, Tijil, så det så.. Pappa e kjempesmart han, altså..!! .. 

– Herrguud.. Det va jo det eg meinte, din dust.. Svara Litlajentå oppgitt.. – Du e dust.. Kontra Mini’en.. Før Litlajentå la saken på is.. Hu vett som regel når slaget e vunnet, den jentå der..

Me kom te kassen og sko te å betala, når Kånå traff Tantå si som hu ikkje hadde truffet på ei stund.. Så mens dei stod å jabba, gikk eg å kikka litt på blomster.. Og fant ei hengeplanta eg rett og slett syns va kanonkul, og ein ide forplanta seg i hovudet.. Så eg slengte den oppi korgå, sammen med nåke den kunne plantast oppi.. Ka i all verden som gikk av meg, det ana ikkje eg.. Men, eg hadde vel vært for lenge inne i denna jungelen av planter og lignande, og fikk rett og slett et lite inspirerande øyeblikk.. For eg hadde jo ein plan med denna hengeplanten.. Te slutt, itte å ha avslutta samtalen med tantå si ca 25 ganger, så kom endelig Kånå og va klar for å sjekka ut..

” Juhu.. Endelig ferdig.. Så me tusla ut av butikken, pakka det me hadde handla inn i bilen og suste heimover.. Før Kånå satte igang og planta te den store gullmedaljen..

Og heilt ærlig.. Så kan eg ikkje anna enn sei at “stilen te Kånå”, den va jaggu meg ikkje så galen den altså.. Men, den hengeplantesaken min, den va hu ikkje heilt moden for ennå..

Men, men.. Den vil sikkert voksa på hu med tiå, vil eg tru.. Eg syns den va dritkul…

Ka meina dåkke, Folkens.. Sjekk bildene nedenfor.. =D .. Goe kvelden, te dåkke alle..