Igår, så tok me ein liten “spansk” ein når Mini’en kom hoppande inn i midten, og istedet for å å irritera oss øve fjotten som kom luskande inn.. Så spratt me opp og ut av sengå, te Mini’en sin store forbauselse.. To flodhester velta seg ut av sitt midlertidige eksil, og lot den viltre gasellen ligga igjen aleina i sengå.. Mini’en e muligens lettlurt, men han e ikkje dum.. Der han forlot sengå med et jump uten like, Mini’en hoppa opp fra midten og med to skritt nådde han enden av sengå, før han slapp seg ner på stumpen og spratt som ett prosjektil ut på gulvet.. Smått forbløffa øve at to foreldre hadde stått opp, uten for mye protester, men rimelig fornøyd med avgangen fra sengå..
Mini’en e nærmast som ein slags sprettball, det e som tyngdekraften ikkje har samme regler for ham, som for oss andre dødelige.. Der han flyr lavt gjennom hverdagen..
Me hadde litt på tapetet igår, så i utgangspunktet va planen å stå opp innen rimelighetens tid, sånn at me fikk mest mulig ut av dagen.. Då gjorde det forsåvidt ingenting at Mini’en ikkje va så altfor tidlig, med sin ankomst inn i midten, men heller ikkje for sein.. Egentlig akkurat passe, for ein gangs skyld.. Sånn at me ihvertfall ikkje kom for seint te Litlajentå sin frisørtime, på ein tidlig lørdags formiddag.. For endelig sko Litlajentå ta turen te frisøren, for å fiksa litt på håret sitt.. Ett hår som har fått voksa fritt, fra den dagen hu blei født, for litt over syv år siden.. Me har detta fenomenet i min familie, med at hår gjerna ikkje manifistere seg i all sin prakt, før itte 2-3 års alderen..
” Nåke som gjerna ikkje har hatt den store betydningen, når dei to førstefødte va gutar, men når Litlajentå kom.. Så trur eg Kånå nærmast ikkje klarte å venta, på at håret sko bli ramma av drivhuseffekten, og voksa seg te..
Men nå, itte syv år uten å ha sett så mye som snurten av ei saks, va det på tide å ordna litt opp i hårstasen, te Litlajentå.. Det va liksom ikkje alt som vokste i samme fart, eller retning meir.. Nåke som hadde resultert i ei uregjerlig hårmanke, som sjelden va lett å holda styr på.. Strengt tatt, så trur eg det plaga Kånå meir, enn det gjerna gjorde Litlajentå.. For all del, hu bryr seg jo ein god del om kossen hu fremstår, denna her Litlajentå våras, men hu e nok meir opptatt av klær enn hårmanken, enn så lenge.. Mini’en, som fortsatt spratt rundt i heimen, som ei bekymringsfri antilopa på dei asiatiske steppene, fant sjølsagt at ut at han og ville klippa seg..
Men, han sko sjølsagt ikkje klippa seg hos “jentefrisøren”, han ville heller der som me mannfolk klippe oss.. Der ingen overivrige frisører masa om rødmussede hodebunner, tilbyr spinndyre hodebunn massasjer eller anbefale rådyre hårkurer..
Me e enkle sånn, me mannfolk.. Om man ikkje har ein pompøs holdning te sin egen hårmanke, og trur at alt frisøren seie e sant.. Med årenes løp, så har eg funnet ut at det enkla som regel e det besta, istedet for å sitta i ein frisørstol, kor man betale i dyre dommar.. Med ein frisør som gjerna høgrøsta og skruppeløst kauka ut, at gudhjølpe meg som hodebunnen min ser ut, .. Sånn at heile frisørsalongen snur seg mot min stol, kor ein nåke småflau Fatter’n sitte, og forbanne seg øve at her ska eg aldri gå igjen.. Min faste frisør mista ein kunde den gangen, og sjappå med “sydenfrisører” i Strandgatå fikk ein ny..
” Den samma sjappå som Far min går te, og som Mor mi irritere seg gal øve, fordi Far min alltid komme skamklipt heim ifra..
Men vett du ka.. !? .. Eg komme heller skamklipt heim, enn å sitta i ein stol kor man får hodebunn tilstanden sin, forkynt te heile salongen.. Og enda opp med å takka jatakk, te all slags behandlinger og produkter man overhodet ikkje trenge, fordi man e livredd ei småsur dama med ei sylskarp saks i nevane.. Sånn e det bare, enkelt og greit.. Mini’en digga denna sjappå, fordi han får akkurat den sleiken han vil og te slutt får ein grenseløs dasj av fargespray, dandert med glitter på toppen.. Eg digga den, fordi de aldri masa om raude hodebunner, ska selga deg ein skokk med ubrukelige produkter eller drite deg ut, for resten av salongen..
Men jenter, som f.eks Litlajentå og Kånå, dei tør ikkje heilt gå på denna sjappå, faktisk, så har eg ikkje sett et einaste hokjønn bli klippa der, dei gangene eg har vært der..
Så dei går nok te sånne “skikkelige” frisører, med sin dyrebare hårmanke, for å få stelt seg.. Jaja, det e nok heilt sikker lika greit, eg vett ikkje om Litlajentå hadde kledd ein sånn fotballgutt frisyre, som e barbert fra øyra te øyra, med ein liten dasj hår igjen på toppen.. Hu kledde heilt klart bedre, å få det mesta av håret sitt i samme lengden, og ordna fasongen litt på resten.. Der hu satt som ett lys i frisør stolen, og kikka spent på frisøren, uten å sei så mye som ett ord.. Det va Kånå som stod for snakkingå.. Mini’en e omvendt, for der Litlajentå nåke beskjedent krøyp opp i frisørstolen, spratt han som ein fullblods Ninja opp i stolen, klar som ett egg..
” Og der hans brødre satt meir eller mindre skrekkslagne, med ett godt tak i Fatter’n si hånd, så sitte Mini’en heilt aleina.. Og får nærmast latterkrampe, når maskinen kitla han i nakken..
Jøje meg, der drog eg jaggu meg te med ein kraftige digresjon igjen, men det va jaggu meg godt å få det ut, akkurat detta med mannfolk og frisører.. Nåken ganger e litt grenseløs smalltalk om alt eller ingenting, meir enn nok, istedefor høgrøsta konklusjoner om tilstanden te ein utslitt hodebunn og salg av spinndyre produkter.. Punktum..
At me hadde oss et lite fantastisk kafebesøk, kor Fatter’n fikk seg ett par kopper med kruttsvart kaffi, mens Kånå nippa te ein god Mocca..
Innimellom dei to frisørbesøkene, kor kidsa kosa seg me kvar sin softis, mens me voksne igjen fikk ett lite hverdagsøyeblikk.. Det gjorde heller ikkje vondt i ein travel småbarns hverdag.. Det å få nåken minutt på kafe, kor me voksne sitte å konversere litt, og gjerna kikka mjukt på kvarandre.. Når dei små e opptatt med sitt..
” Det e jaggu meg balsam for to småslitne sjeler, utsulta på litt hverdagsromantikk, det å kosa seg øve ein kaffikopp å senda småsultne blikk, te kvarandre..
