---

 

Mat og fristande fargar… Det e ingen super kombinasjon…

Sjølsagt, akkurat når det gjelde frukt og bær, e det ikkje den heilt store faren, for å gå på ein smell…

Sjøl om det rauda bæret i fruktcocktailen, man alltid higra itte, men se når man fikk det, smaka biringt… Nok kan karaktiserast se ein smell…

 

Men i Tyrkia, når man skrubbsulten, itte ett shopping maraton uten like, med Kånå… Går forbi ett sånt bakeri, med all verdens kaker, nydelig dandert med alle regnbuens farger… Sånne Turkish Delights…

Og blir så frista, at man fylle opp ein heil pose, med dei her tilsynelatande kulinariske godbitane.. Og gleda seg ihjel, te å setta tennå i herlighetane…. Mens Kånå e opptatt inni ein veskebonanza butikk..

Men ende istedet opp med fryktinngytande brekningar, og meir eller mindre avsvidde smaksløkar i ganen av kvar einaste kaka ..

For de smaka ikkje så godt se de ser ut..

Det e verdens verste kaker, i kamuflasje drakt… Jo flottare og meir innbydande de ser ut.. Jo verre smaka de…

Når man på toppen av galskapen, blir avhjulpen av ein forskrekka tyrker, se komme ilande te med nåke drikkande.. Der man sitte på brosteinen, og gispa itte luft..

 

Bare for å gå på ein ny kraftig smell, fordi oppi glasset e det ein eller aen tyrkisk te, med såpassa egenart i smaken… At dei avsidde smaksløkane, blir restarta med ein sjokkimpuls…

 

Augene rulla bakøve i hjernen, røyk komme ut av nasen og flammene står figurativt ut av kjeften…  

Ett nesten fullt glass av “Verdens sterkaste peppermynte” te, har nettopp blitt tatt på styrten…

 

Tyrkeren begynne å få panikk, Kånå komme ilande te… Hu har klart å riva seg laus fra veskebonanza’en og funnet ut at Fatter’en e “missing in action” ..

Og når hu finne meg igjen, liggande å gispa itte luft med kakerester nesten te øyrene, får hu nærmast åndenød, ka har den tosken funne på nå da? .. Ser eg mellom linjene, i blikket hennas …

Ein aen tyrker komme ilande te med ein sånn bilbatteri booster, de sikkert har bygd om te hjertestartar… Kånå stille seg i veien for “ambulansepersonellet” ..

På vognå våras registrere eg ei nesten full Cola Zero flaska me hadde handla for litt siden… Og i ein tåkelignande tilstand, prøva eg å peika på na…

Tyrkeren trur eg peika på te’en hans, og ska te å gi meg meir…

 

Augene begynne å rulla igjen, bara av luktå…

Ein tysker nappa meg opp, og sette igang med “Heimlich manøveren” .. De trur tydligvis eg har satt kakå fast i halsen …

 

Men, imens han står og jukka meg kraftigt bakfra, på detta vulgæra viset denna manøveren ska utførast på… Får eg tak i Cola flaskå, se henge på vognå…

Og uten at eg heilt vett kossen, får eg vridd av korken, sett flaskå te kjeften og styrta resten av flaskå…

 

Iskald Cola, renne nerøve og lindre dei midlertidig lamma smaksløkane… Tyskeren har oppfatta at eg muligens ikkje har nåke i halsen, “ambulansepersonellet” har lagt “Booster’en” i fra seg og Kånå får rista meg laus fra Tysklands jerngrep…

Eg begynne å få fargen tebake i ansiktet…

Brekningane har gitt seg, og den lindrande iskalde Colaen har gjort underverker… Tyrkerane begynne å slappa av igjen…

 

Kånå, se har oppdaga kakeposen… Rista på hovudet, sende meg ett oppgitt blikk og rusla tebake te veskebonanzaen…

 

Og eg får satt meg på ein stol, se ein tyrker komme ilande te med…

Kakene va vistnok for spesielt interesserte, med diverse kraftige krydder i… Fortelle tyrkerane..

Det kunne vel han på bakeriet og sagt… Istedet for det nåke smålura fliret han sendte meg, mens han sa “Enjoy” og blinka med det eina auga…

 

Heile denna historiå, dukka opp, bara fordi eg satt og koste meg med  Sparing.no sin blogg

Og begynte å svara, men fant fort ut, at detta fekk heller bli ett blogg innlegg…  Sånn nesten mot normalt, når eg lese hennas blogg…

Ein vidunderlige blogg, om alt mellom himmel og jord…

 

Nå e det nok ikkje så mange, se ska te Tyrkia i år… Siå det e nåke turbulent, der nere…

Men uansett…

Pass dåkke for dei der kamuflasje kakene…

 

Ikkje alt … E så godt som det ser ut som…

Garantert…

---

#kaker #tyrkia #ferie #sparing #blogg #gjekkpåeinsmell #familie #ferie #hverdag #humor

 

 

Det e ein kjennsgjerning at å vær pappa e travelt… Man ska følga opp dei små, vær ein støttande figur og gi de trygghet i hverdagen..

Å vær pappa e ein herlige tilstand, men itte se årå har gått og ungane har ploppa fram. Må eg sei det begynne jaggu meg å bli omtrent se å driva ekstremsport.

 

Bleieskift f.eks. burde eg jo nærmast fått fagbrev i… Spesielt itte sistemann, Mini’en. For der dei andre lå fint på stellemattå og stort sett va fornøyd med å få ny bleia og godt stell..

Så hadde ikkje Mini’en tid te sånn “luksus”, såg an at me fant fram våtserviettar, ny bleia og stellemattå. Va det som om du sko hanka inn ein hyperaktiv apekatt på speed..

Då spant an rundtomkringfallera i heimen, med ein eim av dritlukt i dragsuget.

Og når du endelig hadde fanga fjotten, va det som å skifta bleia på ein ål… Uansett kor forberedt man følte seg, va potensiale for total katastrofe alltid tilstede..

 

Og itte se dei to eldste gutane vokste te, og eg som pappa, hadde gleda meg te at de kunne finna nytten i å ha kvarandre som kompisar.

Så endte det sjølsagt opp stikk motsatt, for meir som hund og katt kunne de ikkje ha blitt. Og man finne seg sjøl i rollen som fredsmeglar, oftare enn som pappa.

Når de for hundreogfemtiende gang, har føke i tottane på kvarandre. For gjerna bare ein liten bagatell.

 

Då e det jo bare heilt strålande, at Litlajentå har utvikla ein slags radar for å finna måtar hu kan akselerera denna prosessen på..

