Jeg Gikk Bare i Boden en Tur - Kontakt Mail : Boden@haugnett.no |

Selskapsmaraton, Kånå og Litlajentå - Og ett Fyrverkeri av ein Morgen..

  • 25.03.2017 - 13:03

 

Me vakna halv 7 idag morgens med 2 småtroll i midten.. Mini'en satt og leka med lego og Litlajentå brukte Kånå te puta og meg te fotkvilar mens hu kikka på Netflix på Ipaden.. Det va forsåvidt ein rolig oppvåkning, sett i forhold te mange andre lørdags morgener..

De fikk beskjed om å holda seg her hos oss, og ikkje vekka dei to eldste..

Både eg og Kånå slumra litt av igjen, og vakna te ein hurlumhei uten like.. Litlajentå hadde vært på loftet og gjort det hu ikkje sko, så Eldstemann stod fortvila, trøtt og sur så ei potta ved sengå vår.. Og klaga si arme råd, fordi han ikkje fikk sova meir..

Syndaren skyldte på Mini'en, så igjen bedyra si uskyld.. Tjera vena meg.. 

 

Han i Midten va og vekka men han hadde fint gått i sofaen, og satt på tv'en.. Te slutt gikk Eldstemann i sengå igjen, Litlajentå og Mini'en gjekk opp i sofaen for å se barnetv.. Eg og Kånå bedrev litt intensiv maktkamp, før eg gjekk opp te Flokken..

Eg vett jo stort sett utfallet, men det e viktigt å ikkje gi seg uten kamp..

Når eg kom opp i stuå va det idyllisk stemning i sofaen, så eg gjekk å mekka meg ein kopp kaffi.. Eldstemann va og kommen ner og satt i eine enden av sofaen, de to minste satt i midten mens Han i Midten satt ved vinduet.. Ei sofaparkering fra lærebokå så absolutt gir minimal grobunn, for kaos..

 

Eg pleie egentlig å sitta ved vinduet, men siå harmonien fortsatt råda der borte i sofaen.. Så satte eg meg ner ved kjøkkenbordet og rakk ein halv kopp kaffi, surfa litt på nettet før det begynte å murra borte i sofaen.. Han i Midten hadde sittet stille lenge nok, og begynt å fyra opp Mini'en..

Mini'en va lite motivert te å vær med, så han bytta plass med Litlajentå..

Ei jenta med bein i nasen og så ikkje lar seg pilla på nesen av Han i Midten.. Men idag brydde hu seg ikkje, eg trur hu satt å tenkte på selskapene hu sko på idag.. Og resten av formiddagen gjekk i det samma.. Spesielt "kjekt" va det og nevna Leo's Lekeland ved frokosten, Så Mini'en høyrte det..

Han ville jo sjølsagt vær med.. Men det gikk jo ikkje.. Jo meir me ga Litlajentå beskjed om å ti stille, jo meir måte hu snakka om det.. Typiskt..

 

Te slutt sprakk Kånå.. Itte Litlajentå hadde drevet intensiv terging, med å slikka nugatti'en av skjevå.. Istedet for å spisa den opp.. Så hu nappa med seg trollet og bar na ner på rommet hennas, med beskjed om at bursdagene nå va avlyst.. 

- Ed e finke dutt.. Spist heeeila skjevå mi ed.. Sitte Mini'en så stolt og seie.. 

- Ja, du e jaggu meg flinke du.. Svara eg.. 

- Då tan ed gå på lekeland, pappa.. Repliserte luringen.. 

Meir eller mindre utspilt klara eg alikavel å avleda Mini'en fra lekeland, og øve på lego bygging.. Nere i gangen va det nærmast full krig.. Det va så langt i fra den stemningen man har på bildet ovanføre, som man kan komma.. Det e merkelig og, kor uadskillige dei to va.. Kånå og Litlajentå..

Dei har egentlig vært som erteris siå Litlajentå blei født, men har for tiden ein skikkelig maktkamp på gang..

 

Kjekt for oss nåkenlunde nøytrale å følga med på, men litt strevsomt i lengden.. Litlajentå teste grenser på Kånå, te den store gullmedaljen og det e ikkje måte på kor langt hu tør å dra strikken.. Ein kveld, itte Flokken va i seng satt Kånå utslitt på kjøkkenet og utbasunerte.. 

- Det sko jo ikkje bli sånn så detta.. Eg hadde ikkje tenkt å sjå i ett speil, når eg ser på den der jentå.. 

Kånå har vel og endelig innsett at Litlajentå e ein kloning, av seg sjøl.. Eg satt bare å humra for meg sjøl, heila tiå har eg fått skyldå for all fantaskap opp gjennom årå.. Men når Kånå ser seg sjøl i refleksjonen fra Litlajentå.. Då e det gale.. Ivertfall når hu inrømme det sjøl, til og med..

Eg har jo observert detta for lenge siå, der eg mang ein gang har hatt Deja Vu opplevelser med Litlajentå sine elleville utsagn, fakter og påfunn..

 

Nå va det full diskusjon om ka Litlajentå sko ha på seg, nere på rommet hennas.. Klokeligt holdt eg meg unna detta dilemmaet.. Man blanda seg ikkje inn når to Høner kjekla, det kan fort bli stygt.. Og det e vel bare ein forsmak på ka så komme, det nesta tiåret me har foran oss..

Eg trur ikkje ikkje det blir bedre med det førsta.. Sannsynligvis blir det verre, før det blir bedre igjen..

Men, man trenge jo ikkje ta sorgene på forskudd da.. Plutselig så e de perlevenner igjen, den feminine delen av vår staute familie.. Og bildet på toppen komme te sin rett igjen.. De e jo aldri langsinte på kvarandre, dei to.. Men eg har merka at Litlajentå ikkje alltid MÅ vær med meir, når Kånå kjøre ut ett ærend..

Eg trur de nyte litt tid fra kvarandre, for tiå.. Itte nesten 4 år kor Litlajentå har dilta i skjørtet te mor si, slår denna alliansen av stål, sprekker..

 

Jaja.. Uansett, så trur eg ikkje det e nåke permanent, eller langvarig greia.. Me har allerede vært gjennom det med dei to eldste.. Den perioden når man går fra å vær ett  småbarn, te å bli ett litt større barn.. Ett barn så forstår litt meir, men ikkje alt..

Ett barn så begynne å utvikla meir voksent barns uttrykk og vilje, men fortsatt e ett barn..

Det e sånne epoke skiller på ein måte.. Når barn går fra baby te småbarn, fra småbarn te større barn og kanskje fra større barn te tenåring.. Me har 4 stykk i kvart sitt epoke skifte me nå, på ein måte.. Mini'en så e på vei ut av baby tilværelsen.. Litlejentå så ska bli skolejenta og ett litt større barn..

Så har me dei to eldste kor Eldstemann går med stormskritt mot tenårene.. Og me foreldre må la guten få slå litt med "vingene" sine.. Han i Midten så e på vei ut av det med å vær ett "større" barn, og såvidt har begynt ferden mot tenårene..  

 

Det e jaggu meg ikkje lett å holda tungå rett i munnen, med barn i så mange forskjellige epokeskifter i barndommen.. Spesielt ikkje når man har ei Litlajenta i kraftig opposisjon mot si mor.. Nåke så har truffet Kånå midt i fleisen for tiå, og totalt uforberedt..

Det e heilt klart enklare med guttar.. Det e ivertfall heilt sikkert..

Ting går litt annerledes føre seg med oss gutar.. Sjøl om Han i Midten e ein utfordring, det e vel dei to som har mest like trekk.. Litlajentå og Han i Midten.. Mens Eldstemann og Mini'en har mange av dei samme trekkene.. Alikavel så e de så sinnsykt forskjellige.. Alle våre barn i Flokken vår..

 

Men akkurat nå for tiden, så e det Kånå så har det værst... Med kloningen av seg sjøl.. Så plutselig har begynt å utfordra alt Kånå foretar seg, bestemme og gir beskjed om..

Så igjen gir meg og gutane i Flokken, mang ein god latter.. Innimellom..

Men for all del.. Eg får vel ta min tørn eg og.. Med tiden... 

=D ... 

Pappa har Pupper...

  • 24.03.2017 - 19:08
Til høyre, omtrent som nå.. Te venstre, kanskje te sumaren.. Burde, burde.. =D



 

Itte me flytta te byen så tenkte eg det va på tide å begynna å trena litt.. Under flyttestrabasene fant eg vel ut at formen ikkje akkurat e på topp.. Det, kombinert med denna berømte carporten øve mine edle deler, kulminerte rett og slett i denna konklusjonen..

Men, så e det detta med meg og trenings studio då.. Eg så ikkje e så glad i sånne situasjoner, som å stå og pusta og pesa foran ein haug med andre..

Eg huska ein gang når eg stod å pusha på nåken 12-13 kg vekter, foran speilet.. Så kom det ei ganske så snurren geipa, med 3 dobbelt så svære vekter så eg holdt på med.. Og bare kjørte igang med ein serie øvelsar, som blåste meg rett av banen..

