Jeg Gikk Bare i Boden en Tur - Kontakt Mail : Boden@haugnett.no |

Bloggen flytter igjen..

  • 06.04.2017 - 18:08

Moving Truck Means Change Of Address And Lorry
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com



Eg har endelig fått tid te å rydda opp i bloggen på mitt eget domene, itte å ha hatt litt tekniske problemer.. Igjen, så trur eg dåkke leserar vil merka lite te det.. Men frem over så blir det på Jeggikkbareibodenentur.no

man vil bli oppdatert fremover..

Mvh Frode (Han i Boden) 

 

Mini'en, S istedet for F og ein Kjærkommen Middag..

  • 06.04.2017 - 00:27



 

Det mesta gikk som smurt idag, nesten som om eg aldri hadde gjort nåke anna enn å vær heima aleina med Flokken.. Så når Kånå ringte og sa at me kunne spisa middag hos Svigers, va eg ikkje sein om å takka ja.. Det e tross alt måte på kor langt man kan strekka strikken med flaks..

Og ka me sko ha te middag idag, hadde eg absolutt ikkje planlagt..

Eg va meir eller mindre fortsatt i euforisk lykkerus, øve den velsmurte og godt gjennomførte morgenen idag.. Sjølsagt drog eg litt på det før eg svarte Kånå.. Sa nåke om at då må eg vel gjerna endra litt på planane her heima, mens sannheten nok va litt meir nyansert..

Der eg datt ner i ett bulgarsk utfall med den venstre foten, og kjørte knyttneven i ein bue nerover langs siå.. Og avslutta knyttneve bevegelsen foran nasatippen, som om eg hadde scora vinnar målet i ein Cup-finale..

Mens ett lydlaust "Yess" forma seg øve lippene..

 

Eg hadde allerede gått på ein "liten" smell, for eg hadde kjørt dei små bort te Svigers, for å gå på foreldremøte med Eldstemann.. Sendte han ein sms med beskjed om å skyndta seg heim, bare for i komatøs tilstand kjøra bort te skolen..

Uten Eldstemann med meg.. Han hadde jo ikkje kommen heim ennå..

Han ringte å lurte på kor eg va, akkurat når eg gikk inn på skolen.. Og eg kom på at fanken, eg sko jo venta te han kom heim ja.. Det va jo ein sånn samtale med både elev og foreldre.. Jaja, det e nå ein av fordelane med å vær littegrann opp i årå, man har liksom nåke å skylda det på..

 

Når me kom bort te Svigers igjen, itte å ha henta Han i Midten så venta heima mens me va i foreldremøte.. Så kom Litlajentå løpande imot meg, med ett strålande smil.. Om eg hadde huska å ta med meg Rollerblades'ane hennas..

Jojo, sjølsagt hadde eg det.. Men eg hadde glemt hjelmen, håndledd og kne beskytterane..

Så på 5 sekund gikk eg fra Verdens Beste Pappa, te han gamle senile igjen.. Typiskt.. Heldigvis hadde me ivertfall med nåken dukker og tegnesakene hennas.. Så det tok ikkje langa tiå før "Sjuende far i huset" va glømt, og smilet va tebake hos Litlajentå..

 

Det e fryktelig merkelig og, kossen eg nesten kan huska kor kvar einaste eska i lastebilen ligge.. Av gjerna 150-200 kolli så eg har lasta på.. Men klare å glemma at Litlajentå gjerna må ha hjelm og lignande, ska hu stå på Rollerblades..

Mini'en føyk rundt så ett ekorn på speed, der han storkosa seg med Mormor..

Mens eg benytta ett ubevokta øyeblikk, te å lura meg te ein liten middagslur på sofaen te Svigers.. Men vakna av at Kånå ropte å ba meg skilla to kamphaner nede i kjellarstuå.. De hadde visst vært venner lenge nok nå, Eldstemann og Han i Midten..

Men det va forsåvidt det einaste gangen de krangla idag, ellers har de vært uvanlig vennlige med kvarandre..

 

Når me kom opp i stuå prøvde Eldstemann å læra Mini'en navnet sitt.. For Mini'en har slitt med det, F'en i Fabian har blitt te ein S.. Men plutselig så satt det.. Jaja.. Ikkje 100% da, men nok te at Eldstemann va fornøyd..

- Pssfffabian... Gjentok Mini'en itte Eldstemann.. Så triumferande ropte ut at nå hadde Mini'en lært seg navnet hans..

Mini'en gjekk å messa på detta i sikkert 5-6 minutt.. - PFFFabiaaaan... PSsFffabiaan..

Før det te slutt kom ett klokkeklart Fabian i fra guten.. Øvelse gjør mester.. Sko ønska an va lika motiverte når det gjelde pottetrening.. For der "drite" han bokstavlig talt i alt, ikkje tale om at han ska slutta med bleia.. Han har altfor liten "Jumpa" te å sitta på do.. Det e jo "faligt", han kan detta ner i og drukna, kan skjønna..

Hjølpe meg.. Men, men.. Te sumaren, då e det slutt.. Garantert, om han vil eller ikkje..

 

Kånå va forsåvidt i oppegåande form, sjøl om smertene begynte å siga litt inn.. Og narkosen fra dagen før ut.. Og eg fekk nå forsåvidt høyra det litt, itte mine foregåande innlegg.. Men kan nå forsåvidt ikkje klaga, det kunne tross alt ha vært mye verre..

Men, sannsynligvis e hu litt på tur av dei her smertestillande tablettane, med rød trekant på.. Heldigvis..

Men hu blei nå med heim når det nærma seg kveld, eg trur hu har savna oss litt og.. Sjøl om eg vil tru hu nøyt roen og freden hos sine skaperar.. Hu ringte å sa hu måtte leggast inn igjen og, tidligt idag.. Hadde fått kraftige blødningar i kneet sa hu, eg trur ikkje eg fikk heilt med meg ka hu sa, då..

For eg reagerte ikkje akkurat sånn så Kånå hadde forventa, øve telefonen.. Og itte 15-20 sekund klarte hu ikkje å holda seg meir..

Hu hadde bare tulla med meg, og eg hadde ikkje tatt den.. Eg trudde på na eg, og planla allerede kossen detta sko løysast.. Men, hu sko jo bare invitera oss på middag.. Så passa meg midt i blinken, mildt sagt.. Eg trur det lyste lang vei av meg, at det ikkje akkurat va feil når me kom.. 

 

Men nå e det jaggu meg kveld, ser eg.. Klokkå rasa avgårde når tastaturet går varmt.. Plutselig så va det torsdag.. Sånn kan det gå.. =D

 

God natt, god morgen og god dag... Ha ein flott torsdag, folkens.. 

Indianeren i Skapet..

  • 05.04.2017 - 09:23



Eg vett ikkje kor mange ganger eg har fått ein telefon fra Kånå, i mildt sagt fistel.. Øve ville medlemmer i Flokken så gjør livet surt for hu, når eg sitte på jobb og nyte livet øve ein kopp kaffi.. Så eg har ikkje akkurat gleda meg grenselaust, te å denna morgenen, kor eg gjerna måtte bryna meg på galskapen sjøl..

Men det har ikkje vært ett feilskjær.. Ikkje ett sekund ein gang..

Mini'en kom inn te meg i løpet av nattå, så når klokkå ringte våkna forsåvidt han og.. Så han dilta itte meg opp i stuå, før han planta seg fint i sofaen med barne-tv.. Litlajentå sov som ein stein.. Deretter gjorde eg klar skolesekkane te dei to eldste, smørte nister og gjekk å vekka de..

Ett kvarter seinare satt de fint i sofaen og så på barne-tv dei og.. Litlajentå sov fortsatt..

 

Sjølsagt må de jo ha litt frokost før de går på skolen og, takket være at Eldstemann minna meg på det.. Det e jo forsåvidt elementært, men det hadde eg jaggu meg ikkje tenkt på.. Men fikk nå sopa det i hop på null komma niks.. Fortsatt va det lenge te de sko avgårde, så eg miksa meg i hop ein kopp kaffi..

Nå har eg gjort meg te den vanen, at eg sette kaffikoppen på plass først..

Eg sendte Han i Midten ner på badet, så han fikk fiksa håret sitt.. Siå Kånå som oftast får fnatt, fordi han alltid ska finna på nåke i siste liten.. Helst rett før han ska gå.. Så då sendte eg han rundt omkring, på alle dei tingå Kånå pleie å klaga seg på at han absolutt må gjør..

Når han va ferdig, va det fortsatt god tid te han sko gå, og oppførselen har jo vært meir eller mindre eksemplarisk..

 

Litlajentå hadde sett sitt snitt te å våkna, når Han i Midten va på badet.. Og kom tuslande opp trappå, med søvnens gripetak fortsatt hengande godt fast i augene.. Mini'en va i sitt ess, der han veksla mellom å kommentera barne-tv, skoia litt med Han i Midten og spisa litt på skjevå si..

Det va rett og slett ein harmonisk morgen idyll, uten like.. Eg forstår ikkje ka Kånå klaga seg øve.. Hjølpe meg.. ;)

Om eg sko fått sagt det sjøl, så kunne eg glatt styrt ståket om det e sånn de oppføra seg.. Men det e jo ikkje alltid sånt, for all del, eg vett jo det eg og.. Litt av grunnen te den gode oppførselen, e vel at det e meg, og ikkje Kånå så har tatt morgenstyret..

Et brudd i rutinen på ein måte, ofta ska det ikkje meir te enn det..

Så handla det vel om å legga te rette for minst mulig rom for tull og tøys, gi klare beskjedar og forsåvidt dela ut skyhøge bestikkelser.. F.eks så e eg vel pukka nødt te å lesa minst 3 kapitler av "Indianeren i Skapet", te Han i Midten ikveld.. Ei bok eg og han holde på med for tiden, ei bok eg leste når eg va liten..

 

Så litt har eg vel gjerna gått utenom boksen, for å få ein best mulig start på dagen.. " - Så har me juksa littegrann.." på ein måte.. Som me alle har trudd at Ingrid Espelid Hovig alltid har sagt, på FjernsynsKjøkkenet.. Men hu gjorde aldri det, det va ikkje hu så alltid sa den setningen..

Det va KLM så gjorde det i ein av sketsjene sin om Hovig..

Eg såg eit sånt portrett program om hu Ingrid, kor hu nevnte akkurat den saken.. Og kor gøy hu syntes det va å bli parodiert, men absolutt ikkje ville ha på seg at hu hadde "juksa littegranne" .. Det e litt artigt og, at når man gjerna har ledd godt av og sett ein parodi sketsj mange ganger..

