Idag, så sov både me foreldre og Flokken faktisk litt frempå, før me spiste frokost og rusla ned te strandå, like ved leiligheten. Ei idyllisk litå perla ute i skjærgården her ute på Flekkerøya. Varmen har for alvor kommen og småpene 24 grader gliste mot oss, idag morgens, før me rusla ned for å nyta dagen, bada masse og slikka litt sol. Eg kjente at det trengtes virkelig itte ett 2 dagers maraton, inne i Dyreparkens elleville verden, kor to foreldre sjelers tålmodighet blei dratt te ytterpunktet, og gjerna litt te …
Men, me overlevde uten å skjemma oss så alt for mye ut, håpa eg, der eg gjekk å håpa at ikkje så alt for mange kjente oss igjen …
Det e muligens litt som å tru på julenissen, at når man har ein blogg som har blitt trykka te så mange sitt bryst rundtomkring i landet, at man kanskje kan gå ubemerka hen, gjennom to dager i Dyreparken. Eg la ihvertfall ikkje nåke spesielt merke te det sjøl, men der igjen, så va eg forsåvidt mest opptatt av meg sjøl og mine, enn å kikka itte om nåken kjente oss igjen. Kånå derimot, hu meinte nå at hu fikk nåken smil både fra den eine og den andre kanten, men hjølpe meg, det kan det jo vær mange slags forskjellige årsaker te det, sa eg …
” Der hu sprada rundt i parken i ein skremmande kort shorts og svansa med den flotte stumpen sin. Kånå kikka oppgitt på meg når eg sa detta, men eg såg at ett par bonuspoeng gikk rett heim hos “ild i torvå” kontoen, der hu flira litt skjevt for seg sjøl, borte i stolen sin …
Jaja, nok om det … Eg trives som sagt best i de anonymes rekker uansett, så det e sikkert lika greit at eg ikkje får slikt med meg, alikavel. Men, det va denna turen te strandå idag då, kor me sko nyta det fabelaktige været, bada og skikkelig kosa oss. Eg tok med meg Flokken ned itte frokosten va fortært, og rigga oss te nede ved strandkanten, mens Kånå sko rydda å støvsuge litt oppe i leiligheten, før hu også kom ned. Mini’en og Litlajenta fløy umiddelbart ut i sjøen med Han i Midten som spydspiss i front, mens eg la meg ned på strandhåndkle og nøyt livet …
Itte ei litå stund kom Kånå spankulerande ned og la seg te rette, Eldstemann ville nyta ro og freden oppe i leiligheten litt, og det syntes me forsåvidt va greit …
Kidsa storkosa seg glugg ihjel heile formiddagen, me foreldre slappa av og lot solcellene lada seg opp, mens ein sjelden harmonisk idyll manifisterte seg foran oss. Det e ei god stund siden Flokken hadde oppført seg så eksemplarisk sammen, øve så lang tid, så både eg og Kånå tenkte me sko belønna de me litt is fra kiosken lika ved. Som sagt, så gjort. Kånå handla inn litt is mens eg bygde ett lite sandslott med Mini’en, Litlajentå hadde begynt krabbefangsten igjen og Han i Midten lå fornøyd å duppa oppe i ein badering inne i den litla vikå …
” Ei litå stund seinare så begynte Kånå å bli sulten, klokkå nærma seg to, så det va vel gjerna på tide med ein liten lunch. Siden roen virkelig hadde senka seg øve strandå, blei me enige om at hu bare sko rusla opp å laga litt tomatsuppa …
Eg kunne vær ein liten halvtime te eg, med Flokken, de leka seg jo så fint …
Og her, her trur eg dei fleste foreldre vil komma te å kjenna seg igjen, der man som oftast går på den samme smellen, gang på gang. Når man trur man har full kontroll på galskapen, fordi akkurat der og då, så herske det ein fullkommen og ubestritt idyllisk harmoni blant Flokkens medlemmer, som leka så fint seg imellom. Slik at to foreldre senke guarden på ett eller anna vis, og trur at ting vil fortsetta i samme stilen. Me gjorde ihvertfall det idag, der Kånå rusla opp i leiligjeten, mens eg blei vitne te ett hamskifte av sjeldent kaliber …
Litlajentå, som strengt talt har vært ett funn å ha med seg på tur, i alle år, der jentå e ekspert på å sysselsetta seg sjøl, og ikkje bry seg om ka dei andre finne på, og liksom ordna seg sjøl …
Hu slo om på ein femøring og gikk fra å vær eit stille og rolig lite vidunderbarn, te ett mangehodet fryktinngytande monster. Herreguuud … Det va som om nåken slapp ei litå mini atombomba, der nede på kaien, når Han i Midten tråkka på krabbefangeren hennas, og Mini’en flytta ein krabbe fra den eina bøttå te den andra. Kabooom, sa det … Så sto denna kruttønnå og skjelte å smelte på gutane, så sveisen deiras stod lukst bakover, på sekundet … Gudhjølpe meg … Eg trur gutane stokk lika mye som både meg og dei andre gjestene på strandå, og Fatter’n reagerte lynraskt. Men, allikavel ein liten halvtime for seint …
” For det e som regel det som skjer, når me foreldre trur me har kontroll, og lar ting skli den lille halvtimen for langt …
Då går som oftast ting lukst te helsikke, kvar einaste gang, og ting utarta seg slik som det gjorde for oss idag … Det at Litlajentå mest sannsynlig va øvetrøtt, på grunn av seine kvelder, lange dager og tidlig opp om morgenen, det trur eg ikkje va nåke formildande omstendighet, sånn mildt sagt …
Så husk detta kjære medforeldre, husk å gi dåkke mens leken er god … Den lille halvtimen for lenge, den kan raskt bli fatal og flau, om man står igjen aleina, midt i galskapen …
Over og ut, og godnatt … !!
Har fulgt med på bloggen din er par år og leser ivrig nye innlegg. Har knegga og flira mange en gang! Du skriver veldig bra og gjenkjennelig. Historien om da du sparka tåa på fader og kånå som vannet med allergi er noen av mange favoritter. Forsett videre selv om motivasjon og inspirasjon går i bølgedaler😊
God ferie videre og hils din flotte flokk.
Evy 😎 fra Sunnmøre, mor til datter og to barnebarn 😍
Korrektur her; ..sparka tåa på badet og kånå vakna med allergi.. skulle det være. Håper på mange flere beskrivende innlegg fra familien kaos😆
Hehe, tusen hjertelig takk for herlige ord … Ja, det har vært ett mangfold av elleville episoder, sjøl så slite eg litt med å plukka ut favoritter, men dei to du nevne, dei huska eg godt ennå … 😂😂😂