Så har me feira 17 Mai idag med stor bravur, krydra med litt prognostisert kaos og ein Flokk i absolutt storform.. Mildt sagt.. For dagen idag, den starta med ein salutt av høgt kaliber, når Mini’en kom inn grytidlig idag morgens.. Spent som ei sjøloppa i full galopp øve veddeløpsbanen, spratt han opp og ner i midten av sengå og kauka.. – Idag e det 17 Mai, idag e det 17 Mai, Jippiii.. For all del, eg har jo forståelse for at fjotten e oppspilt øve dagens begivenheter, men å vekka oss foreldre klokkå halv 6.. Gud hjølpe meg, altså.. Det e ikkje mye medlidenhet og omtanke å få fra den guten der, ein tidlig morgen på sjølvaste 17 Mai..

Jaja, Kånå sette blikket sitt i guten og karen datt om i sengå, som ein punktert mjølsekk.. Han har allerede lært seg at nåken av Kånå sine blikk, dei ska man jaggu ha respekt for..

Så klok av skade slumra Mini’en ein liten time te, før ein ny runde med ellevill jubeldans i sengå, va et faktum.. Då va det forsåvidt på tide å stå opp alikavel, sånt sett.. Man har liksom litt å henga fingrane i med 4 småtroll i heimen, når man ska gjør seg klar te ein sånn dag.. Og tiå den går jaggu meg kjapt ifra deg, om man ikkje har litt fokus på det som må gjerast.. Så Kånå hadde meir eller mindre kledd seg sjøl og heile Flokken, før eg hadde funnet ut ka klær eg sko ha på meg.. Igjen, så kan eg vel ikkje anna enn litt motvillig vær enig med Kånå, når hu meina hu ikkje bare har fira barn, men fira barn og ein forvokst baby på 44 år..

 

” Jaja, eg knytta slipset te Eldstemann da, rett før me rusla ut av heimen og satte kursen mot byen, for å avlevera 3 barn te barnatoget.. Så heilt ubrukelig va eg nå ikkje.. Synast eg..

 

Så, som året før, parkerte me nere i byen med meir enn god nok tid, te å ta ein liten runde i byen før dei 3 som går på skolen, sko overleverast te skoletoget.. For me gjorde nåke smart ifjor, og la inn ein sikkerhetsmargin på minst 40 minutt, med tanke på overlevering.. Slik at me ikkje komme halsande i siste liten, som me gjerna e viden kjent for.. Det e fort gjort å gå på ein smell når forviklingane tar av rundt om øyrene på deg, og skjemaet man trudde man hadde kontroll på, blir skutt i filler av ei mitraljøse.. Derfor hadde me auka marginen med 15-20 minutt i år, men parkerte 20 minutt seinare enn året før..

Eg og Kånå delte et fornøyd blikk når me kikka på klokkå, og va sjeleglad me hadde lagt inn dei ekstra minuttane.. Man må alltid ta høyde for at ting aldri går lika smurt 2 ganger på rad..

Eg har ein sånn ullfrakk sak som eg slengte inn i baksetet før me kjørte, siden ein småkald trekk traff oss midt i fleisen, nere i carporten før me gikk.. Det va bedre å vær føre var, enn etter snar.. Tenkte eg for meg sjøl, og minnast tidligare års kles tabber, som strauk forbi i tankerekkå.. Eg angra ikkje på det når me gikk nerøve gatene mot sentrum, for den småkalde trekken oppe i Skåredalen, va ein bitande kald trekk nere i sentrum.. Ingenting e kjekkare enn at tidligare erfaringer, endelig komme te nytte.. Det e bare litt synd med alle smellane man gikk på, før man lærte lekså, egentlig..

 

” Skolekidsa blei avlevert te sine respektive klasser, og me stilte oss opp for å venta på barnatoget.. Me fikk knipsa nåken skrytebilder av avkommene, når de marsjerte stolt forbi..

 

Ei litå tåra lurte seg nesten fram i augakroken, når Litlajentå kom ruslande forbi med klassen sin, og vinka te oss.. Tenk, nå har me bare ein igjen, før me står aleina igjen og venta på at toget ska komma forbi.. Herreguud, kor fort den tiå fyke avgårde, altså.. Ikkje hadde me barnavogn med oss i år eingang.. Jaja, det e vel ein øvegang, som far min alltid seie.. Heilt klart.. Eg kviskra i øyra te Kånå når alle våre hadde gått forbi, om me ikkje sko lura oss ner i gågatå nå, og hanka oss et bord og nåken stolar på kafe’en.. Sånn som me hadde gjort året før.. Egentlig heilt genialt, det å lura seg ner før alle andre fikk samme ide..