Hu kan lista seg rundt, som ein puma på jakt og e blitt ekspert i å smugla leker fra Han i Midten sitt rom, inn på Eldstemann sitt.. Og omvendt..

Se igjen ende opp i full katastrofe alarm, når den eine finne ut ka se ligge inne hos den andre.. Og sjølsagt beskylde kvarandre for tjuveri…

Så e det denna utspekulerte “KåneKlonå” se e syndaren..

 

Ellår når hu, i skjul sitte å fortelle Mini’en ka an ska gjør av rampestreker.. Ein Mini se ikkje akkurat e uvillige te å vær me på nye fantastiske påfunn..

Som når eg kom opp på loftet her ein dag, og høyre Litlajentå står å oppfordre fjotten te å hoppa i fallskjerm..

Hoppa i fra vinduskarmen og ner i sofaen, med paraplyen te Litlajentå se fallskjerm…

Gudhjølpe meg…

Eg fekk plukka Mini’en ner fra vinduet.. Og sendt Litlajentå inn på rommet sitt.. Mens hu går inn, snur hu seg å kikka på meg.. Med ett flir…

Ett Jack Nicholson flir…

Og eg tenke for meg sjøl, kossen i helsikke blei eg Pappa te det trollet der… Før eg slår meg te ro med at hu har jo ei mor å arva itte og…

 

Det e hardt å vær Pappa, ivertfall når Han i Midten e høge..

Høge på livet, e-stoffer og andre påvirkningskrefter…

An kan ikkje sitta i ro, til og med når an ser på Tv, e an elektriske. Beinå går som trommestikker, armar i hytt og pine og som oftast ligge an opp ner, på hovudet ellår med beinå opp itte veggane..

Risikoen for å treffa nåken av dei andre 3, i sofaen e stor… Og når han får inn ein fulltreffar, e det jo aldri hans feil…

Sjøl om han har fått 50 beskjedar om å sitta på rumpå og i ro…

Sånn generelt, har dei andre begynt å ta sine forhåndsregler. Og Han i Midten ende stort sett opp med ei sikkerhets sona på ett par meter, rundt seg…

 

Også e det detta forholdet mellom å vær Pappa og ein god mann for Kånå si og.. Det e ikkje lett å håndtera detta forholdet, uten å gå på ein smell, i ny og ne…

Som oftast, nærmast umuligt..

Som idag f.eks. , kor eg lista meg ut av huset, stille se kjettå.. Og suste mot byen og jobb i lykkelig viten om at avgangen fra heimen, hadde foregått på ett forholdsvis reglementert vis…

Ingen av ungane i flokken blei vekt og Kånå sov sin herlige skjønnhets søvn..

Eg satt på jobb, med ein god kopp kaffi og hadde akkurat funne roen itte å ha vært ute med ein hastetur og fått et øveblikk øve resten av dagen..

Når telefonen ringe skingrande…

Det e løye det kossen telefonen liksom har ein heilt aen lyd når Kånå ringe, i forhold te andre..

Det e akkurat se an vett, at nå e det best du svara om du ikkje vil gå på tidenes smell, på ein måte..

Så med dunkande hjarta svara eg på anropet fra øverste hold…

 

Å sei at det va ei tindrande glad Kåna i andre enden, ville nok vært å øvedriva ein smule.. Eg ville hellår sagt iskaldt beherska, om tonefallet, når hu lurte på om eg hadde nåke formeining om kor bilnøklane va..

Lynraskt, gjekk tankane te jakkelommå mi, og lika fort gjekk håndå ner i na..

I forhåpning om å finna ei tom lomma…

Sjølsagt, va ikkje lommå tom.. For der låg nøklane te bilen… Se Kånå sko kjøra ungane på skolen og i barnehagen med…

Altfor snart svara hu bare “Ok”, og la på røyret… Ellår trykka meg av, se me egentlig bør sei, nå te dags… Telefonrøyr,  det finnes nesten ikkje meir..

 

Så mens eg fyke rundt og levere varer idag.. Med nøklane te bilen i lommå…

Og lure på når det e trygt å kjøra heim, i ittemiddag..

 

Vil eg bare senda ut ein hyllest, te alle andre Pappa’er …

Rundtomkring i Norge’s land…

Med 3 ungar ellår meir, altfor mye utgifter og småsinte men kjekke Kåner…

 

I feel you guy’s …

=D

 

 

Denna ukå har gått unna som ett formel 1 løp, uten pit stop… Det har vært ett heseblesande tempo fra mandag te fredag, og eg har nærmast ikkje hatt tid te nåkenting.. Sånn e det av og te.. Det har vært fotballtrening, skoleavslutningar og jobb blanda i hopa med galne ungar, rampestreker og full gallopp i heimen..

Angåande ramp, så har Han i Midten skikkelig tatt for seg denna ukå. Han har vært “Missing in Action” opp te fleire ganger, på vei heim fra skolen. Begge gangene har ett ureglementert besøk på butikken, vært ein gjengangar. Han hadde fått med seg 10 kr se sko leverast på skolen, siå ei jenta sko slutta i klassen, og derfor sko de kjøpa ein presang ..

Dei, hadde sjølsagt han ikkje fått levert, og heller gått på butikken på vei heim, og kjøpt seg slikkepinn for de …. Typiskt…

Men neste dag, va det på an igjen… Kånå ringte meg i full fistel, Han i Midten va ennå ikkje kommen heim og klokkå begynte å nærma seg 4.. Men igjen blei an funnen, ikkje så langt fra butikken, sittande å gumla på ein chips pose. Nå hadde han i beste Egon Olsen stil, brutt seg inn i sparebøsså si, og fått med seg den nette sum av 29 kr… Alt detta iskaldt kalkulert og strålande utført, kvelden før… Han hadde rett og slett hatt ein plan, iverksatt og fullført te 20 i stil..

Eg trur ikkje han hadde tenkt øve at han sko bli ferska, så hans store glede og iver øve et vel utført ran. Endte i husarrest og null besøk hverken te eller av kompisar.. Nåke han sjølsagt fant skrekkelig urettferdig…

 

Mini’en og Litlajentå har og vært i form. F.eks på torsdag, så kom eg heim fra jobb, me sko egentlig på skoleavslutning for Eldstemann, heile gjengen. Men når eg åpna dørå heima, va det som å trø inn i ett hus, ramponert av 10 spinnville tornadoer… Se sjølsagt bare va ett resultat av dei to forutnevnte i fri dressur… Kånå hadde mista grepet i 11 tiå, og makta ikkje å komma seg ovanpå igjen. Itte Mini’en våkna fra kvilen sin, hadde an vært som ei fjellgeit på speed, med Litlajentå glatt hengande på…

Eg tulle ikkje hvis eg knapt kunne se igjen parketten i stuå, pga leker, dukkeklær og alt aent de hadde funne rundtomkringfallera… Kånå lå som ett slakt i sofaen..