Så feste ein liten detalj seg så KLM gjerna hadde lagt te, som om det va den parodierte så hadde sagt eller gjort det..

 

Akkurat så når Kånå går og seie at eg e heilt ubrukelig her i heimen, og ikkje kan nåkenting.. Og te slutt så trur jo alle at hu har rett.. Ikkje det at eg legge det sånn på meg da, jo mindre hu trur eg kan, jo bedre e det jo.. Men eg får det jo te alikavel, og det mesta har eg jo gjort før.. Tjera vena meg..

Eg blei jo ikkje født som ubrukelig massebarns Pappa, eg har liksom vokst inn i rollen, med årenes løp.. ;)

Jaja, nå har me gjerna forskjellige metoder, så me bruka eg og Kånå.. Så det som funka for meg, e jo ikkje sikkert at funka for henna og omvendt.. Og tross alt, så har jo eg bare gjort ein brøkdel av det som kan kallast husarbeid, te nå i min karriere som Aleina-Pappa..

Eg har ikkje vaska klær, bretta klær, lagt klær på plass.. Vaska huset, gått og handla, levert i barnehage.. Støvsugd (det ska eg forsåvidt snart) og mange andre lignande ting..

 

Så eg har jo absolutt ikkje nåke grunn te å hovera, øvefor Kånå.. Men litt fornøyd med meg sjøl, det må eg jaggu meg få lov te å vær..

Så idag, gir eg meg sjøl ett lite klapp på skulderen og seie " - Well done, old man" ..

Og eg gleda meg egentlig så ein hund, te at eg og Han i Midten ska lesa den bokå ikveld, " Indianeren i Skapet" .. Eg hadde jaggu meg glemt ut kor kjekk den va..  ;D

 

Ha ein strålande onsdag, Folkens.. 
 

RollerBlades, KarateTrening og andre Finurlige Utfordringar ein ittemiddag kan by på..

  • 04.04.2017 - 21:37



Eg har nettopp fått servert Flokken kveldsmat, og igjen laga ein kopp kaffi te kjøkkenbenken.. Eg glemte å setta koppen inn i kaffi-maskinen, for eg måtte ta ut toastene eg hadde i toastjernet.. Dei hadde eg og glemt ut men oppdaga røyken på vei te å henta kaffikoppen.. Heldigvis så syns de at lett brent toast va godt..

 

Mye bedre enn dei mamma laga, kauka Flokken i kor.. Flaks..

Flokken e ikkje i seng ennå, men eg fant ut det va best å begynna på ett innlegg allerede nå.. Mens de sitte fint å spise og ser på ein film.. Eg e ikkje sikker på om eg klara å starta på eit innlegg seinare, det e mye enklare å fortsetta på nåke så e påbegynt..

Enn å starta på nåke nytt, itte nok ein kraftanstrengelse..

 

Eg sette meg nåken delmål idag, for å ha litt kontroll på ittemiddagen.. Hadde eg ikkje gjort det trur eg det hadde sett stygt ut.. For all del, eg e ikkje totalt ukjent med å vær heima med kidsa aleina.. Tidligare, når Kånå jobba turnus så traff me ofta kvarandre i dørå..

Hu på vei ut, eg på vei inn.. Eller så henta eg de i barnehagen, fordi hu hadde begynt på jobb tidlig ittemiddag..

Men då hadde me bare 2, dei 2 eldste.. Å ha 4 aleina e nåke totalt anna.. Definitivt.. Man e ikkje nødt te å bare setta seg nåken delmål, man må vær litt taktisk lur og.. Sånn at man kan vær i forkant av utfordringane, dei man vett vil komma..

"Alltid i forkant" va mottoet te Tollpost, før det blei te Postnord.. Ett strålande utgangspunkt, men å etterleve det e nåke heilt anna.. Heilt klart..

 

For ting har ikkje akkurat gått itte skjema idag, tross delmål, taktikk og lignande.. Litlajentå sko absolutt stå på Rollerblades igjen og siå dei andre jentene i gatå suste rundt, sa eg det va greit.. Problemet va at me ikkje fant de, Rollerbladesene va som sunke i jordå..

Me leita overalt, eg saumfarte vaskerommet, gangen og Bodå, opp til fleire ganger..

Men ingen Rollerblades va og finna.. Litlajentå va fortvila og klaga seg øve at me ikkje hadde Kånå her, hu hadde funnet de med ein gang.. For eg kan jo ikkje leita, eg fant jo aldri nåke.. Mamma va mye bedre te å leita.. Herreguud.. Kan skjønna hu e bedre å leita, for det va vel hu så hadde lagt de ein lur plass.. 

Te slutt fant me de, eller Litlajentå gjorde, forsåvidt.. Hu kikka bare inne i Bodå, og såg de med ein gang.. Der de låg på ei hylla rett foran nasen på meg.. Ser ut som om det e arveligt, akkurat det med å leita itte ting og tang.. Typiskt..

 

Me hadde hatt pølsa i brød te middag, og gått ut for å leka litt ittepå.. Han i Midten hadde fått beskjed om å holda seg i nærheten, han sko på karate trening idag.. Men sjølsagt når klokkå nærma seg, så va han sporlaust fordufta.. Mot normalt..

Heldigvis, trudde eg.. Så hadde han mobilen med seg, men han nekta å komma når eg fikk tak i han.. Før han la på..

Så gikk han inn i sperremodus og nekta å ta mobilen, når eg ringte.. Forbaskadet unge altså.. Te slutt svarte han og lovte forsåvidt å komma med ein gang.. Treningå begynte om 20 minutt.. Men når han kom og sko kle seg, så fant me ikkje karate klærnå..

Tjera vena meg..  

 

I beste Kåne stil, så svara sjølsagt ikkje hu på mobilen når eg ringte na.. Sjøl om hu nettopp hadde sendt melding te meg, om at eg måtte huska karate treningå.. Igjen endevendte eg halva huset, på leit itte klærnå.. Og forbante meg øve Kånå så ikkje hadde lagt de klar..

Me fant de rett før hu ringte meg opp igjen.. Om eg ikkje fant karate klærnå, lurte hu på om va grunnen te at eg hadde ringt.. Svarte salte bananer, og Kånå sin helsikkens intuisjon.. 

Eg holdt på å sei det høgt, men klarte å stenga "ventilen" før det slapp ut.. Flaks igjen.. Så va det å hanka inn dei 2 minste og få de inn i bilen.. Hjølpe meg, det va jo lettare sagt enn gjort.. For når eg endelig hadde fått den eine i bilen, stakk den av når eg hanka inn den andre..

Men, me rakk treningå med god margin.. Omtrent 38 sekund.. Absolutt godkjent..

 

Han i Midten har forsåvidt vært grei idag.. Sjøl om han stakk av 2-3 ganger, før han sko gjør lekser, foruten forsvinnigsnummeret før treningå.. For så å stikka ut 2 ganger uten lua, itte leksene va gjort.. Begge gangene fikk eg hanka han inn igjen, med ein rungande utestemme fra terrassen..

Sikkert lite populær hos naboen nå, så sikkert hadde babyen sovande utenfor.. Ikkje akkurat gjennomtenkt men forsåvidt høgst nødvendig..

Det e sol og rimelig varmt ute, men kalde trekk rundt øyrene kan fort gi baselusker og virus i heimen.. Og det trenge me ikkje nå, me har hatt vår runde for i år, med sjukdom.. Men han ga itte for øvemaktå, og kom inn og tok luå på seg.. Den rakkaren..

 

Mini'en e forsåvidt i fyr og flamme for tiå.. Han har fått seg ein kompis i Nabogutten, og snakka nesten ikkje om anna.. At de dele interessen for Paw Patrol, e jo heller ikkje feil, så det har vært supert.. Han e flinke og, Nabogutten.. Så eg meina å huska e ett år eldre enn Mini'en, for han passa på han og..

Og gir beskjed om ting og tang Mini'en ikkje har lov te.. Å gå over veien te den andre lekeplassen f.eks, då stoppa han Mini'en og ga klar beskjed.. Detta hadde pappen hans sagt han ikkje hadde lov te..

Litlajentå har på få dagar blitt ein kløpper på Rollerblades, der hu elegant og grasiøst skate rundtomkring.. Det e utroligt kor kjapt de tar nye ting, dei her kidsa.. Hu har jo på seg både håndledd og knebeskyttere, foruten hjelmen.. Så eg slappa litt meir av nå, ikkje minst fordi hu e blitt så flink og..

 

Ellers har det nå gått nåkenlunde greit, å vær aleina-pappa i ein dag.. Det e som om man går fra det eina te det andra, heila tiå.. Det toppa seg litt unna middags lagingå, når alle plutselig ville ha hjelp eller nåke lignande, på ein gang.. Då måtte man bare prioritera itte tålmodighets skalaen.. Altså kim så tolererte å venta lengst..

Eg har nå fått 

Så eg ser nå fram te morgendagen, uten å sjå heilt svart på det.. Sjøl om det då innebære å få skulegutane avgårde i tide også.. Men når sant ska seiast, så e det jaggu meg ikkje nåke dans på roser detta her.. Ikkje det at eg hadde forventa det heller da.. Hjølpe meg.. 

Men man får bare bita tennå sammen, forbereda seg for det versta og håpa på det besta..

 

Nå e det snart kveld, og god natt.. Tidligt på an imårå, trur eg.. Bedre det, enn å komma på itteskudd..

Jaja, me får se.. Fasiten har me nok i løpet av formiddagen imårå.. Vil eg tru..

Ha ein strålande tirsdagskveld, Folkens..

=D

 

Eg, Litlajentå og Mini'en - Ein kreativ Dag..

  • 04.04.2017 - 16:21

 

Ett lite interludium av bilder med dagens begivenheter, te nå.. =D 

 


Me fant ut at me sko mala litt.. Men det gikk rett i dass.. All malingen va inntørka og ikkje ein einaste malerpensel va å oppdriva.. Så ett lite besøk på Amanda senteret blei lagt inn i kalenderen.. 


Litt hyttebygging tidligt om morgenen må jo te.. 
 


Litlajentå sitt rom må ryddast seinare.. Det e ivertfall heilt sikkert.. 
 


Mini'en har øverraskande god orden.. Imponert.. 
 


Itte litt venting på at Han i Midten sko komma heim fra skolen, fikk me endelig dratt opp på senteret og handla pensler og maling.. 
 


