Fattern Betraktninger fra livet til Fatter'n med fire spinnville barn, en Hamster og to Rompetroll i heimen … En arena for humor, finurlige skråblikk og elleville episoder av heseblesende kaliber …

Ein tekst fra når eg me jevne mellomrom gjekk amok på Facebook statusen min.. Den dukka opp som minner på Facebook idag.. Så det e vel på dagen ca nåken år siå eg skreiv den..

Artigt å se kossen skrivekløen har utvikla seg.. Hverken meir eller mindre.. Men gjerna helst te det bedre..

Litt frista te å redigera den.. Men så tenkte eg det va lika greit å la den vær som den e.. Bare for å minna meg sjøl på kor ting starta, på ein måte.. ???

 

Ein hvilken som helst lørdag, egentlig..

Lørdags måren igjen…. våkna tidligt idag, av ein tyfon i sengå…..nei nei, ikkje kånå…… tjera vena….
men Mini’en…. Kånå hadde vore å hente an på rommet, lagt an inn i våres seng, for så å sende an øve på mi sia. Sett fra hennas sia ein liten genistrek….. sett fra mi sia, meir ein sånn Catch 22, sende eg han tebake, så e det vel lukst i bodå og lar eg han vær så e det lika godt å stå opp… For ikkje bare va an utålmodige me å komma te denna verden, men alt han finne på bere preg av utålmodighet, ramp og fantastrekår fra ein aen verden…

Skifta bleia f.eks, det må helst vær unnaggjort på 15-20 sek, å har du ikkje har fått renska avløpet for kloakk innen tidsfristen, så e det fram me moppen ittepå og spyla syndaren i dysjen. Har du fått renska kloakken men ikkje fått på bleiå innen fristen, e det ett reint helsikke å få beinå trødd gjennom rett hål i bleiå, å når du endelig har fått den eine neri, å begynne på den andre, kan du ta deg fanden på at an har klart å få det fyssta beinet ut av når du e ferdig med det andra… sukk….
Folk se komme på besøk begynne jo sikkert å lure når me fyre igang “bleieskift prosedyren” … alt må ligga innen rekkevidde, så det kan nås innen ein kolibri har slått 5 vingeslag, e du så uheldig å finna fast kloakk når du kun rekna me rennande, og våt serviettar e utenfor rekkevidde……. gudhjølpe meg….

Itte bleieskift, golv vask og ein rask dusj, så må jo krabaten få kler på seg… gubbevaremegvel… Det e akkurat se å kle på ett hyperaktivt villsvin se synge Van Halen på fullt volum, ikkje aent enn ett totalt kaos, e ikkje få ganger eg har funne ut at body’en e bak fram, på vrangå ellår grisete av kveldsgrøten fra dagen før, når eg e ferige… for så å kikka litt på guten, mens eg tenke “pytt, pytt”…. an har jaffal kler på seg.. Eg hadde før gått på glødande kull enn å begynt på an igjen….Ein gang, når eg sko ta på utedressen, så har eg begynt på ny, for glidlåsen gjekk ikkje igjen på skrå, va visst ein fot i armen, og omvendt ….

Her ein dag, itte frokost, så sette eg an på golvet for å leka…. Å det va nesten se å sjå han der Roadrunner figuren fra tegnefilmen, se spant rundt på golvet me sånn fartstripa itte seg…full fart inn i lekegrindå, alt fyke i hytt og pine, lekår, kler og andre ungar ….ut av lekegrindå igjen, strak kurs mot Litlajentå, se sitte å kose seg me dokkene, 20 sek seinare sitte eg å trøste Litlajentå ” Såså, Pappa ska lima håret og armen på dokkå igjen, han…” for så å prøva å fanga syndaren…. ut på terrassen, blomster blir skalpert og parasoll fot blir te klatre stativ….inn igjen, oioioi, ein fjernkontroll innen rekkevidde, full krise blant storebrødrene i stuå, an har skifta kanal mitt i Lego Chima…..Pappa skifte tebake te rett kanal, noen har glemt å lukka grindå i trappå, heldigvis opp, Mini’en blir fanga halveis opp te loftet…. Littlajentå må tissa, har slutta me bleia (yey, kun ein bleieunge igjen!!!!), hu blir plassert på pottå….. ferdig…. pappa komme og hjelpe…. ryggen te pottå…. Badda bom… !! golv vask igjen, + Mini må ha nye kler… Jippi….!

Middag, det har an egentlig ikkje tid te, men alle me andre må ha påfyll av energi…. det nya nå, itte å ha funne mangfoldige nye måtar på å få maten ut av munnen, itte å ha tatt an inn…. e at nå sitte an så fint, skjeiå komme mot munnen, og akkurat når du trur det e Touch down, Home run og Scoring på ein gang, snur trollet kinnet te, helst me litt av skjeiå innforbi leppene, så maten fyke veggimellom, han har funne ut at det gir størst spredning av maten rundtomkringfallera, om skjeiå e såvidt innafor…
Det versta me detta, e at det e ikkje no fast syklus på når det skjer… det e ikkje kvar gang, kvar tredje gang ellår nåke sånt…. det e ALLTID når du trur at han har slutta me det, og du slippe opp litt på det å fylla med….e akkurat se an har innebygd radar for når det e best å slå te…. !!

Heldigvis , så har an funne ut at soving ikkje e det aller versta i verden, men at då kan han lada seg opp, fundera ut nye fantastrekår ellår rett og slett gjedna bare sova litt …

Dei stundene der, dei e blitt gull verdt… då e det å kosa seg me ein kopp kaffi….. mens du tenke over alle mulige scenarioer for resten av dagen, og prøva å vær litt i forkant av alle spilloppene se har blitt oppfunnen mens an har vært i ladeboksen….

Men, me 3 andra rakkerungar i flokken, så går me stort sett alltid på ein smell, uansett kor forberedt me trur me e… 😉

Å det e jo litt gøy o…

=D

Plutseligt så va huset heilt tomt for ungar idag.. Søster mi og maen hennas kom og henta dei 2 eldste, og kjørte for å spilla mini-golf.. Sammen med kidsa te bror min som bor i Bodø.. Dei to minste stakk foreldrene mine av med lika ittepå og gjekk i dyreparken på Karmøy.. Igjen satt to forfjamsa foreldre, som ikkje visste hverken opp eller ned, sånn med tanke på ka de sko finna på..

Eg hadde tuttla litt på utforbi rett itte kidsa forsvant, og når eg kom opp i stuå.. Så satt Kånå meir eller mindre totalt malplassert i sofaen, med ei snodig grimasa om kjeften..

Eg trur ikkje Kånå heilt visste kor hu sko gjør av seg, itte ein sumar med ungar i heimen heila tiå.. Me har jo ikkje hatt dei 2 minste i barnehage siå slutten av Mars.. Så hu har hatt de trøande rundt seg siden.. Hu har ein stoffskifte sjukdom, og opererte det eina kneet i vår, så hu e fortsatt under medisinsk behandling.. Derfor styrte me ikkje på med nåke barnehage, før nå te høsten.. Litlajentå ska forsåvidt begynna på skulen og, så me tenkte det va lika godt å spara dei kronene..

 

Eg e usikker på om Kånå hadde gjort det samma igjen.. Men ittepåklokskapen får man aldri diplom for..

 

Men.. Uten ein einaste fra Flokken i heimen, blei det plutselig litt tomt.. Eg kjente jaggu meg litt på det sjøl og.. Tiå med småbarn e som ein virvel, ett dragsug man konstant blir dratt inn i.. Og når man då fra ett minutt te ett anna, plutselig sitte der i sofaen uten Flokken.. Då blir man liksom litt rådlaus og vett ikkje heilt ka man ska ta seg te.. Og ende gjerna opp med å sitta å kikka på kvarandre, med fårete blikk..

Me ikkje vant med å vær aleina.. Ivertfall ikkje meir enn 2-3 dagar i året, når me lura oss ut på Aibel sitt SildaJazz arrangement..

Men då har me stort sett hatt barnavakt i heimen, så me har jo hatt kidsa rundt oss, på ein måte.. Det e litt som ett innlegg eg skreiv tidligare, “Kaos e mitt Dop” .. Man blir avhengig av å ha litt sjau og baluba rundt seg og når det forsvinne, sitte man tafatt i kvar sin krok og stirra meiningslaust ut i luftå..

 

Te slutt så sa Kånå at me kunne nå ivertfall stikka te byen, å bytta den Tv-Dekoderen og modemet som ikkje funka skikkelig.. Så fikk me ta resten der i fra..