Eg kikka på mine usle 12-13 kilos vekter mens eg la de på plass, sneik meg lydlaust langs veggen, og ut i garderoben.. Snakka seg om å bli ydmyka gange 10...

 

Derfor.. Istedet for å starta opp i full offentlighet, har eg begynt litt forsiktigt på badet.. Så kvar kveld før leggetid denna ukå, har eg testa ut litt forskjellige øvelsar for å få litt grunnlag.. Det blir for flaut når Mini'en sitte på siå av meg i sofaen, og kauka ut te heila stuå at pappa har pupper mens han dytta de opp og ner..

Rimelig flaut kan man sei.. Og absolutt ein medvirkande faktor te detta skippertaket..

Eg starta på søndags kveld med armhevingar, forsåvidt og på mandagen.. Tirsdag va eg så gangsperr i armane, at eg ikkje klarte løfta de opp eingang, når eg sko vaska meg unna armane i dusjen.. Så då fant eg ut at eg sko prøva Planken istede, visstnok så hadde far te Pappahjerte holdt ut i mangfoldige minuttar..

Så det kunne umuligt vær så krevande øvelse.. Man ska jo bare stå heilt i ro..

 

Men herregud.. Itte halvanna minutt, så skalv eg så ett ospaløv i full storm.. Mageregionen formelig dirra så ein alt for stram gitar streng.. Når eg passerte 2 minutt begynte det å svartna for meg, men eg ga ikkje opp.. Eg sko nå for helsikke ivertfall klara 3 minutt..    

På 2.30 så begynte eg å siga i sammen, og sjøl om eg prøvde å holda meg oppe.. Va tyngdekraften for sterk..

Eg smalt i gulvet med ett plask.. Svetten silte i fra pannen, og magen verka som ett uvær.. Men itte litt tannpuss, tømming av tanken og ein rusletur inn i loppekasså.. Så kjentes det mye bedre ut.. Gudhjølpe meg, tenkte eg for meg sjøl.. Detta va jo ikkje så gale, itte armhevingane hadde eg jo nærmast kjent gangsperren med ein gang..

Men her va det absolutt null ettervirkningar..  Jaja, det murra litt i mellomgulvet når eg vakna onsdagsmorgen, men det kunne man nå glatt leva med..

 

Så smalt det... Litt utpå dagen denna onsdagen, kor eg hadde gjort meg ferdig med dagens utleveringar.. Og satt i lastebilen på vei te terminalen igjen.. Eg hadde rygga inn te rampen, og vridde meg litt te høyre for å ta nåken papirer bak i køyå..

Det va som om nåken kjørte knivar rett inn i mellomgulvet, og eg skvatt tebake som ett troll i eska..

Bare for å få vondt på andra siå av magen.. Gudhjølpe meg og herrens hærskare, kor vondt det va.. Det va vel bare å konkludera med at detta va ein høyst effektiv øvelse.. Og ikkje minst at den va meir eller mindre påkrevd framover..

Når det smelle såpassa i muskelmassen, tyda det kraftigt på at her e det rom for forbedring.. Mildt sagt..

 

Eg har ikkje følt meg så mørbanka, siden eg kom i mål itte å ha løpt Djupadalten for nåken år siden, ett mosjonsløp her i Haugesund på ca 9km.. Terrenget i denna løypå e ganske så flat dei første kilometrane, før man starta på ei kneik så nesten tok knekken på meg..

Eg minnast eg traff toppen, og tenkte herifra og inn e det sikkert plankekjøring..

Siden det nå meir eller mindre bare va nedoverbakke, fra løypå sitt høgaste punkt og te mål.. Tjera vena meg, eg tok så feil som eg alltid gjør, når man trur man ikkje kan ta meir feil.. Kvart skritt nedover sendte melkesyrå oppover, på nivåer eg aldri har vært i nærheten av før..

 

Ein km fra mål blei eg tatt igjen av dama, eldre enn mor mi.. Eg brukte hu og hennas "personlige trenar" som hare, og hang meg på de.. Det holdt nesten te mål, men i siste bakken måtte eg gi slipp.. Oppløpet e nå innendørs, i den nye idrettshallen på Haraldsvang..

Eg minnast når eg om inn i siste indre, og høyrte nåken kom opp på sidå av meg.. Så tenkte eg at nå må eg spurta.. Og som sagt så gjort..

Åhh guuud ka eg spurta.. Eg fløy som ei gaselle øve løpebanen, inni hovudet.. In real life, gjekk det akkurat lika seint, om ikkje seinare.. Og te slutt passerte eg mållinjå, men klarte ikkje å stoppa før 5-6 m bak.. Eg hadde ikkje kontakt med beinå meir..

Eller ivertfall va alle kommandoer sendt ner te di, forsinka med minst 3 sekund.. Før de lya, og eg sank sammen så ein halvslapp sacco sekk..

 

Eg huska det verka i ei kvar ein muskel, i mange dagar itte den utskeielsen.. Omtrent så denna vekå.. Itte Planken på tirsdagskvelden, så slo inn på onsdags ittemiddag..

Så det e nok ein lang vei å gå, før eg har trent meg nok opp..

Te at eg kan tørra å visa meg på ett treningsstudio.. Forresten trur eg at eg e ett håpløst tilfelle, når det gjelde sånne treningsstudioer.. Eg holde ut i ett par månader, før eg detta av kjøret..

 

Så egentlig skjønne eg ikkje heilt koffår eg gidde.. Men... Kanskje denna gangen så går det.. Kanskje nå ska eg klara å holda det eg bestemme meg for å gjør.. Sånn treningsmessigt..

Sånn at puppene e vekke før sumaren, og carporten har fullført rivnings ordren..

Man kan ivertfall ha ett håp, så eg slippe å låna Kånå sin bikini, i sumar..

Ha ivertfall ei strålande helg Folkens.. Kos dåkke ein heil haug, også dåkke kjekke svenskar rundtomkringfallera..

=D 

Sorry Sverige, på ein måte.. =D

  • 24.03.2017 - 12:54

rustic swedish meatball and potato
Licensed from: zkruger / yayimages.com


Eg gjekk på ein smell igår, rett og slett.. Ikkje nåke svære greier, men eg fekk ein kommentar på Facebook sidå om at eg muligens hadde forulempa det svenske folk litt.. Og det va for all del ikkje meiningå, så har eg nåken iltre, småhissige men stort sett snille svenske leserar.. Så får eg bare beklaga..

Men, så kom eg te å tenka på kossen i all verden eg kunne gå på denna smellen.. 

Eg så har bestemt at denna bloggen stort sett ska vær ein arena for humor, hverdagsgalskap og finurlige skråblikk fra Fatter'n.. Og løsningene e nok nærliggande å finna, med å gjerna gi ein liten karakteristikk øve meg sjøl.. Kim e egentlig "Han i Boden" .. Forfatter og innehaver av denna lett leselige bloggen.. Så egentlig ikkje sko forulempa og meina så mye om hverken folk eller fe.. 

Men stort sett fortella litt om hverdagen med Kåna og 4 barn i heimen.. 

 

At eg e 4 barns far e nok viden kjent.. Men eg e faktisk pappa te 5, då eg har ein sønn på 21 år fra tidligare.. Eg e 43 år, jobba innen transporten og nå altså bloggskribent.. Men akkurat det fortelle ingenting om årsaken te smellen, me må gjerna gå djupare ner i personligheten te undertegna.. 

Det besta e gjerna å bruka litt mentale bilder, for å best få fram ein god forklaring, rett og slett.. 

For Kånå holde jo alltid på å le seg ihjel, når me ser han Per Ivar og Terje i Neste Sommer på tv.. Og meina eg e ein god blanding av begge to.. Kan vær nåke påståelige te tider, men har som oftast feil.. Omtrent så han Terje.. Å stort sett så ønske eg alle det besta, og har vel nåken små problemer med å sei nei.. Som i ein kombinasjon fort kan enda opp i uforutsette hendelsar.. Så som ofta Per Ivar ende opp i.. 

 

Eg trur stort sett det besta om folk og fe, heilt te det motsatta e bevist.. Men sjøl då, kan eg slita med å tru vondt om nåken, og finne alskens forklaringar på koffår nåken gjerna har reagert på den måten de gjorde.. Eg e vel ein evig optimist, så har truå på at det mesta ordna seg te slutt.. 

Somme ganger i min iver itte å vær folkelig, kan eg nok alikavel gå i fellå for å sei ting, eg gjerna ikkje sko sagt.. 

Og havna i klemmå mellom barken og veden.. Stort sett går det utover meg sjøl.. Som f.eks igår, når eg sko gjengi litt opplevelsen me hadde på ferie.. Og uforvarande kom te å skriva akkurat kor denna overstadig uhøffelige familien kom i fra, sånn landsmessigt.. Nåke eg sjølsagt kunne formulert på ein anna måte enn akkurat sånn så eg gjorde.. 