Storkose seg.. 
 


Han sa ka detta sko forestilla.. Men eg e ikkje heilt sikker på om eg forstod ka det va.. Eller om det ligna.. Litt vanskelig, når man ikkje heilt vett nåkenting..Men flott e det.. =D 
 


Kreativt e det ivertfall.. 
 


Litlajentå i djup konsetrasjon.. Hu holde heilt klart på med ett mesterstykke av ett maleri.. 
 


Så va det nesten ferdig.. Eg rekna med at det va nåke i fra den der Trolls filmen.. Men det va visst meg.. Mesterstykke av ett maleri, akkurat så eg trudde.. =D 

 

Foreløpig har det gått heilt greit.. Hverken meir eller mindre.. Kan ikkje røpa for mye, anna ett at eg fikk meg nåken minutter aleina nå, siå alle e ute.. Kan ikkje aent enn å gjør det besta man kan.. Så går det nok heilt sikkert bra.. 

Kånå e forresten ferdig operert, og sendt avgårde heim te Svigers.. Alt va vel, og bedre enn først antatt.. 

Følg med videre, folkens.. Komme nok litt meir utfyllande ikveld.. Vil eg tru.. =D 

Tjera vena meg - Kånå e på "Service" ..

  • 04.04.2017 - 10:36

 

 

Tjera vena meg..

Då va eg blitt aleina pappa for ei stakket stund.. Kånå ska operera kneet sitt, hu har visst fått litt rusk i rammå.. Det e besynderligt og på ein måte, her eg sitte å fundere litt.. På kossen detta har gått te, liksom.. For eg trudde eg fant meg ei ung, sprek og standhaftig Kåna, for mangfoldige år siå..

Ei snurren geipa så forsåvidt va nåken år yngre enn meg.. 9 år, for å vær presis..

Jaja, ung e hu jo ennå.. Yngre enn meg ivertfall.. Og standhaftig komme hu nok alltid te å vær, det e ivertfall heilt sikkert.. Men sprek.. Nja..

 

Man kan jo ikkje unngå å trekka sammenligningar med ein strøken japansk og smålekker sportsbil, fra 80' tallet.. Ja, gjerna ein Datsun 240Z.. Eller kanskje ein Mazda Mx-5.. Nei, Toyota Celica ville eg valgt, om eg sko funnet det mest treffande valget..

Mest på grunn av dei doble overliggande kamakslingane, på dei bakhjulsdrevne GT-Modellane.. Om dåkke meina ka eg forstår.. ;)

Sinnsykt flotte når de va nye, ufattelig spreke og generelt sett med strøkent interiør med mange valgmuligheter.. Men, som alle vett og mange gjerna har erfart.. De hadde nåken problemer med diverse ting, når de dro litt på årå og hadde rulla "nåken" km..

Nett så Kånå som va dønn strøken og fremsto plettfri, når eg traff na.. Men nå 15 år ittepå, har litt rusk i rammå og fått ett lite "effekt" tap..

 

Akkurat så ein tilårskommen japansk sportsbil, så sleit med rust i rammeverk og karrosseri, høgt oljeforbruk og slark i det mesta om man ikkje fulgte service og vedlikeholdet opp.. Så hvis man sette det litt på spissen, e jo forsåvidt Kånå bare inne på ein litt større "service" enn normalt..

Ein slags service der de tar registerreimå, skifta nåken foringar og litt sånn diverse..

Derfor så blir nok Kånå på "verkstedet" ei stund, muligens heilt te imårå.. Svigerfar tok ansvaret med å levera "vidunderet", sånn at eg kunne vær heima med Kidsa.. Me har jo sagt opp barnehagen på landet, og får ikkje plass før te høsten her i byen.. Litlajentå ska forsåvidt begynna på skolen..

 

Jaja, sånn uansett.. Eg har altså ordna meg nåken fridagar på jobb, overtatt rollen som den ubestridte kommandør av heimen.. Og eg e absolutt ikkje overbevist om at detta komme te å gå smertefritt for seg, mildt sagt..

Men.. Te nå har det gått knirkefritt..

Dei to eldste sendte Kånå på skulen, før svigerfar kom og henta meg på jobb.. Så når han kjørte "pasienten" te øvehaling, satte me på ein film og kosa oss i sofaen..

 

Utfordringane vil nok komma som perler på ei snor, dei neste dagane.. Eg vil sannsynligvis gå på smellar av himmelske proporsjonar og øveleve eg dagane..

Så får nok dåkke leserar ein god dose hysteriskt nytt stoff fremover, vil eg tru..

Så følg med videre.. Folkens.. Detta kan bare gå gale, heilt klart ..

=D  
 

Grensesetting, Litlajentå og Roller Blades ..

  • 02.04.2017 - 17:25



 



Det e ein fantastisk vårdag idag, ungane vrimla på lekeplassen, foreldre så kosa seg ute og fuglane kvittra muntert i tretoppane.. Me burde absolutt vært ute i skauen med Flokken, og hatt litt kvalitetstid sammen.. Sånn som alle andre gjør med ungane sine idag ..

Men eg har nærmast ikkje vært utenfor dørå idag..

Itte ein morgen med viltre ungar i heimen, ein rygg så fortsatt ikkje e på topp og ei Litlajenta i full maktkamp mot Fatter'n.. Kim sko trudd at ein harmonisk morgen, med kos foran barnetv, litt "cowboy" frokost og ein kaffitår i sofahjørna..

Sko utvikla seg te full stillingskrig mellom meg og Litlajentå..

 

Hu ymta frampå at hu ville ut, itte me hadde sett Karsten og Petra på Vinterferie.. Så me gikk ned og fant fram dressen, vintersko og luå.. Det va tåkefullt, litt trekk i luftå og fuktigt på bakken idag morgens.. Ei venninna kom og henta Litlajentå og alt va fortsatt fryd og gammen..

Så ville Litlajentå ha rollerblades på seg, nåke Kånå forsåvidt hadde lagt ner veto om..

Hu e ikkje heilt stødige på dei, så eg ga ein enkel og grei beskjed om det fikk hu ikkje.. Det blei meir eller mindre ikkje godt mottatt, og ein nåkenlunde god morgen va over og realiteten satte inn.. Det e heilt utroligt kor vanskelig det kan vær for barn, å forstå at "Nei" e ein fullstendig setning..

 

Men, hu gjekk nå ut igjen itte ein fånyttes maktkamp.. Eg hadde ikkje tenkt å gi meg, for ein gang så blir man bare nødt te å visa kim så styra ståket.. Men det tok ikkje langa tiå før trollet va tebake, nå hadde hu til og med lurt seg inn.. Og droppa dressen foran ei tynn sumar jakkå, og joggesko..

Og satt i gangen å furta som bare hu kan, øve at hu ikkje fikk Roller Blades'ene..

Te slutt endte hu opp inne på rommet sitt.. Når trasset nådde nye høyder, og dei verbale mishagsytringane blei for grove.. Det vå på tide å setta støvelen i gulvet, på ein måte.. Eller va det foten.. Jaja, man skjønner vel ka eg meina, vil eg tru..

Litlajentå har utvikla seg te å bli ett skikkelig uvær av ei jenta, når hu ikkje får viljen sin.. Så tyren måtte tas med hornå, sånn figurativt sett..

 

I nærmare 40 minutt lå hu i sengå og kauka og grein sine hoser grønne.. Hu va til og med på vei ut dørene, på ett tidspunkt.. Itte å snikt seg forbi "sikkerhetskontrollen" .. Men blei oppdaga og røyk lukst tebake på rommet, te sin store forargelse..

Truslane om å flytta ut, finna seg nye snille foreldre og det sedvanliga "verdens verste foreldre" kom på løpande bånd.  

Men som sagt, itte 40 minutt ga hu opp og lovte bot og forbedring.. Hu va lei av å sitta på rommet å sutra trur eg, fordi de komme som regel te ett punkt kor de ser at all motstand e nyttelaus.. Eller at tiltaket de har iverksatt, gjerna ikkje fikk den virkningen som de hadde trudd..

Som den gangen hu pakka sakene sine og raste ut dørene i sinne, og sko flytta ut.. Kor Kånå smilande sendte na gode lykkeønskningar på ferden, og håpte hu ville komma på søndagsmiddag i ny og ne..

Hu stoppa opp lika øverfor huset, og stod langt og lenge og kikka vekselvis heimøve, eller oppover veien.. Hu kom heim igjen itte ei litå stund, og gikk slukøra på rommet sitt og lekte..

 

Hu hadde ikkje heilt gitt opp kampen om Roller Blades'ene, men ga seg rimelig kjapt når hu forstod at idag va ett "Nei" ett nei.. Eg trur ofta det e der me massebarnsforeldre går på ein smell, sikkert foreldre med bare 1 eller 2 barn og.. Me blir i kampen om øvemaktå, av og te så utslitt..

At man i utmattelse litt for ofta gir itte, og lar kidsa få viljen sin..

Eller av frykt for at kidsa ska begynna å hylskrika midt på kjøpesenteret, eller i butikken.. Fordi de ikkje får det de vil ha.. Så for ikkje å laga meir oppstyr, og ikkje bli sett på som ufyselig strenge foreldre.. Lar man gjerna kidsa få viljen sin, for freden si skyld.. Me har alle vært der, vil eg tru..

Og har meir eller mindre heller hatt lyst te å nappa mega-krapylet sporenstreks med seg ut i bilen, te øredøvande skrik og skrål..

 

Og vett dåkke ka.. !? .. Det e heilt greit og langt innafor, å gjør det.. Me har gjort det og komme sikkert te å gjør det igjen.. Men me har og vært dei så oppleve det for første gang, og har gitt itte for roen og freden si skyld.. Men med tiå så skjønne man jo, at man bare gjør seg sjøl ein bjørnatjeneste..

At man te slutt gir ein blanke fanden i dømmande blikk fra andre, når man marsjere ut dørene med ett sprellande barn under armane..

Andre så gjerna ikkje e kommen te detta punktet endå, andre så ikkje har ungar og ivertfall aldri ska få ungar så oppføre seg sånn (Get ready for a surprise) .. Andre som nå e besteforeldre, og gjerna har glemt at de faktiskt har vært der sjøl..

 

Eller som idag.. Kor me absolutt gjerna heller burde vært ute i det fina været, sammen med kidsa.. Men heller tok ein fight for å statuera ett eksempel, øvefor ei krakilsk Litlajenta.. Ei jenta som for tiå bruke alle triks og knep, for å komma på pluss siå sånn maktmessigt.. Her i heimen, og overfor sin skaperar..