 

Som sagt så gjort.. Og ittepå så kjørte me ner te sentrum, parkerte bilen og vandra tilsynelatande uten mål og meining gjennom gågatå..  – Me ska ikkje bare gå på kafe da.. Seie Kånå te slutt.. – Jojo, det kan me jo sjølsagt gjør .. Svara eg.. Og va sjeleglad for at Kånå hadde tatt ett initiativ.. Me gjekk inn på første og beste kafe me traff på, midt i gågatå og bestilte kvar vår kaffe.. Eg ein svart, Kånå ein Mocca.. Og sette oss med vinduet..

Tiå går seie nåken, før den har vært der og forlatt oss igjen.. Tiå komme seie kineserene, for den ligge foran oss..

Men eg syns rett og slett at tiå sto stille, som ett gråsvart tjern midt inne i ein tett og skummel granskog.. Kor overflaten va dekka av eit uhyggelig slør av tåka.. Hverken eg eller Kånå har vært på tomanns hånd i denna settingen, på mangfoldige år.. Me e rett og slett vant med totalt kaos rundt bordet, gjerna på ein McDonalds eller Pizza restaurant.. Nåke finare tør me ikkje gå på.. Ivertfall ikkje itte at bloggen har tatt sånn av.. Det kunne jo vær me blei gjenkjent..

 

Det va som om me kikka inn i den bunnløse fortvilelsen hos kvarandre, som om begge ikkje hadde den reinaste fanaring øve ka me sko foreta oss.. På ett sånt kafe besøk.. Aleina.. Uten Flokken..

 

Te slutt så fikk me nå praten igang, og snakka både om det eina og det andra.. Mens me kikka litt småforelska og løye på kvarandre, igjen.. Som to mennesker som nettopp hadde truffet kvarandre, og følte seg litt fram om ka den andre likte å snakka om.. Eller interesserte seg for.. Det va jaggu meg ein merksnodig opplevelse, at man går i samme settingen år itte år.. Det eina tar det andra og te slutt har man glemt dei små magiske øyeblikkene, når man får lov te å bare vær kjærester igjen..

Om så bare for ei stakket litå stund.. På ein kafe, midt i gågatå..

Det e som om man tumle seg gjennom livet i småbarnstiå, og kava seg mot leggetid før man ende på sofaen som ett slakt.. Og tar man seg ikkje nåken sånne stunder, som me plutselig fikk idag, innimellom.. Så enda man vel opp som oss idag.. 2 mildt sagt småforvirra foreldre uten Flokken sin, aleina på kafe og totalt uvitande om kossen me sko klara å nyta det.. Me fant ut av det te slutt.. Såvidt..

 

Og om man sko henta litt lærdom ut av opplevelsen idag.. Så må det vel vær, at her har me heilt klart ett stort forbedringspotensial..

 

I akkurat det å ta oss nåken friminutt fra småbarnstidens umiskjennelige kvern.. Som langsomt men energisk tar oss inn i alderdommens rekker..

Eg trur ikkje det blir så steikje lenge te neste friminutt..

Nå som me har fått smaken på det gode liv, omsider.. Det e ivertfall heilt sikkert..

=D

Hehe.. Detta e faktisk ikkje mandagen igår.. Men eg skreiv om ein tur langt ut i gokk her ein dag.. Og når eg satt å surfa gjennom den andra Blogg siå mi.. Den som ikkje e i drift.. Så fant eg den første turen min ut te samme kunden..

Men det va jo gjerna ikkje så merkelig eg huska den dagen.. Det va jo liksom litt meir så skjedde enn ein langtur ut i granskauen..

Så her e ein liten reprise… Kos dåkke folkens.. =D

 

Ein Blåmandag av dimensjonar..

Gårsdagen, va ein dag eg håpa ikkje komme for ofta seilande forbi i mitt liv.. Om eg komme te å få ønske oppfylt, det e vel heller tvilsomt.. Men det e lov å leva i håpet.. Skjønt, håp, ønsker og etterpåklokskap får man vel aldri diplom for, trur eg..

Men dagen starta på skjeivå, og kom aldri i vater igjen..

Eg forsov meg nåken minuttar, klarte å vekka Mini’en og glemte sjølsagt kaffikoppen igjen heima.. Med fersk, varm og goe kaffi oppi.. For all del, eg og vett at kaffi’en va det minsta problemet i den ligningen.. Men, minuttane blei såvidt henta inn igjen på vei te jobb, og eg starta dagen uten morgen kaffi’en innabords..

 

Så sjølsagt gjekk ikkje akkurat lastingå av bilen på skinner, igår.. Minuttane eg henta inn igjen på vei te jobb, forsvant i tull og vas på terminalen, på leit itte ein dugande kaffikopp.. Te slutt, måtte eg ty te reservekoppen så stod i sluså mi, ein gammal statoil kopp så ikkje akkurat såg innbydande ut..

Itte å ha vært ute av drift i minst nåken månader..

Men eg fikk endelig nåken dråpar flytande koffein i kroppen, og kommen ut av krabbegiret.. Bilen blei lasta opp og eg kom meg avgårde fra terminalen.. Så ringe Kånå og har ein shitty start på dagen hu og, men heldigvis nevnte hu ingenting om Mini’en..

 

Eldsteman hadde vært i øvekant sur, fordi han måtte gå te skulen i den iskalde vinden.. Og fordi Han i Midten fekk vara heima på grunn av ett opphovna kne.. Eg fikk på ein måte desarmert bombå, og satsa på at det va siste oppøve bakken denna dagen..

Men denna famøse dagen hadde knapt begynt..

Ein liten time seinare tikka det inn ein melding, sjølsagt fra Kånå.. Hu hadde tydligvis ein effektiv dag i heimen, for hu sendte bilde av nåken trådløse headsett.. Dei så ungane sko bruka på Dvd-Skjermen eg sko montera i Multivan’en me hadde, men så eg aldri kom så langt te at eg monterte..

Me har oppgradert Grand Voyager’en med pengene med fikk for den, og i den nya kjerrå va det dvd skjermar i nakkastøttene..

 

Så nå fikk me alikavel bruk for dei her headsettene.. Eg og har leita itte dissa, men aldri funne de.. Og nærmast beskyldt Kånå for å ha kasta de.. Men så fant hu de i verktøykassen min, den kassen hu aldri e oppi.. Men nå hadde gjennomsøkt på leit itte metermål..

Man trenge jo ikkje vær rakettforskar, for å forstå kim så hadde forlagt de oppi der og glemt det ut..

Eg fant det egentlig bare best å gratulera na med triumfen, og lot det vær med det.. Somme ganger får man svelga ein kamel, og satsa på det e lenge te neste gang.. Men, seinare på dagen kom det ein ny melding, med bilde av ett par bilnøklar.. Nemlig sett nr 2 te Grand Voyager’en så har vært savna siå sumaren..

 

Dei så virka litt bedre enn dei andre, og man såg ikkje ut som ein luguber type så stod og prøvde å dirka opp bilen.. Når man låste an opp..

 

Man måtte nemlig vri te venstre, så lynkjapt te høyre igjen for å holda dørå opplåst.. Bomma man med ett par millisekund, gjekk an rett i lås igjen.. Forsåvidt litt av sjarmen med denna herlige bilen, dei her små links’ane man måtte kunna med..

Dei nøklane hadde eg og hatt ein sterk mistanke te at Kånå hadde forlagt, itte at me fant det gjenværande nøkkelsettet i bosset utenfor, eingang..

Hu hadde grabba med seg nåke boss fra sjenken i gangen, men og tatt nøklane med seg i håndå.. Og kasta det i bosset.. Heldigvis, kom hu på det før det va for seint.. Eg lar bildet nedenfor oppklara kor truimfen havna, i detta tilfelle og..

2-0 te Kånå og øredøvande trampeklapp fra tribunen.. And the hits just keep on coming..

Eg hadde ein levering te Toftøysundvegen i Nedstrand, men hadde ett håp om å sleppa unna denna omveien.. Det va ca 1 mil avstikkar fra hovedvegen, på ein krøttersti av ein vei.. Men når eg ringte kunden, så va sjølsagt batteriet på bilen hans tomt.. Jippi..

Det va bare å setta avgårde..

Turen inn gjekk forholdsvis greit, men på turen ut igjen havna eg bak tidenes frekkaste saktekjørande billist.. For det gjekk fanken meg ikkje fortare enn i 30-40km i timen, på slettene.. I svingane føltes det som om me stod stille.. Eg va bil nr 2, bak denna her rakkaren.. Eller rakkerinnen..

Det fikk eg forsåvidt ikkje avklart..

