Så i dissa myggtider, komme det ein liten oppfordring, ellår huskeregel …
Gammalt visdoms ord fra Karmøy, se eg høyrte frå an Kristian Valen….
“Det e ikkje før ein mygg landa på rognposen, man skjønne at ikkje alt kan løysast med vold”
Ha ein strålande mandag…. ;-D
Eg vakna te ein nydelig morgen idag… Og ein Mini med Ipad sittande i sengå, sjåande på Jake og Sjørøverne.. Me forflytta oss inn i stuå, så Kånå fekk sova litt te..
Eg syns det e heilt greit å stå opp med Flokken i helgå, siå Kånå tar de kvar dag i ukå.. Egentlig gjerna ikkje meir enn ka man kan forventa av ein Fatter’n, se stikke på jobb før fuglane fise om morgenen…
Og eg har ei Kåna av ypperste klasse, om eg må få sei det… Sjøl om hu får litt tyn… Her på bloggen..
Men det e jo ein blogg sett fra Fattern’s synspunkt, så sånt nåke må man bare rekna med… Sjøl om hu e limen i familien, den se holde orden på hverdags kaoset.. Hadde me ikkje hatt hu, trur eg me hadde slete “litt” …
Sånn e det vel i sjå dei fleste familiar, vil eg tru…
Bak einkvar staut mann, står ei Kåna fra øverste hylla… Stort sett…
Det e jo ein kjennsgjerning at for å få ein familie, e man gjerna nødt te å finna seg ei Kåna… Hvis man e ein mann…
Jaja, nå i deia nymotenes tidene me har, e det jo nåken Kåner se finne seg ei Kåna og…. Men det ska me ikkje ta føre oss på denna bloggen… Det holde me ei Kåna i hus + ei litå Kåneklona på 5 år…
Kossen hadde det f.eks gått om me ikkje hadde hatt Kånå… Det har eg egentlig ikkje tenkt så mye øve… Eg fekk prøvd meg ein gang, når hu og Mini’en lå på nyfødt-post og eg drog på ekspidisjon te Danmark med resten av Flokken…
7 dager på tur, uten nåken se tok kontroll, laga mat te oss ellår vaska kler…
Det gjekk det og… Såvidt..
Men f.eks når me ska på tur… Kor mangen av oss staute mannfolk har pakka kofferten…? .. Jo, kanskje vår egen.. Men te resten av flokken da? … Om man har 1,2 eller 14.. Så må det pakkast te dei og..
Eg har mang ein gang blitt blåst av banen, når me gjerna i syden plutselig får behov for nåke se eg garantert e sikker på at ligge heima.. Astma medisinene f.eks.. Men, neida.. Sjølsagt har Kånå tenkt på det…
Eller solhatt te Mini’en… Eg hadde aldri tenkt på det.. Ladere te Ds’er, ipad eller andre dippeduttar se må ladast.. Sjekka at pass’ene e gyldige… Listå e lang øve ting Fatter’n hadde glemt…
Åsså alt detta mange av oss mannfolk tar for gitt… Mat på bordet (og i kjøleskapet) , klesvask (inkludert bretting og logistikk) og andre huslige ting… Se mangen av oss mannfolk ikkje “ser” …
Altså, klesvask… Der e eg forsåvidt sendt i eksil, itte ein famøs episode rett før Lucia dag i barnehagen… Kor eg kom i vannvare for å legga nåke knallrødt, inni maskinen med Lucia klærnå…
Gudhjølpe meg… Alt va rosa… Ikkje akkurat nåke suksess… Men, så igjen… Det komme jo heilt ann på kossen man ser på det… 😉
Nei, me e prisgitt våre Kåner me mannfolk rundtomkringfallera… For laga mat der komme eg gjerna og te kort, altså for all del.. Eg kan laga mat, men ikkje sånn se Kånå laga mat…
Eg bruka minst ein halv dag bare på å forbereda det eg ska laga… Å så ska man jo rydda underveis… Dandera det litt fint på tallerkenen, så det ser innbydande ut…
Du vett, flokken hadde vel gjerna daua av sult, sko eg stått for matlagingå…
For der eg møysommelig miksa i hop nåke…
Laga Kånå frokost, middag og kvelds i ein sånn halsbrekkande fart, at det sko jo ikkje vært mulig.. Farseboller, kjøttkaker og andre middagsrettar e på bordet før man får sukk av seg…
Vasking og renhold i heimen, der har eg kommen meg… Eg “kan” finna på og ta støvsugaren fram, vis eg ser det e skittent på golvet.. Det har hendt at eg til og med har vaska golvet ein gang og 2…
I lykkelig forhåpning om “bonuspoeng”… Se eg sjølsagt ikkje fekk…
Av og te rydda eg itte flokken når de har lagt seg og… Ellår det gjør me forsåvidt nesten alltid, om de sove eller ikkje…
Eg kjeme meg ivertfall… Det e ein prosess under utvikling, det mesta .. Egentlig..
Så Kåner, dei e jaggu meg goe å ha… Sjøl om det e litt kjekt å blogga litt på deiras bekostning, så trur eg folk skjønne den underliggande humoren og det man gjerna lese mellom linjene…
At det gjerna e ein slags hyllest te Kånene, heile innleggene i ny og ne…
Og at det i grunnen e meg sjøl, eg forsåvidt sette litt i gapestokken… Eg håpa ivertfall dei fleste får det med seg..