Men, som itte eit "bikkjeslagsmål" om ett par Roller Blades, te slutt ga opp og har vist seg fra ei nåke bedre sida ittepå..

Man blir te tider nødt te å ta dei her "bikkjeslagsmålene".. Hvis ikkje trur eg man får endå større problemer, seinare.. Når det e heilt andre utfordringer enn Roller Blades, som står for tur.. Har man då forspilt sinn rolle som grensesetter i heimen..

Kan utfallet fort bli mye verre ein ei nåke øvekrakilsk Litlajenta, så ikkje får viljen sin.. 

Bror min, eg og Fader Vår...

  • 02.04.2017 - 12:15



 

Far min ringte på dørå litt over klokkå 10 igår morgens.. Me sko hjelpa bror min med å legga golv i stuå hans, så han kom innom for å henta meg.. Eg kan ikkje akkurat sei at eg va 100% motivert for detta, for eg vakna med ein rygg så ikkje va kompis med meg igår..

På toppen av det heila va Flokken oppe grytidligt, som vanlig..

Kånå skifta ei skitbleia på Mini'en og losa de te sengs igjen, og av alle ting så sov de te klokkå 8.. Sjølsagt totalt hjelpeslaust, for eg fikk ikkje sova itte klokkå 6 når de våkna første gang.. Eg lå og kjente på at ryggen verka så ett uvær.. Sannsynligvis hadde eg sovet forkjært, eller nåke lignande..

Muligens hadde Kånå gitt meg ein kilevink i løpet av nattå, for alt eg vett.. Har skjedd før det..

 

Ein gang våkna eg av at hu rista meg så ei filledukka, itte me hadde sett ein skrekkfilm.. Då hadde hu drømt at nåken fæle monstre hadde bedøva meg, før de sko servera meg te middag.. Og når hu vakna eller "gjekk i søvnå", og fant meg "bevisstlaus" ved siå av seg.. Så hadde hu fått panikk og måtte vekka meg fra dvalen..

Tjera vena meg, kim så ikkje ser bevisstlause ut når de sove da..?     

Det e faktisk ganske artigt når hu har sånne "øyeblikk".. Jaja, gjerna ikkje akkurat den gangen da, men det har vært utallige andre episodar kor eg har nærmast daua av latter.. Når hu "vakna" og snakke i søvnå, eller finne på andre morsomme stunt..

Man kan faktisk føra ein samtale med na somme ganger, når hu snakka i søvnå.. Men, der igjen.. Så e vel gjerna detta som å kasta stein i glasshus.. For eg snakka jo i søvnå sjøl og, ifølge Kånå..

 

Nåke så blei behørlig dokumentert på ein sydentur te Rhodos.. Kor me reiste fra 6-7 grader her i Norge, og landa klokkå 1 om nattå i 34 grader.. Det va min første sydentur noensinne, så sjokket når eg rusla ut av flyet va stort.. Det va som å pusta graut..

Me reiste med Svigers, så hadde invitert oss med på ein sånn hopp på tur..

Me ana ikkje kor me havna, men hadde flaks og endte på ett palass av ett hotell, lika utenfor Ixia.. Forbløffelsen va stor når me fant ut at ikkje bare sko me vær på samma hotellet som Svigers, men samma rommet og.. Men skitt au, man fikk bare gjør det besta ut av det..

Neste dag så vakna me te 39 grader i skyggen, og om sjokket hadde vært stort når eg gikk ut av flyet.. Så blei det ikkje nåke mindre av detta..

 

Så itte litt bading, solslikking ved bassengkanten og ein liten lunsj.. Så gjekk me opp på rommet for ein liten kvil, kor eg sjølsagt utmatta itte reisen og ett lite temperatur sjokk, slokna på flekken.. Så mens Kånå og Svigers som va litt meir rutinerte, satt og kosa seg på terrassen..

Begynte eg med ein av mine famøse "snakka i søvnå" episoder..

Eg huska ikkje heilt ka det va eg sa, men Kånå meina det va nåke om Grandiosa.. Og kossen ein Grandiosa hadde det i ovnen, før servering.. For det kan ikkje ha vært langt fra samme følelsen, når ein stakkars nordmann for første gang oppleve langt øve 25-26 grader, over fleire dager..

Ikkje minst ein heilt anna luftfuktighet, enn her heima..

 

Jaja.. Ein liten digresjon der.. Som ofta skjer når eg har tenkt å skriva om ein ting, også ende opp med nåke heilt anna.. Hjølpe meg, skjer ofta når eg komme i prat med folk og det.. Man begynne gjerna å snakka om ein ting, og sko gjerna spør om nåke.. Så plutselig har eg snakka meg heilt vekk..

Og har null peiling på ka me egentlig begynte å snakka om, litt ut i samtalen.. Typiskt meg..

Men det va detta gulvet me sko legga hos bror min igår.. Bror min, eg og vår far.. De hadde revet det gamla dagen før, og alt lå klart te å setta igang.. Det e bare ett problem når man har 3 hottentottar som ska jobba sammen, man får litt for mange meiningar om ting og tang..

Også e det ein del ting man må ta hensyn te, når man legge gulv..

 

Men med vinklar, trappehål og ei kjøkkendør å ta hensyn te.. Så e det måte på kor mye man klara å holda kontrollen, spesielt når ein liten vegg ikkje gikk i flukt med ein aen vegg.. Og kaoset va komplett.. Med med litt kløkt og presisjons skjæring på far min si sag, trur eg jaggu meg me kom allright ut av det..

Så va det bror min så absolutt ville bryta mønsteret man får, når man legge gulv..

Altså, at ikkje skjøtene i gulvet alltid kom på dei samme plassene, etterhvert som man legge gulvet.. Så då måtte me bryta mønsteret, kvar tredje/fjerde skift.. Men for all del, når man legge nytt gulv i ei stua, så såg jo eg og at det blei mye finare, når man miksa det litt te..    



Fint blei det ivertfall, detta gulvet hans.. Så blei lagt mens Liverpool vant lokaloppgjøret mot Everton med bravur, sleivete kommentarer blei veksla te stor latter og gjæringssagå mi gjekk på full guff.. Ei gjæringssag så alltid skjære ein grad feil, som man må alltid høyde for ved presisjonsskjæring..

 

Eg måtte vær heima før klokkå 18-18:30, for Kånå sko på bursdagsfest klokkå 19..

Sjølsagt kom eg heim i siste liten, siå me måtte diskutera og rekna litt ut mønsteret igjen, itte me fikk litt lengre strekk å legga på når me paserte trappehålet.. Så Kånå va ein smule stressa, heldigvis hadde Svigermor kommen innom for å henta Han i Midten, så sko sova hos dei..

 

Så Kånå kom seg avgårde i tide, uten at det gjekk nevneverdigt utover meg.. Flokken kosa seg med litt film på tv, legobygging på gulvet og snop.. Mens eg sank sammen på sofaen, sånn passelig sleten..

Det gjorde egentlig ingenting at Kånå ikkje va heima ikveld..

Flokken fikk vær litt lengre oppe, så de fikk se filmen ferdig.. Og når kvelden kom, Flokken va i seng og eg endelig hadde stuå for meg sjøl..

Så røyk det jaggu meg ei kalde ei.. Velfortjent, syns eg nå sjøl ivertfall..

 

Goe søndagen, folkens.. 

 

 

Smågodt Posen, Oreo kjeks og ein reinspikka Tjuvradd..

  • 31.03.2017 - 11:00

Candies
Licensed from: alenkasm / yayimages.com


Eg hadde akkurat satt meg i sofaen igår kveld, itte fadesen med denna berømte ballongen.. Kånå hadde fått roa dei 2 små, og kledd seg.. Te slutt klarte jo hu og å se litt av humoren i denna godt planlagt spøken, men så blei meir eller mindre skrøpelig utført.. 

Så i ett håp om å slippa Bodå hadde eg satt på ein spennande film.. 

Då pleie hu å slokna på sofaen alikavel, og va eg heldige så fikk eg nåken timar med søvn i sengå.. Før hu vakna oppe i stuå, raste ner trappene og forviste meg ut i Bodå.. Det pleie ikkje å ta så langa tiå før hu snorka som ett sagbruk, borte i kroken sin.. Det komme jo sjølsagt litt an på filmkvaliteten, men max ein halvtime trudde eg hu holdt ut.. 

Før eg kunne lista meg ner i loppekassen.. 

 

Nåken minuttar ut i filmen reiste hu seg og rusla mot kjøkkenet, eg høyrte det rasla i ein pose å eg kjente det begynte å prikka litt i nakken..Den prikkingå så pleie å varsla om uforutsette hendelser eg ikkje heilt hadde forutsett, men heilt klart har rota meg opp i, heilt aleina.. 

- Han e ein liten snopetjuv, han der Leander'en.. Seie Kånå oppgitt, når hu komme ruslande tebake mot sofaen.. 

- Mhmmm.. Svara eg forsiktig.. 

Prikkingå i nakken hadde gått over te denna her overstrømmande følelsen man fikk som barn, når man visste man hadde vært uskikkelig.. Og snart kom te å bli tatt på fersken, men alikavel hadde ett håp om å slippa klar.. 

- Ja, til og med Oreo kjeksen har han vært å gjort ett kraftigt innhogg i, den der luringen.. 

- Tjera vena meg, seie du det..!?  Svare eg, halvt konstanterande, halv spørrande.. 

- Huff ja, eg får ta han ei skrapa imårå før han går på skolen.. Oppsummerte hu.. 

 

Han i Midten hadde vært aleina heima mens Kånå henta Eldstemann, så kom heim fra leirskole.. Og Kånå sikta te at han hadde hatt seg ett skikkelig haraball i både Smågodt posen og Oreo kjeks pakken, mens han hadde kosa seg aleina heima.. 

Lite visste jo hu om kim syndaren va, men det gjorde eg.. 

Mens eg satt der med skyldfølelsen langt opp i drøvelen.. Eg hadde fått dei to små te sengs itte me hadde kommen heim fra badeselskapet igår.. Og fått ett skikkelig snopesug når eg satte meg i sofaen, utkjørt itte dagens strabaser.. Og endt opp med ett skikkelig innhogg i begge dei forannevnte tingå.. 

Eg satt rett og slett mellom barken og veden, og lurte på om eg sko la Han i Midten ta ein for laget, eller legga meg flat å innrømma tjuveriet..

