Gutta på Tur kapittel 1 : Bobilferie, ein rullekebab og litt Værtrøbbel…

Han i Midten, itte morgenbadet på Solplassen Camping, Stavern..

 

Lørdag klokkå 07:30, så blei Eldstemann sendt avgårde te Norway cup sammen med laget sitt, som sko ta buss te Oslo.. Litt seinare på formiddagen, så blei eg og Han i Midten sendt avgårde, på “guttatur” med bobilen te foreldrene mine.. Alt låg te rette for ein perfekt ferie der me la ut på ekspedisjon, i strålande sol, temp målaren i bilen viste 28 grader og humøret va på topp.. Detta va jo nesten litt for godt te å væra sant.. Men.. For det e jo alltids ett “men”, når ting glir for glatt, hverken meir eller mindre.. For itte litt tunellsafari i Åkrafjorden, kor temp målaren nesten gikk løpsk, så møtte me veggen oppe på toppen, med Røldal Skisenter..

Vår herre valgte å åpna alt av sluser, så regnet pøste ner i strie strømmar, tempen sank te 20 fattige grader og lyn og torden omringa oss, fra alle kanter..

Ett virkelig lavmål og ein plass kor alt håp om sumarvær på ferien nærmast brast, det va når me passerte Seljord.. 17 grader, fortsatt åpne sluser og ikkje ein tørr asfalt flekk å sjå, på fleire mil.. Eg og Han i Midten delte et blikk, og me trengte ikkje sei ka me følte og tenkte, tungsinn og mørke tanker hadde lagt seg øve kupeen.. Strengt tatt, så va planen å ta strake veien te Oslo, og innlosjera oss på Bogstad Camping.. Men, me tok ein liten pitstop på ein bensinstasjon i Seljord, løfta fingen i været og kikka ikring oss.. Te venstre som me egentlig sko kjørt, va det svart som i Desember nattå.. Men, te høyre og mot Bø, så såg det nåke lysare ut..

 

” Me tok ein sjefsavgjørelse sammen, og valgte å legga rutå om Bø.. Om det sko visa seg å slå feil, kunne me fortsatt svinga inn på rett ruta, der nere..

 

 

Ikkje fant Han i Midten ei Kebab sjappa i Seljord heller, siden han hadde bestemt seg for å prøva seg på ein Kebab, under denna ferien våras.. Guten som nærmast ikkje lika nåkenting hadde smaka litt av Kånå sin rullekebab, før me reiste.. Og på denna turen så sko han jaggu meg ta skrittet ut, og prøva seg på ein kebabrull.. For mange, så høyrest gjerna detta merkelig ut, men for meg, Kånå og ikkje minst Han i Midten, så va detta et stort skritt.. For ein kar som strengt tatt, har vært “litt” vanskelig i matvegen.. Og i Bø, der hadde guten jaggu meg funnet ei kebab sjappa, på Google.. Av alle ting, så begynte tempen å gå opp, regnet minka av og tordneværet hadde fordufta..

Plutselig, så dukka det opp ei lomma med blåfarge på himmelen, før det brast opp og solå skinte igjen.. Ikkje akkurat fra blå himmel, men nok te at tempen strakk seg mot 26-27 grader igjen..

Kebab sjappå blei lokalisert, me fant oss ein parkeringsplass og durte imot denna sjappå, med kjappe steg.. Svolten hadde begynt å melda seg for alvor.. Dei to karane bak disken på detta indiske gatekjøkkenet som Han i Midten haddde funnet, de sleit litt med å forstå, at me kun sko ha Agurk, Ost og Kebabkjøtt på Han i Midten sin rullekebab, og ikkje omvendt.. Altså, at han kun sko ha dei nevnte ingrediensene inni rullekebaben, og ikkje ut av den.. Han som såg ut te å ha kommandoen, meinte me ikkje kunne ta kebabkjøttet av, ihvertfall.. Då ville det jo ikkje bli kebab meir, på ein måte.. Men, med litt strålande engelsk-norsk kommunikasjon, så blei me te slutt enige..

 

Tjera vena meg.. Eg forstår de jo litt eg, for all del.. Det e ikkje så ofta man får sånne merkelige bestillinger, når nåken ska ha seg ein rullekebab.. Vil eg tru..