Soverommet våres, så ut som ein campingplass. Ikkje mindre enn 3 paraply’er, dandert med dyner, tepper og håndkler, forma 3 telt oppi sengå… Her også, leker overalt… Kjøkken, bad og barnarom, likeså… Ett fullkomment kaos, sett i system…

Tjera vena meg…

Eg sendte Kånå på avslutning med Eldstemann så hu fekk litt avspasering fra “The Tornado’s”. Parkerte resten av flokken i sofaen med ein film… Og gjekk te verks for å få orden på huset, og itte eit maraton med husrydding så det nåkenlunde ut når Kånå entra inngangsdørå igjen.. Eg tok med meg Mini’en for kvelds stellet, puste litt tenner og la oss i sengå vår…

Og våkna av at Kånå se hadde bært Mini’en inn i sengå si, nå sto og skubba meg øve på mi sia… I ørskå spratt eg opp i villfarelse, lett fortumla og skråsikker på at eg hadde forsovet meg te jobb… Spurta ut på badet, stappa hovudet unna vasken og spant ut dørå, med Kånå i helane… Hu fekk heldigvis stogga meg før eg fekk sett meg i bilen, og forklart at klokkå va halv 1 på nattå… Hjølpe meg…

 

Onsdagen va omtrent se torsdagen, men då fekk me nå gått på avslutning te Han i Midten, både eg Kånå og heile flokken, jaja, Eldstemann va ikkje med.. Han hadde vært smart, og vært med ein kompis heim fra skolen… Han hadde vel lukta luntå, og tenkt at her va det best og skygga banen.

Han se sko på avslutning, fordufta itte 2 minutt og igjen satt eg, Kånå og dei 2 minste. Og så ut se me hadde “krasja” avslutningå, for å få oss nåke grillmat..

Sjølsagt kom me litt for seint te avslutningå og, for Kånå hadde funne fram syklane og tilhengaren.. For me sko sykla ner… At det ikkje va luft i dekkå på min, fant me ut litt for seint.. Og Kånå måtte snu og henta pumpå… Typiskt, igjen…

 

Tirsdagen gjekk i fotballtrening itte ett hardkjør på jobb. Rakk akkurat og komma heim, skifta te treningskler og kjøra på trening med Eldstemann. Kom heim igjen og rakk ein kjapp dusj,  før eg slokna på sofaen… Bare for å våkna igjen, i 8 tiå… Eg måtte jo på kontoret, me sko kjøra lønn te dei ansatte… Bånn gass te byn, fekk gjort det me sko… Bånn gass heim igjen.. Flata ut på stuegolvet…. Våkna av at Kånå sto og spente i meg, om eg ikkje sko legga meg i sengå…. Joda..

Mandagen, huska eg ikkje… Trur eg malte kvisten på huset… E ikkje heilt sikker, men trur det…

Og i går, fredag… Va det igjen full fyr på jobb… Så “avgårde Kåre” og heim, spiste litt middag… Lekte litt med ungane, hoppa i dusjen for så å kjøra avgårde på Lønningspils med jobben.. Mini’en gjekk i fistel når eg for… Han sko vær med… Hadde null forståelse for at han va for liten, og endte opp unna trappå med tidenes “fornærma lippa”…

Kånå kom og henta meg i halv ett tiå, me hadde barnavakt heima…

 

Våkna idag morgens, av Mini’en og Han i Midten se spillte fotball i stuå… Kånå spratt opp se ei ku se sko kalva… Hu hadde kjøpt seg ein “Kæhler” vase på tebud, dagen før… Og fekk full angst for om den va “rundingsbøye” inni stuå… Sakte men fort, våkna resten av huset, og galskapen blei sett i system… Frokost blei fortært, før barnavakten se sko passa ungane, mens eg å Kånå sko jobba litt, plutselig fekk melding om at hu sko vært på jobb… Kånå føyk te byen med na, Han i Midten fekk besøk og eg la Mini’en på lading….

 

Og for fyste gang, på minst ei uka… Så fikk eg nåken minuttar for meg sjøl…

Oppdatert bloggen…

Og kost med ein kopp kaffi……

Egentlig……  Mot normalt…. Ellår heilt typiskt… Hverken meir eller mindre…

Så, her komme ein liten God Helg helsing, fra Galehuset.com…

Juhhhuuuu… =D

 

 

---

 

Me hadde fått låna mi kjære søsters hytta på fjellet, så me pakka i bilen og sette te fjells fredags ittemiddag. Guuuuud, ka me gleda oss te å komma oss litt vekk fra hverdagens tjas og mas og den stuå me stort sett tilbringe helgå i, vinterstid…

Løye me det, men det e ikkje møkje se ska te innimellom, for å få litt ekstra øveskudd i ein travel hverdag. Og ungane gleda seg i hjel te å få stå litt på ski og leka i snøen.

Ja, me va i ett særdeles godt humør heile gjengen…

Me kom velberga fram te Vågslid, kor hyttå befant seg, og fekk pakka ungar, varer og bagasje inn. Det va ein nydelig kveld , ca -12 grader, stjerneklart og vindstille. Mmm, detta komme te å bli ei fantastisk helg , tenkte eg for meg sjøl.

Me hadde tatt ein Ingrid Espelid Hovig , å juksa litt me middagen/kveldsmaten , lagd pizzafyll hjemma og hadde me oss ein ferdig pizza bunn, så maten kom på bordet i ein fei. Ungane satt fint rundt bordet og åt maten sin , ingen sure miner og det va rett og slett ein perfekt kveld. Se blei avslutta lika perfekt med tv-kos, Kånå i armkroken og fyr i peisen.

 

 

Vakna neste måren, te full storm på fjellet, det va ivertfall ikkje langt ifra. Jaja, frokosten kom på bordet å me koste oss nå på hyttå alikavel.

Itte ett par timar, hadde vinden stillna litt og eg tok med meg guttane ut for å renna litt på akebrett..

Me fant oss ein bakke å sette i gang. Og når det e sagt, så sjøl om eg e øve middagshøyden, når det gjelde alder her i livet så har eg nå alltid følt meg i god form, og forsåvidt i min beste alder.

Men der tok eg feil, kraftigt.

Itte å ha runne ner bakken ein gang, og va på vei opp igjen kjente eg melkesyrå allerede halveis opp i bakken. Guttane rant sikkert opp og ner 3 ganger før eg va på toppen igjen,totalt utslitt.

 

Tjera vena…

 

Koss ska detta enda. Eg sendte nåken misunneliga tankar te Kånå, se satt inne i peiskosen me Litlajentå, men her va det bare å manna seg opp å gi gass.

Neste tur opp, holdt på å ta livet av meg, pusten gjekk som ein kval midt i ei hyrdestund. Rødsprengt i fjeset, bikka eg toppen å la meg rett ner i snøen.

Kvite prikkar for øve skjermen, brystet skreik som ei usmørt dør og beinå kjentes ut se betong. Guttane ilte te å lurte på ka det va.

“Naaai, pappa må bare ha ein pust i bakken” klarte eg å gispa ut.

Lettare forskrekka fortsatte di leken i snøen. For opp å ner se to røyskattar i snøen, mens eg lå som ein hvalross på toppen, og ønskte meg tebake i toppform…

 

 

Vel tebake i hyttå , fortsatt i live, såg Kånå bekymra på meg, før hu fortsatte me sine huslige sysler. Guttane sette seg foran tv`en, med Litlajentå og koste seg med ein film. Og eg slokna på sofaen, fortare enn Usain Bolt sprang 100m.

Når eg våkna igjen, ville guttane ut på ski, det va blitt heilt vindstille nå, påstod kånå. Alle bekymra blikk va forsvunne som dugg i plettfritt solskinn.

Hu hadde jo spist bakepulver og hadde ei bolla i ovnen, så det va sjølsagt min jobb å ta di me ut på ski.

Gubbevaremegvel….

“Øveleve eg denna helgå, så e det ett under”, tenkte eg for meg sjøl.

Men , men.. På an igjen…

 

Me sette i av gårde, og detta gjekk møkje bedre enn akebrett renningå. Guttane for jo som nåken lyn bortøve løypå og eg hadde nå funne ein fin rytme sjøl og.

Blei litt knall å fall på alle sammen, men eg må sei me koste oss..

Og plutseligt hadde me kommen oss ett godt stykke innover fjellheimen, me tok oss ein liten pause før me sette nasen hjemover mot hyttå igjen.

Då merka eg koffår me hadde hatt så god flyt innover i fjellheimen, for ut av an, hadde me ein stiv motvind,

Gud hjølpe meg..

Det va som å gå i sirup, og når me sko gjennom ett lite dalsøkke, kor vinden fekk litt ekstra tak, va det som om Han i Midten nesten letta fra sporet å tok av, men feil vei. Uansett kor mye han staka å strevde, så kom an ikkje av flekken..

Eldstemann sleit og men kom nå litt meir framøve enn bakøve.

Enden på viså blei, at igjen måtte eg ner i kjellaren og henta kreftår, ein hengande på ryggen, han andre hengende i skistaven min, mens eg kava meg framøve…

Eg ramla inn i hyttå me guttane. Kånå tok imot guttane, mens eg lå på golvet i gangen og såg livet mitt i revy, på netthinnå

“Kor e den eine skistaven te Eldstemann ?” komme d fra kånå.

Filmen på netthinnå va slutt, og eg va tebake i hyttå. Eldstemann meina at an kanskje mista an, der i dalsøkket.

Fri og bevare meg vel….

Ut på tur igjen.

 

Nå e det definitivt ikkje vindstille og eg fyke innøve som ett prosjektil. Runda svingen før dalsøkket å finne staven. Snur og stålsette meg te returen, sette opp ett tempo se eg må sei, føltes temmeligen fort. Eg e lika sleten se ein utsleten islandshund, ellår va det hest, jaja samma kan det nå vara, men det gjekk på rein vilje nå.

Itte ett par hundre meter har eg skikkelig kommen i flyten, og føle meg nå litt som Oddvar Brå, der eg går klassisk som ein gud ut av fjellheimen.

Men, plutseligt komme det ein kar opp på siå av meg i godt driv..

“NEI” tenkje eg…

Ikkje svarten om du ska ta gullet fra meg, eg auka farten og han forsvinne igjen, lykken e stor, men kortvarig. Plutseligt e han der igjen, skøytande som om ein olympisk gullvinnar. Han passere, 5m foran , 10 m foran.

“Jækla juksepave” skrike eg itte an.

“Det e jo klassisk.”. Heldigvis høyrte an meg ikkje, gjennom vinden, og eg tuttla meg mot hyttå…

Resten av lørdagen forsvant i sofaen, liggande med beinå høgt, mens kroppen kjentes ut som om an va i fullt opprør…

 

 

Søndagen kom, ett nyyyyydeligt ver. Sol fra blå himmel, ikkje ett vindsus å hørra og 3 pluss grader..

Kakao blir kokt, pølser varma og me sette innover igjen, heile gjengen, Kånemor til og med. Eg har Litlajentå i bæremeis på ryggen, kjenne at det gjør ingenting.

For hadde eg ikkje hatt hu bak der, trur eg at eg hadde tippa fråmøve itte 10m. Me går i roligt tempo innover og kosa oss glugg i hjel..

Eg har ikkje vært så sleten siå eg sprang 3000m i milliteret me ein ilter befal piskande bak mg. Men lar nå kje det ødelegga idyllen, og har nå på følelsen at befalet e rett bak meg i dag og.

Kånå, se tuttla nåken meter itte mg meg, ser ein fin plass å spør om ikkje me ska ta ein pause der.

“Joda, går fint for meg” seie eg å puste letta ut…

 

 

Me sette oss ner og finne fram nistå. Kånå hadde laga pølser på termos, ingen dum tanke, men hvis noen gjør det samma, fest noen små trådbetar i kvar pølsa, så får du di gjedna ut og.

Herreminhatt, ka eg strevde med det, men itte ett kvarters kamp, 3 sultne ungar og litt kjeft fra kånemor, så klarte eg å lirka di ut.

 

På tebake turen mot hyttå har guttane funne ut at de ska gå om kapp.

Gubbanoa, uansett kim se vant, så blei det ein se hylte av sinne.

Tap å vinn med samme sinn e tydligvis ikkje nåke me har klart å lera di ennå, og kanskje me ikkje ska d hellår, “vinnarinstikt e jo ein god egenskap det”, tenkte eg for meg sjøl, og minnast alle dei “koselige” Monopol spill kveldane, med mine søsken i barndommen…

 

Tebake på hyttå e det på tide å tenka på heim turen. Me får rydda å vaska hyttå, ungane stelt, plassert i bilen og bagasjen bært ut igjen.