 

Men plutselig, så tok denna her billisten te vet og kjørte innte på ein møteplass, for å slippa oss forbi.. Trudde eg.. For bilen foran meg, fikk ivertfall komma forbi.. Men når eg kom, ca 20 ganger større enn den Civic’en så slapp forbi.. Så smatt denna fjotten nonchalant ut på veien igjen, rett foran meg..

Og Vm i dillekjøring va igang igjen..

Herreminguuuuud… Lastebilen min e forsåvidt “bittelitt” profilert og, så nåke tråkking opp i støtfangare for å gi seg te kjenne, va uaktuelt .. Om enn så fristande.. Og toppen på frekkheten, rosinå på kaka og siste spikeren i kistå, på denna sagaen.. Det va jo at så snart me kom ut på hovedveien, så spant denna billisten avgårde.. I ett halsbrekkande tempo..

Og forsvant i horisonten..  Meg vs dagen i går.. 0-3 ..

 

Så ringte Kånå igjen.. Hu hadde vunnet budrunden på eit ikea skap, og lurte på om eg kunne stikka å henta det itte jobb.. På jakt itte nåken pluss poeng i bokå, så svara eg sjølsagt ett rungande ja.. Før eg spurte kor det va..

Joda.. Langt te helsikke ut på Karmøy, rettare sagt Sandve.. Jippi gange 2.. Stikk motsatt vei fra den eg kom fra..

Men.. Har man sagt A, så får man sei B..

Eg suste videre ut på terminalen og lossa bilen.. Stakk å henta den nye gamla vraket våras.. Og tenkte at det sikkert e smart å nappa ut 2 seter, sånn at eg bare kan legga skapet rett inn i den..

Av og te så slår eg te, med min øve gjennomsnittet raske tankegang..

 

Akkurat kor den tankegangen va, når eg sko legga setet nr 2 inn i skapet på lastebilen, for å henta de igjen seinare.. Det vett eg ikkje..

Men, sjølsagt klarte eg å dunka borti førardørå, når eg snudde meg.. Så den gjekk smekk igjen.. Bilen stod og gjekk på tomgang og akkurat når eg ska te å nappa opp skyvedørå, høyre eg ein sånn herlige sentrallås lyd..

Og bilen stod triumferande, og fortsatt gjekk på tomgang..

Nå…Med alle dørene låst.. Svarte, helsikkens salte og fordømrande bananer… Det sko jo ikkje vært mulig..

Eg tok meg te lommå for å ringa itte hjelp.. Men lommå va lika tom så bankkontoen..

Telefonen min lå inni bilen..

 

Jaja, tenkte eg for meg sjøl.. Nå kan ivertfall ikkje Kånå ringa å masa om nåke meir på ei stund… Det e viktigt å tenka positivt, når alt anna ser svart ut så gravå.. Så eg måtte låna ein på jobb sin mobil, for å ringa itte hjelp

Itte ein liten times venting, så kom Falken og fekk dirka opp droget våras igjen.. Sjølsagt va det ei jenta..

Akkurat så om ikkje stoltheten allerede va djupt såra og vonbroten.. Så kom det ei jenta og sko hjelpa meg..For all del, eg e ikkje nåke sånn mannsjåvenist så ikkje trur jenter kan ha sånt arbeid.. Eg syns faktisk at me sko hatt fleire jenter i sånt arbeid eg, det va bare allerede så inni granskauen ydmykande..

Å stå der øvefor mine arbeidskompisar, så stod med krampelatteren i knernå øve min idioti.. Og så få hjelp av ei strålande opplagt jenta, så absolutt kunne sine saker..

Tjera vena meg..

 

Men hu fikk lirka opp bilen, og eg stakk fra åstedet.. Lika kjapt så 2 kvinnfolk som aldri har snakka sammen før, kan klara å fornærma kvarandre.. For ett eller anna.. Eg fekk henta skapet, kjørt det på plass og luska meg heim over.. Med halen mellom beinå..

Fatter’n mot Mandagen 0-4

Kånå lo sikkert i ett kvarter, når eg forsøkte å forklara hendelsesforløpet.. På minst mulig ydmykande vis.. Det va ingen tvil om kor seieren gjekk heim igår.. Sånn i innbyrdes oppgjør, øve å gjør toskjne og idiotiske saker og ting..

Det blei rett og slett ein blodsterk Blåmandag..

 

Men… Ikkje alt gjekk i dass denna dagen, sånn egentlig.. Men det får eg fortella om i eit seinare innlegg her på Bloggen..

Så gled dåkke Folkens….

Plutselig… =D

Litlajentå har hatt bursdag idag og itte lørdagens selskap, hadde hu spart opp nok penger te sykkelen hu ønska seg.. Kånå hadde planlagt å kjøra strake veien opp på butikken, og kjøpa den sammen med Litlajentå idag.. Mini’en va akkurat lika klar som Litlajentå, for han sko svi av litt av bursdagsfangsten sin han og..

Og sjølsagt så passa det jo absolutt perfekt at Fatter’n i heimen, hadde glemt å slå av lysene på bilen igår kveld.. Så den va jo lika dau som ein stein..

Eg trur ikkje eg lyge hvis eg seie min popularitet som far, meir eller mindre nådde ett bunnpnkt idag.. Flaks i uflaksen så va akkurat Svigerfar på vei innom, eg trur han hadde ei høna å plukka med meg.. Itte bursdagsinnlegget med sugerør kaffi drikkingå, i helgå.. Men eg fikk kjapt distrahert han med bilproblemene, så han suste heimøve i ein fart for å henta bilbatteri ladaren sin..

Og når han kom tebake, tok han Litlajentå og Kånå me seg opp for å handla denna sykkelen.. Mini’en fikk heller venta litt, så eg distraherte han med ein film..

 

Eg e litt usikker på om det va rett prioritering å setta Mini’en på vent, istedet for Litlajentå.. For itte tutten røyk så går jo kjeften hans i ett sett.. Og den gjekk ikkje nåke mindre når han visste at han va lurt opp i stry, mens Litlajentå fikk handla det hu sko.. Men det va kampanje på sykkelen te Litlajentå nå, så det hadde sine grunnar at hu blei prioritert..

Sjøl om det va ei litå trøst når eg satt der heima, med ein misfornøyd klagesyngande Mini..

På toppen av kransakakå, va han ikkje akkurat i sitt besta humør idag.. Ein blanding av seint i seng og tidligt opp, la nok grunnlaget der.. Og maset om ka tid han sko få handla, det avtok ikkje utøve dagen heller, mildt sagt.. Bilen måtte jo stå å lada seg ei stund, for å ikkje ta knekken på batteriet.. Så det blei jo langt på dag, før me kom oss avgårde..

Og somme ganger når me e ute og kjøre bil, heile gjengen.. Så kan det nærmast føla som om man har 25 av verdens mest travlaste og fullstappa flyterminalar.. Inne i bilen..

 

Bare ein liten 5 minuttars tur opp på Raglamyr, kan nesten føles som ein fullblods biltur te Danmark.. Når dei rette forutsetningane slår inn, på ein gang.. Man tar ei oppspilt Litlajenta som har fått bestemt middag idag, som sjølsagt blei Maccie(McDonalds).. Ein pottesur småsulten Mini.. Ein skrubbsulten Han i Midten, som ikkje spiste frokost.. Og te slutt ein mildt sagt irritert Eldstemann, som blei dratt ut fra rommet sitt, og Pc’en..

Og man har garantert fått oppskriften på ett komplett haraball i bilen..

Det går egentlig heit greit, så lenge man e klar over der.. Eg e vel gjerna stort sett det, men eg trur Kånå har ein sånn “romantisk draum” om at ein dag.. Ein dag så sette me oss i bilen i full harmoni og idyll.. Uansett kor me ska.. Men, den dagen va ivertfall ikkje idag.. Bare itte 250 meter, va det full fyr i baksetene.. Eg skrudde hørselen av, og kikka på omgivelsan rundt meg.. Det ein slags mekanikk eg har utvikla, itte åravis med sjau i bilen..

Stort sett funka det greit, men nåken ganger klara de jaggu meg å vippa meg og av pinnen.. De klarte det ikkje idag, men det va ikkje langt ifra.. Men guuuud for ein sjau det va..

 

Kånå hadde snakka om å kikka litt på Amanda senteret, itte me hadde spist middag.. Men det blei kun med lekebutikken, heldigvis.. Sjøl om Han i Midten pleie å vær rolig, rett itte han har spist.. Så har det skjedd mye dei siste dagane.. Kånå såg heldigvis faresignalene, derfor kjørte me heller ned på den store lekebutikken på raglamyr, med mindre folk på..

