Eg blei medlem i nåken bobilsider underveis på den første bobilturen vår, for å kanskje få nåken tips å følge med andre på tur …
Det e nåke eg absolutt ikkje angra på, sett sånn i ettertid …
Eg blei nemlig kjent med Johan og Bodil der inne, som også va ute på bobiltur i Norge’s vakre land, med sin tilårskomne Dyna …
Så vakkert, treffende og hysterisk morosamt fortalt, av Raymond Falldalen …
Ein av årsakene te at eg gjerna falt sånn for disse to figurene på bobiltur, det e gjerna det faktumet, at det raskt kunne vært oss …
Planen va jo at me skulle reist med en nåke eldre Hymer på tur, istedet for doningen me fikk utlevert …
Og slik som eg kjenne oss sjøl, kunne raskt mange av hendelsene Johan og Bodil havna opp i, saktens skjedd oss … Med god margin ….
Me vurderte faktisk å ta med oss et kjæledyr på tur me også, då småfolket va bekymra for Hamsteren vår, Obelix …
Så under her, der komme ein episode fra Johan og Bodil på bobiltur, med tillatelse fra tekstforfatter Raymond Falldalen, til å dele …
Dyna’en, Johan og Bobilmiljøets svar på Moder’n – Bodil …
Tekst: Raymond Falldalen
Etter to dager på verksted var bobil-Dynaen til Johan og Bodil like forferdelig som før. Men kjørbar. Mekanikeren hadde jobbet dag og natt med ett mål for øyet: å få den vekk fra verkstedet så fort som overhodet mulig.
Bodil og Johan troppet opp på verkstedet med flett nye munnbind som hun hadde laget. De var så stramme at haka ble presset ned i brystet og kinnene ble presset opp og sperret for øynene. Det så ut som to kraftig underbitte hamstere som kom for å hente bobilen sin.
Johan gikk bort til mekanikeren og sa
«Mnfh hmmnff mnmnmnfh hmmn» … Munnbindet satt for stramt.
Bodil dro det ut fra ansiktet hans, så han kunne prate skikkelig. Mekanikeren fryktet andre kunder på døra og sa
« Ta bilen, dere får halv pris, men vær så snill, kjør.»
Bodil ble så glad at hun glapp munnbindet til Johan så det sveipet rett i fleisen på han så bakhodet klaska rett inn i reolen med flotte felger. Nå var til og med verdien på bobilen økt etter en kraftig oppgradering også.
Med en Kassett med Smokie.
Overstadig lykkelig var Johan og Bodil på veien igjen.
På sin ferd hadde de sett så mange som hadde med seg hund i bobilen, og nå diskuterte de muligheten for å skaffe seg et kjæledyr de også. Men så var det en ulempe da:Bodil er allergisk. Johan argumenterte med at munnbindene hun har laget er så stramme og så tette at ikke engang et atom makter å passere de.
Og da var det gjort. Etter en pause i første by, var kjæledyret på plass i Dynaen: En undulat. Gul og grønn, som fikk det stolte navnet «Gamle Ørn»
De la ut på veien igjen og da skjønte Gamle Ørn hva som hadde hendt han. Han satte i vedvarende hyl i panikk og flakset så fjæra føyk baki der.
« Hør så glad han er» sa Bodil muntert.
« Han elsker Smokie og synger med»
Johan nikket og sa
«Mnfh hmnhmmn gnhhhg»
Mens han stirret på veien. Ikke fordi han var så fokusert, men han stirret fordi det stramme Munnbindet var iferd med å få øynene hans til å bare poppe ut.
Da de ankom Oppdal var solen gått ned. Temperaturen like så. Det var på tide å spise middag.
«Fine folk spiser sent» kvitret Bodil.
Men hun mente det var for kaldt i luften til at Gamle Ørn skulle vente i Dynaen mens de spiste på kafeen. Da satte Johan foten ned, sleit av seg munnbindet, fikk tilbake pusten og sa
«Du tar faen ikke med deg fugleburet inn på kafeen!»
Men nå var Bodil blitt så glad i undulaten, at hun fant en lur løsning.
God og mett ble de. Johan klappet seg på magen og ba om å få regningen. Febrilsk klappet Johan seg over hele kroppen.
«Fakkerten, jeg har glemt lommeboka i bilen, du får betale denne du Bodil»
Hun satte kaffen i halsen og gulpet et «hm?»
Nølende og nervøst dro hun i glidelåsen på veska som lå i fanget. Og plutselig:
«PRTTRFFFFIRRRRT!!!!!» Ut i en vill panisk fart føyk Gamle Ørn opp fra veska og satte full fart gjennom lokalet.
Servitøren mistet munn og mæle mens Bodil prøvde seg på en overraskende
«å guuuud….har du sett….en fugl….»
Hun løp etter forferdet gjennom lokalet mens hun høylydt lokket på Gamle Ørn. Johan ble så satt ut at han klasket på seg Munnbindet over øynene og satt sånn, med armene i kors i protest.
Etter en stund ble fuglen fanget, regninga betalt og Johan demonstrativt erklærte dagen for over.
« Nå er det natta!»
🙈🙈😱😱😁😁🤣🤣🤣
Del gjerna denna solskinns historien videre … 😁😁👍👍