Ein av mine Verste dagar, som Massebarnsfar..

Alt gikk bra under Mini’en sin operasjon idag.. Heldigvis sa legen som opererte ham, at både polypper og mandler va alt for store.. Sånn at me kom nok te å merka god forskjell på guten, med tanke på søvnkvalitet og lignande.. Hjølpe meg, hadde eg vært der når hu fortalte det, e det ein viss fare for at hu hadde fått ein dualige goe klem..

For hvis Mini’en får bedre kvalitet på søvnen, så vil vel det innebæra at det gjerna dryppe litt kvalitets søvn på meg og.. Men sjølsagt, godt at det ivertfall va verdt operasjonen..

Det blei forsåvidt litt av ein kabal som måtte gå opp, akkurat idag.. For Kånå måtte vær på sjukehuset seinast klokkå halv 8 idag morgens, mens eg bør vær på jobb seinast 07:00.. Når kidsa ska gå på skulen i 8 tiå så blei Bessen te Farmor hyrt inn som utkaster her i heimen.. Siå ingen av oss va tilgjengelige for oppdraget..

 

” I andre enden tok Besse te Mormor oppdraget med å henta kidsa på skulen.. Då me ikkje ana ka tid Kånå blei dimmitert fra sjukehuset..

 

Far min lurte forsåvidt på om me va heilt vel bevarte når han kom inn dørene tidlig på morgenkvisten, for nøklane stod jo i utedørå.. Men det va bare Kånå som hadde gjort alt klart te far min.. Hu brukte vel litt logisk tankegang, og gjekk ut ifra at eg gjerna har arva nåken gener, fra opphavet mitt.. Så hu tenkte vel at eplet ikkje hadde falt langt fra stammen..

Eller i detta tilfellet blei det jo forsåvidt omvendt då.. At stammen ikkje falt langt fra eplet.. På ein måte.. Jaja, dåkke meina ka eg forstår..

Kånå tar som oftast nåken forhåndsregler når hu gir meg oppgaver, som f.eks å setta fram middagen hvis eg ska laga den.. Eller hella oppi skyllemiddel og vaskepulver om eg ska setta på ein maskin med kler.. Sånne enkle småting som e så lett å glemma.. Om man gjerna kan ha ein tendens te å vær ein smule distre..

Eg e vel ikkje akkurat kjent for å væra flink te å leita itte ting heller.. Så derfor gjør Kånå seg litt flid med å legga te rette for meg..

 

” Hu e vel ikkje heilt på bærtur når hu tenkte det e best sånn med tanke på far min heller.. Me e ganske like på det området.. Vil eg tru..

 

Men far min hadde fått kidsa ut av dørene, og kabalen gjekk opp i likaste laget.. Eg må vel innrømma at eg ikkje heilt va meg sjøl når eg lasta bilen idag, tankane va på heilt andre plasser enn de burde vær.. Men eg fikk det nå te på ett vis.. Og når meldingen fra Kånå kom i halv elleve tiå, om at alt hadde gått strålande..

Ja, då slapp eg ut ett lettelsens sukk og ei usynleg bør, blei fjerna fra skuldrene mine.. Det har tatt litt på detta her, eg må væra ærlig å sei det..

Så når heila greiå va øve og eg fikk ett bilde av guten, så kosa seg med ein is på sengekanten.. Ja, då gjekk resten av dagen som ein lek.. Når eg trødde inn dørene heima itte endt jobbdag, så satt guten og leka som ingenting hadde hendt oppe i stuå.. Han hadde fått ein liten premie av Kånå, og den va an jaggu meg vel forunt.. Snakka meg om tøffing altså..

 

” Man la jo merke te at han gjerna va ein smule redusert, men det va jaggu meg ikkje lett å sjå.. Han e heilt klart ein hardhaus, Mini’en..

 

Men.. Sånn oppsummert.. Så trur eg detta har vært ein av mine verste dagar, som massebarnsfar.. Te nå, her i livet.. Tjera vena meg.. For all del, man har den gangen når Han i Midten brakk armen.. Når han sko tøffa seg å gå på utsiå av ett autovern, øve ein undergang.. Og presterte å ramla ner.. Eller når feberkramper og krupphoste har tatt oss på sengå..

Men då har man jo ikkje hatt tid te å tenka, før ittepå.. Detta har eg jo visst om og gått å grua meg te i lange tider..

Og ett lite tips te andre foreldre som gjerna e i samme situasjon.. Hold dåkke for guds skyld langt unna internett og google, før man ska i ilden.. Eg sko jo bare inn å lesa litt om ka denna her prosedyren innebar.. Men fant jo ett mylder av sånne saker med tragiske utfall, istedet.. Og sikkert la grunnlaget for all denna her bekymringå mi..

 

” Få heller den informasjon fra sjukehus eller fastlegen.. Istedet for å søka på nettet.. Det sko eg ønskt at eg hadde gjort..

 

Men.. Heldigvis gikk alt som smurt idag.. Og fjotten har mildt overraska spist is te den store gullmedaljen idag..

Kvar gang han fikk ett ja når han spurte itte is, slapp han ut ett triumferande – Yess.. 

Og nå ligge krabaten å sove som ein stein, itte dagens strabaser.. Det e nesten som om me merka forskjellen allerede, då det ikkje har kommen så mye som ett bittelite snork fra guten, eingang..

Han som pleide å høyrast ut som ein fullvoksen mann, når han sov.. Han sove stille som ei mus..

Herlig..

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg