Jeg Gikk Bare i Boden En Tur

Blåfrossen..

  • Publisert: 27.08.2017, 15:54
  • Kategori: Blogg
  • key
    Licensed from: gufoto / yayimages.com


     

    Selv vridningen i nøkkelhullet gjør vondt. Forfrosne fingre knuger tappert rundt det lilla nøkkelhodet. Lilla lillesøster sin ide det der. Neglelakk på hodet, sånn for å finne riktig i farta. Men i mørket er selv lilla nøkler blåfrosne. Neglebitende og ironiske sekunder senere er både neglelakknøkkelen og converse innenfor døra. Og det er så langt de kommer.

    Fatter'n står i døråpningen inn til stua.. Blikket er sint, hardt og oppgitt..

    Forfrosne fingre og blåfrosne neglelakk nøkler er det minste problemet nå. At de mista den siste bussen og måtte gå den lille mila hjem, fordi de klina med kjærestene sine, 4-5 minutt for lenge, bak om skuret ved skolen. Det var begge søstrene klar over ikke var den optimale forklaring. De kikka på hverandre, så på Fatter'n og til slutt i gulvet.

    På converse skoene som Mutter'n ikke mente passet seg nå.. Midt på vinteren liksom.

     

    Mutter'n hadde hatt rett. Ivertfall når Bjørnar og Pål hadde spurt om de skulle gå bak skuret og kline. De hadde blitt kjærester forrige uke, før vinterballet. Både Sara og Sofie hadde hadde hatt dem i siktet en stund, man går ikke alene på vinterball. Sara etter Bjørnar og lillesøster Sofie etter Pål. Sofie er født 4 minutter og 53 sekunder seinere enn Sara, noe hun har fått høre til det kjedsommelige, i oppveksten. Sofie og Sara er tvillingsøstre.

    Men hun kompenserer lillesøster statusen med å være smart. Mye smartere enn Sara.

    Sara er den flinke, den som alltid gjør leksene sine. Den ærlige som ikke klarer å lyve om hun stod ved verdens ende og vippet, og en løgn hadde reddet livet hennes. Sofie derimot, har evner i løgnens bedrag for begge av dem. Hun har alltid dekket over deres utallige sprell i barndommen, med sine manipulerende evner. Mutter'n går alltid på dem, som reven i revesaksa. Fatter'n er ett annet kapittel.

    Han kan være en håndfull å sno rundt, med små hvite løgner med ett snev av sannhet.

     

    Men Sofie er en mester i sitt fag. Ingen kan spinne halvsanne troverdige historier på løpende bånd i pressede situasjoner, som hun. Og hun er like handlekraftig som Messi er en fotballgud. En gang, da de sto og røykte Salem mentol sigaretter bak det gamle skolehuset. Det som nesten ramler sammen, og man ikke har lov å gå ned til. Så hørte de noen som kom i singelen rundt hjørnet. Sara hadde glemt å holde vakt igjen, som vanlig.

    Da kasta Sofie røyken over gjerdet og ned i bekken. Vrengte buksa nedenfor knærna og satte seg på huk.

    Da friminutt vakta runda hjørnet sperra han opp øynene, kikka perplakst på Sofie og stod som forsteinet. Han hadde forventa røykende elever han kunne triumferende sende til rektor.  Sofie reagerte lynkjapt og ba den perverse jævelen om ha seg til helsikke bort.. Smugkikke på 9 klasse jenter som tisser, kjære vene meg. Fyren spant om på nanosekundet og hastet bort, med halen mellom bena mens ansiktsfargen rant av som billig sminke.

    Men, hverken buksa ned på knærna eller tissing på gulvet i gangen, kunne redde dem ut av Fatter'n sitt mistenksomme blikk nå.

     

    Sara stod og trippet nervøst og hadde fått ett skjevt udefinerbart flir om kjeften. Hun får alltid det når hjernen ikke klarer å kommunisere med resten av kroppen mer. Sofie tenkte i alle retninger og man kunne formelig se en plan bli formet fram, i pannebrasken. Før hun begynte en lavmælt forklaring om at de hadde stått og venta på bussen, når en mistenkelig bil hadde stoppa like ved. Med to ukjente menn i forsetet. Hun hadde ivertfall aldri sett dem i bygda før.

    Fatter'n hadde alltid advart dem om farene ved slike situasjoner, så de hadde snudd tvert om og løpt inn i skogen og gjemt seg.

    Bjørnar og Pål hadde blitt hentet like før av Mutter'n til Pål, så Sofie og Sara hadde stått alene og venta på bussen. De hadde ikke turt å gå frem, før både den mistenkelige bilen med de skumle mennene og bussen hadde kjørt. Jo, selvsagt kunne de jo ringt hjem, men begge sine mobiltelefoner var tomme for strøm, som forsåvidt sant var. Sofie blandet alltid mye sannhet inn i sine mesterlige løgner. Løgner ble alltid mer troverdige da, hadde hun forklart Sara, en gang.

    Nå var hun inne i avslutningen på sitt siste mesterverk. Og hun løy så vakkert at Fatter'n sin mistenkelige mine om munnen, hadde blitt erstattet av ett mer "stolt av sine døtre" blikk.

     

    Sofie avslutta med ett lite crescendo, Fatter'n hadde vært solgt for lenge siden. Allerede når Sofie nevnte at han hadde advart de mot sånne situasjoner, hadde blikket hans tint opp. Han sendte dem lukst ut på badet for en varm dusj, så de ikke skulle bli syke. Før Mutter'n kom med ein varm kopp kakao.

    Og når de lå i hver sin seng på rommet deres, og hadde kviskret seg ferdig om kveldens spennende begivenheter.

    Lå Sara og drømte hu va Sofie og surfa på Facebook, mens Sofie leste i ei bok av George R.R Martin. Game of Thrones. Når Sofie drømte både om dagen og natta. Så var det med en tindrende drøm om at hun kunne vær sin egen heltinne, Arya Stark.

    Så kom Mutter'n og slukka lyset før hu kviskra muntert, at hu håpa gåturen hjem hadde vært verdt det..

    Før hu blinka med det eina øyet te døtrene sine, og lukka dørå forsiktig..

     

     #blaafrossen

  • Publisert: 27.08.2017, 15:54
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Ein svart Kaffe, ein Mocca og ein Kafê midt i Gågaten..

  • Publisert: 27.08.2017, 15:43
  • Kategori: Blogg
  • Plutseligt så va huset heilt tomt for ungar idag.. Søster mi og maen hennas kom og henta dei 2 eldste, og kjørte for å spilla mini-golf.. Sammen med kidsa te bror min som bor i Bodø.. Dei to minste stakk foreldrene mine av med lika ittepå og gjekk i dyreparken på Karmøy.. Igjen satt to forfjamsa foreldre, som ikkje visste hverken opp eller ned, sånn med tanke på ka de sko finna på..

    Eg hadde tuttla litt på utforbi rett itte kidsa forsvant, og når eg kom opp i stuå.. Så satt Kånå meir eller mindre totalt malplassert i sofaen, med ei snodig grimasa om kjeften..

    Eg trur ikkje Kånå heilt visste kor hu sko gjør av seg, itte ein sumar med ungar i heimen heila tiå.. Me har jo ikkje hatt dei 2 minste i barnehage siå slutten av Mars.. Så hu har hatt de trøande rundt seg siden.. Hu har ein stoffskifte sjukdom, og opererte det eina kneet i vår, så hu e fortsatt under medisinsk behandling.. Derfor styrte me ikkje på med nåke barnehage, før nå te høsten.. Litlajentå ska forsåvidt begynna på skulen og, så me tenkte det va lika godt å spara dei kronene..

     

    Eg e usikker på om Kånå hadde gjort det samma igjen.. Men ittepåklokskapen får man aldri diplom for..

     

    Men.. Uten ein einaste fra Flokken i heimen, blei det plutselig litt tomt.. Eg kjente jaggu meg litt på det sjøl og.. Tiå med småbarn e som ein virvel, ett dragsug man konstant blir dratt inn i.. Og når man då fra ett minutt te ett anna, plutselig sitte der i sofaen uten Flokken.. Då blir man liksom litt rådlaus og vett ikkje heilt ka man ska ta seg te.. Og ende gjerna opp med å sitta å kikka på kvarandre, med fårete blikk..

    Me ikkje vant med å vær aleina.. Ivertfall ikkje meir enn 2-3 dagar i året, når me lura oss ut på Aibel sitt SildaJazz arrangement..

    Men då har me stort sett hatt barnavakt i heimen, så me har jo hatt kidsa rundt oss, på ein måte.. Det e litt som ett innlegg eg skreiv tidligare, "Kaos e mitt Dop" .. Man blir avhengig av å ha litt sjau og baluba rundt seg og når det forsvinne, sitte man tafatt i kvar sin krok og stirra meiningslaust ut i luftå..

     

    Te slutt så sa Kånå at me kunne nå ivertfall stikka te byen, å bytta den Tv-Dekoderen og modemet som ikkje funka skikkelig.. Så fikk me ta resten der i fra..

     

    Som sagt så gjort.. Og ittepå så kjørte me ner te sentrum, parkerte bilen og vandra tilsynelatande uten mål og meining gjennom gågatå..  - Me ska ikkje bare gå på kafe da.. Seie Kånå te slutt.. - Jojo, det kan me jo sjølsagt gjør .. Svara eg.. Og va sjeleglad for at Kånå hadde tatt ett initiativ.. Me gjekk inn på første og beste kafe me traff på, midt i gågatå og bestilte kvar vår kaffe.. Eg ein svart, Kånå ein Mocca.. Og sette oss med vinduet..

    Tiå går seie nåken, før den har vært der og forlatt oss igjen.. Tiå komme seie kineserene, for den ligge foran oss..

    Men eg syns rett og slett at tiå sto stille, som ett gråsvart tjern midt inne i ein tett og skummel granskog.. Kor overflaten va dekka av eit uhyggelig slør av tåka.. Hverken eg eller Kånå har vært på tomanns hånd i denna settingen, på mangfoldige år.. Me e rett og slett vant med totalt kaos rundt bordet, gjerna på ein McDonalds eller Pizza restaurant.. Nåke finare tør me ikkje gå på.. Ivertfall ikkje itte at bloggen har tatt sånn av.. Det kunne jo vær me blei gjenkjent..

     

    Det va som om me kikka inn i den bunnløse fortvilelsen hos kvarandre, som om begge ikkje hadde den reinaste fanaring øve ka me sko foreta oss.. På ett sånt kafe besøk.. Aleina.. Uten Flokken..

     

    Te slutt så fikk me nå praten igang, og snakka både om det eina og det andra.. Mens me kikka litt småforelska og løye på kvarandre, igjen.. Som to mennesker som nettopp hadde truffet kvarandre, og følte seg litt fram om ka den andre likte å snakka om.. Eller interesserte seg for.. Det va jaggu meg ein merksnodig opplevelse, at man går i samme settingen år itte år.. Det eina tar det andra og te slutt har man glemt dei små magiske øyeblikkene, når man får lov te å bare vær kjærester igjen..

    Om så bare for ei stakket litå stund.. På ein kafe, midt i gågatå..

    Det e som om man tumle seg gjennom livet i småbarnstiå, og kava seg mot leggetid før man ende på sofaen som ett slakt.. Og tar man seg ikkje nåken sånne stunder, som me plutselig fikk idag, innimellom.. Så enda man vel opp som oss idag.. 2 mildt sagt småforvirra foreldre uten Flokken sin, aleina på kafe og totalt uvitande om kossen me sko klara å nyta det.. Me fant ut av det te slutt.. Såvidt..

     

    Og om man sko henta litt lærdom ut av opplevelsen idag.. Så må det vel vær, at her har me heilt klart ett stort forbedringspotensial..

     

    I akkurat det å ta oss nåken friminutt fra småbarnstidens umiskjennelige kvern.. Som langsomt men energisk tar oss inn i alderdommens rekker..

    Eg trur ikkje det blir så steikje lenge te neste friminutt..

    Nå som me har fått smaken på det gode liv, omsider.. Det e ivertfall heilt sikkert..

    =D

  • Publisert: 27.08.2017, 15:43
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Bloggen flytter igjen..

  • Publisert: 06.04.2017, 18:08
  • Kategori: Action i Heimen :)
  • Moving Truck Means Change Of Address And Lorry
    Licensed from: stuartmiles / yayimages.com



    Eg har endelig fått tid te å rydda opp i bloggen på mitt eget domene, itte å ha hatt litt tekniske problemer.. Igjen, så trur eg dåkke leserar vil merka lite te det.. Men frem over så blir det på Jeggikkbareibodenentur.no

    man vil bli oppdatert fremover..

    Mvh Frode (Han i Boden) 

     

  • Publisert: 06.04.2017, 18:08
  • Kategori: Action i Heimen :)
  • 0 kommentarer
  • Mini'en, S istedet for F og ein Kjærkommen Middag..

  • Publisert: 06.04.2017, 00:27
  • Kategori: Action i Heimen :)


  •  

    Det mesta gikk som smurt idag, nesten som om eg aldri hadde gjort nåke anna enn å vær heima aleina med Flokken.. Så når Kånå ringte og sa at me kunne spisa middag hos Svigers, va eg ikkje sein om å takka ja.. Det e tross alt måte på kor langt man kan strekka strikken med flaks..

    Og ka me sko ha te middag idag, hadde eg absolutt ikkje planlagt..

    Eg va meir eller mindre fortsatt i euforisk lykkerus, øve den velsmurte og godt gjennomførte morgenen idag.. Sjølsagt drog eg litt på det før eg svarte Kånå.. Sa nåke om at då må eg vel gjerna endra litt på planane her heima, mens sannheten nok va litt meir nyansert..

    Der eg datt ner i ett bulgarsk utfall med den venstre foten, og kjørte knyttneven i ein bue nerover langs siå.. Og avslutta knyttneve bevegelsen foran nasatippen, som om eg hadde scora vinnar målet i ein Cup-finale..

    Mens ett lydlaust "Yess" forma seg øve lippene..

     

    Eg hadde allerede gått på ein "liten" smell, for eg hadde kjørt dei små bort te Svigers, for å gå på foreldremøte med Eldstemann.. Sendte han ein sms med beskjed om å skyndta seg heim, bare for i komatøs tilstand kjøra bort te skolen..

    Uten Eldstemann med meg.. Han hadde jo ikkje kommen heim ennå..

    Han ringte å lurte på kor eg va, akkurat når eg gikk inn på skolen.. Og eg kom på at fanken, eg sko jo venta te han kom heim ja.. Det va jo ein sånn samtale med både elev og foreldre.. Jaja, det e nå ein av fordelane med å vær littegrann opp i årå, man har liksom nåke å skylda det på..

     

    Når me kom bort te Svigers igjen, itte å ha henta Han i Midten så venta heima mens me va i foreldremøte.. Så kom Litlajentå løpande imot meg, med ett strålande smil.. Om eg hadde huska å ta med meg Rollerblades'ane hennas..

    Jojo, sjølsagt hadde eg det.. Men eg hadde glemt hjelmen, håndledd og kne beskytterane..

    Så på 5 sekund gikk eg fra Verdens Beste Pappa, te han gamle senile igjen.. Typiskt.. Heldigvis hadde me ivertfall med nåken dukker og tegnesakene hennas.. Så det tok ikkje langa tiå før "Sjuende far i huset" va glømt, og smilet va tebake hos Litlajentå..

     

    Det e fryktelig merkelig og, kossen eg nesten kan huska kor kvar einaste eska i lastebilen ligge.. Av gjerna 150-200 kolli så eg har lasta på.. Men klare å glemma at Litlajentå gjerna må ha hjelm og lignande, ska hu stå på Rollerblades..

    Mini'en føyk rundt så ett ekorn på speed, der han storkosa seg med Mormor..

    Mens eg benytta ett ubevokta øyeblikk, te å lura meg te ein liten middagslur på sofaen te Svigers.. Men vakna av at Kånå ropte å ba meg skilla to kamphaner nede i kjellarstuå.. De hadde visst vært venner lenge nok nå, Eldstemann og Han i Midten..

    Men det va forsåvidt det einaste gangen de krangla idag, ellers har de vært uvanlig vennlige med kvarandre..

     

    Når me kom opp i stuå prøvde Eldstemann å læra Mini'en navnet sitt.. For Mini'en har slitt med det, F'en i Fabian har blitt te ein S.. Men plutselig så satt det.. Jaja.. Ikkje 100% da, men nok te at Eldstemann va fornøyd..

    - Pssfffabian... Gjentok Mini'en itte Eldstemann.. Så triumferande ropte ut at nå hadde Mini'en lært seg navnet hans..