Her ein dag, for ei stund siå… Så trudde eg nesten Bloggen hadde utspilt si rolla… Nesten… At eg bare kunna legga ner heila siå…
For Kånå kom betutta heim ifra svigermor, se sammen med svigerfar e ivrige leserar…
Og sette seg i sofa’en med ei forfjamsa mina… Og sa te meg at nå må eg snart roa meg ner, med denna bloggingå… For hu hadde fått påpass i fra svigermor…
Om hu va såpassa strenge med meg.. ?
Stakkars meg, liksom…. Det va gjerna på tide hu ga meg litt “Slack”…
Eg holdt på å detta ner av sofa’en… For ein gangs skyld, va det eg se fekk dette her krampelatter greiene i knernå… Mens Kånå satt nåke motlaus i sofa’en…
Tjera vena meg… =D
Men sjølsagt har eg fortsatt… Eg kunne jo ikkje gi meg for det… =D
Men nå må eg rett og slett slutta av… Kånå må vekkast og ting må gjerast her i heimen…
Me får besøk idag…
Og det får dåkke nok behørlig høyra om seinare her på bloggen… Heilt klart…
Kanskje andre plasser og… 😉
Vent og se… Det e spennande tider for tiden….
Her ein dagen så va eg innom det uungåeliga kaoset se kan oppstå, når man i full forståelse av at harmonien har lagt seg øve stuå, og stikke ein tur på toalettet for å letta på trykket ..
Det e liksom ikkje bare der man plutseligt sitte med ett rabalder uten like, når man trudde at roen hadde senka seg øve heimen… Nei, det e så ufattelegen mange andre hverdagslige gjøremål, se i utgangspunktet ikkje utgør noen arena for ragnarok…
Men se alikavel, ende opp med full oppstandelse, hurlumhei og kaos fra ein aen verden…
F.eks rundt spisebordet… Og hos oss, spesielt middagsbordet… Det kan i forskjellige settingar utarta seg te reina haraballet… Ett reinspikka kakafoni av ett middags slabberas…
Alle sitte fint i starten, så finne gjerna Litlajentå ut at hu ska ha sugerør i saftglasset… Sånne med spiral på av hardplast, se me bare har 2 av…. Han i Midten vil og ha, og finne seg det andra…
Då vil Mini’en og ha, men det e jo ikkje fleire… Hverken Litlajentå ellår Han i Midten har tenkt å vær gavmilde…
Ett halvslarve nåke utslitt grønt sugerør med bare ein sving, e ikkje godt nok… Ikkje i nærheten eingang… Mini’en går inn i full konsert modus…
Enden på viså e at me gjerna tar vekk alle sugerørene… Så har me plutseligt ein trio… Ein spinnvill heavy metal Trio, med null melodisk sans… Eldstemann går fra bordet, med halvspist middag… Han orka ikkje bråket …
Tjera vena meg…
Ellår når det e badetid… Man sette dei to minste i badekaret, de kosa seg med badelekene og det e fritt fram for å gjør andre gjøremål.. Mens trollene leka så fint i badekaret… Trur man…
5 minutt ittepå, e alt badevannet man hadde helt i badekaret, fint parkert på badegolvet… Pyjamasene man hadde lagt klar i “trygg” avstand, kan man vri… Man svømme te badekaret og plukka dei to gladlaksane ut av karet …
Når trollene e plassert i ladekassane sine går man mot badet… Men i løpet av den lange veien på 2-3 meter får man ett anfall av Alsheimer, å glømma at badegolvet e blitt badebasseng… Og seile rett i bakken itte å ha entre badet litt for fort…
Og ende opp med livet passerande i revy øve netthinnå, mens man forbanne seg sjøl øve å ha forlatt de aleina på badet…
Åsså leggetid… Se alltid starta fint med koselig sang, litt lesing av bok før det e litt kos, klapp og nuss… Så forlate man rommet i den tro at nå har Mini’en lagt seg fint, og går gjerna for å synge litt for nestemann…
Man har ikkje kommen gjennom førsta verset eingang, før “Van Halen” ropa itte drikka….
Man går og finne vann og treffe Litlajentå på vei ner fra rommet sitt, når man e på vei opp igjen … Hu ska på do… Men der e det opptatt, nåken andre har sett sitt snitt te å få litt tid for seg sjøl….
Litlajentå får panikk… Hu må tissa såååååå masse….
Kånå klikka i vinkel…. ALDRI får hu sitta i fred…
Det har hu forsåvidt litt rett i… Av ein eller aen grunn må alltid Litlajentå tissa nåke heilt forferdelig, om hu oppdaga at Kånå har lurt seg på do…
Kånå marsjere ut og forbi med ei morsk grimasa om fjeset…
Når Litlajentå e ferdig og plassert i seng… Må plutselig Mini’en på do…
“Du har bleia, formane man inn te han… Men då ska sjølsagt fjotten pottetrena…
Men prøva man på dagen… Med pottetrening, e det totalt håpløst…
“Eg har jo bleia, seie han då…
Då høyre Litlajentå at Mini’en e våken… Og blir blodigt fornærma….