Men i beste meining trudde eg gjerna at folk kanskje va klar over poenget, som va at nåken trur de eige halva hotellet kun fordi de har kjøpt all inclusive.. 

Og det e sjølsagt uavhengig av folkeslag.. Sånne finnes i alle folkeslag og nasjonaliteter.. 

 

Kanskje det e litt Howard Stern aktigt øve skrivingå og, når eg litt fandenivolsk la ut om denna episoden.. Så på ein måte backfired littegrann.. Han va jo ekspert på å gå i baret, uten å egentlig vær klar over det sjøl.. Nåke som man kan få med seg om man ser den lett biografiske filmen Private Parts.. Så handla om hans tidlige karriere og reisen mot toppen.. 

Men mest av alt, så e eg vel egentlig bare meg sjøl.. Ein 43 år gammal mann med ett stort behov for å blidgjør øvrigheten.. 

Uten å stikka seg for mye fram.. Så sånt sett e det ett lite paradoks at eg har ein blogg.. Nåken ganger trør man feil, eller nåken på tærnå.. Men vit nå detta, kjære naboer i øst.. Eg har absolutt ingenting imot det svenske folk.. Og har mange ganger ledd av svenskevitsar her i Norge, eller ledd med.. For å sei det litt fint.. 

Eg har storkosa meg når me har spilt landskamper i kvinnehåndball mot kvarandre.. Og me har grusa Sverige så det holde.. 

Eg har til og med heia på svensk fotball, når Fk Haugesund hadde ein stjernegod svenske på laget.. Og har ofta høyrt på Prima Vera sin hyllest øve våre kjære naboer i øst.. Og "elske" å gå på Ikea med Kånå, for å toppa det heila med svenske kjøttboller te slutt.. 

 

Så ikkje sei at eg har nåke imot Sverige.. Tvert imot så burde vel detta bare bevisa det stikk motsatte.. 

Alle kan gå på ein smell iblant.. 

Ikkje sant.. =D

Når man Møte ein Massebarnsfamilie på tur, Så smil ... =D

  • 24.03.2017 - 00:32


Mustafa og Mini'en... 
 

 

Eg satt og glodd på skjermen idag, når ett sånt stand up show greier gjekk.. Comedy Road Show med Michael McIntyre.. Ofta ganske så stimulerande for lattermusklane, men og dørgande sørgelige greier, innimellom..

Men, så nevnte McIntyre nåke om når han hadde "photobomba" ein kar, så tok et bilde av ein attraksjon..

Og det fekk meg te å tenka på oss.. Oss på tur.. På ferie, f.eks.. Eg trur ikkje det e få ganger me ufrivillig har havna på filmrullen te ein anna familie på tur.. Så gjerna prøve å ta ett gruppebilde, men enda opp me enten meg eller Kånå, midt i siktet..

Med ei unnskyldande grimasa om andletet, mens man prøva å hanka inn ein rømling..

 

Eller når me uforvarande går i "feriekoma" med 4 barn på slep, og ødelegge ett perfekt bilde av ein så fotografere sin utkårede foran ein zebra, eller lignande.. Og får nåken italienske gloser man nok ikkje ville høyrt på norsk, slengt itte seg..  

Feriekoma.. Ett ord gjerna bare me småbarnsforeldre kan relatera seg te, og forstå meiningå av..

Ein tilstand så slår inn itte nåken dagar på ferie, kor man trudde den hverdagslige galskapen gjerna blei igjen heima.. At kidsa sko oppføra seg eksemplarisk, bare fordi me har tatt de med på ferie..

Men, så sjølsagt stort sett begynne å laga ett helsikke, 10 minutt ut i ferien..

 

Enten på flyplassen, i bilen eller lignande.. Eller kanskje de vente heilt te bussturen te hotellet.. Og må tissa i tur og orden alle 4, på ein buss uten dass.. Te stor "glede" for våre medpassasjerer..

Eller kanskje de gjekk amok allerede på flyet, og plaga vettet av ein stakkar foran seg..

Mens me foreldre febrilsk prøve å holda Flokken under kontroll.. Kanskje har de holdt seg nåkenlunde greie, heilt te første frokost på hotellet.. Og ende opp med full matkrig rundt bordet, eller springe galmann mellom bordene..

Mens me foreldre begynne å gjør som om me ikkje kjenne te den gjengen.. Ein Flokk som har gått amok..

 

Itte 3-4 dagar med sånt nåke, ende man opp i "feriekoma".. Der man har gitt opp alle forsøk på å ha ein idyllisk ferie, i reinspikka familie harmoni.. Og har innsett at det besta e å bare la det skli ut, og la Flokken utfolda seg..

Man har jo ikkje reist på ferie for å bruka den dyrebare tiå, på å irettesetta steingalne ungar heila tiå..

Derfor ende man opp i ein slags komatøs unntakstilstand, kor man blir immun mot andre familiers ubehagelige blikk.. Fordi de e irritert på Flokken sine påfunn, eller at Mini'en gråte litt for høgt eller at Litlajentå vil ha bøttå te Mini'en tebake..

Den bøttå så ein svensk liten tapp tok, men ikkje vil gi tebake.. Og foreldrene bare kikka unnskyldande på oss, men foretok seg ingenting sjøl om Mini'en vår gråte sin såre gråt..

Kor eg sporenstreks i "feriekoma" bare går å nappa te meg bøttå, så Mini'en slutta å gråta.. Sjølsagt begynne den andre pjokken å hylskrika, men han e ikkje min.. Herregud, hadde de spurt, unnskyldt seg eller ivertfall ordna opp sjøl, sko eg ikkje sagt nåke..

 

Detta va forøvrig samme familie så sikkert reiste med halva slektå på tur, og okkuperte nærmast heila området rundt barnabassenget.. Bare fordi de hadde 1 baby med, så sikkert ikkje va meir enn 13-14 månader, mens resten av ungaflokken va fra 5-6 år og oppover..

Og som grådigt forsynte seg av frysaren med is i sportbaren, og bare triumferande veiva med "all inclusive" armbåndet sitt.. Når Mustafa i Sportsbaren ville ha betalt..

Men Mustafa konfiskerte all isen, og henviste de te bakerst i lokalet.. Kor ein disk med kuleis, kjeks og beger stod.. Med svært "all inclusive" skilt over seg.. Mustafa, så kjente oss igjen fra forrige gang me ferierte der, som sikkert i forbannelse øve dei ufordragelige oppførselen..

Kom bort te oss og ga den konfiskerte isen te Flokken vår, og sa såpassa høgt at halva bassengområdet fikk det med seg..

" - Its for your kids, man... ON the house.. Enjoy.. 

 

Me e tross alt ikkje ufordragelige, sjøl om me gjerna har inntatt ein slags "feriekomatøs" tilstand.. Me prøve bare å gi kidsa litt slack fra ein ellers stressa hverdag.. Men alt innenfor rimelighetens grenser, det kan godt henda me "tar litt plass".. Men forsøka tross alt å oppføra oss folkeligt..

Og ikkje som om me e "Kongar av Campingplassen" bare fordi man har "all inclusive" ..

Derfor blei eg god kjent med Mustafa i baren, førsta året me va der.. Og hadde mange gode samtaler, øve ei kalde ei i sportsbaren.. Når man hadde lurt seg vekk fra Kånå og Flokken, i nåken dyrebare stunder for seg sjøl.. Eller bare over ein kaffikopp om morgenen, når man akkurat hadde funnet nåken ledige solsenger..

Den første turen te detta hotellet, kor Kånå gjekk gravid med Mini'en.. Kunne me se tyrkerane sine hovuder løfta seg i takt, med at de telte inni seg, 1..2..3.. Og ein te på vei.. "Almost 4 kids..!!  .. You're crazy man", kommenterte de vantro.. Og lo.. Der me vandra rundtomkringfallera.. 

At de sjølsagt hadde rett, fikk eg jo sjøl erfara itte Mini'en kom te verden..

 

Men e du på ferie i år.. Og komme ut for ein massebarn familie som oss, så ikkje hogg hovudet av de.. Bare fordi de "photobomba" det perfekta bildet ditt, eller laga litt oppstyr på fly eller buss eller kanskje tar litt plass ved bassenget eller på strandå..

De har lika mye rett te ein herlige kjekke ferie, som du har..

Gråte ungane på flyet, så trur eg foreldrene vil gjør alt de kan i heile verden for å stogga gråten.. Hjelp heller te, istedet for å sitta å bli irritert.. Det e utroligt kor fort ett barn kan bli avleda, om det ikkje e foreldrene så avlede de.. Bare ein liten spøk eller nåken grimaser, kan fort snu gråt, over te latter..

Når me reiste te Mallorca i 2011, havna eg på siå av 2 søstre så sko på husmor ferie.. De va vel på våre foreldre sin alder, og la sin elsk på Litlajentå så satt med meg.. Det va ikkje mye eg hadde hu på fanget, under flyturen for og sei det sånn..