Mini’en fikk handla det han sko, og svidde nesten av heile bursdagsfangsten.. Men for ein gangs skyld på nåke han ivertfall komme te å leka med.. Til og med dei andre i Flokken, sette seg rundt han, når me sette det han hadde kjøpt opp..

Ellers har dagen stort sett gått strålande, itte ein litt traurig start.. Flokken har falt te ro, Kånå kjørte ut for å handla og eg har funnet fram godplassen i sofaen.. Eg lova jo å lyge heila tiå, om at nå ska eg komma meir igang og posta meir regelmessig.. Men så går eg på ein smell kvar gang.. Så eg trur ikkje eg ska ta opp den tråden meir..

Det får bli som det blir og komma når det komme… Dåkke leserar strøyme jo på så det skine jo nesten øve..

 

Og det e rett og slett super gøy.. Det e derfor eg alltid komme igjen.. Og ikkje legge bloggen på is, sjøl om det skorta litt på tiå innimellom.. Dåkke leserar som lika det eg skrive, komme tebake gang etter gang og trykka liker og kommentere på innleggene mine..

Dåkke e jo lika my drivkraften te å fortsetta med detta, som den eg har inni meg..

Den brennande lysten te å underholda dåkke litt, få ut litt damp i hverdagen og gjerna komma med nåken gode tips i ny og ne.. Eg har vel aldri angra på at eg begynte med denna her bloggen, men eg slutta aldri å bli overraska øve kor godt den har blitt tatt imot..

 

Det ska dåkke jaggu meg dåkke leserar ha ein skikkelig stor takk for.. Hverken meir eller mindre..

Så ha ein strålande mandags kveld videre, og Tusen Hjertelig Takk Folkens…

Eg likar dåkke… =D

 

Eg traff NaboKånå utforbi idag morgens.. De har nettopp kommen heim fra Danmarksferie.. Så me blei nå ståande å babla litt om ferien deiras, når me kom inn på Legoland.. Og denna her Brannbil attraksjonen som de har der.. Jaja, eller først måtte eg sjekka kossen det hadde gått me de på båten, for de hadde tatt Fjordline over Skagerak.. Nett som oss ifjor.. Og rett før de sko reisa, så klarte jo sjølsagt eg å skremma vettet av de, med vår erfaring øve fjorden..

Heldigvis hadde det ikkje vært så aller værst, når dei føyk øve te Hirtshals og heim igjen.. Så eg kunne slappa av.. Eg hadde hatt litt dårlig samvittighet itte å ha lagt ut om vår heisatur med denna baljen te Fjordline..

Men.. Eg kom te å tenka på vår lille erfaring med Brannbilane i Legoland, når me sto der å prata idag morgens.. Eg har delt ein video av Mini’en som va rimelig klar, før me sko te pers.. Men eg trur ikkje eg har fortalt om sjølva forløpet, når me endelig slapp te.. For det jo ein kjennsgjerning at man e gjerna i sånne parker for kidsa si skyld.. Men.. Av og te, så ende me foreldre opp med å kuppa heile driten sjøl.. Sånn som akkurat denna gangen her.. Ifjor når heile familien sko slukka brann, i Legoland..

Som dåkke gjerna har sett på videoen, va Mini’en superklar te å hoppa opp i dei her brannbilane.. Me foreldre hadde vel gjerna ikkje tenkt så mye øve det, før me kom te den sista stripå i køen.. Og bivånte dei andre familiane som ein itte ein hoppa oppi, og pumpa som om de va galne.. For man måtte pumpa bilen øve ein bane, for å komma frem te der me sko slukka brann..

Nett som ei sånn dresin vogn på jernbanen, som man brukte i gamle dager..

Så itte å ha fått med oss ett par omganger, før det blei vår tur.. Hadde me begynt å gira oss sjøl opp.. Eg å Kånå, sammen med dei 2 eldste.. Me begynte til og med å legga ein slags taktikk, for både å komma raskast mulig øve banen.. Og ikkje minst slukka denna fordømte brannen.. Når eg tenke på det nå i ittetid, e det nesten så eg blir litt flau.. Og e egentlig rimelig glad for at det ikkje finnes film, av når det va vår tur.. Eg e i tvil om den ville ha havna på nettet, mildt sagt..

 

Alle andre enn oss sjøl ville heilt klart blitt sjokkert, me vett jo kor gale det blei.. Når man går “All In” for seier, istedet for å kosa seg med kidsa..

 

For når me entra denna brannbilen, va det som når eg i mine glansdager gjekk inn på ein fotballbane.. Både eg og Kånå skifta totalt sinnstemning.. Her sko det vinnast for alle penga, gullet sko heim.. Så når klokkå ringte føyk me som nåken prosjektil, opp i brannbilen.. Plasserte dei to minste i kvar sitt sete, instruerte dei eldste te å stå klar og begynte å pumpa for livet..

Men… Kom ikkje av flekken.. Tjera vena meg..

Me hadde jo glemt å skyva girspaken i andre retningen.. Heldigvis hadde de fleste andre og det, så me føyk ut av startblokkå som brannbil nr 2.. Igjen, så trudde eg at eg va nåkenlunde i ok form, men gudhjølpe meg.. Eg vil anbefala at man har planlagt ett Pitstop, itte man har tatt denna attraksjonen.. Ivertfall om man går i fellå og blir fanga av konkurranse instinktet.. Sånn som meg å Kånå..

 

For meir samkjørte enn me va, akkurat oppi denna brannbilen.. Det kan eg ikkje huska me har vært på lenge..

 

Og lika før me va framme ved brannen, hadde me tatt igjen dei som leda.. Og smalt inn i enden på andra siå, med ett gigantisk smell.. Ett smell som fikk ungar og voksne te å fly rundtomringfallera, inne i branbilen.. Me hadde ikkje tatt høyde for bråstoppen, når me pumpa som villmenn øve banen.. Mini’en lå på hovudet i baugen, Litlajentå lå og kravla på dørken og dei 2 eldste lå og sprella i setene i midten..

Herreguuuud.. For ett fullkomment spetakkel..

Me kravla nåke mørbanka ut av Brannbilen, og fekk sett igang slukkingå.. Eg trur alle va så gira og høge på adrenalin, oppgira av oss galne foreldre.. At ingen hadde tatt skade i kollisjonen med endestasjonen..

Mini’en stod å fyrte av vannkanonen, mens eg og dei to eldste pumpa vann.. Igjen gjekk det i ett heidundrande tempo, spesielt siå Mini’en sleit litt med sikte.. Men fikk te slutt god hjelp fra både Kånå og Litlajentå, og te stormande jubel blei brannen slukt.. Me storma opp i brannbilen igjen og begynte å pumpa for livet.. Igjen stod me og spant feil vei, men Han i Midten fikk vridd giret.. Midt i ett kraftigt pump, så me føyk ut av endestasjonen som ett prosjektil.. At ingen fikk nakkesleng av denna kraftige akselerasjonen, det e ett under..

 

Me lå på 3-4 plass ut.. Men eg å Kånå fyrte kvarandre opp, som Vikingar i ein båt på tokt i England.. Som endelig såg land, skatter og gull kommande mot seg.. Det må jo meir eller mindre ha sett groteskt ut, der me pumpa for harda livet..

 

Me slo te slutt inn i startblokkå igjen, omtrent 5 cm bak dei som vant.. Totalt utslitt, svetten rant og kidsa hoia som om de va galne.. Tross alt, itte litt plundring med sikte i slukkingå, så va me godt fornøyd.. Og ramla som nåken slakt ut av Brannbilen.. Armane va som 2 geleklumpar så hang langs kroppen, så Eldstemann måtte overta Mini’en ei stund.. Så me voksne fikk komma oss litt te hektene..

Eg trur me hadde storkost oss på denna attraksjonen.. Eg vett ikkje heilt.. Eg følte gjerna det gikk litt i svart der, itte me hadde kommen i mål..

Men når me kikka på bildene fra Legoland, sånn i ny og ne.. Så e det som oftast den Brannbil turen kidsa snakka om.. “Huska dåkke når me slukka brann..” liksom.. “Når me krasja i mål, og Pappa holdt på å stryka med..” .. Det hadde sikkert vært ett ubetalelig skue, å sett seg sjøl på film ittepå.. Men på den andra siå, så e eg glad eg ikkje får gjort det og..

For maken te galskap kan eg ikkje huska på lang, lang tid.. Hverken før eller ittepå..

 

Eg vett ikkje eg.. Men kanskje andre og har gått på ein smell der, eller lignende.. ??