Men, Kånå huska ikkje vårt lille geniale trekk fra året før, og meinte me burde stå litt te.. Kanskje gikk toget forbi ein gang te, sa hu insisterande..

Tjera vena meg.. Eg prøvde å blinka med det eina auga, og nikke hovudet den veien kafe’en ligge, men Kånå tok fortsatt ikkje hintet og kikka perplekst på meg.. Som om det meir eller mindre hadde klikka for meg.. Forsåvidt, så kan eg jo i ittetid forstå at det gjerna kunne sjåast nåke merksnodig ut, der eg stod å blinka med auga og nikka febrilsk på hovudet.. Ihvertfall når Kånå ikkje heilt tok hintet.. Men, eg ville jo ikkje røpa vårt geniale trekk, te dei andre som stod rundtomkring oss.. Det e jo forskjell på å vær toskjen og idiot, liksom.. Alikavel, så såg det gjerna meir idiotisk ut, enn toskje.. Å stå der å nikka med hovudet, å blinka med augene.. Eg ser den..

 

” Men, te slutt så gikk lyset på i topplokket te Kånå, og hu tok hintet og tråkka ut av folkehavet og satte kursen mot kafe’en, sammen med meg og Mini’en..

 

Me fikk jaggu meg det sista lediga bordet, rakk ein kopp kaffi og litt småprat før Kånå gikk for å henta skolekidsa.. Han i Midten hadde kjøpt seg ein knall gul flosshatt lignande sak før me leverte de i toget, med ein smiley trykka på i front som han ville ha på seg i toget.. Han va ikkje vanskelig å finna igjen, når klassen hans marsjerte forbi, for å sei det sånn.. Så når Kånå mista guten på vei tebake fra Rådhusplassen, og te kafe’en, gikk det forsåvidt greit å finna han igjen.. Guten lyste jo opp som ein refleksvest i nattemørket, blant resten av dei 17 Mai pynta folkene, som trava rundt nere i gågatå..

Det va ein årsak bak at eg ikkje protesterte villt, når guten absolutt ville ha den hatten, når me gikk den litle runden før avlevering.. Det e aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke..

Kidsa hadde fått nåken kroner av besteforeldre, tanter og onkler, som nå brant som brennande lava i lommene på de.. Og som eg skreiv igår at dei 2 eldste meir eller mindre klara seg sjøl, så angra eg litt på det idag.. For Han i Midten hadde vært i ei av dei her Bodene som selge alt slags juggel, og hanka inn ei eller anna eska med nåke lugubre greier opp i.. Guten va påståelig som få, om at han visste ka detta va for nåke.. Og hadde nappa ut ein slags liten pose med ett eller anna, mens eg begynte å lesa bruksanvisningen på eskå.. Og før eg visste ordet av det så klemte guten på posen, og rista litt på den..

 

” Ein pose som reagerte som ein popcorn pose itte ett par minutt i mikrobølge ovnen, og este ut.. Før han kasta den inn i folkemengden som gikk forbi i gågatå, som sild i tønna..

 

Joda, det stemte det, leste eg på eskå.. Man sko klemma på posen, rista litt på den før man kasta den på bakken og trakk seg fleire meter unna.. Eg snudde eskå med dei her posane oppe i og leste overskriften på den, The Real Stink Bomb, før eg leste det som stod under.. Og her oversatt til norsk.. “Slipper ut en skikkelig stinkende lukt, hold avstand” .. Herreguuud, og Herrens trofaste Hærskare.. Blodet frøys te is, nakkahårå reiste seg på nanosekundet og eg kauka ut ” Neeeei, plukk den opp igjen.. !!!” .. Han i Midten stod bare å flirte, et reinspikka Jack Nicholson flir og rørte ikkje ein muskel..

Mini’en reagerte instinktivt og klarte akkurat å nå den, før ein svær kar hadde tråkka på denna her Stink bombå.. Og kom løpande tebake mot meg med den..