“Uuuuurettferdig…. !!! … Kauka hu fra rommet sitt…
Kan jo bli tullerusk av mindre vettu…
Også har man jo situasjonen kor man gjerna har hatt Han i Midten med seg på handletur… Og han har lova dyrt og helligt om å ikkje fortella dei andre at han har fått seg ein slikkepinn….
Man kjøre heim og parkere i gården… Han i Midten springe inn i forveien…
Mens man sjøl tar med seg varene, og går lykkeligt mot dørå, itte endt handletur se gjekk forholdsvis glatt… Fordi man bestakk Han i Midten med ein slikkepinn…
Men har ikkje trødd øve dørstokken ein gang, før dei 3 andre i Flokken står å hyle og skrike rundt deg, se holsultne fuglaungar i ett reir… Om det stemme at Han i Midten har fått snop… Den fysakken har jo ikkje klart å holda kjeft…
Man har jo ikkje kjøpt nåke te dei… Han lovte jo å ikkje sei nåke, han se va med… Å ikkje springa sporenstreks inn, å hovera øve ka han har fått….
Typiskt…
Eg kunne holdt på te imårå…. Det e jo egentlig sånn se man lære om alt slags sånne super tilbud, på Facebook, f.eks.. Ellår lignande
E det for godt te å var sant, så e det stort sett det… !
Og alle sånne statusar, annonser ellår skrapelodd blir stempla som svindel…. Reinspikka ondskapsfull svindel, for å lura oss late godtroande Nordmenn…
Akkurat se alle bøker man kan kjøpa om oppdragelse, barnepedagogikk og alle “Hvordan få kontroll på Kidsa” bøker…
Høyres det ut som om det e for godt te å vær sant…. Så e det sannsynligvis det…
Men høyre man ett pip om at det e svindel ? …
Når man f.eks har kjøpt ei bok fullspekka med “super gode råd”, “garenterte metoder” og andre lignande greier…
Se uansett kor mye man prøve de, virka akkurat lika mye se om man prøvde å få hunden sin te å snakka… Kanskje virka det ein gang, før kidsa forstår at man har blitt svindla… Og klok av skade, aldri går på limpinnen igjen…
Det e jo omtrent så e sei at ein forgasser te Toyota passe på alle bilar… Men an gjør jo ikkje det… Nesten ingen bilmotorar e like…
Det e hellår ikkje ungane.. Heldigvis…
Nei….
E det for godt te å vær sant… Så e det garantert det…
Hjølpe meg…..
Ka i alle dager va det eg begynte å skriva om… Egentlig… ??
Jaja… Satt jo se ei kula den … Alikavel… 😀 😀 😀
Heisann..
Det har vært litt stille dei siste dagane, og det her sine årsaker..
Som nevnt før så har eg full jobb, Kåna og Flokken og så drive eg jo denna her fantastiske kjekke bloggen og..
Men i ny og ne, så må det drivast litt vedlikehold…
Og akkurat nå, så har det vært Bloggen sin tur te å få litt designmessige endringar..
Så dei siste kveldane har gått te å finna ut av ett design, se kan passa både dåkke leserar bedre, men og mine samarbeidspartnere..
Og det har ikkje vært lett… Får man ein super ide, se kan vær skikkelig tøft for dåkke leserar.. Så passa det absolutt ikkje inn i det å ha annonsører..
Og Vica Versa..
Sjølsagt, så landa eg og bror min Tore, se e sinnsykt kjekk og ha te design hjelp..
(Tusen takk for all konsulering te nå, Tore.. )
På at uansett kossen me snur å venda på detta.. Så e det dåkke leserar se e dei viktigaste aktørane, her inne på bloggen…
Så fekk det vær opp te oss å få sy inn samarbeidspartnerane på ein sånn måte, at det hverken e forstyrrande, irriterande ellår designmessigt stygt, for dåkke leserar…
Det e jo tross alt pga dåkke at eg har endt opp med samarbeidspartnere…
Derfor syns eg det e viktigt at det e dåkke se blir tatt mest hensyn te, angående designmessige forhold og …
Det ska vær lett for dåkke å finna fram, liksom..
Men sjølsagt må me få fram samarbeidspartnerane våre og, men på ein god måte…
Og eg vil og benytta anledningen te å takka dåkke… Ja, alle dåkke se e inne å lese om oss, engasjere dåkke på innlegg og kosa dåkke med våre hverdagslige sprell i heimen…
Eg prøve så godt se eg kan å svara kvar enkelt se kommentere, for dåkke har jo tross alt tatt dåkke tid te å både lesa og gjerna kommenterta ..
Det e ikkje alltid eg rekke øve alle, men eg får meir eller mindre med meg alle dei her herlige tebakemeldingane dåkkas ..
Men, tusen millionar takk… ????????
Når det gjelde samarbeidspartnerene våre, så vil eg takka dei og, for at de stille opp…
De har tross alt levert nåken flotte premiar i det sista, se har kommen dåkke leserar te gode.. Og eg håpa me ska finna på masse fleire kjekke sprell og flotte premiar framøve..