=D

Eg satt og glodd på skjermen idag, når ett sånt stand up show greier gjekk.. Comedy Road Show med Michael McIntyre.. Ofta ganske så stimulerande for lattermusklane, men og dørgande sørgelige greier, innimellom..

Men, så nevnte McIntyre nåke om når han hadde “photobomba” ein kar, så tok et bilde av ein attraksjon..

Og det fekk meg te å tenka på oss.. Oss på tur.. På ferie, f.eks.. Eg trur ikkje det e få ganger me ufrivillig har havna på filmrullen te ein anna familie på tur.. Så gjerna prøve å ta ett gruppebilde, men enda opp me enten meg eller Kånå, midt i siktet..

Med ei unnskyldande grimasa om andletet, mens man prøva å hanka inn ein rømling..

 

Eller når me uforvarande går i “feriekoma” med 4 barn på slep, og ødelegge ett perfekt bilde av ein så fotografere sin utkårede foran ein zebra, eller lignande.. Og får nåken italienske gloser man nok ikkje ville høyrt på norsk, slengt itte seg..

Feriekoma.. Ett ord gjerna bare me småbarnsforeldre kan relatera seg te, og forstå meiningå av..

Ein tilstand så slår inn itte nåken dagar på ferie, kor man trudde den hverdagslige galskapen gjerna blei igjen heima.. At kidsa sko oppføra seg eksemplarisk, bare fordi me har tatt de med på ferie..

Men, så sjølsagt stort sett begynne å laga ett helsikke, 10 minutt ut i ferien..

 

Enten på flyplassen, i bilen eller lignande.. Eller kanskje de vente heilt te bussturen te hotellet.. Og må tissa i tur og orden alle 4, på ein buss uten dass.. Te stor “glede” for våre medpassasjerer..

Eller kanskje de gjekk amok allerede på flyet, og plaga vettet av ein stakkar foran seg..

Mens me foreldre febrilsk prøve å holda Flokken under kontroll.. Kanskje har de holdt seg nåkenlunde greie, heilt te første frokost på hotellet.. Og ende opp med full matkrig rundt bordet, eller springe galmann mellom bordene..

Mens me foreldre begynne å gjør som om me ikkje kjenne te den gjengen.. Ein Flokk som har gått amok..

 

Itte 3-4 dagar med sånt nåke, ende man opp i “feriekoma”.. Der man har gitt opp alle forsøk på å ha ein idyllisk ferie, i reinspikka familie harmoni.. Og har innsett at det besta e å bare la det skli ut, og la Flokken utfolda seg..

Man har jo ikkje reist på ferie for å bruka den dyrebare tiå, på å irettesetta steingalne ungar heila tiå..

Derfor ende man opp i ein slags komatøs unntakstilstand, kor man blir immun mot andre familiers ubehagelige blikk.. Fordi de e irritert på Flokken sine påfunn, eller at Mini’en gråte litt for høgt eller at Litlajentå vil ha bøttå te Mini’en tebake..

Den bøttå så ein anna liten tapp tok, men ikkje vil gi tebake.. Og foreldrene bare kikka unnskyldande på oss, men foretok seg ingenting sjøl om Mini’en vår gråte sin såre gråt..

 

Kor eg sporenstreks i “feriekoma” bare går å nappa te meg bøttå, så Mini’en slutta å gråta.. Sjølsagt begynne den andre pjokken å hylskrika, men han e ikkje min.. Herregud, hadde de spurt, unnskyldt seg eller ivertfall ordna opp sjøl, sko eg ikkje sagt nåke..

Detta va forøvrig samme familie som sikkert reiste med halva slektå på tur, og okkuperte nærmast heila området rundt barnabassenget.. Bare fordi de hadde 1 baby med, så sikkert ikkje va meir enn 13-14 månader, mens resten av ungaflokken va fra 5-6 år og oppover..

Og sjølsagt trengte ikkje deiras baby bleia i barnabassenget, neida.. Han va sikkert stuerein han.. Hjølpe meg..

 

Og som sjølsagt grådigt forsynte seg av frysaren med is i sportbaren, og bare triumferande veiva med “All inclusive” armbåndet sitt.. Når Mustafa i Sportsbaren ville ha betalt..

Men Mustafa konfiskerte all isen, og henviste de te bakerst i lokalet.. Kor ein disk med kuleis, kjeks og beger stod.. Med svært “All inclusive” skilt over seg.. Mustafa, så kjente oss igjen fra forrige gang me ferierte der, som sikkert i forbannelse øve den ufordragelige oppførselen..

Kom bort te oss og ga den konfiskerte isen te Flokken vår, og sa såpassa høgt at halva bassengområdet fikk det med seg..

” – Its for your kids, man… ON the house.. Enjoy.. 

Me e tross alt ikkje ufordragelige, sjøl om me gjerna har inntatt ein slags “feriekomatøs” tilstand.. Me prøve bare å gi kidsa litt slack fra ein ellers stressa hverdag.. Men alt innenfor rimelighetens grenser, det kan godt henda me “tar litt plass”.. Men forsøka tross alt å oppføra oss folkeligt..

Og ikkje som om me e “Kongar av Campingplassen” bare fordi man har “all inclusive” ..

 

Derfor blei eg god kjent med Mustafa i sportsbaren, førsta året me va der.. Og hadde mange gode samtaler, øve ei kalde ei.. Når man hadde lurt seg vekk fra Kånå og Flokken, i nåken dyrebare stunder for seg sjøl.. Eller bare over ein kaffikopp om morgenen, når man akkurat hadde funnet nåken ledige solsenger..

Den første turen te detta hotellet, kor Kånå gjekk gravid med Mini’en.. Kunne me se tyrkerane sine hovuder løfta seg i takt, med at de telte inni seg, 1..2..3.. Og ein te på vei.. “Almost 4 kids..!!  .. You’re crazy man”, kommenterte de vantro.. Og lo.. Der me vandra rundtomkringfallera..

At de sjølsagt hadde rett, fikk eg jo sjøl erfara itte Mini’en kom te verden..

 

Men e du på ferie i år.. Og komme ut for ein massebarn familie som oss, så ikkje hogg hovudet av de.. Bare fordi de “photobomba” det perfekta bildet ditt, eller laga litt oppstyr på fly eller buss eller kanskje tar litt plass ved bassenget eller på strandå..

De har lika mye rett te ein herlige kjekke ferie, som du har..

Gråte ungane på flyet, så trur eg foreldrene vil gjør alt de kan i heile verden for å stogga gråten.. Hjelp heller te, istedet for å sitta å bli irritert.. Det e utroligt kor fort ett barn kan bli avleda, om det ikkje e foreldrene så avlede de.. Bare ein liten spøk eller nåken grimaser, kan fort snu gråt, over te latter..

 

Når me reiste te Mallorca i 2011, havna eg på siå av 2 søstre som sko på husmor ferie.. De va vel på våre foreldre sin alder, og la sin elsk på Litlajentå så satt med meg.. Det va ikkje mye eg hadde hu på fanget, under flyturen for og sei det sånn..

Men gud kor god hjelp det va, for ein Fatter’n med litt øve gjennomsnittet flyskrekk..

Har du reist på ferie og havna på ett familie hotell, så ikkje gå amok om nåken barn skvetta litt vann på deg, i bassenget.. Dei fleste hotell har områder kor man kan oppholda seg, med litt mindre barn omkring seg.. Gå heller der.. Men må man absolutt vær der det mesta skjer, så vær nå for guds skyld litt tolerant.. Det e bare vann..

 

Det samma kan man jo gjør i matsalen og.. Av erfaring, blir det som regel litt kaos ved foringstid..

Spesielt om småfolket e sultne og grinete.. Slipp heller ein småbarnsfamilie forbi deg i køen, enn å irritera deg av bråket bak deg.. Det e som regel nok mat te alle.. Eller gå tidlig og spis, småbarnsfamilier bruka stort sett litt tid på å organisera foringstid..

Nå trur eg ikkje me ska på nåke syden ferie eller lignande i år.. Me holde fortsatt på å komma te hektene, itte ein mislykka periode som “eiendoms-baroner”.. Det blir sikkert ein liten tur på oss, ein eller anna plass.. Men, uansett.. Treffe du på oss, ein massebarnsfamilie eller ein anna småbarnsfamilie, med “feriekoma” moduset på..

 

Send oss heller ett smil.. Istedet for å irritera deg grenseløst.. Gi oss heller ei hånd om me trenge hjelp, istedet for å snu ryggen te..

Og la ungar få vær ungar.. Me småbarnsforeldre e stort sett på tur, for kidsa si skyld.. Ivertfall de aller fleste av oss..