 

Eg lå jo allerede tynt an, mens han hadde forsåvidt oppført seg eksemplarisk dei siste dagane og hadde lite på rullebladet denna vekå.. Sånn relativt sett då, Han i Midten har det med å gjør det vanskelig for seg sjøl, innimellom.. Man kan jo forsåvidt undra seg litt over kor han har det ifra.. Hvis man har lite å gjør på ein dag.. 

Men.. Skyldfølelsen blei for stor og tross alt fortjente ikkje Han i Midten å få skyldå for detta.. 

Uansett kor tynt eg lå an.. Så slukøra måtte eg bare innrømma øvefor Kånå, at det ikkje va Han i Midten så va syndaren denna gangen, men meg.. Kånå himla med augene og rista på hovudet før hu proklamerte som så mange ganger før.. 

- Herreguuud.. Eg har ikkje 4 ungar eg... Eg har 4 ungar og ein forvokst rampunge på 43 år.. 

 

Så eg får bare sei, så ei så fint kommenterte på forrige innlegg.. 

Karma er en fin ting.. 

Og med detta "bombenedslaget" av ett innlegg.. God helg, folkens.. 

=D

 

Alle vanntette Planer har ett Svakt punkt....

  • 31.03.2017 - 00:20



 

Eg traff mor te ein barndoms kompis idag, hu jobba på ein skole eg levere varer te.. Hu følge jo sjølsagt med på distriktets mest engasjerande blogg.. Hu lurte forsåvidt på om eg hadde grodd fast i "Bodå" i det sista, så eg fort tok som et tegn på at det gjerna va på tide å tørka støv av tastaturet..

Men, på ein måte så hadde hu litt rett og..

Me har overlevert huset på landet denna ukå, te dei nye eigerane.. Så helgå blei brukt te å tømma Bodå der ute, og flytta alt te Bodå i byen.. Orginal Boden.. Typiskt oss så va me ute i siste liten, og det hjalp heller ikkje på saken at Bodå i byen ikkje va klar for storinnrykket av nye saker og ting..

Så helgå og mandagen gjekk i å ordna opp i den problematikken..

 

Alt så va plassert i Boden nere, her i byen.. Det sko egentlig opp i loftsboden, og det som kom fra Bodå på landet.. Det sko inn i orginal Boden.. Alt detta klarte eg jo ikkje å få synkronisert på rett måte, så alt me hadde henta måtte stå i carporten, te me hadde fått flytta alt det andra opp..

Ei rektige suppa om eg sko fått sagt det sjøl..

Så for å rettferdiggjør litt av mitt fravær fra bloggens uransaklige verden, så må det rett og slett vær at det har kokt litt rundt øyrene på meg, dei siste dagane.. Men nå e huset overlevert, ein ny familie har fått ein ny heim.. Og me e tebake i rekkehuset våras i byen..

Med nåken mindre bekymringar akkurat nå, men med mangen nye så vente på livets hovedvei..

 

F.eks så har eg havna i Bodå igjen ikveld, og det e Svigerfars feil.. Jaja, ikkje heilt sånn direkte då, men ivertfall så kan det ikkje seiast anna enn at han sterkt indirekte va involvert.. For Svigerfar e ein liten skoiar, ein kar så sette pris på litt humor i hverdagen..

Så her ein dag for ei stund siå, kviskra han ein rett og slett genial "Practical Joke" inn i øyra mitt..

Eit så inni granskauen utspekulert plott, som eg ikkje klarte å legga i fra meg.. Og idag så bød muligheten for å setta denna planen, ut i verden.. For detta va ikkje bare nåke eg kunne setta igang med, heilt sånn uten videre.. Forholdene måtte ligge te rette for det, visse forutsetningar måtte innfris og Kånå va nødt te å seg ett bad..

Og itte Kånå hadde henta Eldstemann ikveld, så ymta hu frampå om at hu tok seg ein tur i karet..

 

Eg kom ikkje på det heilt med ein gang, men så slo det inn for fulle mugger.. Forholdene va perfekt, forutsetningane va innfridd og Kånå sko ta seg ett bad.. Så nåken minuttar itte hu hadde gått på badet, lista eg meg ner trappå stille så kjettå..

Eg hadde funnet fram det eg trengte, og gjorde meg klar for denna i utgangspunktet strålande planen..

Den så Svigerfar allerede hadde utført på Svigermor, når hu tok seg ett bad.. Der han hadde lurt seg bort te dørå, itte hu hadde hoppa i badekaret.. Så blåste han opp ein ballong, lirka dørå musestille opp og slapp ballongen laus inn på badet.. Resten kan dåkke jo tenka dåkke..

Heldigvis har Svigerfar og ei Bod, eller ei Bu.. "BesseBuå" ..

 

Alle vanntette planer har som regel eit svakt punkt.. Min va ei låst dør.. Kånå gjør ofta det, og eg har absolutt ingen problem med å forstå na.. At hu låse dørå.. For ska hu få seg litt tid for seg sjøl, e hu nok pukka nødt te det.. Hvis ikkje kan det fort komma ein klåfingra froskemann inn på badet, kan man jo sei..  

Så detta va ett hinder eg forsåvidt hadde forutsett.. Problemet va at eg ikkje hadde testa min teori i praksis..

Der Svigerfar følsomt hadde lirka opp dørå, og lurt inn ballongen.. Så tok eg å skjøv ballongen inn under dørå, kobla te den pumpå me bruka på luftmadrassen.. Så hadde eg lada beltet med ett lite skrujern, te å lirka ballongen av pumpe tuten..

Så langt hadde alt gått knirkfritt..

 

Men alt eg styra på med av goe planar, har potensiale te å gå lukst te helsikke.. Mang ein gang gjenfortalt her inne på Bloggen.. Så også denna gangen..

Eg begynte så stille eg kunne å pumpa på fotpumpå.. Både for å ikkje vekka dei to små, så har rom lika ved..

Og forsåvidt for at Kånå ikkje sko ana ugler i mosen.. Men det høyrtes ut som om hu styrte med hårvasken, så kysten va klar..

 

Herifra og ut, så skar alt seg.. Kraftigt..

 

Enten så hadde eg funnet fram ein råten ballong, eller så pumpa eg for mye luft inn i den.. For skrujernet så sko lirka ballongen av tuten, fikk eg aldri brukt..

Ballongen sprakk med ett helsikkes smell.. Og Kånå skreik te så veggane rista.. 

Eg skvatt fader meg sånn av ballongsmellet at rognpåsen vrengte seg, eg hoppa ein halv meter bakover og skalla hovudet i vaskeromsdørå, med ett smell..

Dei 2 minste bråvåkna og sette i å gråta.. Dørå blei reven opp av ei mildt sagt illsint Kåna, med bare ett vått håndkle rundt seg, fulla håret i shampoo og ett blikk så kunne drept på 1900 meter.. 

 

Eg lå og klødde meg i bakhovudet, og tenkte det va godt eg hadde rydda i Bodå.. For sånn så detta hadde utvikla seg, va det heilt klart ingen vei utenom..

Ein absolutt strålande plan, sabotert av meg sjøl..

Eg tenkte ei litå stund på om eg sko prøva å fortella ka så egentlig sko skjedd, men fant fort ut at det sannsynligvis ikkje ville setta meg i nåke bedre lys..

 Av og te, så lura eg fanken meg på ka du tenke med.. Freste Kånå, før hu jogga inn for å roa kidsa.. 

 

Eg lurte forsåvidt litt på det sjøl, mens eg tenkte på å legga kortå på bordet og skylda på Svigerfar.. Før eg tok meg i det.. Ein vaske ekta spøkefugl røpe ikkje sine kilder, sjøl om man går på ein smell..

Det e som sagt forskjell på å vær toskjen og idiot..

Men.. Der igjen.. Nå hadde eg gjerna vært begge deler, på ein gang .. Sånn strengt tatt..

 

Jaja.. Man får sjå på det positiva oppe i det heila.. Nå kan det forsåvidt bare gå oppover, mot helgå.. Om eg slippe ut før den e over da..

Og ka va det... Va det ein edderkopp så kravla borte i hjørna med haga slangen, mon tro..??

Grøss og gru....  

 

Ett infernalsk godt Humør, ein Stjålen båt og Ett herligt Eventyr...

  • 30.03.2017 - 11:42

happy girl at dawn
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

Eg e i ett infernalsk sprudlande godt humør idag, og eg ana ikkje koffår.. Det formeligt boble over av ubegrunna goe vibber, smil så komme rett fra hjarterotå og fakter man bare sko trudd man henta fram når Lotto tallene slo inn te full pott.. 

Og eg har absolutt ikkje ein einaste anelse kor detta komme ifra.. 

Det har ivertfall ikkje nåke med været å gjør, for det e fader meg biringt.. Regnet pøse ner, det e vasskaldt og eg e altfor dårlig kledd.. Eg tok bare ei t-skjorta unna jakkå idag, sikkert kun på grunn av eit brennande ønske om at våren hadde slått rot.. 

 

Eg ska vær med Kånå å arrangera badeselskap for Han i Midten i ittemiddag, så garantert heller ikkje e årsaken te at fliret henge fast ved øyreflippane.. At vittige kommentarer komme på løpande bånd, og får kundene mine te å bryta ut i gapskratt.. For eg har grua meg i ei veka te å slenga på Speedoen, hoppa i bassenget med min vinterbleike "pappakropp" med gryande carport øve juvelane.. 

Lastebilen e fylt te randen, kapasiteten e sprengt og det va rett før skapet sprakk når eg kjørte fra terminalen.. 

Nåke så burde ha stressa meg rimelig godt opp, men ikkje idag.. Eg ser ikkje ikkje svart på det eingang, sånn som eg pleie når man vett dagen e i øvekant fylt opp med ei lang lista av leveringar.. Lika lang så ei viss handlelista fra Kånå for nåken år siå, skrevet te meg i ett øyeblikk av demonisk fandenskap.. Kor ikkje ein ting va skreven i rekkefølge, men sendte meg ut på ett orienteringsløp inne på Obs.. Sikk sakk gjennom jungelen av grønnsaker, shampoo og truseinnlegg.. . 

 

Eller kan det vær fordi Justin Timberlake av ein merksnodig grunn har gått på repeat 3-4 ganger på stereoen i bilen.. ? .. Med den der sangen fra "Trolls".. Så eg egentlig e møkk lei av, itte Mini'en og Litlajentå har sett den filmen i fillebitar.. Rett og slett ett "I cant stop the feeling" øyeblikk.. Godt mulig, men vagt troverdig.. 

