Reklame |

//Innlegg i samarbeid med Haugaland Caravan

 

Då va kommen oss til rette her på Sjøsanden Feriesenter, frokosten har blitt fortært og me kosa oss glugg ihjel. Litlajentå fløy avgårde på ein liten sykkeltur, Kånå og Mini’en spille Uno, og snart ska me alle ut på ein liten ekspedisjon. Bada på den nydelige strandå her, det har de allerede gjort i går kveld, så det hasta ikkje så voldsomt, idag …

Det e litt artig og detta her, for småfolket visste jo ikkje at me hadde fått låna bobil, de trudde me skulle sove i teltet vårt. Slik som me egentlig hadde planlagt, denna helgå her …

– Det, øh … Det e jo ikkje nåke telt det der, det e jo ein bobil ?! Kauka Mini’en, når Fatter’n parkerte utenfor vårt eminente rekkehus. – Ein megasvær bobil. Herreduuud … 

– Jippi, den der e det jo nødt te å væra bad inni … La Litlajentå te. Hu hadde vært nåke engstelig overfor dette telt greiene, kor det hverken fantes toalett, vask eller dusj, inne i teltet.

– Jaa, og sikkert badebasseng og, så svær som den e ! Fortsette Mini’en fantasifullt …

 

Herlige Mini’en, som aldri klare å skjula kor glad han blir, når noe sprenge skalaen hans for rein og skjær lykke, og hjernebarken løpe løpsk …

 

Turen fra Haugesund, den gikk som mot normalt når Familien Vandrende Kaos er ute på tur. Allerede i Aksdal, ca ti minutt etter me hadde kjørt heimante ifra, så begynne maset om ka tid me e fremme … Men, detta e me vant med, me foreldre, og Kånå fyrte igang ein avlednings manøver som varte heilt te Bokn. Då fikk Litlajentå akutt angst, siden me skulle ta ferje …

Hu nekta plent, og hadde absolutt ikkje tenkt å sova på ferjå i sånt forferdelig uvær som hadde, når me sko heim fra Danmark …

Til og med Mini’en lo litt då … – Slapp av da, Tiril. Denna ferjå går kjempefort. Og me ska jo ikkje sova der, sant Pappa. !? Seie guten, mens han kikka omsorgsfullt på storesøster si. Ei søster som merksnodig nok stolte på sin bror, og falt til ro igjen der i bilen. Han e litt som Eldstemannen våras, han der Mini’en, ein klok liten fjott med mange gode egenskaper, innabords …

 

Også har man tissepauser då. Aksdal, Stavanger, Ålgård, Vikeså (her spiste me for så vidt også), Moi, Flekkefjord og til sist Lyngdal … Tjera vena meg …

Men, spente blærer klarer gjerna ikkje å holda seg lika godt, som blærer under normale tilstander … Ikkje vett eg …

Toalett hadde me jo i bilen, så dette gikk for ein gangs skyld strålende, uten for mye ” Snart tisse eg i bukså, altså ” dramatikk …

 

Når man e på bobiltur, kontra det å reise på telttur eller gjerna campingvogn, så e det gjerna nåken ting man bør huske på. Finne en camping nær det man har lyst å oppsøke, slik at man ikkje må pakke sammen alt, for å kjøre til stranda. Om det er det man har lyst til. Eller nær ett tettsted, om man vil kikke litt i en by eller lignende. Det kreves litt mer planlegging, enn når man reiser med Campingvogn, eller telt.

I år valgte me Sjøsanden, fordi stranda er like over haugen og Mandal sentrum er fem minutter unna, på sykkel … Vinn – vinn for alle, både for Fatter’n og Mini som nyter strandlivet som ekte Beach-Bums, og Litlajentå og Kånå som kanskje vil shoppe litt …

Så, har man et fenomen som nærmest e litt som når man reiser til syden, og bruker tre dager på å få engelsk talen, sånn noenlunde opp å gå igjen. Der man stotrer frem på gebrokkent norsk-engelsk. Slik e det også med bobil helsing. Ein meget viktig del av akkurat det å kjøre bobil. Nemlig å hilse på andre bobiler, som man passer på landeveien …

 

For det sitter heller ikkje optimalt med ein gang, nett som syden engelsken, så tar det ei litå stund før man e komfortabel, med fenomemet …

Så, i den forbindelse. Unnskyld te alle som møtte oss før Vikeså igår, for at eg gjerna ikkje hilste, helsingen va fortsatt litt rusten. Men, det kom seg kraftig utover turen, til småfolkets store glede …

 

– Pappa, der komme det ein bobil … HIIIILS … Du må hilsa, pappa, åhhh … Nå e han kjørt forbi … Kauka de gjerna i kor … Mens Kånå satt lattermild å fikk knekken i knærnå, av ein Fatter’n som konstant va på etterskudd, med ei hånd som stort sett hilse på bilen bak bobilen …

Men … Meir om det i neste innlegg …

Då blir det litt meir om akkurat det fenomenet, nemlig bobil helsinger, men først må Kånå og Litlajentå luftast. Så de får stilna shopping genene i kroppen …

Til og med Mini’en har innsett akkurat det, at kvinnfolkå må få sin dose med butikker, for å holda humøret på topp …

 

Snakkes seinare, Folkens … Nå blir det sykkeltur te Mandal …