Så va helgå ein realitet igjen og lørdagsmorgen e halveis unnagjort.. Det går som oftast i det vanliga tempoet her, og eg sitte av og te å tenke at det blir gjerna mye repetisjon innimellom..

Sjøl om ingen lørdags morgenar e like, så ligna de voldsomt på kvarandre..

Eg e litt engstelige for at det ska bli for mye av det samma, kan man sei.. Sjøl om det garantert har vært ein hurlumhei uten like her om morgenen, så e det ikkje alltid det komme på trykk.. For og sei det sånn.. 

Men hvis man ser på det på ein aen måte, så e det gjerna ein god ting å gjør og.. For, hvis man får alt for mye av ein ting, så blir man fort lei av det..

“Akkurat så når eg flytta ut og levde på livrettena mine i minst 2-3 uker. Den gangen når man endelig forlate Mor og Fars trygge havn, og kan laga seg akkurat den middagen man vil..

Men itte 2-3 uker med pannekaker, etterfulgt av ett Joikabolle maraton så te slutt blei avslutta av nåken dagar med kjøttdeig og spaghetti.. Fant man vel ut at det va på tide å begynna å variera kosten litt..

Det e nesten så at ser eg ein Joikabolle boks i butikken nå, kjenne eg gallen komme som ett flytog oppover ganen..

 

At eg kanskje har nåken dager uten innlegg, e vel bedre enn å repetera hverdagen vår te det umiskjenneliga.. Sånn at dåkke leserar te slutt får sure oppstøt av å åpna innleggene, det e jo ikkje det man vil..

Eg trur det e bedre å ta seg litt tid og la tastaturet kvila litt innimellom, så man får tid te litt ettertanke.. Ja, kanskje se over dei innleggene man har skrevet før, så det ikkje blir for einspora..

“Det jo ikkje nåke enkel oppgava å gjera alle leserar te lags, i ett innlegg heller..

Det e vel nærmast umuligt vil eg tru, alle har sine forskjellige preferanser for ei god historia, blogg eller lignande.. Det e som sagt i eit tidligare innlegg, det finnes ingen fasit for ka så e rett eller galt..

For all del, man bør jo ikkje ta så lange pauser så eg har hatt innimellom, når det gjerna har gått over ei uka uten innlegg.. Spesielt ikkje når man mot normalt skrive gjerna ett te innlegg te dagen..

 

Men kanskje har man ein ubeskrivelig kreativ periode kor alt bare sitte så ett skudd, mens fingrande fyke over tastaturet lika fort så ein erfaren kokk kutta opp grønnsaker..

Og når historien e ferdigskrevet og man sitte å lese gjennom, får man ståpels i nakken øve kor bra resultatet blei..

Sånne innlegg har eg gjerna bare brukt i underkant av ein time å skriva, ja gjerna ikkje meir enn 15-20 minutt av og te..

Og når de blir posta bare tar det heilt av, både “liker” knappen og kommentar feltet på Facebook blir rødglødande.. 

Mens dei eg gjerna har brukt fleire timar på, ja gjerna fleire dagar.. Og blir sånn passe fornøyd med når de e ferdige, og alt e på ein måte velskrevet og vel så det.. Men det e liksom nåke så mangla..

Då har man gjerna mista den impulsiviteten man trenger for å holda flyt i det man prøve å fortella..

“Dei blir som oftast lunkent mottatt av dåkke leserar og..

Derfor har eg i det sista heller tatt ein dag og to, ja gjerna 3.. Kor eg nærmast ikkje kikka på laptopen eingang, eg e gjerna innom på mobilen å sjekka.. Men har man ikkje skrevet nåke, skjer det jo stort sett lite..

Men det e ivertfall bedre enn å pøsa på med uinteressant vas, rett og slett..

 

Men ka e det så e kjennetegnene på ein strålande god blogg.. ?

 

Det e jaggu meg ett vanskelig spørsmål.. For alt i alt e det så mange faktorer inne i bildet, at det e vel nesten umulig å svara på..