Kanskje det e ett "I took a pill on Ibiza" moment..? 

At nåken har sluppet nåke ner i kaffien min, idag morgens.. Ei lykkepilla fra himmelen, av sterkaste sort.. Eg trur ikkje det.. Eg stod sjøl å skrudde på lokket itte kaffimaskinen hadde fylt koppen med den smørjå an slippe fra seg, når me trykke på "kaffe" .. Kunne lika godt stått "Sort materie med ein beisk smak av bek, blanda med litt bakterie infisert vann".. 

For an smaka forjæveligt.. Men det e Koffein i an.. Så då drikke me det.. 

 

Til og med "Styggen på Ryggen" av Onkel P får meg i godt humør.. Her eg sitte å kauka med på teksten, så ein av dei galnaste medlemmene fra "Gjøkeredet".. Det e uforståeligt kossen man kan få ett sånt inn i granskauen strålande humør, ut av ingenting.. 

Blir eg meir euforisk glad nå, vil sikkert sikringane i topplokket gå av.. Alle på ein gang.. 

Og når eg landa føle eg meg sikkert 10 år eldre, totalt utbrent og ende som ett slakt på gulvet heima ikveld.. Kanskje får eg ein "Myk Landing", sitert Onkel P.. Og ende i ein "Stjålen Båt" sammen med Matti Røssland, mens me kauka på "To Fulle Menn" av Jokke..

Ett sånt humør bør jo ha ett opphav?? 

 

Det e sikkert fordi eg fikk ett lynnedslag i hjernebarken her i lastebilen.. Så igjen fyrte igang den kreative avdelingen, og spydde ut detta innlegget her.. 

Ett innlegg som om det gir dåkke 1 promille, av mitt overstadig forrykande goa humør.. 

Vil gi dåkke leserar ein lykkefølelse som ett herlig eventyr, for vakre unge mennesker, Tyske, Danske, Norske, Svensker.. Fra goe trygge hjem med lomma full av spenn.. På jakt itte ein venn de kanskje aldri ser igjen..

Ja, det er romantikk så grense opp til poesi..

 

Ja.. Nettopp.. Kanskje det va det.. Romantikk så grensa opp te poesi.. Som Michael Krohn nærmast synge uten å ta ett einaste innpust, i "Hun er fri".. 

Eller va det bare ett grenseløst oppkvikkande øyeblikk av ein tsunami av kreativitet, i hverdagen..

Inspirert av playlistå på Spotify'en min.. 

Heilt klart det, vil eg tru..

Ha ivertfall ein fantastisk torsdag folkens.. Det har eg...

 

Ka-Boom.. "Im back" .. I beste Terminator stil.. 

 

Men nå.. "Hasta la vista" folkens.. Eg må skunta meg ut med varene på bilen, så eg ikkje komme for seint heim te Kånå..

Då e nok godt humør, fånyttes.. 

=D

Selskapsmaraton, Kånå og Litlajentå - Og ett Fyrverkeri av ein Morgen..

  • 25.03.2017 - 13:03

 

Me vakna halv 7 idag morgens med 2 småtroll i midten.. Mini'en satt og leka med lego og Litlajentå brukte Kånå te puta og meg te fotkvilar mens hu kikka på Netflix på Ipaden.. Det va forsåvidt ein rolig oppvåkning, sett i forhold te mange andre lørdags morgener..

De fikk beskjed om å holda seg her hos oss, og ikkje vekka dei to eldste..

Både eg og Kånå slumra litt av igjen, og vakna te ein hurlumhei uten like.. Litlajentå hadde vært på loftet og gjort det hu ikkje sko, så Eldstemann stod fortvila, trøtt og sur så ei potta ved sengå vår.. Og klaga si arme råd, fordi han ikkje fikk sova meir..

Syndaren skyldte på Mini'en, så igjen bedyra si uskyld.. Tjera vena meg.. 

 

Han i Midten va og vekka men han hadde fint gått i sofaen, og satt på tv'en.. Te slutt gikk Eldstemann i sengå igjen, Litlajentå og Mini'en gjekk opp i sofaen for å se barnetv.. Eg og Kånå bedrev litt intensiv maktkamp, før eg gjekk opp te Flokken..

Eg vett jo stort sett utfallet, men det e viktigt å ikkje gi seg uten kamp..

Når eg kom opp i stuå va det idyllisk stemning i sofaen, så eg gjekk å mekka meg ein kopp kaffi.. Eldstemann va og kommen ner og satt i eine enden av sofaen, de to minste satt i midten mens Han i Midten satt ved vinduet.. Ei sofaparkering fra lærebokå så absolutt gir minimal grobunn, for kaos..

 

Eg pleie egentlig å sitta ved vinduet, men siå harmonien fortsatt råda der borte i sofaen.. Så satte eg meg ner ved kjøkkenbordet og rakk ein halv kopp kaffi, surfa litt på nettet før det begynte å murra borte i sofaen.. Han i Midten hadde sittet stille lenge nok, og begynt å fyra opp Mini'en..

Mini'en va lite motivert te å vær med, så han bytta plass med Litlajentå..

Ei jenta med bein i nasen og så ikkje lar seg pilla på nesen av Han i Midten.. Men idag brydde hu seg ikkje, eg trur hu satt å tenkte på selskapene hu sko på idag.. Og resten av formiddagen gjekk i det samma.. Spesielt "kjekt" va det og nevna Leo's Lekeland ved frokosten, Så Mini'en høyrte det..

Han ville jo sjølsagt vær med.. Men det gikk jo ikkje.. Jo meir me ga Litlajentå beskjed om å ti stille, jo meir måte hu snakka om det.. Typiskt..

 

Te slutt sprakk Kånå.. Itte Litlajentå hadde drevet intensiv terging, med å slikka nugatti'en av skjevå.. Istedet for å spisa den opp.. Så hu nappa med seg trollet og bar na ner på rommet hennas, med beskjed om at bursdagene nå va avlyst.. 

- Ed e finke dutt.. Spist heeeila skjevå mi ed.. Sitte Mini'en så stolt og seie.. 

- Ja, du e jaggu meg flinke du.. Svara eg.. 

- Då tan ed gå på lekeland, pappa.. Repliserte luringen.. 

Meir eller mindre utspilt klara eg alikavel å avleda Mini'en fra lekeland, og øve på lego bygging.. Nere i gangen va det nærmast full krig.. Det va så langt i fra den stemningen man har på bildet ovanføre, som man kan komma.. Det e merkelig og, kor uadskillige dei to va.. Kånå og Litlajentå..

Dei har egentlig vært som erteris siå Litlajentå blei født, men har for tiden ein skikkelig maktkamp på gang..

 

Kjekt for oss nåkenlunde nøytrale å følga med på, men litt strevsomt i lengden.. Litlajentå teste grenser på Kånå, te den store gullmedaljen og det e ikkje måte på kor langt hu tør å dra strikken.. Ein kveld, itte Flokken va i seng satt Kånå utslitt på kjøkkenet og utbasunerte.. 

- Det sko jo ikkje bli sånn så detta.. Eg hadde ikkje tenkt å sjå i ett speil, når eg ser på den der jentå.. 

Kånå har vel og endelig innsett at Litlajentå e ein kloning, av seg sjøl.. Eg satt bare å humra for meg sjøl, heila tiå har eg fått skyldå for all fantaskap opp gjennom årå.. Men når Kånå ser seg sjøl i refleksjonen fra Litlajentå.. Då e det gale.. Ivertfall når hu inrømme det sjøl, til og med..

Eg har jo observert detta for lenge siå, der eg mang ein gang har hatt Deja Vu opplevelser med Litlajentå sine elleville utsagn, fakter og påfunn..

 

Nå va det full diskusjon om ka Litlajentå sko ha på seg, nere på rommet hennas.. Klokeligt holdt eg meg unna detta dilemmaet.. Man blanda seg ikkje inn når to Høner kjekla, det kan fort bli stygt.. Og det e vel bare ein forsmak på ka så komme, det nesta tiåret me har foran oss..

Eg trur ikkje ikkje det blir bedre med det førsta.. Sannsynligvis blir det verre, før det blir bedre igjen..

Men, man trenge jo ikkje ta sorgene på forskudd da.. Plutselig så e de perlevenner igjen, den feminine delen av vår staute familie.. Og bildet på toppen komme te sin rett igjen.. De e jo aldri langsinte på kvarandre, dei to.. Men eg har merka at Litlajentå ikkje alltid MÅ vær med meir, når Kånå kjøre ut ett ærend..

Eg trur de nyte litt tid fra kvarandre, for tiå.. Itte nesten 4 år kor Litlajentå har dilta i skjørtet te mor si, slår denna alliansen av stål, sprekker..

 

Jaja.. Uansett, så trur eg ikkje det e nåke permanent, eller langvarig greia.. Me har allerede vært gjennom det med dei to eldste.. Den perioden når man går fra å vær ett  småbarn, te å bli ett litt større barn.. Ett barn så forstår litt meir, men ikkje alt..

Ett barn så begynne å utvikla meir voksent barns uttrykk og vilje, men fortsatt e ett barn..

Det e sånne epoke skiller på ein måte.. Når barn går fra baby te småbarn, fra småbarn te større barn og kanskje fra større barn te tenåring.. Me har 4 stykk i kvart sitt epoke skifte me nå, på ein måte.. Mini'en så e på vei ut av baby tilværelsen.. Litlejentå så ska bli skolejenta og ett litt større barn..

Så har me dei to eldste kor Eldstemann går med stormskritt mot tenårene.. Og me foreldre må la guten få slå litt med "vingene" sine.. Han i Midten så e på vei ut av det med å vær ett "større" barn, og såvidt har begynt ferden mot tenårene..  

 

Det e jaggu meg ikkje lett å holda tungå rett i munnen, med barn i så mange forskjellige epokeskifter i barndommen.. Spesielt ikkje når man har ei Litlajenta i kraftig opposisjon mot si mor.. Nåke så har truffet Kånå midt i fleisen for tiå, og totalt uforberedt..

Det e heilt klart enklare med guttar.. Det e ivertfall heilt sikkert..

Ting går litt annerledes føre seg med oss gutar.. Sjøl om Han i Midten e ein utfordring, det e vel dei to som har mest like trekk.. Litlajentå og Han i Midten.. Mens Eldstemann og Mini'en har mange av dei samme trekkene.. Alikavel så e de så sinnsykt forskjellige.. Alle våre barn i Flokken vår..