Men gud kor god hjelp det va, for ein Fatter'n med litt øve gjennomsnittet flyskrekk..   

 

Har du reist på ferie og havna på ett familie hotell, så ikkje gå amok om nåken barn skvetta litt vann på deg, i bassenget.. Dei fleste hotell har områder kor man kan oppholda seg, med litt mindre barn omkring seg.. Gå heller der.. Men må man absolutt vær der det mesta skjer, så vær nå for guds skyld litt tolerant.. Det e bare vann.. 

Det samma kan man jo gjør i matsalen og.. Av erfaring, blir det som regel litt kaos ved foringstid..

Spesielt om småfolket e sultne og grinete.. Slipp heller ein småbarnsfamilie forbi deg i køen, enn å irritera deg av bråket bak deg.. Det e som regel nok mat te alle.. Eller gå tidlig og spis, småbarnsfamilier bruka stort sett litt tid på å organisera foringstid..

 

Nå trur eg ikkje me ska på nåke syden ferie eller lignande i år.. Me holde fortsatt på å komma te hektene, itte ein mislykka periode som "eiendoms-baroner".. Det blir sikkert ein liten tur på oss, ein eller anna plass.. Men, uansett.. Treffe du på oss, ein massebarnsfamilie eller ein anna småbarnsfamilie, med "feriekoma" moduset på..

Send oss heller ett smil.. Istedet for å irritera deg grenseløst.. Gi oss heller ei hånd om me trenge hjelp, istedet for å snu ryggen te..

Og la ungar få vær ungar.. Me småbarnsforeldre e stort sett på tur, for kidsa si skyld.. Ivertfall de aller fleste av oss.. 

 

Spre heller litt glede omkring deg, enn å laga dårlig stemning.. Så trur eg alle mann på ferie, kan ha det kjekt sammen.. Til og med massebarnsfedre, med ein Flokk og ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna..

=D

Plutselig.. Så va det Onsdag..

  • 22.03.2017 - 12:30

Overjoyed laugh
Licensed from: andrius / yayimages.com


Joda..

Detta gjekk jo bare heilt strålande.. Her va eg super fornøyd med forrige uka, kor eg holdt "trøkket" og hadde "draget" på dåkke leserar.. Og toppa heile herligheten på fredagen, med ett ganske så greit innlegg.. Nå va det bare sjarmør etappen igjen, nemlig helgå..

Den delen av ukå kor eg normalt e på topp.. Når eg endelig klara å finna nåken lommer med tid, te å skriva litt.. 

Så går det rett i dass.. Ikkje ett innlegg.. Eg begynte ikkje på ett eingang.. Skrudde Pc'en på nåken ganger, logga meg inn.. Kikka litt.. For så å bare skrua den av igjen.. Det skorta ikkje på inspirasjonen heller, Han i Midten va meir eller mindre i "toppslag" heila helgå..

 

Eldstemann hadde ein kompis på overnatting, nåke så Han i Midten va djupt sjalu/misunnelig på.. Og skapa seg som ein makrell på vei ut av havet, i rein og skjær opposisjon.. Eg fikk kjeft av Kånå når hu stod opp, fordi hu meinte eg brukte litt mye ute stemme, inne..

Eg forstod ka hu meinte, for all del.. Men man blir bittelitt forarga når gjentatte beskjedar bare blir ignorert, så te de grader..

Så eg holdt bare kjeft å lovte bot og bedring, sjøl om eg va nåke fornærma.. Her ligge hu i sengå og har ikkje i det heila tatt sett detta trollet i aksjon, også komme hu liksom å skjenne på meg.. Då fikk hu bare ta over roret sjøl, minnast eg at eg tenkte..

Eg hadde min tvil om Han i Midten plutselig sko snu om, bare fordi Kånå hadde stått opp..

 

Det tok jaggu meg ikkje langa tiå, før den sniken va på tokt igjen.. Først med litt lett trappejogging med påfølgande hysjing fra Kånå.. Så blei an tatt på fersken i kjøleskapet, på jakt itte nåke forfriskande og stakk av med yoghurt drikkå te dei 2 små.. For så å toppa det med kraftig oppfyring av Mini'en, så endte i ett rabalder uten like..

Mini'en gjekk over ende, Han i Midten bedyra si uskyld og Kånå klikka..

Kaoset va komplett.. Men eg sa ingenting.. Sjøl om man sikkert høyrte Kånå te butikken, når hu sendte krapylet opp på rommet sitt.. Igjen med elefant tramping oppover trappene.. Det va ein sånn episode kor man vett at Kånå har tatt poenget og man ikkje trenge gni det inn, på ein måte..

Sjøl om lysten va der.. Hjølpe meg, her komme hu opp og gir meg inn, for volumet på beskjedane.. Så overgår hu meg så te de grader..

 

Ellers forløp helgå seg i nærmast komatøs tilstand.. Han i Midten landa ikkje før langt utpå søndagen.. Mini'en og Litlajentå hadde og vært i toppform, så akkurat denna mandagen va kjærkommen.. Eg formeligt bobla over av arbeidslyst, eller ivertfall miljøskifte..

 

Nå e det forsåvidt onsdag, men eg satsa på at bloggkrisen fra helgå e over..

Og motivasjonen tebake..

Så då vil nok fleire sprell fram mot helgå komma.. Eg har jo sjølsagt vurdert å ha sånne "mellominnlegg" liggande klar, te sånne tider..

Når hovudet e tomt og lysten te å skriva e lik null..

Men om eg noengang komme te å få det te, det får bare tiå visa..

 

Men sånn uansett.. God onsdag, Folkens.. Nå e det bare nedover bakke inn mot helgå, ivertfall.. =D

Fredags sangen med Mr.Reine... Comeback.. =D

  • 17.03.2017 - 22:05

Det e lenge siå Mr Reine har figurert med fredags sangen sin her på bloggen.. Men når han slår te med ein av mine absolutt favoritt sangar.. Så syns eg rett og slett det va på tide med ett Comeback.. =D .. Så nå spretta eg ei kalde ei, lytta litt på Mr Reine og nyte at kidsa e i seng..

Kos dåkke med Mr Reine dåkke og, Folkens.. 

 


 

Mini'en, Luke Skywalker og nåken tegningar..

  • 17.03.2017 - 20:26



 

Eg hadde nærmast ikkje kommen inn dørene heima, før eg forstod ka ittemiddagen hadde å tilby.. For Litlajentå føyk ut, når eg kom inn og Mini'en satt i gangen og va pissesur.. Han fikk ikkje vær med Litlajentå.. Ei jenta så ikkje hadde fått lov te å gå ut..

Han i Midten gjekk på høygir og Eldstemann hadde besøk av ein kompis..

Kånå hadde prøvd å begynna på middagen 5-6 ganger, men hadde gitt opp.. Og satt med ein kopp kaffi i sofaen, beinå på bordet og ei merkelig grimasa om andletet.. Nett sånn så nåken gjerna har fått, lika før dei med hvite frakker komme og hente de..

Det såg rett og slett ut så det hadde tippa over, for Kånå..

 

Når eg spurte om det gikk fint, blei eg rett og slett litt skremt.. Hu vridde hovudet mot meg, med ett smil så ikkje hang fast i virkeligheten og svara på ett merkverdig vis.. Det va som om lyset va på, men ingen va heima.. Sånn Stepford Wives greia..

Eg kan huska Mor mi og hadde nåken sånne øyeblikk, i min barndom.. Me va 5 ungar i søskenflokken, 4 guttar og ei jenta.. Og Far min jobba på sjøen, 6 uker på, 6 uker av..  

Te slutt så gjekk lyset og Kånå kom fram.. Kidsa hadde vært ein håndfull, og litt te idag fortalte hu..

Mini'en hadde ramla i trappå når han sko skyndta seg ner, itte å ha knabba snop i skapet.. Litlajentå hadde stukket av utallige ganger og når eg kom heim, stakk hu altså igjen.. Han i Midten va høg så ett fly, og sleit forsåvidt litt med å lya.. Men det kom seg litt, itte eg kom heim..

 

Men Mini'en va ein håndfull.. Og han ga seg ikkje sjøl om eg kom heim, han gira heller opp nåken hakk.. Normalt så klara eg gjerna å lura meg te ein kjapp kaffikopp, før man må hoppa i det.. Men idag, så va det bånn gass fra første stund..

Når han stod på kanten av sofaen, og fekta med lampene øve stuebordet va det nok..

Rampen røyk i stolen sin med klar beskjed om å sitta fint og se litt film, om ikkje han ville rett i loppekassen.. Litlajentå hadde hatt besøk av nåken venninner, itte hu va lei av å stikka av.. Så rommet hennas så ut som ei slagmark, itte de hadde lekt..