Se dåkke leserar kan engasjera dåkke på, og gjerna vær med å vinna… Ellår ha nytte av…
Eg må jo bare få sei at det har vært sinnsykt gøy å sjå kor mange se har engasjert seg, og vært med på dei sprellene me har funne på te nå…
Det gjør at me kan fortsetta å gjør sånne ting, se komme dåkke leserar te gode…
For det har og vært litt viktigt for meg, at dei eg samarbeide med, gjerna kan gi noe tebake te dåkke leserar…
Hjølpe meg…
Så blei det jaggu meg ein avhandling om detta og…
Men då har dåkke ivertfall fått vita litt om koffår det har vært litt lite innlegg dei siste dagane..
For det mangla ikkje på inspirasjon..
Det ska ivertfall vær heilt sikkert… Og plutselig, så e me på gang igjen, vettu..
Ha ein strålande dag og kveld videre..
Mvh Han i Bodå… ????????
Eg stod opp i dag morgens med flokken, ivertfall halvparten av an… Dei to eldste har funnet ut at loppekassen kan brukast lengre enn te akkurat klokkå 0600…
Morgenen starta alltid med ett smell her, det e egentlig heilt greit det.. Då vett man egentlig ka man har å forholda seg te, liksom..
Mini’en komme stort sett inn te oss og kosa litt, før han tar av så ein apekatt på speed …
Idag kom Litlajentå rimelig tidligt inn og, hu har bursdag idag så det va vel spenningå så ikkje va te å holda ut lengre…
Hu va ikkje nåke aent enn ett stort flir… Og man kunne sjå spenningå lå tjukt utenpå na…
Me fant fram “standardpakken” , så alle bursdagsbarn får her i heimen… Ein stor muffins med lys på, nåke å drikka og pakken fra mor og far… Og så synge me bursdag sangen…
Itte endt tradisjon så stod eg opp med de, og gjekk inn i stuå.. De sette seg fint foran tv’en og koste seg med muffins og saft …
Ei litå stund seinare, kom Han i Midten ruslande ner..
Eg hadde funne roen ved kjøkken bordet og hadde trakta meg ei kanna med kaffi… Det må ett par koppar med kaffi te om morgenen, for og få maskineriet i gang… Minst..
Det e ikkje nåke slaraffen liv å holda styr på denna her flokken .. Så dei minuttane de sitte fint å ser på barne tv… Dei må nytast…
Men sjølsagt så smelle det gjerna i søndre regionar, itte at kaffien har gått gjennom systemet…
Og ett besøk på “Litlahuset” melde seg…
Det e her man blir litt i villrede, her i heimen… For e det ein ting så e sikkert her i verden, så e det at i det sekundet man sette seg på rammå… Og e i god gang med det man gjør på “Litlahuset”, itte litt for mye kaffi…
Så e ragnarokk i gang inne i stuå…. Det slår ikkje feil…
Det kan vær fullkommen harmoni når man liste seg forbi kidsa, og ut på dass…
Men det e akkurat som om man slår på “Ragnarokk-Brytaren” i det man slippe ett saligt sukk og oppdraget på rammå har begynt…
Ubevisst har de fått med seg at nå e det fritt fra, på ein eller anna måte…
Uansett kor stille det har vært når man sneik seg forbi, eskalere det te ett inni helsikkes rabalder i stuå…
Man ende opp med halvgjort oppdrag springande ut fra badet, med dasspapir hengande fra bukså…
Gudhjølpe meg…
Man vil jo ikkje vekka Kånå og hennas vrede for avbrutt skjønnhetssøvn hellår…
For å ikkje glemma dei gangene det sjølsagt e tomt for dasspapir…
Han i Midten e gjedna i full krangel med Litlajentå og all bruk av innestemme e forsvunnet som dugg i plettfritt solskinn…
Man kunne sikkert høyrt de te Island…
Man kikka fortvila rundtomkringfallera, itte papir… Men finne ingenting…
Crescendoet i stuå e i ferd med å nå lydmuren..
Det ligge ein pakke bomull innen rekkevidde, men man slår det fra seg .. Det kunne blitt ein utfordring…
Man gir opp…
Og prøve hellår å nå dørå for å få låst, før Kånå står med kjevlå i dørå… Men e akkurat for sein… Og får ei øvehaling man seint glemme…
Jammen , eg gjekk jo på dass når det va stille, prøve man gjerna å sei… Men tale for døve øyrer…
Dagen e gått i dass, bokstavlig talt…
Eg har liksom fått ein ny forståelse for konseptet “Utedass” … Og har i seinare år begynt å innsjå kor genialt det egentlig va…
Det trenge jo ikkje vær “Utedass” i den forstand se me tenke og huske, me så e gamle nok te å huska det …
Sånn så det va i gamle dagar, på ein måte …
Verden har jo gått videre, liksom..
Nei, koffår ikkje ein oppdatert utedass…??
Ein utedass anno 2016… Med innlagt vann og kloakk… Gjerna varmekabler i golvet, ett kjøleskap med øl og ein flatskjerm på veggen… Innlagt internett, spotter i taket og ett sånn luksusklosett med varme i setet…
Helst plassert såpassa langt unna huset, at man ikkje høyre ett fnugg av lyd… Og i god avstand fra alle Kåner’s vrede av avbrutt søvn…
Langt fra hverdagens galskap, så oppstår itte man har forlatt åstedet…
Ein aen grunn te å ha an langt fra huset, e ein episode fra barndommen så eg huska godt…
Når Onkel satt på utedassen i Gurihuset, og søskenbarnet og søstår mi, lurte seg opp på loftet…
Åpna vinduet og musestille løfta de på ett par av takpannene… Utedassen henge fast i Gurihuset, feriehuset te Onkel og tante …
Rett unna de, sitte Onkel og lese aviså, mens tanken blir tømt…
De tømme ei svær mugga med vann, rett i pappen på Onkel ….