Me sette oss i bilen og suse mot byen igjen. Parkere hjemma, ungane rett i seng, bilen blir tømt for bagasje og eg finne endelig sofaen….

TOTALT utslitt…

Nåke øveskudd, e ivertfall eg i kraftigt underskudd av.

Men minnebanken e fyllt opp, med nye opplevelsar og erfaringar. Og me hadde det jo fantastiskt, der oppe i fjellheimen, tross alt…

Åsså fekk Kånå eldstemann, te å ringa te Mormor og Besse, for å gi de den lykkelige beskjeden om at de sko bli besteforeldre igjen. For hu turte ikkje å sei at fjerdemann va på vei, når me va hima.

=D

 

 

---

 

Det har vært ei virkelig begivenhetsrik helg, mildt sagt.. Måtte kjøra morgenrutå våras på lørdag, det betyr opp før fuglane har begynt å kvittra og pinnsvinå kommen seg av plenen vår…

Det e egentlig ikkje nåke spesielt med det å kjøra denna rutå, man står opp, gjør jobbben og kjøre heim igjen… Finito..

Men denna helgå, så va det litt spesielt, alikavel… Kånå va sjuk…

 

Det e ikkje nåke man ska undervurdera, tydligvis…

Men eg ante ro, fred og absolutt ingen fare, før eg midt i rutå får ein melding fra øverste hold…

Formen e dritt, du får bare få rævå i gir….

Ofta, så pleie eg å lesa imellom linjene, når “Herskerinnen” av vårt lille univers, sende melding, og gjerna handla der itte … Men, her va det ufattelig få linjer å bli klok på.. Så eg svara bare “Jepp” , og sprang se ein ungkar resten av turen…

 

Akkurat det, samspillet mellom oss mannfolk og Kånå, det e ein merksnodig mekanisme.. Eg trur einkvar mann i ett hvilken som helst forhold, har rivt seg i håret av forvirrelse, forbannelse og avmakt…

Og vica versa…

Eg e ikkje heilt idiot hellår, eg e ikkje så toskjen at eg ikkje skjønne det går andre veien og…

 

Men å forklara denna mekanismen, det e ikkje lett.. Eg vil bildesetta det, bokstaveligt talt, for å gjør ett forsøk på å gjør det litt klarare… Det e ikkje nåke fullkommen åpenbaring av kossen mekanismen virke, men ett lite skråblikk, på ein måte…

 

For ein mann, han e som ein svart/kvitt tv, hverken meir eller mindre… Det e ein av/på knapp, volum og gjerna ein kontrast vriknott.. Skrur man på, går an på.. Vil du ha lyden høgare, må man trykka på volum knappen… Ska lyden ner, den andre volum knappen…

Vil man ha det litt klarare, kan man justera med kontrast knappen…

Enkelt og greit… Stort sett

Eg seie ikkje alle mannfolk e sånn, men grunnprinsippet e som oftast det samma… Me menn e enkle, generelt sett..

 

Kånår…..

Dei e som ein fullblods LED Tv, med fjernkontroll, ein million innstillingar og sjølsagt integrert oppdatering… Ein såkalt Smart-Tv…

Man har endelause innstillingar, og når man endelig har begynt å forstå kossen an virke… Kan man ta fanden på at an i løpet av bare ei natt, så har an oppdatert seg, fått nye innstillingar og man må begynnna å lera seg kossen an virke, heilt på ny…

Det e tusenvis av nyanser i fargeinnstillingar, men og nåken forhånds innstillte… Bare dei e ein håndfull å håndtera .. Du kan f.eks få varmt, dynamisk og kaldt bilde… Men man vett aldri når.. Det kan ha vært varmt bilde, sist gang an va på… Men neste morgen kan det vær kaldt… Ellår omvendt..

Dynamisk, e egentlig det versta… Då skifte det gjerna, nesten uten at man får det med seg. Og plutselig går man på ein smell… Fordi man trudde det va varmt, men så va det kaldt, iskaldt, på grensen te frysepunktet…

Også kan de, pga. feil i programvaren, plutselig gå i lås…

Det e bom stopp… Uansett ka man gjør for og få an på igjen, så e det nyttelaust… Kontakten e i, men strømmen e av.. Lyset e på, men ingen e heima… Og man sitte i total avmakt, uten å finna løysningen…

Man kan kikka i instruksjonsbokå, men sjøl om man prøve alt av forslag te løysning, e det ingenting se fungere…

Te slutt, kan man, om man tør.. Ringa produsenten… Men då ska man ha tungtveiande grunnar te å reklamera, og eg vil sei at det bør vær absolutt siste utvei… Dei kan som regel ikkje hjelpa, uansett…

Det besta e, som regel å dra ut kontakten, la Tv’en vær i fred… Og sjekka litt seinare på dagen… Det pleie å å gjør susen, i dei fleste tilfellene… Og sånn egentlig, bør det vær det man gjør, kvar gang, fyst …

Så kan man heller sjekka bokå, feilsøka og alt det der ittepå… Om an fortsatt e ute av drift…

 

Sånn va det på lørdag, når eg kom heim.. “Tv’en” va gått i lås… Og sjølsagt, erfaren som eg e… Sette eg i gang med å feilsøka…

Når an på toppen av alt, hadde sendt meg ein feilmelding, om at an ikkje va heilt i stryken..

Burde eg jo visst bedre.. Men e det nåke eg kan, så e det å trø i salaten…

Og som sagt, så gjordt..

“Tv’en” eksploderte midt i fleisen på meg… Sikringane gjekk, mildt sagt…

Det lukta Bodå, her ifra og te Moss…

Og altfor seint forstod eg, at her va det bare å forsøka å redda stumpane. Så eg tok eg med meg dei to minste i flokken ut i bilen, drog ut kontakten og lot “Tv’en” få litt ro og fred…

Og kjørte te byen..

Me handla litt lørdags snop, kikka litt på ein butikk og leka litt på ein lekeplass…

Før eg sjekka status’en på “Tv’en”… Se hadde begynt å få fargane tebake, varmen på igjen og støpselet i kontakten …

 

Itte å ha konstantert at det va noenlunde trygt å kjøra heimøve, så tok eg sjangsen på det.. Og så koste oss med barne-tv, spiste litt snop og rett itte ungane va i seng… Sendte eg ett blikk mot “LED-Skjermen” for å sjekka forholdå, og fekk det kalda bildet tebake..

Gjekk på loftet, henta soveposen i kottet, og tusla ut i Bodå…

Og våkna te ein nåkenlunde fungerande “Tv” på søndag… Ikkje totalt renovert, men ivertfall med varmt bilde, noenlunde gjenkjennbare innstillingar og meir eller mindre friskmeldt..