Mini'en hadde stukket fra stolen og ner på rommet sitt.. Der hadde han klatra på Trofast kommoden sin, og opp på garderobeskapet sitt.. Han i Midten og ein kompis hadde prøvd å få han ner, men han hadde nekta.. Han hadde forsåvidt klatra ner sjøl, forbaska klatremus.. Har ikkje hemningar den guten, vett du.. 

Gudhjølpe meg.. Helgå har knapt begynt, og eg kunne ikkje la vær å gleda meg litt te mandags morgen.. 

 



Kånå hadde vært på skulen idag, og skrevet inn Litlajentå.. Då hadde Mini'en vært hos Svigers, og sjølsagt vært i slaget der og.. Svigermor hadde sagt at det va godt hu va heima, siden han måtte ha ny bleia.. For Besse kunne jo ikkje skifta på han..

Åjoda.. Besse kunne jo skifta han, for det kunne Pappa.. Men ikkje når han kom heim fra jobb, då va pappa så sliten at han måtte alltid sova..

Så han har det i kjeften og, den der fjotten.. Forsåvidt, kan man ikkje legga så stor vekt på ka han kan finna på å seia.. For det va "Kaldabiten" så hadde sagt i øyrene hans, at han sko klatra opp på garderobeskapet.. Og under middagen va han krystallklar på, at saunene spiste myyyye gras, for så å legga egg.. !?

Ka ska man sei te sånt da.. =D

 

Litlajentå har forresten fått seg ett nytt ansiktsmaling sett.. Og tok heilt av igår.. Både eg og Kånå fikk gjennomgå, det va såvidt Kånå kjørte på butikken til og med.. Med andletet fullt av maling.. Eg angra ennå på at eg spurte om hu sko gå sånn..

Det e så inni granskauen typiskt.. Når eg absolutt bør holda kjeft, då snakke eg.. Og når eg bør snakka, får eg ikkje fram ett ord.. Ivertfall ikkje dei rette ordene.. Akkurat så Litlajentå på skulen idag, kor hu hadde babbla hål i hovudet på Kånå, før de gikk inn..

Men blei te Tause Birgitte, både hos helsesøster og på møtet med skulen.. 

 

Men hu ein kløpper på å tegna og mala, Litlajentå.. Eg trur nesten me har ett lite kunst talent i Flokken våras, det e ivertfall heilt sikkert.. Kånå meina hu har det itte meg, for hu kan ikkje tegna.. Ivertfall ikkje sånn så meg, seie hu.. Jaja, kanskje eg har det itte Far min då.. Han va og ein kløpper på å tegna..

Ka syns dåkke, folkens.. !? .. Har Kånå rett.. ? 

 



 



 



 

Klara dåkke å se kim det e, så e det vel gjerna ikkje så gale.. =D ..

Ha ein fantastisk fredagskveld, folkens...  



Ps.. 

Resultatet av Litlajentå si ansiktsmaling.. =D 





 

Ein ittemiddag utenom det vanliga, på ein måte..

  • 17.03.2017 - 11:38

 



 

Satt på jobb og kosa meg med ein kopp kaffi idag, de va litt forsinka med å lossa på terminalen.. Og eg hadde vært kjapt ute og fått sortert det så stod klart.. Så når eg satt der å surfa litt på Facebook, mens eg venta på litt meir varer.. 

Så dukka detta her "Minner" opp på Facebook, og ein status eg skreiv for nåken år siå..

Fra tiå før bloggen, men itte eg hadde begynt å terrorisera mine Facebook venner med anektdoter fra vår hverdag.. Ein ganske så artig og koselig historie, så eg ikkje trur har fått tatt turen over i blogg verdenen.. Så her e den.. 

 


 

Ein ittemiddag utenom det vanliga, på ein måte..

Kom heim fra jobb igår.. Skunta meg litt og fordi Kånå sko avgårde i bursdag, med Litlajentå.. Så eg va sjølsagt ein halv time forsinka..

Litlajentå e forsåvidt begynt å bli ganske store forresten, ivertfall sånt verbalt..

Ellår veslevoksen e vel gjerna eit meir passande utrykk.. For når eg trødde inn dørå og gjekk opp trappå heima, så stod hu med armana planta i ett godt hoftefeste midt på stue gulvet, og venta på meg..

Allerede der sneik det seg ein Deja Vu følelse inn i beinmargen..

 

Hu la hovudet litt på skakke og sa..

" - E du klar øve at eg ska i selskap idag ellår !?.. 

Mens hu la te ett dramatisk .. 

- Heejeguuud altså..  Med sine sjarmerande talefeil... 

All tvil blei feid te side, Deja Vu øyeblikket va komplett.. Det e ikkje vanskelig å se kor Litlajentå henta inspirasjon fra.. Ett lite kaldt grøss bredde seg i nakkagropå, før Mini'en kom te unnsetning.. 

"Paaaaappa!!!" Kauka han hengivande, mens an heiv seg rundt halsen på meg..

Der eg hadde sege i sammen på golvet, itte å ha innsett at eg nå sannsynligvis hadde ein kloning av Kånå i heimen og.. Foruten sjølvaste Kånå..  

Gudhjølpemeg... 

 

Jaja, det e vel best å sjå positivt på det, tenkte eg for meg sjøl.. Og minnast far min sitt sedvanliga ordtak, når eg gjerna har spurt han te råds.. 

" - Jaja Frode, det e ein øvegang

- Middagen står på bordet, kosa dåkke , for me går nå.. Sa Kånå og tok klonen med seg ner trappå, på vei te selskapet.. - Må du vær flinke pappa nå.. Kom det ifrå Litlajentå når di runda svingen, på vei ner trappå..

" - Jada.. svara eg, nåke resignert...

 

Nåke hjelp fra dei to eldste gutane i hus, fant eg fort ut eg kunne glemma.. For ikkje før eg hadde fått satt meg ner med middagsbordet, så va di fordufta.. Sko komma heim halv sju, men av erfaring blir det vel ein halv time seinare.. 

Ikkje kan eg sei nåke på det heller.. Nåke har de gjerna fra meg og.. 

Men, alt i alt .. Så va det altså ikkje så gale, kun meg å Mini'en heima .. Så itte å ha fått summa meg litt og funne roen sånn nåkenlunde, så eg jo kjapt koffår Kånå hadde hatt det så travelt, med å komma seg ut dørå..

Kjøkkenet såg jo ut se ett krigsområde.. 


At det hadde vært spagetti og kjøttdeig te middag, trengte man ivertfall ikkje væra rakettforskar for å finna ut.. 

Tjera vena meg... 

At Mini'en grisa når an spise e jo ein kjennsgjerning, men han e jo tross alt ikkje 2 år endå.. Men hjølpe meg.. Såg jo ut så de hadde hatt spaghetti krig dei andre...

 

Fram med støvsugar og vaskefilla.. Men, når eg støvsugde rundt kjøkken øyå, skjedde det nåke endå meir merkverdigt enn at eg hadde funnet fram støvsugaren.. Eg lukka opp oppvaskmaskinen og konstanterte at den gjerna måtte tømmast..

Så når eg va ferdig med støvsugingå, sette eg forsåvidt igang med å tømma den.. Ka i alle dager va det så foregikk, hadde eg fått ett illebefinnande.. Minnast eg, at eg tenkte for meg sjøl.. 

 

Mini'en stod med nevane bak ryggen å kikka på meg med ett svært forundra blikk... Det hjerte varmande ropet på Fatter'n.. Va nå bytta ut med ett spørrande  - Pappa ???" .. 

Eg tenkte med meg sjøl at om 25 år når han har ett par smårollingar i bagasjen, ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna i hus..Og smått med "julakveldar".. Så tenkje eg nok at han forstår.. 

 

Itte ei god stund, så va kjøkkenet gullande reint, golvet fritt for spagetti og oppvaskmaskinen tømt og fullt opp igjen.. Eg hadde til og med støvsugd trappå, nere i gangen og rommene te dei 2 minste..

Og vaska nåken krystall glass for hånd.. For eg meinte eg hadde lest ein plass, at sånne fine glass ikkje sko i maskinen..

Så gjekk eg og la Mini'en, så va totalt utslitt av å følga itte Fatter'n rundtomkringfallera i heimen på ryddetokt.. Han sovna på null komma niks, så eg fant meg ein kaffikopp og parkerte på min trofaste plass i sofaen...

 

Kånå kom ramlande inn dørå omsider og opp i stuå, Litlajentå hang i halen..

" - Så fint det va her da .. seie Kånå... Mens hu kikka forundra rundt seg,

" - Har du jydda? .. komme det fra Litlajentå, mens hu veslevoksent gjekk rundt og inspiserte... 

Nei, eplet falle ikkje långt fra stammen.. Det e nå dei to ett vandrande bevis på.. Heilt klart.. Men når kvelden kom, fekk eg ivertfall se Liverpool kampen i fred... 

Uten innvendingar.. 

 

Men "Julakvelden" .. Den må det visst meir te, før man kan kalla ein ittemiddag med husarbeid, for ein fullkommen suksess.. 

Det e visst heilt klart.. 