Full oppstandelse, Onkel i full fyr ut av utedassen fly forbanna … Søstår mi og hennas medsamsvorne fyke te skogs…
Herlighet….
Jaja… Ein liten digresjon der…
Men….
Eg trur detta kunne blitt ein slager, eg altså…
Aldri bli forstyrret på toalettet igjen, kjøp “The Utedass 2.0”
Eneforhandler “Boden Incorporated” ….
Alt aent fra gammalt av blir jo “IN” igjen…
Så koffår ikkje Utedassen og…
Utedassen 2.0 … Anno 2016 ….
Eg satt i min trofaste godt innsatt sofakrok, med ett glass Cola Zero, ei krimbok skreven av Michael Connelly og ei skål med Paprika chips fra. Kim’s, som eg på sedvanlig vis strødde rundt meg i sofaen..
Mens Kånå svinsa rundt med støvklut, vaskefilla og mopp, som mot normalt.. Trudde eg..
Harry Bosch hadde havna i trøbbel så eg va heilt oppslukt av, kossen han i all verden sko komma seg ut av denna knipå.. Når eg langt vekke fra den enkle virkeleghetens verden, høyrte at Kånå fortvilt prøvde å få kontakt..
Så mens eg med ein små irritert bevegelse legge bokå ner, ser opp på Kånå.. Som står med armane godt planta i hofte feste midt på golvet, med ei streng mina om fjeset..
Nåke som sjølsagt betyr trøbbel.. Mildt sagt
.. Då såg eg meg nødt te å svara ..
“Ehh, ja, sa du nåke?” .. spør eg, og slenge med ett varmande smil..
I ett forsøk på å få “formildande omstendigheter” med i dommen som eg uansett viste eg komme te å få..
Ittefulgt av ett panisk forsøk på å skjula chips smulane, rundtomkringfallera i sofaen..
” E du klar øve at me ska ha visning her i mårå???” .. Komme det i fra Kånå, nåke kvasst, om eg sko få beskrevet det nøyaktig..
” Ja, kan skjønna det..” Svara eg..
” Ka tenkte du på?”.. datt det ut av meg..
Og i det samma sista ordet i den setningen va sagt, visste eg at nå hadde eg tråkka i salaten, med begge skornå på..
“Formildande omstendigheter” va mildt sagt flydd avgåre med vinden, som suste godt rundt hushjørna utenfor..
” KA eg tenkte på ?? ” .. Svara hu med moppen..
Og om eg sko få beskrevet tonefall å meining nå, på ett rettferdig vis..
Så trur eg dåkke får venta te eg e ferdig med å vurdera kor mye skade den moppen kan gjør med ein stakkars “uskyldig” mann, på 1.5m avstand.. Ellår nåke lignande.. Men mildt det va det ikkje, det e ihvertfall heilt sikkert..
Akkurat nå, så misunnte eg Harry Bosch litt, som tross alt “bare” va i ei litå kattepina med ein massemordar med 13 liv på samvittigheten, mens eg hadde ei lett ilter, irritert og smått aggressiv 4 barnsmor som stort sett e snill, med ein morderisk mopp i håndå, foran meg..
Tjera vena meg..
“Nei, eg tenkte gjedna at du kunne ta å løfta rævå di ut av sofaen, legga den “jæ…piiiip…piiiip..la” bokå ner og jør det du sko jør, når me kom hjem fra mor di !!” .. Sa Kånå, med store bokstavar.. På ein måte..
Eg tenkte långt og lenge på om det nå va lurt å tenka øve ka eg sko svara, eller om eg bare sko gjør som hu sa med ein gang.. Men før eg fant ut at det egentlig hadde sagt seg sjøl, så va det forsåvidt for seint..
Så nå sitte eg her på alle fira, å skure golvet i “Bodå”… Så den blir representabel te visning imårå….
Mens eg tenke at livet hadde vært så ufattelegen møkje mindre komplisert..
Om eg hellår hadde vært ein husløs, avdanka og små alkoholisert etterforskar, i Los Angeles på jakt itte masse morderar..
Enn ein massebarnsfatter’n med hus te salgs, visning på gang og ei Kåna på krigsstien !!
Ja… Nettopp , det vil eg tru…
//Innlegg i samarbeid med Raglamyr Maling – Gulv – Tapet
[easy-image-collage id=2927]
Me kjøpte våras Alvsbyhus i Mars 2015… Itte 4 mann kom, Mini’en, så blei det nåke komprimert i rekkehuset i byen… Så detta huset, litt ut på landet men alikavel ikkje langt fra byen, falt me heilt for… Ei nydelig tomt på nesten 1 mål, i enden av ett byggefelt..
Det va ikkje sånt at me bestemte oss sånn pang… Men itte litt diskusjon og evaluering, måtte me bare slå te..