 

For sikkerhets skyld, lot eg an vær i fred heile søndagen… Ellår omvendt…

Eg straffemalte siste veggen på huset, mens Kånå og Flokken kjørte på Viking Gården og koste seg i solå…

For all del, vel fortjent…

 

Te begge to….

 

Både Svart/Kvitt og LED – Tv’en….

 

=D

 

---

 

Eg vett ikkje heilt ka eg ska sei.. Hadde nåken minuttar ledigt, mens eg sto i kø for å få kjørelistå på jobb… Så då surfa eg litt på Facebook, og datt innom ein sånn quiz..

Ein quiz om Dirty Dancing, av alle ting…

 

Eg tok an, og venta spent på resultatet itte fullført quiz…

Og å sei at eg ikkje har ofra mangfoldige potensielle actionfylte filmkveldar, for Kånå si skyld.. Det ville vært tidenes løgn..

Den filmen, kan eg bakvendt, framlengs, opp ner, baklengs og garantert i søvnå… Eg kan bortimot kvar einaste replikk, utenat.. Eg har drømt om 60′ talls dans, musikk og romantikk…

Eg har våkna illsint i søvnå mens eg nærmast brøle ..

Nobody, puts Baby in a corner…

Eg har tatt meg sjøl i å ta små dansetrinn, inne i skapet på lastebilen, itte ei helg med Dirty Dancing maraton.. Kor Kånå har sett alle filmane, spolt tebake te favoritt scenene og sittet foran Tv’en med ett “grådigt” blikk…

Ett blikk eg ikkje har fått sjøl, siå me va nyforelska, barneløse og fri som trekkfuglane…

Men, se eg har sagt mangfoldige ganger før.. Det e forskjell på og vær toskjen og idiot… Og eg e ikkje såpassa idiot, at eg lar ein bombesikker “Freddan” gå meg hus forbi…

Når Kånå lura på om me ikkje ska sjå Dirty Dancing, for sju hundre og femti nienede gang… Ein fredags kveld…

 

Så at eg tydligvis e “The Ultimate Dirty Dancing Expert” …

Det tar eg med stoisk ro, og e ikkje ett sekund flau, øve å ha scora 100%, på den Quiz’en…. ????????

 

Ha ein strålanda fredag, folkens…. ????????

Nok ein liten reprise fra gamle bloggen, kor eg i god tradisjon, gjør som eg pleie… Havna i Bodå.. =D

---

 

Hehe… E gjedna litt stygt å le o….

 

Men Mini’en fant ikkje roen ikveld … Ellår det vil sei at an gjorde det fyst… Gjekk fint inn på rommet, klatra opp i sengå og la seg fint… Heilt av seg sjøl…

Allerede her burde me jo forstått at nåke ikkje e se det ska…. Men neeeeeida.. Me nyte den tidlige roen og benytta sjangsen te å få dei andre trollå i seng… Ellår Kånå benytta sjangsen, eg gjekk i dusjen … Eg tok meg god tid og hoppa ikkje ut av dusjen, før eg kjente vannet begynte å bli nåke lunka. Eg høyrte Mini’en suttra litt, så eg tenkte eg sko gå inn å synga litt te an, men Kånå sto allerede parat utforbi dørå hans…

 

“Hysj….. Kanskje an bare sovne igjen..” seie hu..

 

Men det hadde gjorde han ikkje, og sette heller igang å grina for full styrke …  Her va det bare og henta an… Har sikkert sovna for tidlig, og bare hatt ein Power Nap… Skjedd før det.. Blei ikkje leggetid før i 11 tiå sist… Men idag, då va det nåke aent… Me tok an opp, og Mini’en gjekk bare hvilelaust rundt i stuå og va ikkje seg sjøl… Sette seg ner midt på golvet og såg ikkje goe ut, sløve i blikket og virka rett og slett litt fortvila ..

Kånå mistenkte at det kunne vær øyreverk, for hu meinte han hadde tatt seg te øyra tidligare idag… Eg nevnte at han gjedna kanskje hadde nåke oppkast på gang, for han va nåke bleike om nebbet.. Mildt sagt…

 

“Då får du finna ei bøtta klar” seie Kånå…

 

Så eg gjorde jo sjølsagt ikkje det, eg hadde tenkt å gjør det… Men det så jo ikkje akkurat prekært ut ennå, så eg surfa litt te på nettet …

 

Det sko eg gjedna gjort, istede for å utsetta det ….

 

Kåna tar Mini’en opp i fanget, og har akkurat lagt han fint innte seg for å trøsta han litt …  Det går 3 sekund… Mini’en snur seg….. Og åpna slusene … Kånå sprette opp….

 

“Kor e bøttå???” … seie hu.. ‘litt’ høgt…

 

Istede for å springa på badet i ein fart…

 

Eg sitte jo å betrakta denna hendelsen, mens eg tenke for meg sjøl, at eg sko nok gjedna hatt henta den bøttå….. Med ein gang…. Alikavel…

 

Kånå står fortsatt midt på golvet…

 

“Kor e bøttå???” Seie hu igjen… Endå høgare enn sist…

“Hu e på badet” Svara eg…

“Fordømrande sosemikkel”.. Slenge hu itte meg..

 

Mens hu trava mot badet… Med spyå rennande nerøve bukså…

 

Eg gjekk på vaskerommet og henta vaskebøttå og moppen.. Med ett håp om å få nok poeng, sånn at eg gjedna endte på pluss siå… I andre enden… Sette igang og vaska… Kånå sto med Mini’en øve pottå på badet…. Mens hu fortsatte og slenga eder og galle mot “Sosemikkelen” i stuå… Altså meg.. Eg forstod raskt at her ska det jaggu meg møkje te for å få plusspoeng… Så eg tenkte nåken rosande ord, gjedna kunne vara te hjelp…

 

“Eg e glad i deg” …. datt det ut av meg…

“Akkurat det gir eg ein stor f…n i nå” va svaret fra badet….

 

Tjera vena meg…

“Eg e glad i deg” .. ?   Av alle idiotiske ting eg kunne ha funne på og sagt så e det, det besta eg kom på… Mens hu står med spya fra topp te tå…. Her e det bara og holda kjeft og vaska ferdig, tenkte eg for meg sjøl.. Og gjorde det…

 

Kånå styra litt te med Mini’en, før hu får han i seng igjen… Fint dandert med håndkler rundt heila sengå…

 

“Hoppe i dusjen eg…” seie hu, når hu lukka dørå te Mini’en..

