Tjera vena meg.. Kånå sitte og kosa seg med The Voice, brus i glasset og chips i skålå.. Hu har rett og slett funnet fredagsfølelsen, der hu ligge strak ut på sofaen og nyte livet.. Mens eg, sitte å svetta som ein gris i sofaen, og prøva å forberede denna her opptredenen imårå.. Eg kan ikkje anna enn sei at det heilt klart ikkje har vært nåke sjakktrekk, å utsetta detta te siste nikk..
Men, men.. Sånn e det bare når man leve ett heftig og strabasiøst hverdagsliv, som småbarnslivet e..
Eg klara liksom ikkje heilt å se at eg kunne ha gjort det tidligare heller.. For kveldane komme jo fader meg på oss, før me nesten har fått omrymt oss.. Kvar einaste dag.. Dei siste ukene så har det meir eller mindre gått i ett, og før eg har visst ordet av det.. Så e man nødt te å hoppa i loppekasså..
” Gudhjølpe meg kor travelt det sista halva året har vært.. Som nå kulminere i ein spennande utfordring imårå..
Egentlig .. Så har eg jo ikkje tid te å sitta her å skriva innlegg heller, men eg måtte bare ha ein liten pause fra forberedelsene.. Ellers hadde eg mista heila truå på at det kom te å gå bra.. Av og te, så må man bare ta ett skritt tebake, før man går videre.. For å få progresjon på det man holde på med.. Eg va litt der akkurat nå..
Eg måtte bare tenka på nåke anna.. For ittemiddagen idag va av det heseblesande slaget, som vanlig..
Men itte me hadde spist middag, så stakk Flokken ut av dørene igjen.. Så eg å Kånå fikk lurt i oss ein kopp kaffi, og to minutt i sofaen.. Itte ein travel dag på jobb.. Det e jaggu meg litt artig og, når me sitte der.. Og kosa oss med kaffien og snakka om dagens begivenheter på jobb.. Fortelle artige historier om ting me har opplevd..
” Eg trur ikkje me har snakka så mye sammen, som me har gjort dei siste ukene.. Siden før me fikk Kidsa..
Det e jaggu meg litt løye og.. Når man plutselig finne ut at det e artig å prata sammen igjen, om andre ting enn bare husarbeid, ungar og lignande.. Ja, faktisk sitta og ha det litt artig ilag, mens man dele morosame historiar, fra arbeidsdagen.. Og før man visste ordet av det, så nærma det seg jaggu meg leggetid.. Ihvertfall for dei 2 minste..
Litlajentå hanka me ganske kjapt inn.. Men Mini’en.. Han va plutselig sporløst fordufta ..
Hjølpe meg.. Han hadde jo nettopp vært her rett rundt dørene, men nå va han ikkje å se.. Ein liten dør te dør aksjon hos naboene, ga heller ikkje nåke resultat.. Både eg å Kånå kjente pumpå begynte å dra seg te.. Kor i helsikke va den fjotten fordufta henne nå da.. ?? .. Det e jo litt typisk Mini’en.. Joda, ska sei ifra hvis han går inn te nåken andre han, heilt klart..
Men glemme sjølsagt det ut, med eingang det dukka opp ett eller anna spennande..
Te slutt så kom Litlajentå som hadde slengt seg på leiteaksjonen, i hug at Mini’en hadde leka med ein kompis som bor på andra siå av gatå.. Og Kånå som forsåvidt va på den siå å leita.. Hu jogga bort å ringte på.. Og joda.. Der va jaggu meg den der rømningskongen og kosa seg.. Og når han fikk klar beskjed om at han vitterlig sko gi beskjed, når han gikk andre plasser enn rett rundt dørene her..
Så kom svaret kontant.. – Jammen Pappa da, ed måtte bare følga han hjem, vettu.. Då kunne ikkje eg gi beskjed før, men ittepå..
Typiskt vettu.. Han e bare 4 år, men har allerede lært seg at det e lettare å få tilgivelse enn tillatelse.. Men, der igjen.. Det e gjerna likagodt at han lære det før, istedet for seinare.. Han finne seg vel ei Kåna ein gang i livet den karen der og.. Vil eg tru.. Men, sånn uansett så fikk nå kvelden ein lykkelig slutt idag og..
Ihvertfall for dei andre her i heimen.. Eg vett ikkje heilt ka tid eg komme te å finna loppekasså ikveld..
Men plutselig… Så sitte det i sikringsboksen heila greiå.. Får eg håpa.. Eg kan ikkje anna.. =D