Det va heilt ok standard nede, verken flott eller stygt… Men egentlig heilt greit… Det va jo tross alt heilt nytt, så der trengte me jo ikkje gjør nåkenting… Det einaste se hadde holdt oss litt igjen med detta huset, det va loftet…
[easy-image-collage id=2875]
For det va kun ett skall…. Så her oppe måtte me gjør alt sjøl… Itte å henta inn nåken anbud, blei me te slutt enige i at me sko gjør så mye me kunne sjøl… Far min hadde tilbydd seg å vær med, siå han va nypensjonert og full av arbeids iver… Ivertfall når me begynte, det samma kan forsåvidt seiast om undertegna…
Eg gjekk på detta prosjektet med mye arbeidslyst og glede…
Akkurat det komme eg tebake te …
[easy-image-collage id=2910]
Me sette igang… Først måtte me fore ut alle takstolene og yttervegger, sånn at me fekk plass te nok isolasjon… Det e nemlig svenske mål og forskrifter, på ein måte, se e lagt te grunn der oppe.. Så det e ein del man må tenka på, før man starta..
Det e heller ikkje standard mål, mellom bjelkelaget så man må kappe isolasjonen og legge den på tvers…
Men itte iherdig planlegging, grubling og forarbeid… Va me klar te å dela inn rommene…
I vårt hus har me 2 mindre rom på ca 10 – 12 kvadrat i den eine enden, te Litlajentå og Han i Midten… I midten e det lofts stue og bad… Og i andre enden har me ett stort soverom te Eldstemann…
[easy-image-collage id=2923]
Me ville ha gipsplater som underlag på vegg og tak, derfor blei det litt ekstra lekting i tak .. Man kan og velge panel, då blir det nok litt mindre lekting… Men me hadde lyst på listefritt tak, så då blei det gips…
Akkurat det, sko eg komma te å angra litt på i ittetid… Ellår det at me bestemte oss for å sparkle og mala sjøl, va vel gjerna det eg angra på…
Gudhjølpe meg, for ein jobb…
Eg klare ikkje å forstå, kossen nåken kan ha jobben som maler, frivilligt … For nåke meir kjedelig, langtrekkande og sinnsykt tungt arbeid enn sparkling og pussing, det har ivertfall ikkje eg bedrevet på lenge…
Sjøl et flyttelass av uante dimensjonar e å foretrekka… Der ser man ivertfall ein ende på arbeidet, te slutt… Når det sto på som verst, trudde eg at eg aldri kom te å bli ferdige…
Men, så fant eg ut… At kunsten e bare å gi seg, før man e fornøyd…. For fornøyd blir man aldri… Og takka meg lykkelige for at Espen på Raglamyr Maling, tipsa meg om Gips fyller…
Ett stoff man kan fylle i gliper og sprekker, kor man som snekker har vært litt romslig med målene…
Eg e på ein måte sjeleglad for at eg vært med svoger min og innreda hans loft, når han pussa opp loftet sitt… For han e sjølve “Kongen” av måling… Altså oppmåling av gipsplater, sånn at det passa best mulig imot kvarandre… Og alt slags aent, se må målast…
Hadde eg ikkje fått detta inn i ryggmargen av han, e eg stygt redde for at lageret hadde gått fort tomt for gips fyller på Raglamyr Maling – Gulv – Tapet…
[easy-image-collage id=2924]
Men itte ufatteligt mange timar, forargelse og sparkling å pussing… Va det klart for maling… Sjølsagt handla inn oss Haugesunds beste malar butikk på Raglamyr… Nemlig hos Espen og Raglamyr Maling – Gulv – Tapet… Der fikk eg steikje god hjelp te å velga ut farger…
Eg hadde fått med meg ein lapp av Kånå, med ka farger eg sko handla inn… Men når eg stod i butikken, aleina å kikka fordi hu hadde sin fulle hyre med flokken… Blei det tatt nåken “sjefs” avgjørelsar og itte gode råd fra ein av dei ansatte, valgte eg å gå ett par nivåer lysare enn det Kånå hadde valgt..
Detta har eg forsåvidt aldri sagt te na, så hu leve i truå på at hu valgte nåken nydelige farger, ennå … For hu blei jysla fornøyd..
Industrigrått på rommet te Eldstemann, ganske mye lysare enn den Kånå valgte…
Macchiato i lofts stuå.. Istedet for Cafe Latte ellår nåke sånt… Havbris på Han i Midten sitt rom, istedet for Sjøblå.. Og Tryllestøv rosa på rommet te Litlajentå, der huska eg ikkje heilt ka Kånå hadde valgt, men an va mye mørkare enn den eg tok…
[easy-image-collage id=2925]
Så kom det te golvet då… Der stod det heilt stillt… Me hadde ikkje peiling på ka med ville ha, aent enn at det sko vær laminat… Eg hadde kikka på nåke “Longbords” hos Espen, på Raglamyr Maling, men eg syns de va for dyre… Men de va rå tøffe, 25 cm breie og 2 m lange… Og ganske grove i mønsteret..