    Mini'en gjekk å messa på detta i sikkert 5-6 minutt.. - PFFFabiaaaan... PSsFffabiaan..

    Før det te slutt kom ett klokkeklart Fabian i fra guten.. Øvelse gjør mester.. Sko ønska an va lika motiverte når det gjelde pottetrening.. For der "drite" han bokstavlig talt i alt, ikkje tale om at han ska slutta med bleia.. Han har altfor liten "Jumpa" te å sitta på do.. Det e jo "faligt", han kan detta ner i og drukna, kan skjønna..

    Hjølpe meg.. Men, men.. Te sumaren, då e det slutt.. Garantert, om han vil eller ikkje..

     

    Kånå va forsåvidt i oppegåande form, sjøl om smertene begynte å siga litt inn.. Og narkosen fra dagen før ut.. Og eg fekk nå forsåvidt høyra det litt, itte mine foregåande innlegg.. Men kan nå forsåvidt ikkje klaga, det kunne tross alt ha vært mye verre..

    Men, sannsynligvis e hu litt på tur av dei her smertestillande tablettane, med rød trekant på.. Heldigvis..

    Men hu blei nå med heim når det nærma seg kveld, eg trur hu har savna oss litt og.. Sjøl om eg vil tru hu nøyt roen og freden hos sine skaperar.. Hu ringte å sa hu måtte leggast inn igjen og, tidligt idag.. Hadde fått kraftige blødningar i kneet sa hu, eg trur ikkje eg fikk heilt med meg ka hu sa, då..

    For eg reagerte ikkje akkurat sånn så Kånå hadde forventa, øve telefonen.. Og itte 15-20 sekund klarte hu ikkje å holda seg meir..

    Hu hadde bare tulla med meg, og eg hadde ikkje tatt den.. Eg trudde på na eg, og planla allerede kossen detta sko løysast.. Men, hu sko jo bare invitera oss på middag.. Så passa meg midt i blinken, mildt sagt.. Eg trur det lyste lang vei av meg, at det ikkje akkurat va feil når me kom.. 

     

    Men nå e det jaggu meg kveld, ser eg.. Klokkå rasa avgårde når tastaturet går varmt.. Plutselig så va det torsdag.. Sånn kan det gå.. =D

     

    God natt, god morgen og god dag... Ha ein flott torsdag, folkens.. 

  • Publisert: 06.04.2017, 00:27
  • Kategori: Action i Heimen :)
  • 0 kommentarer
  • Indianeren i Skapet..

  • Publisert: 05.04.2017, 09:23
  • Kategori: Action i Heimen :)


  • Eg vett ikkje kor mange ganger eg har fått ein telefon fra Kånå, i mildt sagt fistel.. Øve ville medlemmer i Flokken så gjør livet surt for hu, når eg sitte på jobb og nyte livet øve ein kopp kaffi.. Så eg har ikkje akkurat gleda meg grenselaust, te å denna morgenen, kor eg gjerna måtte bryna meg på galskapen sjøl..

    Men det har ikkje vært ett feilskjær.. Ikkje ett sekund ein gang..

    Mini'en kom inn te meg i løpet av nattå, så når klokkå ringte våkna forsåvidt han og.. Så han dilta itte meg opp i stuå, før han planta seg fint i sofaen med barne-tv.. Litlajentå sov som ein stein.. Deretter gjorde eg klar skolesekkane te dei to eldste, smørte nister og gjekk å vekka de..

    Ett kvarter seinare satt de fint i sofaen og så på barne-tv dei og.. Litlajentå sov fortsatt..

     

    Sjølsagt må de jo ha litt frokost før de går på skolen og, takket være at Eldstemann minna meg på det.. Det e jo forsåvidt elementært, men det hadde eg jaggu meg ikkje tenkt på.. Men fikk nå sopa det i hop på null komma niks.. Fortsatt va det lenge te de sko avgårde, så eg miksa meg i hop ein kopp kaffi..

    Nå har eg gjort meg te den vanen, at eg sette kaffikoppen på plass først..

    Eg sendte Han i Midten ner på badet, så han fikk fiksa håret sitt.. Siå Kånå som oftast får fnatt, fordi han alltid ska finna på nåke i siste liten.. Helst rett før han ska gå.. Så då sendte eg han rundt omkring, på alle dei tingå Kånå pleie å klaga seg på at han absolutt må gjør..