 

Men akkurat nå for tiden, så e det Kånå så har det værst... Med kloningen av seg sjøl.. Så plutselig har begynt å utfordra alt Kånå foretar seg, bestemme og gir beskjed om..

Så igjen gir meg og gutane i Flokken, mang ein god latter.. Innimellom..

Men for all del.. Eg får vel ta min tørn eg og.. Med tiden... 

=D ... 

Pappa har Pupper...

  • 24.03.2017 - 19:08
Til høyre, omtrent som nå.. Te venstre, kanskje te sumaren.. Burde, burde.. =D



 

Itte me flytta te byen så tenkte eg det va på tide å begynna å trena litt.. Under flyttestrabasene fant eg vel ut at formen ikkje akkurat e på topp.. Det, kombinert med denna berømte carporten øve mine edle deler, kulminerte rett og slett i denna konklusjonen..

Men, så e det detta med meg og trenings studio då.. Eg så ikkje e så glad i sånne situasjoner, som å stå og pusta og pesa foran ein haug med andre..

Eg huska ein gang når eg stod å pusha på nåken 12-13 kg vekter, foran speilet.. Så kom det ei ganske så snurren geipa, med 3 dobbelt så svære vekter så eg holdt på med.. Og bare kjørte igang med ein serie øvelsar, som blåste meg rett av banen..

Eg kikka på mine usle 12-13 kilos vekter mens eg la de på plass, sneik meg lydlaust langs veggen, og ut i garderoben.. Snakka seg om å bli ydmyka gange 10...

 

Derfor.. Istedet for å starta opp i full offentlighet, har eg begynt litt forsiktigt på badet.. Så kvar kveld før leggetid denna ukå, har eg testa ut litt forskjellige øvelsar for å få litt grunnlag.. Det blir for flaut når Mini'en sitte på siå av meg i sofaen, og kauka ut te heila stuå at pappa har pupper mens han dytta de opp og ner..

Rimelig flaut kan man sei.. Og absolutt ein medvirkande faktor te detta skippertaket..

Eg starta på søndags kveld med armhevingar, forsåvidt og på mandagen.. Tirsdag va eg så gangsperr i armane, at eg ikkje klarte løfta de opp eingang, når eg sko vaska meg unna armane i dusjen.. Så då fant eg ut at eg sko prøva Planken istede, visstnok så hadde far te Pappahjerte holdt ut i mangfoldige minuttar..

Så det kunne umuligt vær så krevande øvelse.. Man ska jo bare stå heilt i ro..

 

Men herregud.. Itte halvanna minutt, så skalv eg så ett ospaløv i full storm.. Mageregionen formelig dirra så ein alt for stram gitar streng.. Når eg passerte 2 minutt begynte det å svartna for meg, men eg ga ikkje opp.. Eg sko nå for helsikke ivertfall klara 3 minutt..    

På 2.30 så begynte eg å siga i sammen, og sjøl om eg prøvde å holda meg oppe.. Va tyngdekraften for sterk..

Eg smalt i gulvet med ett plask.. Svetten silte i fra pannen, og magen verka som ett uvær.. Men itte litt tannpuss, tømming av tanken og ein rusletur inn i loppekasså.. Så kjentes det mye bedre ut.. Gudhjølpe meg, tenkte eg for meg sjøl.. Detta va jo ikkje så gale, itte armhevingane hadde eg jo nærmast kjent gangsperren med ein gang..

Men her va det absolutt null ettervirkningar..  Jaja, det murra litt i mellomgulvet når eg vakna onsdagsmorgen, men det kunne man nå glatt leva med..

 

Så smalt det... Litt utpå dagen denna onsdagen, kor eg hadde gjort meg ferdig med dagens utleveringar.. Og satt i lastebilen på vei te terminalen igjen.. Eg hadde rygga inn te rampen, og vridde meg litt te høyre for å ta nåken papirer bak i køyå..

Det va som om nåken kjørte knivar rett inn i mellomgulvet, og eg skvatt tebake som ett troll i eska..

Bare for å få vondt på andra siå av magen.. Gudhjølpe meg og herrens hærskare, kor vondt det va.. Det va vel bare å konkludera med at detta va ein høyst effektiv øvelse.. Og ikkje minst at den va meir eller mindre påkrevd framover..

Når det smelle såpassa i muskelmassen, tyda det kraftigt på at her e det rom for forbedring.. Mildt sagt..

 

Eg har ikkje følt meg så mørbanka, siden eg kom i mål itte å ha løpt Djupadalten for nåken år siden, ett mosjonsløp her i Haugesund på ca 9km.. Terrenget i denna løypå e ganske så flat dei første kilometrane, før man starta på ei kneik så nesten tok knekken på meg..

Eg minnast eg traff toppen, og tenkte herifra og inn e det sikkert plankekjøring..

Siden det nå meir eller mindre bare va nedoverbakke, fra løypå sitt høgaste punkt og te mål.. Tjera vena meg, eg tok så feil som eg alltid gjør, når man trur man ikkje kan ta meir feil.. Kvart skritt nedover sendte melkesyrå oppover, på nivåer eg aldri har vært i nærheten av før..

 

Ein km fra mål blei eg tatt igjen av dama, eldre enn mor mi.. Eg brukte hu og hennas "personlige trenar" som hare, og hang meg på de.. Det holdt nesten te mål, men i siste bakken måtte eg gi slipp.. Oppløpet e nå innendørs, i den nye idrettshallen på Haraldsvang..

Eg minnast når eg om inn i siste indre, og høyrte nåken kom opp på sidå av meg.. Så tenkte eg at nå må eg spurta.. Og som sagt så gjort..

Åhh guuud ka eg spurta.. Eg fløy som ei gaselle øve løpebanen, inni hovudet.. In real life, gjekk det akkurat lika seint, om ikkje seinare.. Og te slutt passerte eg mållinjå, men klarte ikkje å stoppa før 5-6 m bak.. Eg hadde ikkje kontakt med beinå meir..

Eller ivertfall va alle kommandoer sendt ner te di, forsinka med minst 3 sekund.. Før de lya, og eg sank sammen så ein halvslapp sacco sekk..

 

Eg huska det verka i ei kvar ein muskel, i mange dagar itte den utskeielsen.. Omtrent så denna vekå.. Itte Planken på tirsdagskvelden, så slo inn på onsdags ittemiddag..

Så det e nok ein lang vei å gå, før eg har trent meg nok opp..

Te at eg kan tørra å visa meg på ett treningsstudio.. Forresten trur eg at eg e ett håpløst tilfelle, når det gjelde sånne treningsstudioer.. Eg holde ut i ett par månader, før eg detta av kjøret..

 

Så egentlig skjønne eg ikkje heilt koffår eg gidde.. Men... Kanskje denna gangen så går det.. Kanskje nå ska eg klara å holda det eg bestemme meg for å gjør.. Sånn treningsmessigt..

Sånn at puppene e vekke før sumaren, og carporten har fullført rivnings ordren..

Man kan ivertfall ha ett håp, så eg slippe å låna Kånå sin bikini, i sumar..

Ha ivertfall ei strålande helg Folkens.. Kos dåkke ein heil haug, også dåkke kjekke svenskar rundtomkringfallera..

=D 

Sorry Sverige, på ein måte.. =D

  • 24.03.2017 - 12:54

rustic swedish meatball and potato
Licensed from: zkruger / yayimages.com


Eg gjekk på ein smell igår, rett og slett.. Ikkje nåke svære greier, men eg fekk ein kommentar på Facebook sidå om at eg muligens hadde forulempa det svenske folk litt.. Og det va for all del ikkje meiningå, så har eg nåken iltre, småhissige men stort sett snille svenske leserar.. Så får eg bare beklaga..

Men, så kom eg te å tenka på kossen i all verden eg kunne gå på denna smellen.. 

Eg så har bestemt at denna bloggen stort sett ska vær ein arena for humor, hverdagsgalskap og finurlige skråblikk fra Fatter'n.. Og løsningene e nok nærliggande å finna, med å gjerna gi ein liten karakteristikk øve meg sjøl.. Kim e egentlig "Han i Boden" .. Forfatter og innehaver av denna lett leselige bloggen.. Så egentlig ikkje sko forulempa og meina så mye om hverken folk eller fe.. 

Men stort sett fortella litt om hverdagen med Kåna og 4 barn i heimen.. 

 

At eg e 4 barns far e nok viden kjent.. Men eg e faktisk pappa te 5, då eg har ein sønn på 21 år fra tidligare.. Eg e 43 år, jobba innen transporten og nå altså bloggskribent.. Men akkurat det fortelle ingenting om årsaken te smellen, me må gjerna gå djupare ner i personligheten te undertegna.. 

Det besta e gjerna å bruka litt mentale bilder, for å best få fram ein god forklaring, rett og slett.. 

For Kånå holde jo alltid på å le seg ihjel, når me ser han Per Ivar og Terje i Neste Sommer på tv.. Og meina eg e ein god blanding av begge to.. Kan vær nåke påståelige te tider, men har som oftast feil.. Omtrent så han Terje.. Å stort sett så ønske eg alle det besta, og har vel nåken små problemer med å sei nei.. Som i ein kombinasjon fort kan enda opp i uforutsette hendelsar.. Så som ofta Per Ivar ende opp i.. 

 

Eg trur stort sett det besta om folk og fe, heilt te det motsatta e bevist.. Men sjøl då, kan eg slita med å tru vondt om nåken, og finne alskens forklaringar på koffår nåken gjerna har reagert på den måten de gjorde.. Eg e vel ein evig optimist, så har truå på at det mesta ordna seg te slutt.. 

Somme ganger i min iver itte å vær folkelig, kan eg nok alikavel gå i fellå for å sei ting, eg gjerna ikkje sko sagt.. 

Og havna i klemmå mellom barken og veden.. Stort sett går det utover meg sjøl.. Som f.eks igår, når eg sko gjengi litt opplevelsen me hadde på ferie.. Og uforvarande kom te å skriva akkurat kor denna overstadig uhøffelige familien kom i fra, sånn landsmessigt.. Nåke eg sjølsagt kunne formulert på ein anna måte enn akkurat sånn så eg gjorde.. 

Men i beste meining trudde eg gjerna at folk kanskje va klar over poenget, som va at nåken trur de eige halva hotellet kun fordi de har kjøpt all inclusive.. 

Og det e sjølsagt uavhengig av folkeslag.. Sånne finnes i alle folkeslag og nasjonaliteter.. 