=D 

 

Når man vakna og innser, at man tok feil...

  • 16.03.2017 - 10:56

Tired exhausted man in trouble
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com


 

Eg hadde akkurat slukka alle lyså, rydda litt i stugo og gjekk for å pussa tennå, igår kveld.. Men akkurat når eg tar sista trinnet i trappå og runda svingen mot badet, så høyre eg ett velkjent dunk..

Det va Mini'en så jumpa ut av sengå og kom sjanglande i mot meg..

Klokkå va midnatt og jubelen stod i taket, mildt sagt.. Eg klarte å hukka tak i den søvndrukne karen, og gjekk fint inn og la han i sengå si igjen.. Sang nåken natta sangar, og det såg ut som om det va ein vellykka avledningsmanøver..

 

Eg gjekk på badet å pussa tennå, tømte tanken og rusla inn i loppekassen.. La meg på siå mi ved vinduet og slumra inn i søvnens rike.. Klar for nattens "sanndrektige" draumar om ein hverdag i full harmoni og idyll..

Når dørå ga fra seg ett lite knirk, og ganglyset trengte inn i mørket på soverommet..

Eg løfta på hovudet og så silhuetten av Mini'en i dørå.. Før ett velkjent dump i sengå vugga meg litt ut av posisjon.. Eg lå der og vurderte å bæra han inn igjen, men før eg visste ordet av det..

Så høyrte eg Mini'en pusta regelmessig og rolig, i midten der.. Fjotten hadde sovna før han traff putå..

 

Jaja, nå fekk han bare ligga der, han sove jo så søtt og godt, alikavel.. Det e nok best han får ligga i fred, løfta eg han opp og bære han inn nå, så blir det sikkert ett haraball, resten av nattå..

Men.. Som så mange ganger før, så tok eg feil..

Så feil som man tar av og te, når man ikkje sko trudd man kunne ta meir feil.. For eg vakna idag morgens, mørbanka, dautrøtt og med ein Mini så låg på tvers i sengå.. Hovudet hans låg på ryggen te Kånå, tåfisane lå pent planta unna nasaborå mine mens han snorka så fornøyd.. 

Herreguud.. For ein herlige morgen..

 

Av og te, så det liksom bare som om man begynne dagen på minus sidå..

Men, men.. Herifra og ut kan det vel bare gå ein vei.. Vil eg tru..

Ha ein flott Torsdag, folkens..

=D

Skoleforestilling, Roahl Dahl og Gutane våras..

  • 15.03.2017 - 23:00



 

Me har vært på show på skolen idag, skolegutane våras sko holda ein forestilling om Roald Dahl.. Så det va to spente foreldre så satte seg i salen, for å se denna forestillingen.. Me ana jo svært lite om ka slags roller de sko ha.. De har jo nettopp begynt på skolen her i byen..

Så om mye av forestillingen va øvd inn før de begynte, visste me ikkje heilt..

Uansett så blir man jo stolt av å se ungane sine, utfolda seg på ein scene.. Og det va litt av ein forestilling de hadde sydd i sammen, me blei rett og slett imponert.. Det va mye humor, gode opptredener og ivrige ungar på scenen.. Sjølvaste Roald Dahl dukka og opp, som ein gjennomgangsfigur så sydde forestillingen i sammen..

Rett og slett ein strålande prestasjon av ei ung jenta, så fortalte litt om og introduserte dei forskjellige opptredene..

 

Ett realt høydepunkt va når de sko fortella om 10 punkter, så definerte ei heks.. Og punkt 1 va, "It is always a woman" .. Det va mangen fedre så venta te Kånå lo, før dei lo.. Akkurat på den.. Men det e jo sant, det e få hekser så e menn.. All historie backe jo opp det punktet, på ein måte..

Og det va ein kanon sketsj om "Det perfekte mord".. Sjølsagt utført av ei Kånå, på sin mann..

Det va rett og slett mange høydepunkt.. Men for oss som foreldre kom jo dei største, når våre respektive sko i ilden.. Og Eldstemann va først ut.. Han va ett tre.. Ett realt grantre i ein skog med ville Fasaner løpande rundt.. Eg kjente følelsen av stolthet steig i fra bunnen av hjarta..

Og det e ikkje tull ein gang.. Eg drite nå ein lang i om han ikkje hadde hverken hovedrollen, eller lignande.. 

 

Guten stod der som den største selvfølgelighet, og va ett tre.. Foran fullsatt sal med andre stolte foreldre og bestemødre.. Eg gjorde aldri det, i min barndom.. Jaja, eg turnerte forsåvidt med Søndagsskole Koret, rundtomkring på gamlehjem i distriktet..

Men dei høyrte vel knapt ka me sang og kunne nesten ikkje sjå oss, alikavel..

De e jaggu meg tøffe, dei her ungane.. Likaså Han i Midten, og nå sko eg gjerna fortalt om ka hans klasse opptrådde med.. Men både eg og Kånå har fått jernteppe.. Gudhjølpe meg.. Det va ett eller anna med ein magisk peikefing trur eg.. Herreguuud..

Detta blir flaut.. Jaja.. Me va ivertfall ubeskrivelig stolte av han og.. Av begge to.. Så tør detta her.. Eg hadde ikkje turt det.. Hverken som barn, eller nå..

 


 

Men, sjølve forestillingen va kjempe bra.. Og det e sinnsykt kjekt å sjå kor flinke ungane e.. Både te å fortella, synga og opptre..

Avslutningsnummeret kor alle elevane sang sammen, va med ein sang så ei dama ein gang delte her på bloggen.. Fordi hu syntes den passa så bra te oss..  

Ein sang, eg trur all verdens foreldre kan kjenne seg igjen i, ta lærdom av og gjerna la siga inn te litt ettertanke..

 

Så den slutta eg og av med, ikveld.. Ha goe onsdagskvelden folkens.. =D 

 



 


 

Talefeil, Litlajentå og Sommarfuglene..

  • 15.03.2017 - 22:00



 

Talefeil e sjarmerande når dei små vokse te.. Og Litlajentå våras e ikkje nåke unntak. Me har opp te fleire ganger blitt sjarmert i senk av hennas vetlevaksne utsagn, kryddra med vokalar og konsonantar så komme litt i hytt og pine...

Men nåken ord, må eg få sei at gjerna ikkje passe heilt sammen med ei taleyr, vetlevaksen og nysgjerrige litå tulla, med ein bitte liten tanke talefeil..

F.eks, så har F ein tendens te å bli te P, når den komme foran diverse vokalar.. Nåke så som oftast går fint (pint), og me syns jo hu e flinke (pinke).. Så prøve så godt hu kan, å utrykka seg muntlig om det mesta...

 

Men så e det dei her i utgangspunktet uskyldige ordå då, så får ein "litt" anna betydning.. Bare fordi ei litå jenta slite med nåken "sjarmerande" talefeil.. Eldstemann hadde f.eks store problemer med å forstå koffår han absolutt måtte sei Svalereir, istede for "fugle"reir.. Når me va i Danmark for ett par år siå.. 

Og Svaleungar istede for "fugle"ungar... 

Han kunne jo ikkje vita om det va Svale, Stær ellår Stork, så då meinte han jo at det va best å sei fugl.. Prøva og forklara koffår, va på ein måte heller ikkje nåke valg, liksom.. Også har man detta med omvendt psykologi, får man ikkje lov te nåke, då ska man jaffal gjør det....

Hjølpe meg, ka hadde me vikla oss inn i.. 


Heldigvis kom det ein eldre vaktmester kar på hyttå, han sko fjerna alle Svalereirå sa han, så det ikkje kom så mye Svaleungar.. Så fekk me forsåvidt løyst den floken...

Men då sko jo Eldstemann sjølsagt ut på sommar"fugl" jakt.. 

Tjera vena meg, så va det på an igjen..

Eldstemann sprang rundt med håven, og Littlajentå føyk itte og hylte sommar"fuuuugl", på sitt litt småvulgære vis.. Kvar gang hu så ein.. 

Gubbevaremegvel..

 

Jaja, eg får sei så far min alltid seie...

" - Det e ein øvegang, Frode...Det e ein øvegang..

Sånn blei Stuå våras te slutt..

  • 14.03.2017 - 23:18


//Sponset Innlegg//
 

Stuå e ferdig og det e vel på tide å takka Raglamyr Maling - Gulv - Tapet, for ett strålande samarbeid.. De har sponset oss med maling og gulv, på vårt lille oppfriskning av rekkehuset ..

Det va egentlig meiningå at me sko mala litt andre farger, når me overtok i 2011..

Men stramt tidsbudsjett opp mot overlevering, gjorde at det fikk me aldri tid te.. Så det har vært kvitt i heila huset, siå den gangen.. Men nå, når me heller valgte å selga huset på landet, istedet for rekkehuset i byen.. Så ville Kånå friska det opp litt..