Eg peika mot ei bossbøtta og kommanderte Mini’en te å slippa bombå opp i den, guten lydde ein sjelden gang Fatter’n og gjorde som eg sa.. Men, grein litt på nasen når han slapp den oppi, og klaga seg øve at det stinka litt.. Eg kikka opp i bossbøttå, men posen va ikkje heilt penetrert, men eg såg at litt væska hadde lekket ut.. Eg sendte et strengt blikk mot Han i Midten, og han forsvant som dugg i plettfritt solskinn, inn i folkemengden igjen.. Ein folkemengde han nettopp hadde forsøkt å utsetta for ei real stinkbomba.. Fordømrande sosemikkel, tenkte eg for meg sjøl.. Og priste meg lykkelige for at Mini’en hadde redda oss fra den totale ydmykelse..

 

” Tenka deg å lest aviså imorgen, “Lokalt Bloggerbarn terroriserte 17 Mai feirende innbyggere med en real stinkbombe, halve gågaten måtte evakuerest ” ..

 

Tjera vena meg.. Eg hadde heldigvis denna eskå i neven ennå, så uten å diskutera saken meir blei den konfiskert.. Syndaren hadde uansett heilt klart forstått sakens gang, og rømt åstedet allerede.. Puuh.. Snakka deg om å redda stumpane i siste liten.. Eg blei ståande å prata litt med Svoger min ei stund, før syndaren plutselig va tebake.. Nå med ein nyinnkjøpt trykkluft beholdar, med ein tehørande tåkelur te.. Altså ein sprayboks med lyd.. Masse lyd.. Eg fikk aldri lov te å kjøpa ein sånn, nå eg va liten.. Så, gjerna med litt for mye barnslig lyst, hjalp eg Han i Midten med å setta den sammen.. Men, sa formanande at den ikkje fikk brukast her nere i gågatå, te guten..

Mens eg kobla tåkeluren te sprayboksen.. Sjølsagt, og uten at eg heilt kan forklara koffår, så måtte eg jo bare testa denna saken, før guten fikk den..

Absolutt heilt imot det eg akkurat hadde formant te guten, men fristelsen blei for stor.. Så eg trykka ner denna luren.. Og et øredøvande tut forplanta seg mellom husveggane, midt der i gågatå.. Svigermor, Kånå og 3-4 me ikkje kjente, skvatt te himmels sammen med meg sjøl.. Gudhjølpe meg.. Lyden va mye høgare enn eg hadde trudd, MYE høgare.. Svoger min klarte jo ikkje å holda latteren skjult, mens han lurte på om eg ikkje nettopp hadde gitt guten klar beskjed, om å ikkje bruka den midt her i gågatå.. Svigerfar bare rista på hovudet og Kånå sendte meg et blikk.. Det blikket som kan få sjøl den mest hardbarka forbrytar, te å bryta ut i grunnlaus gråt..

 

” Eg kikka skjelmskt i bakken, og ga tåkeluren te Han i Midten.. Ein gut som rista lika mye på hovudet som Svigerfar.. Nå va det jo ingen som hadde fått med seg stinkbombe fadesen eg hadde redda alle fra..

 

Neida.. Alle måtte jo le litt av denna barnslige Fatter’n på 44 år, som ikkje klarte å styra seg og skremte nærmast livskiten av slektå, og ett par 3 te.. Kånå redda meg heldigvis fra meir ydmykelse, og kauka ut at nå måtte me rett og slett skunta oss heim, og begynna å laga te maten.. Siden me sko ha slektå hennas på middag og kaffi..

Me sa adjø te slektå og rusla mot bilen.. Kånå gikk demonstrativt 3-4 meter foran meg sammen med Eldstemann og Litlajentå, mens eg, Mini’en og Han i Midten danna baktroppen..

– Uff, når får du sikkert kjeft når me komme te bilen, Pappa.. Lo Han i Midten.. – Ska eg fortella Mamma om stinkbombe greiene dine !?? .. Kontra eg kjapt.. Fliret forsvant fra kjeften, lika kjapt som det hadde kommet.. – Va det stinkbomba, Pappa.. Æsssj.. Ed tok jo på den.. Kauka Mini’en te, og lukta på fingrane sine.. Før Han i Midten jogga fram te troppene i fronten, og lot meg vær i fred..

 

” – Dust.. Sa Mini’en, og kikka olmt på Han i Midten der framme.. – Dust.. Sa eg og.. Te speilbilde i det sværa butikkvinduet, som reflekterte ein 44 årig forvokst baby..

Heilt klart…

=D