 

Kanskje det e litt Howard Stern aktigt øve skrivingå og, når eg litt fandenivolsk la ut om denna episoden.. Så på ein måte backfired littegrann.. Han va jo ekspert på å gå i baret, uten å egentlig vær klar over det sjøl.. Nåke som man kan få med seg om man ser den lett biografiske filmen Private Parts.. Så handla om hans tidlige karriere og reisen mot toppen.. 

Men mest av alt, så e eg vel egentlig bare meg sjøl.. Ein 43 år gammal mann med ett stort behov for å blidgjør øvrigheten.. 

Uten å stikka seg for mye fram.. Så sånt sett e det ett lite paradoks at eg har ein blogg.. Nåken ganger trør man feil, eller nåken på tærnå.. Men vit nå detta, kjære naboer i øst.. Eg har absolutt ingenting imot det svenske folk.. Og har mange ganger ledd av svenskevitsar her i Norge, eller ledd med.. For å sei det litt fint.. 

Eg har storkosa meg når me har spilt landskamper i kvinnehåndball mot kvarandre.. Og me har grusa Sverige så det holde.. 

Eg har til og med heia på svensk fotball, når Fk Haugesund hadde ein stjernegod svenske på laget.. Og har ofta høyrt på Prima Vera sin hyllest øve våre kjære naboer i øst.. Og "elske" å gå på Ikea med Kånå, for å toppa det heila med svenske kjøttboller te slutt.. 

 

Så ikkje sei at eg har nåke imot Sverige.. Tvert imot så burde vel detta bare bevisa det stikk motsatte.. 

Alle kan gå på ein smell iblant.. 

Ikkje sant.. =D

Når man Møte ein Massebarnsfamilie på tur, Så smil ... =D

  • 24.03.2017 - 00:32


Mustafa og Mini'en... 
 

 

Eg satt og glodd på skjermen idag, når ett sånt stand up show greier gjekk.. Comedy Road Show med Michael McIntyre.. Ofta ganske så stimulerande for lattermusklane, men og dørgande sørgelige greier, innimellom..

Men, så nevnte McIntyre nåke om når han hadde "photobomba" ein kar, så tok et bilde av ein attraksjon..

Og det fekk meg te å tenka på oss.. Oss på tur.. På ferie, f.eks.. Eg trur ikkje det e få ganger me ufrivillig har havna på filmrullen te ein anna familie på tur.. Så gjerna prøve å ta ett gruppebilde, men enda opp me enten meg eller Kånå, midt i siktet..

Med ei unnskyldande grimasa om andletet, mens man prøva å hanka inn ein rømling..

 

Eller når me uforvarande går i "feriekoma" med 4 barn på slep, og ødelegge ett perfekt bilde av ein så fotografere sin utkårede foran ein zebra, eller lignande.. Og får nåken italienske gloser man nok ikkje ville høyrt på norsk, slengt itte seg..  

Feriekoma.. Ett ord gjerna bare me småbarnsforeldre kan relatera seg te, og forstå meiningå av..

Ein tilstand så slår inn itte nåken dagar på ferie, kor man trudde den hverdagslige galskapen gjerna blei igjen heima.. At kidsa sko oppføra seg eksemplarisk, bare fordi me har tatt de med på ferie..

Men, så sjølsagt stort sett begynne å laga ett helsikke, 10 minutt ut i ferien..

 

Enten på flyplassen, i bilen eller lignande.. Eller kanskje de vente heilt te bussturen te hotellet.. Og må tissa i tur og orden alle 4, på ein buss uten dass.. Te stor "glede" for våre medpassasjerer..

Eller kanskje de gjekk amok allerede på flyet, og plaga vettet av ein stakkar foran seg..

Mens me foreldre febrilsk prøve å holda Flokken under kontroll.. Kanskje har de holdt seg nåkenlunde greie, heilt te første frokost på hotellet.. Og ende opp med full matkrig rundt bordet, eller springe galmann mellom bordene..

Mens me foreldre begynne å gjør som om me ikkje kjenne te den gjengen.. Ein Flokk som har gått amok..

 

Itte 3-4 dagar med sånt nåke, ende man opp i "feriekoma".. Der man har gitt opp alle forsøk på å ha ein idyllisk ferie, i reinspikka familie harmoni.. Og har innsett at det besta e å bare la det skli ut, og la Flokken utfolda seg..

Man har jo ikkje reist på ferie for å bruka den dyrebare tiå, på å irettesetta steingalne ungar heila tiå..

Derfor ende man opp i ein slags komatøs unntakstilstand, kor man blir immun mot andre familiers ubehagelige blikk.. Fordi de e irritert på Flokken sine påfunn, eller at Mini'en gråte litt for høgt eller at Litlajentå vil ha bøttå te Mini'en tebake..

Den bøttå så ein svensk liten tapp tok, men ikkje vil gi tebake.. Og foreldrene bare kikka unnskyldande på oss, men foretok seg ingenting sjøl om Mini'en vår gråte sin såre gråt..

Kor eg sporenstreks i "feriekoma" bare går å nappa te meg bøttå, så Mini'en slutta å gråta.. Sjølsagt begynne den andre pjokken å hylskrika, men han e ikkje min.. Herregud, hadde de spurt, unnskyldt seg eller ivertfall ordna opp sjøl, sko eg ikkje sagt nåke..

 

Detta va forøvrig samme familie så sikkert reiste med halva slektå på tur, og okkuperte nærmast heila området rundt barnabassenget.. Bare fordi de hadde 1 baby med, så sikkert ikkje va meir enn 13-14 månader, mens resten av ungaflokken va fra 5-6 år og oppover..

Og som grådigt forsynte seg av frysaren med is i sportbaren, og bare triumferande veiva med "all inclusive" armbåndet sitt.. Når Mustafa i Sportsbaren ville ha betalt..

Men Mustafa konfiskerte all isen, og henviste de te bakerst i lokalet.. Kor ein disk med kuleis, kjeks og beger stod.. Med svært "all inclusive" skilt over seg.. Mustafa, så kjente oss igjen fra forrige gang me ferierte der, som sikkert i forbannelse øve dei ufordragelige oppførselen..

Kom bort te oss og ga den konfiskerte isen te Flokken vår, og sa såpassa høgt at halva bassengområdet fikk det med seg..

" - Its for your kids, man... ON the house.. Enjoy.. 

 

Me e tross alt ikkje ufordragelige, sjøl om me gjerna har inntatt ein slags "feriekomatøs" tilstand.. Me prøve bare å gi kidsa litt slack fra ein ellers stressa hverdag.. Men alt innenfor rimelighetens grenser, det kan godt henda me "tar litt plass".. Men forsøka tross alt å oppføra oss folkeligt..

Og ikkje som om me e "Kongar av Campingplassen" bare fordi man har "all inclusive" ..

Derfor blei eg god kjent med Mustafa i baren, førsta året me va der.. Og hadde mange gode samtaler, øve ei kalde ei i sportsbaren.. Når man hadde lurt seg vekk fra Kånå og Flokken, i nåken dyrebare stunder for seg sjøl.. Eller bare over ein kaffikopp om morgenen, når man akkurat hadde funnet nåken ledige solsenger..

Den første turen te detta hotellet, kor Kånå gjekk gravid med Mini'en.. Kunne me se tyrkerane sine hovuder løfta seg i takt, med at de telte inni seg, 1..2..3.. Og ein te på vei.. "Almost 4 kids..!!  .. You're crazy man", kommenterte de vantro.. Og lo.. Der me vandra rundtomkringfallera.. 

At de sjølsagt hadde rett, fikk eg jo sjøl erfara itte Mini'en kom te verden..

 

Men e du på ferie i år.. Og komme ut for ein massebarn familie som oss, så ikkje hogg hovudet av de.. Bare fordi de "photobomba" det perfekta bildet ditt, eller laga litt oppstyr på fly eller buss eller kanskje tar litt plass ved bassenget eller på strandå..

De har lika mye rett te ein herlige kjekke ferie, som du har..

Gråte ungane på flyet, så trur eg foreldrene vil gjør alt de kan i heile verden for å stogga gråten.. Hjelp heller te, istedet for å sitta å bli irritert.. Det e utroligt kor fort ett barn kan bli avleda, om det ikkje e foreldrene så avlede de.. Bare ein liten spøk eller nåken grimaser, kan fort snu gråt, over te latter..

Når me reiste te Mallorca i 2011, havna eg på siå av 2 søstre så sko på husmor ferie.. De va vel på våre foreldre sin alder, og la sin elsk på Litlajentå så satt med meg.. Det va ikkje mye eg hadde hu på fanget, under flyturen for og sei det sånn..

Men gud kor god hjelp det va, for ein Fatter'n med litt øve gjennomsnittet flyskrekk..   

 

Har du reist på ferie og havna på ett familie hotell, så ikkje gå amok om nåken barn skvetta litt vann på deg, i bassenget.. Dei fleste hotell har områder kor man kan oppholda seg, med litt mindre barn omkring seg.. Gå heller der.. Men må man absolutt vær der det mesta skjer, så vær nå for guds skyld litt tolerant.. Det e bare vann.. 

Det samma kan man jo gjør i matsalen og.. Av erfaring, blir det som regel litt kaos ved foringstid..

Spesielt om småfolket e sultne og grinete.. Slipp heller ein småbarnsfamilie forbi deg i køen, enn å irritera deg av bråket bak deg.. Det e som regel nok mat te alle.. Eller gå tidlig og spis, småbarnsfamilier bruka stort sett litt tid på å organisera foringstid..

 

Nå trur eg ikkje me ska på nåke syden ferie eller lignande i år.. Me holde fortsatt på å komma te hektene, itte ein mislykka periode som "eiendoms-baroner".. Det blir sikkert ein liten tur på oss, ein eller anna plass.. Men, uansett.. Treffe du på oss, ein massebarnsfamilie eller ein anna småbarnsfamilie, med "feriekoma" moduset på..

Send oss heller ett smil.. Istedet for å irritera deg grenseløst.. Gi oss heller ei hånd om me trenge hjelp, istedet for å snu ryggen te..

Og la ungar få vær ungar.. Me småbarnsforeldre e stort sett på tur, for kidsa si skyld.. Ivertfall de aller fleste av oss.. 

 

Spre heller litt glede omkring deg, enn å laga dårlig stemning.. Så trur eg alle mann på ferie, kan ha det kjekt sammen.. Til og med massebarnsfedre, med ein Flokk og ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna..

=D

Jeg Gikk Bare i Boden En Tur

En arena for humor, hverdagsgalskap og finurlige skråblikk fra en massebarns pappa..

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no