 

Spesielt gulvet har me vel aldri vært fornøyd med.. Gulvet og trappå.. Gud hjølpe meg, me holdt jo på å få sjokk den dagen me overtok.. Eg hadde rett og slett rekna med at trappå, den va i "trappefarge".. Men, neida.. Den va fader meg kvit den og..

Så kvit som det går an å bli.. Super praktisk med småbarn i hus..

Nå har me ikkje gjort nåke med den, ennå.. Men gulvet tok med nå.. For det va ikkje heilt sånn me hadde tenkt oss.. Men me gjorde ein del endringar på kjøkken, i forhold te standard levert.. Så budsjettet tillot ikkje nåke sprell med ett anna gulv..

Egentlig, heller ikkje nå.. 

 

Men.. Eg har allerede hatt ett samarbeid med Espen, på Raglamyr Maling - Gulv - Tapet, ifjor.. Så eg tok turen innom igjen, for å høyra om han kunne tenkt seg å vær med på nok ett lite samarbeid..

Og det kunne Espen jaggu meg vær med på..

Nå har jo eg og Espen historie nesten tebake te når eg begynte å kjøra lastebil, midt på 90' tallet.. Og det blei ofta tatt ein liten kopp kaffi, når eg va innom for å levera..

Oppe på loftet på butikken, hadde til og med Espen satt opp ein svær racerbane.. Så på sumaren når det va lite kunder innom, og eg hadde litt tid te overs.. Tok me oss ein fight på banen, øve ein kopp kaffi..

Man har det ikkje meir gøy enn man laga sjøl..

 

Så oppe på Raglamyr Maling - Gulv - Tapet har eg fått all maling, og det lekra gulvet som e på bildene nedenfor.. Me kjøpte det samma gulvet og la på loftet, ute i huset på landet.. Men det kom ufattelig mye bedre te sin rett, her i rekkehuset..

Det e veldig lyst og fint på dagen, når man får naturlig sollys inn.. Men på kvelden, når man bare har innelys så får det ein nydelig gyllen farge..

Det har bare blitt dødsfett.. Spør du meg.. Og fargen så Kånå absolutt sko ha på dei to veggane i stuå, så eg ikkje turte å tulla med denna gangen.. Den begynne å komma te sin rett.. Spesielt når man fikk opp litt lyse bilder, så blei en flott kontrast te den mørke blåfargen..

 

Både gulv og fergane me har valgt kan du finna ut hos Espen, på butikken hans oppe på Raglamyr.. Den ligger i første etasje i Combi bygget, man svinge inn te Sparkjøp.. Men tar videre te høyre, og då kjøre man rett på butikken..

Eg kan ikkje anna enn fullrosa Espen, og hans personale.. Så har vært super hjelpsomme, når eg har hatt spørsmål og vært litt i tvil om fargar..

F.eks ute i huset på landet, valgte eg ein fargetone lysare enn det Kånå hadde sett seg ut.. Itte råd fra Espen.. Nåke så viste seg å bli perfekt.. Nå e for all del detta ett sponsa innlegg, for butikken te Espen.. Men eg kan absolutt anbefala alle å handla hos Raglamyr Maling - Gulv - Tapet..

Rett og slett på grunn av den fantastiske servicen de levere på butikken der... Ska du mala, pussa opp inne og gjerna legga nytt gulv...

 

Stikk innom butikken hans og sjekk de ut.. Og ta ein kikk nedenfor her, på bildene av kossen stuå vår blei te slutt.. 



 


 


 




 


 


 


 



 


 

 


 

 


 



 

Mini'en, Rampa streker og ett Herligt liv..

  • 14.03.2017 - 19:37



 

Me va litt spente på kossen denna flyttingå ville påvirka kidsa, forsåvidt mest dei 2 eldste.. Men og dei 2 minste.. Sjøl om små barn e utrolig fleksible og flinke te å tepassa seg, så har man litt tankar rullande i bakhovudet.. Man e automatisk litt bekymra.. 

Men sånn så det har utvikla seg, hadde me ingen grunn te bekymring.. 

Det har rett og slett gått over all forventning.. Dei 2 minste har tepassa seg den nye hverdagen, på strålande vis.. Spesielt Litlajentå, så har fått seg ein skokk med venninner og storkosa seg, om dagane.. Hu har ikkje tid te å vær inne.. 

 

Så har me Mini'en då, så e ett kapittel for seg sjøl, som vanlig.. Det går rett og slett over stokk og stein for tiå, med 3 års trass, ramp og fantaskap.. Han har utvikla ein så stor sans for humor, at man nesten ikkje sko trudd det gikk an, tatt alderen i betraktning.. 

Som her i går lika itte eg hadde kommen heim fra jobb.. 

Og dei andre satt og spiste middag når eg trødde øve dørstokken heima.. Eg rakk å henga jakkå opp, ta ein tur på toalettet og møtte Kånå i fullt firsprang ner trappene, når eg kom ut badedørå.. 

Mini'en va fordufta.. 

 

Rampetrollet hadde lurt seg ut dørene, sammen med Litlajentå så sko på besøk te nabojentå.. Kånå hadde snudd seg vekk 10 sekund, og det va meir enn nok tid for Mini'en, te å setta igang ett vellykka rømningsforsøk.. 

Kånå forbannte den litle sneipen, mens eg trødde på meg skornå..

Og fant rømlingen øve gatå hos naboen, der han sto med spaghettisaus opp te øyrene, støvlar på feil fot og flirte.. Ett vaskekta Jack Nicholson flir.. Det går jo ikkje an å bli sint på han heller, vett du.. Der han står frydefull øve sine egne rampastreker.. 

 

Eller her i helgå, når han og fant ut at han ville ut.. Men denna gangen ivertfall spurte.. Men fikk ett nei.. Ett svar som stort sett ikkje e nåke hindring for han, te å gjør så han vil, alikavel.. Det gjekk nåken sekund, før Far min dunka meg i skulderen, og peika øve bordet.. 

Der Mini'en i beste Kasper, Jesper og Jonathan stil, sneik seg bortover gulvet..

Mens han med ett vaktsomt blikk, holdt ett øya på meg.. I iveren over at eg ikkje sko se han, glemte han forsåvidt ut alle andre som satt rundt bordet.. Der han lista seg så lett på tå, nett så du bare ser på sånne humor filmar..

Med høge kneløft, lett bøy i ryggen og trippande skritt..  

 

Det va så inni granskauen profesjonelt utført, at eg hadde store problemer med å kvela krampelatteren, så kom boblande innenfra.. 

 

Også har man detta trasset då, som stadigt når nye høyder.. Godt inspirert av Litlajentå.. Ingenting ska vær uprøvd og tålmodigheten te oss foreldre, blir strukket te grenså og over, både titt og ofta.. Spesielt ved leggetid.. 

Då e han som ein røyskatt på speed, and then some.. 

Der han flyr øve gulvet som ett lavtflyvande jagarfly, på flukt fra tannpuss, stell og oss fortvila foreldre.. Og når man endelig har fått tak i krapylet, e det som å prøva å pussa tennå på ett esel, verdens staeste esel.. 

- Gap opp... 

- NEI... 

- Gap opp... NÅÅ.. 

- Mm mmm.. 

- Gap opp, ellers så komme Karius og Baktus å laga hus i tennå dine.. 

- Pappa da.. Dei komme jo seg ikkje ut av tv'en dei.. De e jo bara på film... 

Herreguuud.. Man sende irriterte tanker te Litlajentå, så har avslørt visse "hemmeligheter" øvefor Mini'en.. Hemmeligheter så va te stor hjelp under visse aktiviteter, men som nå blir avfeid som tull og vas.. Som det forsåvidt e og..

Mini'en sko bare ikkje visst det ennå..

 

Eller om morgenen, når han krype opp i sengå vår og legge seg i midten.. Nåken ganger hende det han sovne, og sove te me våkna.. Men som oftast så kosa han litt, før han går lei og begynne å masa om å stå opp..

Først så kviskre han så fint inn i øyra på oss, om han kan stå opp..

Då har man omtrent 5 sekund på å respondera, før kviskring blir bytta ut med ett tigerbrøl.. Ett brøl så får trommehinnene te å dirra som ett skuddsikkert glass, peppra med ein Tommy gun, håndgranater og Bazooka..

Gudhjølpe meg.. Man høyre ingenting på det øyra, før ved middagstider..

 

Andre ganger stikke han bare uten å gi lyd ifra seg, og vekke alle dei andre i Flokken.. Dei dagane e som å gå på glør, man har ein Flokk som e "Way beyond" pissesur.. Og eit kvart feiltrinn e som å åpna Pandora's Box..

Har Kånå stått opp på feil sia av sengå, samme dagen.. Kan det fort bli stygt..

Det tryggaste då e å nappa med seg ett par av Flokkens medlemmer, og rømma heimen.. Helst dei så laga mest sjau, og så sovna fortast i bilen.. Egentlig ein vinn-vinn situasjon.. Kånå får litt ro og fred, og det samma får eg..

