Kånå satt ved siden av meg igjen på jobb igår, og det tok ikkje meir enn fem minutt ut i gårsdagens gjøremål, før ei infernalsk latterkula kom i fra den kanten …

For eg gjorde det jo sjølsagt igjen …

Kun to leveringer hadde me vært på, før ein skinnande flott bobil suste forbi oss, og Fatter’n si hånd røyk lukst opp i ein tindrande bobil helsing fra øverste hylla …

Han i bobilen, som kom imot oss hilste jo tebake, om enn nåke meir usikkert enn meg og med et forfjamsa utrykk i andletet …

– Kim i fanden va det ?? Tenkte han sikkert …

 

Det va bare meg … !!! 😁😁👌🤣🤣👋👋

 

Kånå lo, eg lo … Å me lo … Ååå meee looo …

 

Resten av dagen satt eg på håndå mi, slik at fleire fadeser skulle bli unngått …

 

Forresten, så lo Kånå idag morgens også. Lika itte me hadde vålna, og hu treiv te seg det førsta hu alltids gjør, om morgenen …

Nemlig mobilen sin … Det gikk et par minutt, før hu kauka ut …

– Frooode, FROOOOODE … Herreeeeguuud …. !!!

Eg skvatt fanken meg te nesten lika mye, som når Nepå nesten ga meg et illebefinnende, når me skulle parkera i Flekkefjord med bobilen …

– Du … Me … Øh, Bloggen … Den e på fjerdeplass … Fortsatte hu, nærmast i fistel …

 

Så derfor, siden Kånå som alltid seie hu hate oppmerksomhet, men kuppa heila avis intervjuet med lokalaviså, for nåken år siden …

Va det komplett åpenbart for meg kim som måtte pryda dagens første innlegg, med eit foto, som også vil visa igjen øverst på Blogg.no sine sider …

Det måtte bare bli Kånå …

Ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna, som virkelig fortjene all den hyllest hu kan få …

 

Derfor bare måtte eg …

Uten tvil i mitt hjarta …

 

😁😁😁😁