Spre heller litt glede omkring deg, enn å laga dårlig stemning.. Så trur eg alle mann på ferie, kan ha det kjekt sammen.. Til og med massebarnsfedre, med ein Flokk og ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna..

=D

Det har vært ei steikje travel uka med fullt program fra morgen til kvelds.. Ei uka som te slutt kulminerte med selskap i igår.. Me tok ett samla selskap for meg, Litlajentå og Mini’en igår, for Kånå sin familie.. Neste helg diska me opp for min familie.. Me har godt befolka familier på begge sider, så det e som oftast greiast å dela selskapene opp..

Ellers kan det bli ganske så trangt om saligheten her i heimen.. Det eminenta rekkehuset våras tåla mye, men begge familiane våras her på ein gang, kan nok bli i mesta laget..

Men det e jo typisk meg å gjerna begynna med slutten, og slutta med begynnelsen når eg sette igang med ein liten hverdagsanekdote.. Sånn sett e det sikkert lika greit eg ikkje har skrevet ei bok, ennå.. Det e muligens litt idiotisk å avsløra slutten, før man har kommen igang med starten.. Om man ikkje har ein slags uomtvistelig vri på plottet, i løpet av fortellingen..

 

Sånn at slutten i begynnelsen, som man trudde hadde hoppa over både innledning og midtparti, ikkje va begynnelsen på slutten.. Men starten på begynnelsen, alikavel..

Men, alt som ligge i forkant for selskapet får me ta seinare idag, eller nåke lignande.. Eg fikk ett tips av ei kreativ bloggvenninna, om å tenka på ett innlegg som ett julatre.. Altså, tråden i det eg gjerna ville fortella om, e stammen på julatreet.. Så har man alle digresjonar og sideting man fylle på med, for å få litt fyldighet i historien.. Nett som greinene på ett julatre gjør..

Og te slutt så legge man gjerna te litt pynt på treet, som man gjerna strør øve innlegget.. Litt humor, artige småting og lignande ting som gjerna gir sjølva innlegget det lille ekstra..

Jaja.. Det va detta selskapet då som la seg som ein fin ending, på denna heseblesande ukå.. Eg holdt på med nåke utforbi når Kånå i siste liten komme susande fra butikken, hu hadde handla det sista me trengte te selskapet.. Og liksom bare for å gni det inn, bokstavlig talt.. Så dingla hu ein pose med dasspapir foran augene på meg, der eg satt på huk og styrte på..

 

Ein pose med Elegance SuperSoft Dasspapir.. E det mulig, her har eg sletet med detta “sandpapiret” i fleire uker, men med ein gang me ska ha gjester.. Då ska me ha Rolls Royce modellen av dasspapir i hus..

 

Gudhjølpe meg..

Eg vurderte ei litå stund å sabotera denna planen hennas, med å bytta te tebake te økonomi papiret før gjestene kom.. Men, men.. Man fikk bare gleda seg te nesta tur på dass heller..

Eg trudde eg va ferdig med ukå sine planlagte gjøremål, og hadde pakka vekk verktøyet før gjestene kom.. Og va på vei ut på badet for å ta skjegget som hadde fått gro, i ei god uka nå.. Men, eg hadde ikkje fått lukka dørå te Bodå eingang, før Kånå kom hoppande med nåken nattbordlamper.. Dei lampene eg sko hatt hengt opp for lenge si..

Eg tenkte at me sko nå ikkje ha selskap på soverommet våras.. Men eg kom ikkje klar.. Lampene sko opp..

Så det va bare å snu tvert om og rota fram verktøyet igjen.. Sjøl mine formaningar om gipsstøvet som kom te å dukka opp.. Når eg sette i gipsankerene, hjalp ikkje på Kånå sin besluttsomhet.. Eg måtte ikkje tenka på det eg, Kånå sko tørka det opp hu.. Så det va bare te å setta igang.. Det va vel best hu fekk viljen sin, tenkte eg med meg sjøl..

 

Og ikkje minst, så va det jo ein ting te strøket fra den langa listå mi, av ting som absolutt sko vært gjort for lenge si..

Skjegget fikk eg ikkje tid te å ta ittepå og istedet for ein dusj, så blei det ein kjapp kattavask unda armane.. Når eg gjekk forbi speilet i gangen ittepå, la eg merke te at håret va fullt av sagmugg itte all kappingå med gjærings sagå.. Tjera vena meg.. Ikkje bare e det begynt å bli litt gråtonar her og der.. Men nå lå det ett slags gulgrønt skjær øve topplokket.. Eg gjekk ut i carporten og rufsa skikkelig i håret, og tenkte at detta sikkert såg supersmart ut..

Der eg stod i selskapsklær og rufsa sagmugg ut av håret.. Men eg trur eg fikk det mesta ut, det va ivertfall ingen så bemerka nåke om det i selskapet..

Men skjegget derimot.. Det fikk skikkelig gjennomgå når både Svigermor, Svoger min og resten av bøtteballetten hadde det skikkelig morosamt på min bekostning.. Sjølsagt ikkje meir enn eg bør håndtera, eg e liksom ikkje akkurat dydsmønsteret sjøl, sånt sett.. Med tanke på litt godslig humoristisk utlevering av slektningar..

 

 

Eg har vel lagt hovudet såpassa på hoggestabben, at litt pes tebake må man bare rekna med..

 

Sjølva selskapet gjekk unna som ett nysmørt maskineri, ivertfall når Han i Midten heller stakk ut.. Istedet for å slå hjul inne i stuå.. Det e liksom ikkje heilt risikofritt når man har huset fylt av gjester, med ein villstyring som turna rundtomkringoveralt.. Men praten gjekk laust rundt bordet, og maten Kånå hadde diska opp med gjekk ner på høygang..

Eg fekk lurt meg ut ett lite øyeblikk med Svoger min, for eg lurte på nåke med detta her prosjektet eg holde på med.. Men, det tok ikkje Kånå langa tiå å lokalisera meg..

Me måtte kjøra på butikken og handla is te kaffien og eplekakå.. Me hadde visst glemt det.. Eg tenkte forsåvidt at Kånå burde sagt at hu glemte det, siå det va hu som hadde handla.. Men eg skjønte tegningen.. Me betyr meg, og ikkje hu.. Så enkelt e det med den saken, så eg kjørte sjølsagt å handla is.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot.. Og det e alltid greit å spara idiot delen te nåke mye viktigare.. Nåke så telle..

Når eg kom tebake, satt alle fint rundt bordet igjen.. Kånå hadde fyrt igang kaffien og eg fant plassen min.. Før Kånå formante meg lukst opp av stolen igjen, eg måtte ta bilder når kidsa blåste ut lysene..

 

På ein måte litt flaks i uflaksen.. For eg satt jo med kameraet i nevane, når eg oppdaga at Svigerfar holdt på med nåke merkverdig.. Nåke ikkje eg hadde sett før ivertfall.. Eg lurte litt på om me allerede va kommen te den tiå, når det e vår tur te å ta oss av våre foreldre igjen.. Altså, den andre enden av livssyklusen.. For satt vitterlig ikkje Svigerfar der og drakk kaffi med sugerør, eller hadde Kånå most sjokaldekaka te han, blanda med melk.. Eg va usikker..

Og me så endelig va ferdige med bleieungar….

Andletet mitt uttrykte heilt sikkert sterk forbauselse.. Men det la seg når eg såg blikket te Svigerfar.. Ett blikk så lyste av ungdommelig fantaskap.. Og ikkje minst latteren te Svoger min, så hadde fylt koppen te sin far, heilt te randen..

Eg stjal akkurat det øyeblikket med ett fotografi.. Foreviga eit av hverdagens mange blinkskudd, som man ikkje alltid får med seg.. Svigerfar som klaga litt øve å bli nevnt her på denna bloggen, men innerst inne trur eg han lika det litt og.. Det ein kar som klara å skinna litt i spotlighten det, uten tvil.. Og itte denna her gangen når eg helte oppi kaffi te han, og fikk te svar eg va ett godt Kåneemne te ein homo..

Så e det jaggu meg greit å sitta på ett bilde, kor han drikke kaffi med sugerør.. Meir feminint enn det kan man vel ikkje drikka kaffi, eller..?

Ellers så forløp selskapet seg som selskap flest.. Man kosa seg med god mat, kaker og kaffi.. Prata om laust og fast og prøva å ha nåkenlunde kontroll på saker og ting.. Skjønt, eg begynne å lura litt på om Kånå har begynt å rutla litt.. For eg hadde satt kaffitrakteren igang for fjerde gang, og hadde nettopp sjekka at den va halvferdig.. Når Kånå lika ittepå komme hoppande med ny kanna.. Hu hadde tatt trakteren allerede..