 

Det e så eg har skrevet før, og sikkert kan gjenta te det kjedsommeliga.. Nåken ganger tar man feil og andre ganger rett, her i livet.. Og aldri før har me tatt meir feil, enn når me tenkte at 4 ungar ikkje kunne vær så mye verre enn 3..

Det hjalp jo ikkje på at Litlajentå va som ein sumar symfoni, fram te hu va 4 år..

Då slo trasset inn hos hu og.. Men før det, så merka man nesten ikkje at hu va der.. Hu sov, hu spiste og lekte seg på gulvet.. Og fant stort sett ikkje på så mange sprell.. Hu va vel det man kan kalla ett vidunderbarn..

Men itte Mini'en blei født, så gikk det ikkje langa tiå før hu blomstra.. Sånn fantaskapsmessigt..

 

Men.. Man blir vant te det mesta.. Me foreldre.. Me e fleksible, tepasningsdyktige og får som oftast ein slags rutine.. På saker og ting.. Me og.. 

Når man trør lenge nok i ett myrland av kaos..

Så glemme man fort kossen livet va med mindre ungar i heimen.. Man hadde det jo travelt då og, men bare på ett anna vis.. Me massebarns foreldre har det gjerna ikkje så mye meir travelt, enn foreldre med 1 eller 2 barn..

Me har bare skrekkeligt mye mindre tid, te oss sjøl..

 


 

Men.. Ein gang... Når me ligge i gangen på Omsorgs Senteret... Då... Ska me jaggu meg slå ut håret, gebisset og ta av..

Det e ivertfall heilt sikkert..

God Tirsdagskveld, folkens.. =D 

Tatt på sengå.. Bokstavlig talt..

  • 13.03.2017 - 23:17



 

Eg satt egentlig i sofaen og ana fred og ro.. Og absolutt ingen fare.. Hadde kosa meg med Mandagsklubben, surfa litt på nettet og reagerte ikkje i det heila tatt.. Når Kånå lurte te seg fjernkontrollen og skifta kanal.. Ein reklamesnutt blei bytta ut med ein aen..

Fortsatt hadde kvelden potensiale..

Så begynte Paradise Hotel.. Gudhjølpe meg..Den så eg ikkje komma, og blei tatt litt på sengå.. Eg kan ikkje for det, men eg takla bare ikkje det programmet.. Alikavel så vett eg, at begynne eg å sjå, så blir eg sittande.. Som regel ikkje fordi det e ett strålande program, så øse ut med intellektuell påfyll te hjernebarken..

Heller tvert imot..

 

Det e i kategorien av tv program så e så tåpeligt dumt, at begynne man og ser.. Så blir man sittande for å få med seg ka den neste dumheten blir.. Man blir lamslått av kor lite nåken har mellom øyrene, og på toppen av det heila velge å dela det med heila Norge.. 

Men i år.. Så trur eg melde pass.. Og går å legge meg..

Eller, forsåvidt så gjorde eg ikkje det.. Eg nappe te meg laptopen fra kanten på sofaen og skreiv detta.. Den første og forhåpentligvis siste posten min om Paradis Hotel.. Time will show.. Plutselig så går eg på ein smell, bare fordi eg trenge å vita et eg ikkje e heilt tom i hovudet..

Sånn sett e detta programmet fint.. Sjøl den største bygdatullingen i heila Norge, kan jo fort føla seg smart.. Itte å ha sett ett par episodar med detta..

 

Men for meg blir det natti natt nå.. Så får andre kosa seg med NM i dumskap..

Godnatt.. =D 

 

Ellår ska eg bare se første episode... Bare for å vær sikker..??

 

=D =D

Emil, Fiskerane og nok et lite Minute of Fame..

  • 13.03.2017 - 20:32



 

Eg hadde akkurat lasta bilen idag morgens, når det tikka inn ein melding fra Svigerfar.. Ein mms.. Med det bilde så ligge ovanføre her.. Det e ein sånn liten gimmick i aviså, at Fiskerane så står i torgbakken kommentere aktuelle saker på Haugalandet..

At de står å "Diskutere" bloggen.. Det e nesten lika stort, så oppslaget i aviså, på lørdag..

Det pleie å vara litt sånn større sakar enn ein liten familieblogg de kommentere, på ein måte.. Så eg humra og lo litt av akkurat den greiå der, og blei ikkje så reint lite stolt.. Detta va rett og slett ganske så kult.. Og så har man teksten då..

 

Som eg tolke dithen at "familiefaren" får sin egen medisin, på ein måte.. At eple ikkje falle så langt fra stammen, og at Kånå sende meg i Bodå, i voksen alder.. Det kan godt vær det e nåke anna de meinte, men sånn tolka ivertfall eg det.. Og om "Emil" e blitt voksen, det kan nok diskuterast..

Kånå hadde glatt avskrevet den konklusjonen kjapt, då hu forsåvidt meina at ikkje bare har hu 4 barn i heimen..

Men 4 barn og 1 forvokst "baby" på 43 år.. Men det går heilt greit.. Så lenge man e ung te sinns, har alder svært lite å sei.. Svigerfar e forsåvidt ett levande eksempel på det, så nesten e meir oppdatert på musikkfronten enn meg.. Og e ein fryd å vær på tur i syden med..

Då kosa me oss og rolpa i vei, med 2 småflaue Kåner så prøva å gjør som om de ikkje kjenne oss.. Me va på 2 turar før Flokken blei satt i produksjon.. Ein tur te Rhodos og ein te Mallorca.. Det va nesten som å vær på tur med ett vennepar..

 

Og "practical jokes" blei utveksla mellom oss, som perler på ei snor.. Eg huska godt den eine morgenen, når eg hadde vært ekstra tidligt oppe.. Klatra opp på stolen og lent meg over te deiras terrasse, så va vegg i vegg med vår.. Og hengte opp ett skilt, så eg og Kånå hadde kjøpt på supermarketen..

Det et sånt forbudt skilt, med ein mann så satt på huk og slapp ein fjert..

Svigermor hadde klaga litt øve "gassutslippet" på terrassen om morgenen, innimellom.. Så eg og Kånå tenkte jo at det kunna passa seg.. Sjølsagt måtte jo Svigers sova litt lengre enn normalt, akkurat denna morgenen.. Men te slutt så gjekk terrasse dørå opp, og eg satt musestille på andra sidå og venta..

Det gjekk nåken minutt, men ingen reaksjon.. Svigerfar gikk å henta seg ein kopp kaffi, og kom ut på terrassen og satte seg igjen.. Det gjekk nåken fleire minuttar, før han plutselig begynte å humra og le for seg sjøl og ropte på svigermor..

Eg klarte jo ikkje å holda meg meir, og spratt opp.. Det blei alltid mye lått og løye på tur med Svigers..

 

Som f.eks på Rhodos, kor me havna på ett palass av ett hotell.. Itte å ha kjøpt nåken uspesifiserte "hopp på" billettar, te ein billig peng.. Første dagen hadde me rigga oss te, nere med bassenget og Svigerfar tok seg ein svømmetur..

Han kom kjapt tebake og lurte på om ikkje eg og ville vær med.. Mens han blinka med det eina auga te meg..

Eg skjønte jo kjapt at her va det nåke på gang, så eg heiv meg jo med.. Og ganske så riktigt hadde Svigerfar ein plan.. Det va ein sånn Poolbar i enden av bassenget, ett skikkeligt langt basseng.. Med fleire øyer og broer over.. Så der tok me jo oss ei kalde ei, og svømte tebake te kvinnfolkå..

Det blei nåken turar den dagen, men te slutt blei me avslørt.. Når Kånå og Svigermor forsåvidt hadde lukta ugler i mosen og følgt itte oss..

Det va jo måte på kor "gøy" det kunne vara og ta seg ein "svømmetur" .. Og det stadigt lystigare humøret våras, kunne nok også hatt ein utløysande faktor på "uglene i mosen"..

 

Men sånn uansett.. Om "Emil" sko ha blitt "Voksen".. Så gror det godt i rekrutteringå, for nærmare ei kloning av Emil.. Trur eg ikkje man komme, når man tar ein nærmare titt på Mini'en.. Av og te seie bilder meir enn ord.. Det e ivertfall heilt sikkert..

Mini'en e ein Emil, fra nåtiden..

Ein oppdatert lurifaks så finne på så masse spillopper at sjølvaste Emil, hadde hatt trøbbel med å holda følge.. Det e ikkje få ganger Maxiiiiimiiiiiliaaaaan, har runga innenfor husets 4 vegger.. Forsåvidt ute i fri luft og, når han har sett sitt snitt te å stikka av..

På toppen av det heila så ligna han litt på Emil og, sjølvaste Mini'en...   Eller ka ?

 



 



 



 



 



 



 



 



 

Ha ein stålande mandags kveld.. Folkens.. 

 

Jeg Gikk Bare i Boden En Tur

En arena for humor, hverdagsgalskap og finurlige skråblikk fra en massebarns pappa..

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no