 

Og gjekk inn på badet…

Eg kjente det knaut seg i magen…  Så gjekk eg og henta soveposen…

 

Og akkurat når eg gjekk ut dørå, på vei ut i Bodå…

 

Så høyrte eg ett brøl, fra badet…

 

“FROOOOOODE!!! … Har du fader meg brukt opp alt varmt va…..”

 

 

Eg lukka dørå og sukka for meg sjøl…

 

“Jaja… så kom mandags smellen idag og” …..

 

Litt seint….. men godt….

 

---

 

#pappa #gjekkpåeinsmell #igjen #mandag #blogg

---

Ein stemningsfull kveld igår med stearinlys, kaffi i koppen, snille ungar og hverdagskos …..

Det va rett og slett ein herlige kveld….

Heilt te eg å Kånå fant ut me sko spela mot kvarandre, i detta utroliga spelet Kinasjakk….

 

Det begynte forsåvidt fint med koselig samtale over brettet.

Eldstemann lå i badekaret , Mini’en i vippestolen, Han i Midten såg barnetv å Littlajentå satt å tuttla me duplo’en sin…. Og eg vant ein knusande seier i første spel ……

Itte ein liten pause, med litt foring av Mini’en (Steven Tyler) , Eldstemann fiska opp av badekaret , Littlajentå stelt og fått pysj på seg og Han i Midten satt fortsatt og så på barne tv…

 

Så va me klar for et spill te…

Det Kånå ikkje va klar øve e jo at kinasjakk, det har eg nærmast fått inn med morsmelkå. For når Kånå satt å spelte Sega foran tv’en å koste seg i barndommen…

Va eg sannsynligvis plassert foran ett kinasjakk spel med farmor mi, som motstander i min barndoms verden …

Hadde hu levd idag så hadde ikkje Magnus Carlsen spillt Vm kamp i India .. Nei då hadde han gjerna sittet i stuå te na farmor, og blitt grust ner av tronen me ett tindrande

“Nei , nå skiiiiine d øve… eg vant visst”  …. (sjakk – kinasjakk.. jaja.. sjakk e sjakk)

 

Men joda , sjøltilliten va på topp , og spel nr 2 va igang… Itte nåken trekk ser eg, at Kånå har hatt ein bratt læringskurve, og har festa ett lite grep om spelet..

Hmm .. Nei, det e best å setta inn nådestøtet, tenkje eg for meg sjøl.. Og gjør ett sinnsykt lurt trekk, trudde eg…

Men plutseligt fyke kånemor over brettet se ein tyfon, eg prøve febrilsk å stoppa framgangen hennas, men taktikken min e lekk, se ein rusten russisk reketrålar fra 60 tallet..

 

Han i Midten mase om kveldsmat, Littlajentå trenge hjelp me duplo’en, Sølvstrupen e igang med ein ny konsert og Eldstemann har sin fulle hyre med å dempa volumet på Van Halen i vippestolen, mens han prøve å få kontakt med sine skaperar ..

Men der e det ikkje hjelp å få ..

 

Eg sitte me svetteperlene rennande nerøve pannen, Kånå har fått ett halveis løye flir om kjeften, hu har oppdaga at hu har ett kraftigt øvetak..

Konserten fra vippestolen e snart høgare enn to lavtflyvande F16 på tokt , men husmor ting e satt på vent …

Eg ser ein liten åpning, kor eg muligens kan kjempa meg inn i spelet igjen ..

Flytte klinkekulå ..

Flire te Kånå e nå breiare enn grillen på ein lastebil, og eg innser for seint at det va det dummaste eg kunne gjort ..

Tapet e grusomt ….

Hu triumfere inn te ein overlegen seier…

 

Slukøra må eg ta resten av leggingå.. Gi Ozzy Osborne melk. Mens eg slenge nåken sånne

“Joda, må jo få vinna litt du og” kommentarer…

 

Men greit, kjære Kånemor..

Eg innrømme det …

Eg lot deg ikkje vinna alikavel. Du gruste meg, se eg aldri har blitt grust før, i Kinasjakk..

Og tapte heilt fortjent…

;D

---

#spill #brett #familie #hverdagsliv #familie #kinasjakk

---

Me mannfolk gjør møkje løye… Av og te e det med vilje, nåken gånger pga. mangel på vilje (“Jaja, ei øl te skada vel ikkje”) og ein gang i ny og ne så e det rett og slett fordi me ikkje visste bedre…

Men nåken ganger gjør me heilt uforklarlige ting se ikkje nåken sko trudd me kunne funne på av oss sjøl, i det heila tatt….

 

F.eks på lørdag så satt me i ett lystigt lag og koste oss med reka, øl og goe vin.. Det gjekk forholdsvis fint for seg, så ingen endte opp me blåveis, kutt øve aua ellår andre arbeidsuhell…

Undringen va då stor når naboen sendte ein melding, dagen derpå…. Om at han hadde betalt påmeldingen for oss alle, og at me bare kunne overføra tebake te hans konto nr…..

Sjå der du, tenkte eg for meg sjøl….. Har endeligen ein av oss tatt mot te seg og meldt oss på ein sånn guttatur??? … Lura på om det blir fotballtur te England, mon tro…..

 

Eg velta meg ut av sengå og kikka meg i speilet, hmm, såg ut se den gryande carporten øve littlekaren hadde est litt ut, jaja, får eta litt mindre ei stund då, sa eg formanande te meg sjøl før eg tussla opp på kjøkkenet.

 

Der sto kånå og såg skrekkelegen friske ut, hu hadde hatt vet nok te å tatt tidlig kveld…..

Sikkert fordi hu på fredagen, ikkje hadde hatt det, hu sko bare øve te naboen på et glass vin og sko ikkje vær seine…. Men kom seilande inn dørå, långt på natt, og forlangte både det eina og det andra.

Men falt om som ei løvinna me ei bedøvelses pil i stumpen, me ein gang hu traff madrassen….

 

Jojo, kansje neste helg…..

 

Kåna hadde diska opp me ein herlige frokost, omelett å greiår… Eg sette meg ner å heiv innpå… Eta mindre e jo kje lett når du får så goe mat servert… Får begynna neste helg… Typiskt..

 

“Ska du kjøpa dg sånne tights o nå???” Seie kånå me ett ertande flir….

Eg kikka på na, har det rabbla heilt for na nå… Eg såg bak meg, nei, det va meg hu snakkte te…

“tights???”

“Ja, nå se dåkke har meldt dåkke på Djupadalten, så må du vel ha treningstøy???” ………..

Eg holdt på å setta omeletten i halsen, tjera vena meg…..