Og når eg meinte den ikkje va ferdig, så meinte sjølsagt hu motsatt.. Då e det godt at ein staut kaffitraktar me fikk te jul for mange år siå, avslørte kim som hadde rett..

For når me kikka bort på den, stod den fortsatt og putra og gjekk.. Og nærma seg halvfull igjen.. Eg prøve som regel å vær smart.. Og meina mest av alt det som gir størst gevinst, og som oftast e det å meina det samma som Kånå.. Men akkurat denna gangen tenkte eg det va trygt å meina nåke anna, når eg både hadde bevis og ein skokk med vitner.. Men når eg snudde meg, kjente eg ein mitraljøse av støt i nakken.. Og eg kunne fornemma blikket, igjen..

Kånå sitt iskalda krenkeblikk, og støtene va sannsynligvis dei infrarøde målsøknings lysene te Scud-Rakettene.. Som nå sikta seg inn..

 

Eg turte ikkje snu meg igjen og tenkte at nå e det best å holda kjeft.. Men kjeften tok av som om eg ikkje hadde kontroll meir.. Og la ut om når hu hadde laga grøt i ukå, og hatt salt på grøten te Litlajentå.. Istedet for sukker.. Det va som om nåken hadde dratt ut støpselet mellom meg og kjeften min.. Og eg angra heilt klart på at eg ikkje hadde brukt opp idiot-delen, i det berømta ordtaket eg nevnte tidligare..

For den stoppa ikkje før eg hadde fortalt, at Kånå strengt formante Litlajentå te å spisa maten sin.. Sjøl om det smaka annerledes.. Hu fant det ikkje ut før hu smakte på sin egen.. Og oppdaga fadesen..

Den forføreriske kjeften min hadde igjen løpt foran meg, og det va ikkje stort meir å sei.. Nakken min gløda som ein fullblods vulkan i fullt utbrudd.. Eg reiste meg ittepå og tenkte nå e det best å lura seg ut litt, men Kånå stod i veien.. Te slutt va beinå mine smartare enn hennas og eg fekk lurt meg forbi, med unnskyldningen om å gå på do..

 

Og eg prisa meg lykkelige øve dei lampene eg skrudde opp på soverommet, før selskapet.. For det va visst det einaste så redda meg fra ei surmaga natt i Bodå..

Det va ivertfall det Kånå sa te meg, før me la oss igårkveld..

Men eg lå med ett auga åpent, heilt te eg høyrte Kånå hadde blitt fanga av søvnens sødmefulle svøp.. Og pusta sakte men regelmessig ved siå av meg..

=D

Eg har tatt nåken dagar fri fra jobb, for å ordna litt forskjellig her heima, ein slags ferie.. Kånå lurte litt på om eg angra på det idag.. Når støynivået i heimen nærma seg ein middels travel flyplass, igår.. Han i Midten va i sitt ess og gjekk alle og ein kvar på nervene.. Va det nåken eller ett eller anna han kunne irritera, så gjekk han laus på oppgavå med stor flid..

Han røyk lukst ut av huset når han i iveren itte å læra seg backflip, uten trampoline.. Gjekk amok oppe i sengå vår.. Itte ett maraton av fantaskap..

Litlajentå e og i toppform..Og ryke inn og ut av dørene mens hu skifta klær i ett tempo, einkvar skuespillar i ein heseblesande farse på Chat Noir, hadde misunt na.. Det veksla mellom Elsa kostyme, Flamenco dans kjolar og alskens andre kjolerier hu hadde i skapet.. Både Kånå og eg har vel meir eller mindre gitt opp.. Sjøl om me har hatt ein “kampanje” gåande, i ett forsøk på å ha nåkenlunde ryddige barnarom..

 

Men det e bare å innsjå, at det e ein lost case.. Det e lettare å fanga ein spinnvill gris i ein sørpete grisabinge.. Enn å få skikk på rommet te det trollet der..

 

Mini’en, vår ukuelige optimist som spinne rundtomkringfallera i heimen, som ett lykketroll på speed.. Har nåke meir kontroll på rommet sitt, men det e bare fordi lekene hans e spredd rundt om i heile heimen.. Godt opplært av søster si.. Her ein kveld når eg jumpa ner i sengå, itte endt dag, landa eg på ein Paw Patrol figur.. Som nærmast skar seg inn i ryggen.. Og eg skremte livskiten ut av Kånå med ett smertehyl einkvar kvinnefeminist hadde vært stolt av..

Så, når eg vakna idag morgens og augene starta sin kamp mot overmaktå.. Kikka eg rett i andletet på Kånå, kor eit Ninjagosverd fra legoen hans, hadde dandert seg så fint på kinnet hennas, i løpet av nattå..

Avtrykket forsvant ikkje før i 11 tiå idag.. Ubetaleligt vettu..

Det toppa seg når eg sko stå opp, fordi leskedrikkene fra kvelden før meldte sin avgang.. Når me feira at Flokken endelig va i seng, for kvelden.. Så når eg spant rundt hjørna på vei te badet, i siste liten som alltid.. Sklei eg på ett soldatskjold av isopor, og seilte bortøve gangen totalt i villrede øve ka som nettopp hadde skjedd.. Før eg tok ein baklengs ufullstendig salto og landa på ein pakke dasspapir..

 

Det e den einaste og siste gangen eg har vært glad, på vegne av detta møkkapartiet av ett dasspapir me har i heimen.. (Les tidligare innlegg)

 

Eg kravla meg mørbanka inn på badet og satte meg på dassen, sjøl om eg bare sko pissa.. Og tenkte øve det Kånå hadde sagt, om eg angra på dei her fridagane.. Men eg gjør jo ikkje det.. Ikkje det spor eingang.. JA.. Det e ett reinspikka kaos av astronomiske dimensjonar innimellom.. Når man har fri eller ferie med kidsa.. Men om man har 1, 2 eller 4 barn, som me har.. Så bør man vær beredt på det..

Ferie e ikkje anna enn ein einaste farse av uforutsette begivenhetar, kor den eine tar den andre.. Og man landa ikkje før man igjen sitte på jobb, og endelig finne litt ro i hverdagen igjen..

Det e då man huska alle dei andre stundene i løpet av ferien.. Dei gangene man plutselig oppleve grenselaus harmoni og idyll.. Dei gangene kidsa av ein eller anna uforståelig årsak, kan leka sammen.. Uten at det ende opp med stjernesmellar man febrilsk prøve å slukka.. Eller når de har opplevd nåke nytt, og fremvise ein glede og takknemlighet man sjelden oppleve.. I ein småbarnsfamilie, uansett størrelse..

 

For alle med hånden på hjarta må innrømma.. At ferie innimellom fort kan bli eit ekstatisk antiklimaks av proporsjonar man bare kunne drømt om.. Det finnes ingen unntak.. Bare fornektelser..

 

Det e då man glemme at man i ett komatøst øyeblikk, gjekk på do for å lata vannet.. Men ikkje får ut ein dråpe.. Bare for å komma på at man nettopp gjorde akkurat det, lot vannet gå.. Før man spant ut av badet som The Flash, for å skilla to kamphaner oppe i stuå.. Eller komme heim fra butikken itte ein handletur, og har glemt halve handelen i butikken.. Fordi 2 småtroll gjekk meir eller mindre amok, siå matkjedene har funnet ute at det e “smart” å ha all snopen ved kassene..

Hvis man forberede seg på akkurat detta, at ferien garantert ikkje blir ein overlykkelig affære.. Kor man smilande vandra rundt med kidsa, i ett ferieparadis med konstant harmoniske smårollingar..

Men tar høyde for at Flokken sin gjerna ikkje tar hensyn te, at man på ferie bare ska smila og væra glad.. Men stort sett oppføre seg som ellers i hverdagen, ja gjerna endå litt verre.. Fordi me foreldre har sluppet opp litt på den vanlige disiplinen man har, og gjerna e nødt te å ha resten av året.. Då trur eg man har kommen langt, og kanskje vil ikkje ferien bli eit sånt antiklimaks.. Som den gjerna blir for mange..

 

Ikkje vett eg.. Men eg har ivertfall for lengst slutta å tru på nissen.. Og har innsett at “ferietid” som regel e det samma som “hverdag”.. Bare med ein del meir “kvalitetstid” med Flokken sin..

 

Derfor trur eg det e viktigt å ikkje legga listå for høgt, sånn forventnings messig.. Og heller bli positivt overraska, når idyllen slår inn.. Istedet for å irritera seg grenselaus øve idyllen som sprakk..