Men, ein dag eg va å handla meir gips fyller, og stod å beundra detta golvet, igjen… Så kom Espen bort der eg stod og te slutt, itte litt diskusjon hadde eg kjøpt det… Siden me sko ha te heila loftet, fikk me ein skikkelig god pris… Se ikkje va mangen kronene øve det billigare golvet me hadde tenkt å ha…
Sjølsagt kunne eg sikkert fått ein god pris på det litt billigare golvet og, men e man fornøyd, så e man fornøyd.. =D
Eg syns ivertfall det blei skikkelig tøft…
[easy-image-collage id=2926]
Te slutt måtte me jo ha litt lister… Og her fant eg ut at eg hadde gått på ein smell… Rundt på gulvet gikk det greit, men rundt dørene hadde me nok vært litt grove i målet, om eg må få sei det sjøl…
Eg va jo litt engstelige for at me ikkje sko få i dørene, så me tok litt ekstra i…
Og når me fant fram nåken standard lister, så gjekk jo det rett i dass… De fikk jo ikkje feste i spikerslagene…
Tjera vena meg… Eg trudde at nå va det gjort…
Men når eg for på den lokale trelastleverandøren, fant eg nåken lister se va 9cm breie, istedet for 4-5 cm… Se e ca normalt … Eg hadde ikkje nåke valg, så eg handla de inn…
Og når me fikk de opp, så syns eg jaggu meg det blei råtøft… Litt sånn se i gamle hus… Og det stod jo strålande i sammen med det breia gulvet, eg hadde handla hos Espen, på Raglamyr Maling – Gulv – Tapet….
Sånn summa summarum, så sparte me vel ein god del kroner på å gjør alt sjøl… Men om eg nåken gang, komme te å gå på ett sånt prosjekt igjen… Det trur eg ikkje, for det va beintøft…
Uten han far min, hadde eg vel aldri blitt ferdig… For han gjorde ein kjempe jobb…
Det blei brukt 3-4 månader, fra me begynte te det stod ferdig… Og i løpet av den tiå forsvant vel 10 kg på karrosseriet og… At Kånå øvelevde som “Alenemamma” for flokken, det e gjerna ein endå større prestasjon…
Hadde me ikkje hatt ein liten 2 ukers digresjon te Tyrkia, midt inni galskapen … Trur eg gjerna det hadde gått skeis… Og ikke minst ufattelig god hjelp med råd og tips fra Espen, på Raglamyr Maling – Gulv – Tapet
Så te alle se tenke på å setta igang med sånne prosjekt….
Tenk dåkke om langt og lenge, før dåkke hoppa i det…
Det e alltid mye meir å gjør….
Enn man tror…
//Innlegg i samarbeid med Raglamyr Maling – Gulv – Tapet
Endelig…!!!
Itte år med dårlige forklaringar på koffår eg ska få sova bitte litt te, istede for Kånå i helgå… Så klara eg å hosta opp ett eller aent se hu beit på…
Fleire år med tapte diskusjonar, dårlige argument og ett par spark i ryggen … Bare for å få den little halvtimen ekstra…
For før resten av bøtteballetten har funne ut at nåken i huset e oppe, så starta småbarns fabrikken opp med ett par sørlands snekke poff, koseligt og roligt i starten..
Men så, itte ett kvarter e motoren gått varm… Då høyrest det meir ut se ett par lavtflyvande Hercules fly i heimen, og det e nærmast umuligt å få blunda nåke lengre….
Men ka skjer idag når eg endelig klare, på ein uforståelig måte å få Kånå te å stå opp, nærmast uten diskusjon…
Jooda, mens eg ligge der i loppekassen å småfeire min fysste seier på år og dag, kjenne eg at halsen har slått seg vrang, nasen e tett som ett 30 år gammalt dieselfilter og hovudet kjennes ut som om det e 10 nr for lite og kvart puls slag e som tortur….
Umuligt å sova ett sekund meir, her må man ut på badet for å medisinera seg, og då e det gjort…
Endelig, når eg sko få halvtimen min, så går det rett i dass..
På toppen av det heila så klare eg å få strekk i rævå når eg jumpa ut av sengå, skalle hove i skapdørå på badet når eg leita itte paracet og knuse tånå i dørkarmen på vei ut igjen ……
Ain’t karma a bitch???
Litlajentå har fått dillå på perling… Hu storkosa seg mens hu konsentrere seg djupt.. Te Eldstemanns store fortvilelse går ein Markus og Martinius sang på repeat…
Jaja, å sei ein sang, va gjerna å ta litt i..
Det e bare 3 linjer se går igjen, ellår se hu kan… Men guuud , kor hu kan de…
Ohh oooohhh oohhh.. når jeg tenker på deg… ohhohh ohoohho..
Det e litt meir og, men eg får ikkje heilt med meg, ka hu synge… Har holdt på i litt øve ein halv time nå..
Herligt…
Men perlingå går unna, og hjølpe meg for ett talent..
Mini’en e og i form idag.. Og fyke rundtomkringfallera som ein virvelvind…
Han ville perla litt han og..
Sjølsagt fenga jo detta han og.. Men å sei at han e nåke naturtalent, e vel gjerna å dra det litt langt… Men, kan jo ikkje bare visa Litlajentå sine vakre kreasjoner…
Så her e bilde fra Mini’en sin produksjon…
E han ikkje flink?? ????????????
Ha ein strålande Lørdag, folkens..
Ps.. resultat av trekningen av Strikkeavdelingens konkurranse, komme litt seinare idag…
Kånå ville ut på vift… (say no more) ..
