Eg hadde egentlig ikkje tenkt å skriva om denna hendelsen, for somme ting synast faktisk eg også e litt flaut. Men, i ein anna liten boklesnings pause, så røpte eg min egen lille fadese overfor ein anna blogger, i kommentar feltet hans …
Nemlig FullstendigKaos av Aylar Von Kuklinski …
Lese dåkke innlegget hans, så forstår man kjapt koffår eg satte pris på innholdet. Det e godt å kjenna seg litt igjen, innimellom.
Og sjøl om eg endelig har fått fyrt i gang med bokå mi, så gikk det ikkje heilt uten forviklingar idag heller …
For etter middagen, når dei to eldste og Småfolket hadde fordufta fra åstedet, så sjekka eg mobilen for meldinger fra Kånå.
Og når den innboksen va tom, så tumla eg meg inn i stuå å ramla ned i sofaen. Nå skulle det jaggu meg lesast.
Men … Eg fikk ikkje lest ein dritt. Bokstavene fløy rundt som små sjimpanser på speed, nede i boka, og eg blei oppmerksom på at eg ikkje hadde lesebrillene på meg …
De neste tjue te tjuefem minuttane, dei brukte eg te å leita itte mine eminente lesebriller, kjøpt på Nille. Stuå, soverom, kjøkken, loftsstuå … Ja, til og med toalettene blei gjennomsøkt.
Men, brillene va sporløst fordufta fra jordens overflate …
Så kom Litlajentå spankulerande inn i stuå, akkurat når eg endevendte alle sofaputene for andre gang, bare for sikkerhets skyld …
– Ka e det du holde på med, Pappa. Spurte jentå, mildt forundra.
– Neeei, eg leita bare itte lesebrillene min, du … Har du sett de ?? … Svara eg, og kikka på snuppå …
Ei snuppa som hadde fått Kånå sin sedvanlige knekk i knærna, mens fliret nesten gikk fra øyra te øyra … Før ei latterkrampe av sjeldent kaliber, gikk av …
Eg … Eg stod jo der som ein tosk, og skjønte ingenting …
– Pap, Paaaa .(latterkule) Papp, P, Paap (ny lengre latterkule)
– Pappa, sjå nedover … Seie Litlajentå te slutt, når bølgene av latter endelig har rulla fra tærnå og ut av topplokket …
Eg kikka nedover, men ser jo bare tærnå mine.
– Herregud, pappa. Ikkje der, med halsen din …
Og der … Hengande i t-skjortå mi … Der hang lesebrillene eg snart hadde leita itte i ein halv time …
Heilt typisk … 😀