“Djupadalten???”

“Ja, å ikkje den littla løypå hellår, det sko vær skikkelige saker, sa dåkke jo igår”…….

“Skikkelige saker????”

“E det ekko her ellår!!?” Sa hu, å durte ner trappå me ei korg me kler…..

---

---

Eg satt skrekkslagen igjen på kjøkkenet, hendene skalv ein smule, hovudet va meir ellår mindre tomt og omeletten låg på tallerken, å flirte meg midt i fjeset….

Så slo det inn som ein tsunami…. “Ka i svarten har eg gjort????” tenkte eg, der eg satt i sjokktilstand, mens eg tvinga fram minnene fra det svarta djupet i hjernen, om ka me hadde blitt enige om igår…

Ikkje bare sko me springa Djupadalten, men me sko trena minst 3 ganger i ukå o……

 

Herregud, eg tenkte på den gangen eg hadde sagt ja te min kjære svoger, om å bli me på ein liten sykkeltur…. Kor eg låg strøken i ei veka ittepå, og måtte ha badering unna rævå, i lastebilen….

 

Kånå kom opp igjen å kikka bekymra på meg….

“E du dårlige Frode? , du ser så bleike ut…

“nei, nei” svara eg spakt…

“Ska du kje ha omeletten din?? , eg lagde an sånn se du lika så godt vettu” fortsatte hu…

Eg kikka på den flirande omeletten, så på kånå, så på omeletten igjen…..

Eg kjente tårene pressa på, å brukte min siste viljestyrke te å holda di igjen….

“Jojo…..” , “sikkert bare litt slakke itte igår” sa eg, reiste meg å ga na ein klem før eg gjekk ner i sengå, la meg i fosterstilling og pakka meg unna dynå..
For det va vel bare å innsjå det, midtlivskriså e ett faktum… Eg har gjort nåke eg ikkje trudde i heila mitt liv eg sko gjør… Så ka aen grunn kunne det vær???

Men hjølpe meg… Det kunne jo vært verre ting…….

Som ein fotballtur te England f.eks………

 

---

#trening #djupadalten #Haugesund #dagenderpå #england #fotball

---

IDAG E DET EIN LITEN FORTELLING IGJEN, FRA KOSSEN HEIMENS DESIDERT SISTE BARNADÅP FORLØP SEG, FOR SNART 3 ÅR SIDEN … ????

—–

Då va barnedåpen te Mini’en unnagjort i helgå.. Og den blei feira akkurat så perfekt se eg va redd for…

 

Opp tidlig på søndagen , spiste ein god frokost … Stelte dei to ungane me hadde heima.. Dei to eldste øvenatta sjå kvar sine besteforeldre , for sikkerhets skyld…

Tok oss ein dusj…. Kvar for oss sjølvsagt… Tar ingen sjangser for tiå, har ikkje tenkt å ha fleire barnadåpar…

Fekk dåpskjolen på Mini’en, bunad på Litlajentå… Dressen passet fremdeles, såvidt…. Men ikkje belte, det hadde heilt sikkert krympa på vei heim fra Tyrkia .. Men Kånå smaug seg inn i bunaden, med eit fornøyd fjes…

 

Kjørte te byn og sette oss i forværelset, bak alteret … Klokkå va hverken meir ellår mindre, enn hu sko vær … 7 dåpsbarn va booka inn idag og me va der først !! ..

Så det va to rimelig fornøyde foreldre se satt der med jubilanten… Som sov så søtt og viste seg fra si besta sia.. Mens det eina stressa paret itte det andra kom inn, og stod i kø for å få dåpskjolen på gullet sitt…

 

Eg må jo innrømma at me satt der og følte oss litt rutinerte og ovanpå..

Men….

Murphys lov har jo sin trang te gjør seg gjeldande, stort sett når an minst e venta, som alltid…

For vår lille stolte Mini, hadde ikkje tenkt å la presten få preika i fred… Han hadde tydeligvis planlagt audition for Sølvguttane (ellår Metallica), istede..

For konserten han sette igang med, før stumpen hadde rukket å bli varm på kjerkebenken, va det galnaste eg har hørt siå litleguten kom te verden ..

Jaja, rutinerte som me fortsatt følte oss , fiska me opp ei flaska med forvarma melk ..

Av me korken….

Den følelsen…

Me har glemt å ta på flasketuten… !!!

 

Gudhjølpe meg…. Men det gjorde han sjølsagt ikkje…

Sjøl om eg hadde lagt inn aksjer så det holdt på SøndagsSkolen i barndommen, va det null utbytte, akkurat i dag…

 

Men midt i uflaksen så va me ivertfall først opp te presten me vår lille vokalist fra Judas Priest….

Va rett før dåpsfontenen sprakk når presten døpte an…

Og mens dei andre i rekkå itte oss, fekk dyppa håvet sitt…  Lurte eg meg ut sidedørå, raste hjem, og henta ei flaska, med tut … Og redda stumpane av resten av gudstjenesten…

 

Me jogga ut av kjerkå og suste heimøve, får satt igang kaffi kokingå, ordna det sista, se sko ordnast før gjestene komme inn dørå…

Men når smørbrødene komme opp på kjøkkenet i isoporboksar, og eg observere at Opp lappen e på siå og ikkje på toppen, som eg trudde an sko vær…

Får eg i panikk ett innfall, og snur begge boksane…

Ka i den vidlaste fantasi eg tenkte på ellår med, det vett eg kje, men hovudet kan det ikkje ha vore….

For sjølsagt stod smørbrødene på brett i hyller, inne isoporkjøleskapet… Og sko tas ut fra siå.. Og boksen sko stå sånn se an kom opp trappå, med pilen oppover ..

 

Tjera vena meg….

 

Begge Scud rakettane te Kånå gjekk av… Og eg skimta “Bodå” i det fjerna….

Mine brødre hjalp meg så godt di kunne å ommøblera di tebake…

Og den einaste som kommenterte nåke, det va svigermor se lurte på om smørbrødene ikkje såg litt løgne ut..

Neeeeida.. svara eg…

Men gjestene fekk ivertfall ein herlige potpurri av smørbrød…

Laks med rødbeter, rekesmørbrød med stekt løk, karbonader med sitron osv….

 

Så jepp… . !!

Detta va nok den siste barnedåpen her i huset ja…

 

Synd eg ikkje har fått isolert denna bodå ennå forresten. ….. Kaldt ikveld.. !!

[su_divider text=”Til toppen… ” size=”6″ margin=”20″]

#barnedåp #Smørbrød #kånå #melkeflaskå #kirke #familie #blogg #humor