Detta bildet blei tatt for nåken veker siden, når me stakk på ein liten ekspedisjon med teltet våras, og besøkte Svigerinnå og Bror te Kånå si hytta.. Ein aldeles nydelige tur med fantastisk sumarvær, godt selskap og masse nye minner.. Det va forsåvidt den siste gangen eg va aktive med tanke på denna bloggen, når eg tenke meg litt om også.. Eg vett ikkje heilt eg, men om det va nåke Kånå sa på den turen, eller om det bare va heilt tilfeldig, det e egentlig nåke uklart.. For Kånå nevnte nåke om å ha ett par veker, som liksom ikkje blei delt med “halve verden”, på ein måte.. At me kunne ha nåke for oss sjøl, ei litå stund..
Så, av ein eller anna årsak gjekk eg å tygde litt på akkurat detta, resten av helgå.. Det med å ha nåken veker med bloggferie.. For egentlig, så høyrtes det litt fristande ut og..
Når sant ska seiast, så føle eg ikkje sjøl at eg har utlevert oss på nåke som helst måte, som kan tolkast mot overeksponering.. Hverken av meg sjøl, Kånå eller kidsa.. Når eg ikkje har lyst eller synast at nåke ikkje passa seg, så har eg ikkje skrevet om det.. Så det handla ikkje om at bloggen hadde blitt nåke negativt tema eller lignande, i vår familie.. Men, eg kjente litt på det at eg har skrevet og delt av og om oss sjøl, heilt siden Mini’en blei født, nærmast.. Først litt sporadisk på Facebook veggen min, så meir regelmessig itte bloggen blei skapt.. Og i år, så fylte Mini’en jaggu meg 5 år..
” At man då itte gjerna gir seg sjøl ein liten Blogg-Ferie itte 5 år med nesten konstant skrivekløa, å lar Kånå og forsåvidt meg sjøl få gå på nåken smellar, uten at det blir kringkasta utover etaren, te einkvar tid.. Det høyrtes rett og slett heilt riktig ut..
At det va i øvekant travelt i forhold te ka man hadde forventa, sånn jobbmessig, gjorde heller ikkje avgjørelsen så vanskelig å ta.. Det fantes ikkje så mye øveskudd igjen om dagane, itte at jobb, Flokken og lignande hadde fått sitt.. Det va litt godt å ikkje gå rundt med dårlig samvittighet, fordi man ikkje hadde oppdatert bloggen.. Det høyres gjerna merkelig ut, men bloggen har jo på ein måte blitt ein del av livet våras, alikavel følte eg det va på tide å la den biten få seg ein liten kvil.. Jaja, følte og følte.. Eg hadde gjerna ikkje nåke anna valg, for i år blir det meir eller mindre smått med ferie på meg, siden sjåførvikarar ikkje akkurat vokse på trær, for tiå.. Så eg har forsåvidt hatt nok å henga fingrane i..
Ikkje minst så har tiden som “feilslåtte” eiendomsmagnater, altså dei årene me satt med 2 hus å betala på, satt sine spor.. Feriebudsjettet e ikkje stort, men sånn e det når man har skapt sin egen arbeidsplass..
Nåken år, så blir det tøffare enn andre, og man må bare bita tennå sammen og kava seg gjennom det.. Med 4 spinnville ungar i Flokken som slite ut klær, spise som fullvoksne hestar og ska vær med på sosiale ting itte skolen, så e det harde bud.. Men, det e som eg alltid seie te Kånå, stort sett ein nedover bakke itte einkvar oppover bakke, her i livet.. Jojo, svara jo Kånå som regel då, men denna kneikå har jaggu meg vært lang, og ennå har me ikkje nådd toppen.. Eg pleie å parere med at unnarennet som komme itte denna motbakken, sikkert e lang den og.. Ihvertfall så håpa eg jaggu meg, på at den e det..
” Det e ein øvegang, seie jo alltid far min.. Men, eg har høyrt at reven forsåvidt og har nevnt nåke lignande.. Det e ein øvegang sa reven, før den blei flådd..
Tjera vena meg…
Det e vel ei tid for alt, så det e vel bare å svelga nåken tablettar med solskinn, og nyta det me kan av tid sammen.. Me har tross alt hatt mange flotte ferier, tidligare år.. Eg, Kånå og Flokken.. Og når bølgene av ferie, sumar og seine kveldar gir seg, og kvardagens umiskjennelige kvern igjen innhente oss, så har me nok fått kosa oss litt sammen.. Me ska ihvertfall ein tur opp på hyttå te Søster mi i helgå, og me har jo allerede vært på telttur te Bømlo.. Så ska eg og Han i Midten låna bobilen te foreldrene mine å reisa øve te Oslo, når Eldstemann ska vær med i Norway Cup.. Så litt kos det ska me nå jaggu meg få te i år og, sjøl om det e smått med både midler og ferie..
Man kan jo ikkje klaga seg, når man vett at mange hverken har tid eller råd te ferie, i det heila tatt.. Man får væra glad for det man har, og dei stundene man kan kosa seg sammen..
Ellers, så har eg kjent at denna skrivekløen har kommen snikande på meg igjen, dei siste dagane.. Eg har jo savna det litt, denne skrivingå mi.. Sjøl om det har vært fint med ein liten “bloggferie”, når topplokket har hatt meir enn nok å stri med.. Det e jo ikkje godt å sei, men man ska jo ikkje sjå vekk ifra at denna berømte ketchup-effekten, gjerna vil gjør seg gjeldande nå.. For eg har ein del saker og ting, som har rulla rundt inne i hjernebarken, ei litå stund nå.. Ikkje minst så har det skjedd litt av kvart dei siste dagane, som absolutt kan enda opp med å bli gjengitt her på bloggen..
” Så, Folkens.. Te alle dåkke som gjerna har savna litt spillopper og ablegøyer, fra alle oss her i heimen, så kan det godt vær det blir litt meir ferielesestoff fremover ..
Det e vel ikkje så ofta man får ei såpassa ærlig beretning, om ferien te ein bloggar, vil eg tru.. Men, det har nå vært litt det som har vært den raude tråden, gjennom heila denna bloggen si levetid.. At Fatter’n skrive om laust og fast, uten filter og stort sett sånn som det e, her i heimen.. Så, då kan man jo ikkje anna enn holda litt på den biten, sjøl om ting gjerna butta litt imot..
Det e jo sånt livet e for alle, vil eg tru.. Om man har rævå full i penger, eller må snu på kvar krona..
Nåken ganger går man i motbakke og kava, andre ganger nyte man vinden i håret, på vei nerøve unnabakken.. Simple facts of life.. Det e ikkje så godt å sei, som eg har sagt te Kånå.. Men plutselig, så har man nådd toppen.. Og tippa øve kneikå med Kånå og Flokken på slep, før me suse nerøve med håret te værs og vind i seilet..
Plutselig, så komme medvinden og man drar lukst inn i roligare farvann, før eller seinare.. Heilt klart..
=D