    Når han va ferdig, va det fortsatt god tid te han sko gå, og oppførselen har jo vært meir eller mindre eksemplarisk..

     

    Litlajentå hadde sett sitt snitt te å våkna, når Han i Midten va på badet.. Og kom tuslande opp trappå, med søvnens gripetak fortsatt hengande godt fast i augene.. Mini'en va i sitt ess, der han veksla mellom å kommentera barne-tv, skoia litt med Han i Midten og spisa litt på skjevå si..

    Det va rett og slett ein harmonisk morgen idyll, uten like.. Eg forstår ikkje ka Kånå klaga seg øve.. Hjølpe meg.. ;)

    Om eg sko fått sagt det sjøl, så kunne eg glatt styrt ståket om det e sånn de oppføra seg.. Men det e jo ikkje alltid sånt, for all del, eg vett jo det eg og.. Litt av grunnen te den gode oppførselen, e vel at det e meg, og ikkje Kånå så har tatt morgenstyret..

    Et brudd i rutinen på ein måte, ofta ska det ikkje meir te enn det..

    Så handla det vel om å legga te rette for minst mulig rom for tull og tøys, gi klare beskjedar og forsåvidt dela ut skyhøge bestikkelser.. F.eks så e eg vel pukka nødt te å lesa minst 3 kapitler av "Indianeren i Skapet", te Han i Midten ikveld.. Ei bok eg og han holde på med for tiden, ei bok eg leste når eg va liten..

     

    Så litt har eg vel gjerna gått utenom boksen, for å få ein best mulig start på dagen.. " - Så har me juksa littegrann.." på ein måte.. Som me alle har trudd at Ingrid Espelid Hovig alltid har sagt, på FjernsynsKjøkkenet.. Men hu gjorde aldri det, det va ikkje hu så alltid sa den setningen..

    Det va KLM så gjorde det i ein av sketsjene sin om Hovig..

    Eg såg eit sånt portrett program om hu Ingrid, kor hu nevnte akkurat den saken.. Og kor gøy hu syntes det va å bli parodiert, men absolutt ikkje ville ha på seg at hu hadde "juksa littegranne" .. Det e litt artigt og, at når man gjerna har ledd godt av og sett ein parodi sketsj mange ganger..

    Så feste ein liten detalj seg så KLM gjerna hadde lagt te, som om det va den parodierte så hadde sagt eller gjort det..

     

    Akkurat så når Kånå går og seie at eg e heilt ubrukelig her i heimen, og ikkje kan nåkenting.. Og te slutt så trur jo alle at hu har rett.. Ikkje det at eg legge det sånn på meg da, jo mindre hu trur eg kan, jo bedre e det jo.. Men eg får det jo te alikavel, og det mesta har eg jo gjort før.. Tjera vena meg..

    Eg blei jo ikkje født som ubrukelig massebarns Pappa, eg har liksom vokst inn i rollen, med årenes løp.. ;)

    Jaja, nå har me gjerna forskjellige metoder, så me bruka eg og Kånå.. Så det som funka for meg, e jo ikkje sikkert at funka for henna og omvendt.. Og tross alt, så har jo eg bare gjort ein brøkdel av det som kan kallast husarbeid, te nå i min karriere som Aleina-Pappa..

    Eg har ikkje vaska klær, bretta klær, lagt klær på plass.. Vaska huset, gått og handla, levert i barnehage.. Støvsugd (det ska eg forsåvidt snart) og mange andre lignande ting..

     

    Så eg har jo absolutt ikkje nåke grunn te å hovera, øvefor Kånå.. Men litt fornøyd med meg sjøl, det må eg jaggu meg få lov te å vær..

    Så idag, gir eg meg sjøl ett lite klapp på skulderen og seie " - Well done, old man" ..

    Og eg gleda meg egentlig så ein hund, te at eg og Han i Midten ska lesa den bokå ikveld, " Indianeren i Skapet" .. Eg hadde jaggu meg glemt ut kor kjekk den va..  ;D

     

    Ha ein strålande onsdag, Folkens.. 
     

  • Publisert: 05.04.2017, 09:23
  • Kategori: Action i Heimen :)
  • 1 kommentarer
  • hits