Men det kan godt vær eg tar feil, det e ikkje sikkert eg har rett.. Får eg sei te slutt, som Svigerfar ofta seie te meg..

Når han gjerna har ein inspeksjon, øve ting eller tang eg holde på med i heimen.. Eg kunne blitt irritert fordi han legge seg opp i mine ting.. Men eg gjør jo ikkje det, han meina det jo bare godt..

Og innimellom så har han jo rett, den fjotten..

Kunsten e jo bare å ikkje innrømma det der og då.. Men heller gjør som han sa, når han har gått heim, og håpa han ikkje ser det i ittetid..

=D

Det blei ei lang natt sammen med Eddisane i Bodå inatt.. Kånå fikk dessverre med seg innlegget om dasspapiret igår.. Så når eg sko legga meg utpå kvelden lå det bare ein lapp utenfor rommet våras.. Om at hu hadde redd opp ute i Bodå te meg.. Det va forsåvidt ikkje det faktum at eg hadde lagt ut om detta hersens dasspapiret..

Men eg trengte vel ikkje akkurat dela i det vida og det breia, om kossen man tørka seg i rævå..

Det va visst detta her med å ikkje dela alt som snurra rundt oppe i skallen min, igjen.. Kånå e jo ganske så overbærande med meg, akkurat når det gjelde denna bloggen.. Men hu har sine grenser hu og.. Eg kjøpte egentlig ikkje heilt årsaken hu oppga, for nederst på lappen hadde hu og skrevet.. At om eg va så forbanna misfornøyd med den typen dasspapir me hadde i heimen..

 

Så kunne eg dra den feita rævå mi ut av sofaen, og handla sjøl..

 

Akkurat det med den feita rævå, skreiv hu forsåvidt ikkje på lappen.. Men eg syns det høyrtes mye meir slagferdig ut, når eg la det te.. Ikkje e hu så feit heller, itte at dasspapiret meir eller mindre har slipt vekk halve skalkane.. Rumpå altså.. Men eg har sjølsagt ikkje lyst te å enda opp med å vær designert innkjøpar, for heile familien..

Så eg trur eg ska tenka meg om, ein gang og to.. Før eg nåken gang tar opp ett lignande tema, i fremtiden..

Dog, eg trur ikkje me ende opp med det samma dasspapiret fleire ganger.. Eg e ganske så sikker på, at hu ikkje e heilt fornøyd sjøl heller.. Eg trur heller det ligge litt i kortene, at Kånå va heilt klar øve at detta va ett bomkjøp.. Men såg seg nødt te å ta affære når hennas tjenestar te heimens felles beste, blei krenka av ein irritert og smågretten Fatter’n..

 

Hu blei rett og slett nødt te å markera reviret sitt, på ein måte..

 

Så, Kjære Kånemor.. Protest og markering e notert.. Og eg satse på at Petter Edderkopp og Slektå hans, kan få sova aleina inatt..? ..

 

Eg sette meg ner med laptopen og tenkte eg sko skriva ett innlegg.. Ett innlegg kor eg gjerna tok føre meg ett eller aent.. Så kom eg på at hvis eg sko skriva ett innlegg kor eg tok føre meg ett tema, så kunne eg fort enda opp med å måtta meina nåke.. Og alle som både lese og skrive blogg, vett at med ein gang man meina nåke, uansett om det e det eina, eller det andra temaet..

Då kan man fort gå på ein smell.. For plutselig har man ikkje tenkt over alt før man trykka publiser, alikavel.. Og ett kobbel med nett-troll står skremmande klar, for å gi deg beskjed om det du ikkje hadde tenkt på..

Eg vett ikkje eg, men det e gjerna derfor eg heila tidå som forfatter av denna bloggen,.. Nesten uten unntak ikkje har lagt meg ut på lange avhandlinger, om nåke eg meina.. Men heller fortalt historiar om både det eina og det andra, både om vår hverdag, ferieturar og kanskje ting eg har opplevd tidligare.. Gjemt bakom ett tåketeppe av humor, sjølironi og andre hjelpemidler for å gjerna gjemma ei meining..

Så.. Når eg ikveld tenkte eg sko finna ett eller anna å meina nåke om, så tenkte eg det va best å gjør skikkelig research.. For å ikkje havna i fellå, og vekka all verdens troll som sitte klar med fingrane på tastaturet..

 

Problemet va jo bare å finna ett tema å meina nåke om, som eg igjen kunne forsikra meg om at eg kunne nok om.. Sånn at ingen andre kunne arrestera meg, på nåke som helst vis..  Tjera vena meg, eg surfa nettavisene opp og ner i mente, for å finna ett eller anna aktuelt å skriva om.. For å virkelig tilfredstilla algoritmer, aktuelle søkeord og alt som trigge dåkke leserar.. Te å stikka innom mi sida..

Sånn at eg får dåkke te å lesa akkurat detta innlegget, fordi eg har lurt dåkke inn med alskens hotte søkeord og lignande..

Kanskje sko eg trø te med ei saftige overskrift og.. Ein tittel som bare skrike av sensasjon, tragedie eller virkelig saftige saker.. Som f.eks “Kånå og Flokken har forlatt meg for en annen”, kor leserane får sjokk og tenke jo sitt ..  Men.. Så va det bare fordi de sko på kino og se den nye Knerten filmen, kanskje.. Eller “Kånå knuste bilen idag”, kunne eg jo skrevet.. Og folk tenkte stakkars Kånå.. Men, så va det egentlig mest synd på Han i Midten, fordi Kånå mista legobilen hans i bakken.. Så den gikk i tusen knas..

Eg kunne jo gjort det, men det e jo ikkje min stil, ikkje i det heila tatt.. Men så tenkte eg meg litt om igjen, både fordi eg måtte på dass nå nettopp.. Og fordi eg ikkje fant nåke å meina nåke om, i nettavisene..

 

Men heller blei sykt irritert på Kånå..

Rett og slett såpassa irritert at eg nesten ikkje har ord.. Eg har egentlig irritert meg øve detta lenge, ja nesten i ei uka.. Men så har det gått i glemmebokå.. Så kom eg på det igjen.. Fordi eg va på dass.. Og når eg va ferdig og sko gjør det man gjør, før man forlate rammå.. Så va det jo med detta her forbaska dasspapiret som Kånå handla sist.. På Tilbud..

Ett helsikkens papir som føles meir som sandpapir, enn mjukt og godt dasspapir.. Som mildt og skånsomt gjør det som det e lagd for å gjør..

Mens det papiret Kånå har kjøpt på Tilbud, nærmast kjennest ut som steintøff hudpeeling på ein stakkars stump.. Det finaste sandpapiret eg har ute i Bodå e jo mildare mot huden, enn detta drittpapiret Kånå har handla.. Ikkje bare har hu handla litt heller vettu, men ein sånn svær økonomi pakke som sikkert komme te å vara i ein månad og to.. Kunne nesten lika så godt brukt piggtråd..

Herreguud..

 

Det e nesten så eg vurdere å smugla inn sånn Lambi Ultra Soft papir, og gjemme det inne i badeskapet.. Unna toalett veskå mi.. Ett eller anna må eg gjera.. Før eg ikkje har meir hud igjen på rævå..

Det e så forbanna dårligt og det der papiret, vettu.. At det e ikkje måte på..

Nå før helgå, når det gjerna va litt travlere enn normalt.. Og eg kom nåke småsvett heim og hadde glemt å gå på dass på jobb.. Men svåsvett og klam sette meg på rammå, og kvitta meg med overskudds energien.. Uten å tenke meg om..

Og når eg sko te med detta dasspapiret, så hang det seg fast øve alt.. Fordi rævå va bittelitt svett.. Helsikke vettu.. Man får ikkje te den der rutinemessige fine gliden der bak, om dåkke forstår ka eg meina..

 

Nei.. Nåken ting kan man ikkje spara penger på, når man handla.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Men eg kan ikkje gå te Kånå og bare forlanga nytt, før eg har ein plan med det gamla..

Så inni granskauen fortærande vettu..

 

Eg trur ikkje hu går med på å kasta ein svær rull med “økonimi dasspapir” sånn uten videre.. Kanskje eg kunne arrangert ei slags ulykka ute på vaskerommet, sånn at resten av papiret blir ubrukelig.. ?? ..

 

Eg vett ikkje.. Men som dåkke forstår.. Så har eg større utfordringar her i verden, enn å skriva om nåke meiningsfylt, finna sensasjonelle overskrifter og lignande..

Eg må finna ut ein slags metode, for å bli kvitt verdens verste dasspapir på..