Men eg trur ett innhold så interessere, skapa engasjement og gjerna e lettlest, e den faktoren så e viktigast.. Og at leserane ikkje minst kan kjenna seg igjen, i det de lese..

Man kan ha dei flottaste designene, nydeligaste bildene men ett innhold så e så lite interessant at leserane nærmast får åndenød når man lese..

Eller skriva strålande bra om det perfekta livet man lever, med gardinene i vater, kidsa så går på valium og ett hus så flott strigla at man lure på om det i det heila tatt bor folk der..

Kim så kjenne seg igjen i det da.. ??

Ikkje me ivertfall, og e trur som småbarns foreldre flest, at me muligens høyre te fleirtallet der..

 

Det fleirtallet så våkna te ett hus så levande, at både veggar og tak bula i alle retningar.. Kor innestemme og utestemme blir ett sammenfletta samsurium uten like, mens kommandoer og beskjeder drar byggverket te bristepunktet.. Kvar dag..

Ein heim kor foreldre garantert e så langt i fra å vær “goals” at man ikkje kan komma lengre i fra..

Me e som oftast “Verdens verste foreldre” minst ett par gangar te dagen.. Alikavel har kidsa stort sett alt de trenger, de får mat på bordet, har klær å gå i og blir stort sett underholdt når det e tid te det..

Det e ikkje vår jobb å vær deiras bestekompisar kvart sekund i oppveksten deiras.. Vår jobb e å oppdra de i beste meining, itte dei forutsetningane man har, for så lenge grunnbehovene blir dekka, e alt aent egentlig luksus..

“Om man sette det på spissen og tenke seg godt om…

 

Det så gjør at me som småbarns foreldre ofta føle oss som dårlige foreldre, eller rettare sagt foreldre som ikkje strekke te..

Det e som oftast alle ytre påvirkningskrefter fra media, internett, magasiner og sist men ikkje minst, gjerna Familie Bloggere …

Det man trur forventast av foreldre, som gjør at mange legge listå skyhøyt..

Det perfekta man ser at andre gjør, og har lyst å gjør lika bra.. Istedet for å gi blanke f..en i normer, definasjoner og rammer så omverdenen trykka øve hovudet på oss foreldre..

Og heller finna si greia utav erfaring om ka så fungera og ikkje fungere, og ta lærdom av det..

 

Det e vel akkurat det eg har lyst å fremma med denna bloggen vår ivertfall, te fleirtallet av oss utslitte, sinte men stort sett snille foreldre der ute.. Så kjenne seg igjen i vår hverdag..

At det e lov å gjør så godt man kan ut i fra dei ressursene og forutsetningar man har, og vær sikker på at det e nok..

Og ikkje la all påvirkning fra omgivelsane rundt seg, legga føringar for om man e god nok i rollen som foreldre eller ikkje..

Det e vel ein slags forkledd rød tråd gjennom denna Bloggen, om eg ska strekka meg så langt å sei at eg har ett mål og ei meining med Bloggen..

 

Eg trur det e viktigt at det finnes sånne Blogger og.. Så ikkje bare tar for seg det perfekta, men og vise litt av skyggesidene.. Men gjerna i ein humoristisk form og fremtoning, sånn at når man kjenne seg igjen..

Så blir man ikkje fornærma, sint eller føle det e påtrykt..

Men man ler litt av det heller, og nikke gjenkjennande og kanskje neste gang man ende opp i ein lignande episode så gjerna me har vært oppe i..

Så klare man gjerna å holda hovudet kaldt, kidsa i sjakk og komme ut av den med hovudet over vannet…

 

Gudhjølpe meg… Idag hadde eg jaggu meg mye på hjarta.. =D ..

Jaja.. Tusen hjertelig takk te alle så har nominert, dåkke e supre altså.. Nå får man vel bare se om Bloggen blir funnen god nok te å fortjena nomineringen.. Rett og slett… Eg e ivertfall heilt imponert øve alle så har stemt…

Så igjen Tusen Takk… Og ha ein strålande Laurdag…