Me gjekk ein liten tur te lekeplassen igår, i finveret som fordufta, te idag.. Eg hadde vært i “Bodå” og henta sparkesyklane te kidsa, ellår kanskje gjorde Kånå det og, eg huska ikkje heilt.. Då e det best å ta med at det gjerna va hu som henta sparkesyklane, så slippe eg å få kjeft fordi eg har tatt æren for nåke hu hadde gjort..
Gud hjølpe meg..
Akkurat som denna her bloggen basere seg på, at eg har tatt æren for nåke hu har gjort. Hadde eg gjort det, hadde eg ikkje hatt tid te nåke aent enn å skriva blogg. Det e nå ihvertfall heilt sikkert. Eg blir jo andpusten bare av å tenka på alt det hu gjør, om eg ikkje sko tatt æren for det og..
” Eg skrive jo stort sett om alt det eg forsåvidt ikkje gjør, på ein måte.. Ellår det eg gjør feil.. Ihvertfall..
Men, nok om det.. Me va nå i ferd me å rusla avgårde, Litlajentå og Mini’en stod klar i innkjørselen våras med kvar sin sparkesykkel.. Han i Midten ville og vær med, men itte å ha inspisert kles koden hans, blei han sendt inn for å kle seg litt bedre.. Ikkje det at det eg brydde meg, men eg vil jo tru naboane muligens hadde begynt å lura, når han kom sparkande i pyjamas buksa, ein alt for liten jakkegenser og ei Darth Vader kappe oppå.. Som forventa, va viljen te å gjør som me foreldre ga beskjed om, omtrent lik null.
Men itte litt upedagogisk kjøpslåeing, kor guten har utvikla fryktinngytande gode forhandlings egenskaper, så blei me enige. Me får bare håpa at kravene me hadde gått med på, blei glemt i nærmaste framtid.
Endelig va me klar, og sette avgårde mot lekeplassen.. Me bor midt i ein sving med oppøve bakke eine veien, og logisk nok nerøve bakke den andre veien.. Og snaraste veien te lekeplassen va nerøve.. Det hadde tydligvis Mini’en og tenkt.. For, før både eg og Kånå har tenkt oss om, så sleppe han seg avgårde nerøve bakken.
– Kan han med denna her sparkesykkelen i nerøve bakke ?? .. spør eg Kånå..
– Eg vett ikkje.. svara hu, mens hu kikka litt bekymra på meg..
– Svarte, salte bananer.. Utbrøyt eg… og sette i firsprang, itte fartsfantomet som va på vei nerøve bakken i full fart..
Mini’en, som e i pur ekstase suse som ett prosjektil nerøve på sparkesykkelen, har ivertfall ingen bekymringar om han kan detta, ellår ikkje.. Han leve itte mottoet “Alt må prøvast, Går det bra, så går det bra.. Nåke hemningar eller sperrer som forsåvidt Litlajentå har, dei har ikkje den guten lært seg ennå.. Og i mitt stille sinn e eg redd for om han noengang vil gjør det..
Han hyle av fryd der han akselerere nerøve, og som eg sa så e jo detta i ein sving.. Men det virka ikkje som om Mini’en ensa det, han har strake veien mot veikanten..
– Breeeeems..!! Kauka eg itte han, litt småfortvila..
Fjotten snur seg spørrande.. Hæææ…?? .. Svara han..
-Sjå framøve, for helsikke.. Ropa eg nåke meir fortvila..
Nå begynne rattet på sparkesykkelen å vingla litt, og Mini’en har oppdaga veikanten.. Det e ikkje vanskeligt å sjå der eg komme halsande i hælene på an, at nå e ikkje Mini’en heilt sikker på ka an ska gjera.
Men, så legge an bare elegant venstre foten i asfalten, som ei brems…. Legge ein liten sving på rattet te venstre, og skjeine så fint inn te full stopp..
Før han kikka tebake på meg som komme galloperande, nåke mindre elegant og grasiøst, itte an.. Sette opp ett tindrande stolt smil, med ett frydefullt blikk i augene.. Ett blikk som bare ein på 2 snart 3 år, kan få te.. Før han seie.. – Kuuuult.. Sempe kuuuuult, pappa.. Mens eg bare pusta letta ut, og sige i sammen som ein tomsekk av lettelse på siå av an.. Før Kånå og Litlajentå komme spankulerande forbi..
– Gjekk jo bra det.. Seie Kånå, med ei lattermild grimasa om andletet..
– Ja, han gjør jo det heila tiå nesten.. Legge Litlajentå te..
Det går nåken sekundar før det går opp for meg, at her har jaggu meg Kånå kjørt ein liten spøk.. Og har med fullt overlegg latt meg tru at detta kom te å gå te skogs.. Ellår te sjø’s, siå han hadde strake veien mot tjernet, som ligge nerforbi veien.. Eg holdt på å slenga ein kommentar men tok meg i det..
Av alle ting, så e det eg som har vært mest “hønemor” opp gjennom årå..
Når me har vært ute på tur med ungane, og de begynne å klatra både her og der.. Kånå såg jo ikkje farene rundtomkring fallera, og va jo stort sett heilt avslappa.. F.eks så kunna de jo tross alt detta ner fra den 40cm høge steingarden, og slå seg i graset.. Så det va vel ikkje meir enn ka som va fortjent.. Akkurat den.. Egentlig, så va det ganske morosamt..
Sett sånt i ittetid..
;D