 

Normalt så seie man gjerna “ein rullekebab, alt på uten løk og masse dressing”, eller nåke lignande.. Alt itte ka preferanser man har.. Men, her hadde Han i Midten barbert kebab’en, meir eller mindre ner te beinet.. Med tanke på ingredienser.. Mat som guten liksom visste at han lika, så kan me gjerna forsøka å putta litt meir på, ved seinare anledninger.. Guten va ihvertfall storfornøyd med middagen sin, og spiste jaggu meg opp heile rullen, han som me nesten ikkje får middagen i, te tider.. Fordi han ikkje lika det me ska ha.. Men, han får ikkje nåke anna i heimen, enn det Kånå har laga..

Sånn e det bare, meina eg.. Me kan ikkje sy puter unna armane te kidsa heller, de må læra seg normal folka skikk.. Og ikkje har man tid te 4-5 retters middag, fordi ingen i Flokken lika det samma, heller..

 

Klar for rullekebab i Bø..

 

Men, rullekebab med Ost og Agurk, det lika han ihvertfall nå.. For den gikk ner på høykant.. Og når maten va fortært, begge va mette og fornøyd så satte me snuten mot Skien.. Planen va å finna ein camping eg hadde vært på i barndommen, nede ved Stavern.. Eg huska ikkje heilt ka den hette, men ett eller anna med “sol” hadde liksom brent seg inn i hjernebarken.. Så me plotta inn Solplassen Camping på Gps’en, og fyrte bobilen igang igjen.. Resten av turen ner mot Stavern og Solplassen, det va egentlig som ein ferd gjennom ein standard sumar på Vestlandet, med alt det innebære..

 

” Lett skydekke, men varmt og godt i Bø.. Strålande sol, og endå varmare i Skien.. Så traff me lett regn i Porsgrunn, og fallende temperatur.. Før slusene åpna seg lika før Larvik, med torden, lyn og 17 grader igjen..

 

Gudhjølpe meg, altså.. Itte den sumaren me har hatt i år så tenkte eg vel forsåvidt, at det heilt klart ville vært for mye forlangt, å få det samma når me sko på ferie.. Men, liksom bare for å befesta den troen me hadde begynt å få om været, som totalt uberegnelig og sterkt schizofrent, så va det tørr asfalt og sol fra blå himmel, når me ankom Stavern.. Me fikk siste ledige plassen på Solplassen Camping, tok oss ett nydelig kveldsbad i sjøen før me godt fornøyd med dagen gikk te sengs.. Og vakna av ett heidundrande tordnevær, midt på nattå.. Det smalt så inni granskauen første gangen, at eg spratt opp og skalla hovudet i taket, på bobilen..

Han i Midten skvatt lika mye, men meir av meg, enn tordneværet.. Og sovna vel lika kjapt som han vakna, om han då va våken, i det heila tatt..

Eg sovna te slutt eg og, sjøl om det gikk ei stund.. For regnet slo sånn i taket på bilen, at søvnen ikkje fikk slått rot, med ein gang.. Det va jo nærmast som ein konsert, kor alle verdens trommeslagere stod å dundra laust på taket.. Så gale va det.. Det va ikkje nåken sånne lette ittemiddagsbyger ihvertfall, men meir som sånne monsumregnbyger man ser på tv.. Sånn regn som går loddrett i bakken, sjøl om det blåse stiv kuling fra nord.. Hverken meir eller mindre.. Helst meir, sånn egentlig.. Men, eg sovna jo te slutt, å våkna te strålande sumarvær og minst 25 grader, om morgenen..

 

” Man blir ikkje heilt klok på detta været i Norge, men når man får sånne vendingar som stort sett går rett vei, så kan man jo strengt tatt ikkje klaga..

 

Me spiste ein god frokost, før me fant fram shorts, solfaktor og kjøpte oss ein is, på veg te strandå.. Og bada i ett par timar, før me fant ut det va på tide å setta kursen nordover, mot Oslo.. Han i Midten, som hadde vært nåke aktiv på Google, dagen før.. Han hadde oppdaga at det va ett sånt Trampoline senter, i nærheten av Larvik..

Så guten hadde bestemt at detta måtte sjekkast ut, siden me først va der.. Eg kunne liksom ikkje nekta for denna logikken heller, for det e ikkje så ofta me e i dissa traktene, så eg sa meg enige i den saken..

For å vær heilt ærlig, så trur eg den opplevelsen på detta senteret, den ska jaggu meg få sitt eget innlegg.. Både fordi klokkå nå nærma seg 02:00, og ikkje minst fordi ellers så ville detta innlegget blitt skrekkelig langt.. Ein anna grunn, om man ser sånn bloggmessig på det, så må eg jo holda dåkke leserar litt på pinebenken.. Sånn at dåkke vil følga med videre, på ka i all verden me finne på, her hos oss..

 

Så den får komma i Gutta på tur Kapittel 2..

=D

 

” Nåken har gjerna fått med seg ein forsmak idag på Facebook, Snapchat eller instagram.. Og om dåkke vil følga oss litt tettare, når me e på guttatur.. Så følg oss gjerna på dei kanalane og..

 

Facebook siden, de kan dåkke følga her : https://www.facebook.com/jeggikkbareibodenentur/

Snapchat med detta brukernavnet.. : gikkbareiboden

Og instagram her : https://www.instagram.com/jeggikkbareibodenentur/

 

Instagram, den har eg ikkje vært så flink på.. Men, siden me først nevne den her, så får me rett og slett gi litt gass, på den fronten og..

 

 

 

Ei superkjekk helg, på tokt med Kånå og Flokken..

 

Det e ikkje så ofta me får lurt Flokken med på sånne fellesbilder, kor de opptrer samla og tilsynelatende i harmoni.. Så me e stort sett kjappe i avtrekket når mulighetene byr seg, som på bilde ovanføre når de samla seg oppå ei statue av ei Telemarkskviga.. Det va Han i Midten som spratt oppå først, då ville Mini’en også oppå som endte med at Eldstemann og Litlajentå blei kommandert oppå, av Kånå.. Eldstemann lydde med ein gang, mens Litlajentå satte seg på bakbeinå og blånekta å sitta oppå ei ku.. Det fikk væra måte på kor mye hu gikk med på, for at Kånå sko få knipsa et bilde av gjengen..

Litlajentå kunne te nøds stilla seg innte denne kustatuen, nåke meir kom ikkje på tale.. Eg kan jo te dels forstå na, me gutar tenke jo ikkje øve at sånne bilder kan slå tebake, ein gang i framtiå.. Men, det gjør jenter..

Itte å ha levd med Litlajentå i litt over 7 år nå, så har eg erfart at man må passa på mye av det samma, som man må med Kånå.. For å ikkje bli finta langt utøve sidelinjå, om man ser litt sånn intellektuelt og praktisk på det.. Jenter e heilt klart ein anna utfordring enn gutar når de vokse opp, sjøl om Han i Midten virkelig kan vær ein utfordring te tider.. Men, han vett eg stort sett kossen eg ska håndtera, og ser som regel symptomene før det galt.. Har den guten gått sulten nåken minutt for lenge, så bør man trø varsomt og aller helst få mat i monsteret, snarast mulig.. Det e stort sett enkelt å redda stumpane, når gutane i heimen går amok..

 

” Men, Litlajentå e lura.. Skikkelige lura, ska eg sei dåkke.. Eg har faktisk funnet ut dei seinare årene, at det trollet e årsak te at nåken av gutane har gått i fellå, og gjerna fått lett tilsnakk av oss foreldre..

 

Sjøl om det gjerna va Litlajentå som va hjernen bak sjølve fantaskapen, hverken meir eller mindre.. Den jentå har virkelig teft for rampastreker, for å få ting te å detta hennas vei.. Som når me va på Hovden Badeland på søndag, som ein liten Grand Finalè på vår miniferie helg.. Kor Kånå fant ut at jentå trengte nye armringer, fordi den eine va sprungen lekk og slapp ut luftå heila tiå.. Då kom det frem når eg og Mini’en satt oppe i boblebadet for å varma oss litt, at Litlajentå hadde sluppet ut litt luft, når ingen såg hu.. Mini’en hadde tatt na på fersken og spurt koffår hu gjorde det, men då hadde detta Jentetrollet pønska ut ein lumsk plan, kjappare enn svint..

Og fått lillebror sin med på planen, på eit utspekulert vis.. Han og brødrene ville ha svømmebriller, men me voksne hadde sagt nei..

Hvis alle sko få nåke kvar gang me fant på nåke kjekt, så ville det bli fryktelig dyrt i lengden, forklarte me Flokken når me hadde oss ein liten drikkepause.. Men, Litlajentå hadde funnet ein løysning på dette dilemmaet, og .. For når hu måtte ha nye armringer siden dei gamle va ødelagt, så måtte jo gutane få svømmebriller, kom det ifra denna Trolljentå.. Og hu fikk sjølsagt sterkt medhold fra sine brødre, som intetanende om årsaken fikk det de ønska seg, kun fordi jentå hadde tenkt lengre enn sin egen nese.. Men, mest pga at Mini’en tok na på fersken, vil eg tru.. Sånn egentlig..

 

” Jaja, nye armringer viste det seg at hu trengte alikavel, for hu fløyt mye bedre på dei nye.. Og gutane kosa seg jo og holdt fred med kvarandre, mens de dukka og styra på med dei nye brillene..

 

Så alt i alt, blei det jo ein sånn vinn-vinn situasjon ut av det, sjøl om me foreldre blei lurt trill rundt.. Eg har ein snikande mistanke te at detta ikkje e første gangen, den jentå har snurra oss foreldre så te de grader rundt lillefingen.. Nett sånn som Kånå forsåvidt har trilla meg rundt lillefingen, opp gjennom årene.. Joda, kan skjønna me må ha den barnavognå istedet for den me har, som itte mi meining funka heilt toppers.. Men som for Kånå nå va blitt totalt ubrukelig, sjøl om samma argumentet heilt sikkert va brukt, før kjøpet av den gamla og.. Ein plass må jo Litlajentå ha plukka opp sine “hustler” egenskaper, når eg tenke meg om..

Det e jo heilt typisk sånn kvinnfolk greier detta her, med kvinnelist og fantaskap fra ein anna verden.. Men, det e jo litt kjekt å sjå at Kånå blir overlista, av sin egen “lærling” .. At det ikkje bare e meg, liksom..

Sånn kan det gå, rett og slett.. Det blei ihvertfall ein alle tiders dag, på Hovden Badeland.. Me kom i halv 12 tiå, og gjekk ikkje ut av dørene igjen før klokkå nesten va 17:00.. Hadde det vært opp te Kidsa, så kunne me sikkert vært der te stengetid, sånn som dei storkosa seg.. Det e jo ikkje nåke sånn enormt badeland, men det e 2 vannsklier der oppe.. Ei man bare suse nerøve mens man sitte på rumpå, eller ligge på ryggen.. Og ei kor man sitte oppe i ringer, som man flyte rundt oppe i, før man suse nerøve et par små vannfall.. Det sista e det man får mest fart i, og som går inn i ein liten tunell..

 

” Mini’en tok jo heilt av og va vel nærmast i himmelen, når me tok den førsta vannskliå sammen.. Men, den med ringane va han meir reservert mot, han fikk litt mye vann i fleisen, den første gangen trur eg..

Så då blei ikkje den lika populær som den andra..

 

Det som forsåvidt va jysla populært, det va når me lurte Kånå te å gå på ein liten smell, nere i garderobene.. For eg og gutane gjekk ner te garderoben før Kånå og Litlajentå, og fant ut at skifteområdet va et sånn “fellesområde” med båser som man skifta i, før man gikk i dusjen.. Men, det visste jo ikkje Kånå når hu kom ruslande ner, og me hadde fått Mini’en te å spør ka i all verden Kånå gjorde i guttagarderoben.. Kånå stod heilt forfjamsa og visste ikkje heilt ka hu sko tru.. – Jammen, kor e damegarderoben da.. Det stod jo skilt inn her.. Stottra hu fram.. Før Han i Midten fikk knekken i knærnå, og krampelatteren tok han..

Litlajentå va så smått tatt av panikk og på vei ut dørå igjen, med mor si på slep.. Men Kånå hadde hadde lukta luntå, og gjennomskua spøken.. Mens Mini’en stod som ein stolt hane, itte spøken hadde gått rett heim..

Han snakka ikkje om nåke anna, enn at han hadde lurt Mamma og Søster si, den første halvtimen i badeland.. Ska Kånå læra opp Litlajentå itte alle kunstens regler, i kvinnelist og svartekunster.. Så kan vel eg la Mini’en få nåken tips, i utspekulerte spøkerier og fantaskap, vil eg tru.. Det får væra likestilling her i heimen, synast eg.. På det området.. Hjølpe meg.. Det e ikkje bare Kånå som har ting å læra bort her i heimen, eg har vel nåken kunster på lager eg og, vil eg tru.. Man har det vel ikkje meir morosamt, enn ka man laga te sjøl, rett og slett.. Og me e flinke te å ha det morosamt sammen, her i heimen.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

 

” Sjøl om det kan bli varmt oppe i topplokket innimellom, så kan man ikkje anna enn å gjerna le av all galskapen, som inntreffe oss.. Sånn i ittetid..

 

Ei super kjekk helg sammen hadde me ihvertfall denna helgå, og kosa oss fra morgen te kvelds.. Og nå e det ei ny uka som står foran oss, før eg og Han i Midten ska låna bobilen te mine foreldre.. Og ha oss ein ekspedisjon øve på Østlandet, kor Eldstemann ska spilla fotball i Norway Cup..

Det blir jo spennande, vil eg tru.. Eg og Han i Midten ut på bobiltur, heilt aleina.. Uten Kånå og resten av Flokken..

Gudhjølpe meg.. Kossen i all verden ska detta enda..!? .. Ein Fatter’n og Han i Midten som stort sett e avhengig, av ei staut, snill og energisk Kåna.. Me ska klara oss heilt på egenhånd når me e på tokt, på andra siå av landet.. Jaja, det går vel sikkert greit, det har jo som regel ein tendens te å gå bra.. Som Far min alltid seie..

Så.. Her e det bare te å gleda seg fremover.. Reisebrev fra bobiltur i neste uka, med to meir eller mindre håplause “gutar” på tur, det kan nok fort bli underholdande..

 

=D

 

 

Ein super dag på strandå… Hverken meir eller mindre…

 

Me visste ikkje helt ka planen va for dagen idag, når me kom opp her på hyttå te Søster mi igår.. Men, så va det ei av dei faste følgerane her på bloggen, som tipsa oss om et lite “Sommarland” i Vrådal.. Og itte ein liten tur på Google for å sjekka opp ka greier detta va, så blei det målet for dagen.. Det e jo det e som e litt kjekt med sumarferie, nettopp det å gjerna oppdaga ting man ikkje har opplevd før, på ein måte.. Det å finna ei litå perla av ein plass, som man storkosa seg på.. Og jøje meg.. Vrådal og Straand Sommarland leverte te 20 i stil, hverken meir eller mindre..

Oppimot 30 grader, ein fin lun sumarbris og fantastisk badetemperatur.. Masse kjekt for ungar i alle aldre, og ein plass kor det va enkelt for oss voksne å ha kontrollen på dei små..

Eg ska ikkje stå her å sei vannet va krystallklart, som i diverse syden land, men det va heller ikkje sånn typisk innlandsvann.. Kor man e nåke småengstelig øve kor man sette beinå.. Eg vil sei det va heilt greit.. Me storkosa oss ihvertfall glugg ihjel, sammen med Flokken.. Eller, ihvertfall eg.. Kånå va nere å vassa litt, men turte seg ikkje lengre ut i vannet.. Hu hadde glemt å ta skifte med seg, påstod hu, og ville ikkje sitta med våte klær i bilen, på vei tebake te hyttå.. Jojo, god dag mann økseskaft.. Av alle plasser me har vært å bada med Kidsa i sumar, så har me ikkje kommen nærmare sydentemp i vannet, enn her..

 

” Eg trur det e der det ligge rett og slett, at hu e blitt ein frysepinne.. Og eg har vondt for å tru på Kånå sine mangfoldige unnskyldningar, om koffår hu ikkje vil bada.. Ihvertfall der me va idag.. Det må nå ha vært øve 20 grader i vannet, minst..

 

 

Men, når hu først ikkje ville ut i vannet, så tok hu nå kontrollen på land, om ikkje mindre.. Så når dei 2 minste ville kosa seg litt på den kjekke lekeplassen som va der, så tok hu de med seg der, mens eg bada videre med dei 2 eldste.. Det va jo ganske mange aktiviteter her, kor man kunne leiga både robåt, sånne træbåtar og kanoer.. Man kunne til og med leiga sånn surfebrett man står på, og padla rundt med ei kajakk åra.. Lika ved klatretårnet va det 2 sandvolleyball baner, ein fotballbane og bak kafè’en lå det ei hinderløypa.. Det va altså null problem for ein massebarnsfamilie å tilbringa ein heil dag her, uten at nåken begynte å kjeda seg..

Nere på strandå hadde man god øvesikt, og vannet va akkurat passe langgrunn.. Det va ikkje sånn som Lyngdalstrandå kor man må gå ein halv km, før man kan dukka seg.. Men heller ikkje sånn at kidsa forsvant i dypet, med et å gå ett skritt for langt..

Man kunne trygt slippa dei små ner aleina, så lenge man lar mobil og andre lignande distraksjoner, ligga i fred.. Og heller følge med på kor Flokken sin e henne, istedet for å posta flotte bilder fra strandå, av seg sjøl.. Om eg sko komma med ein oppfordring te alle foreldre, rundtomkring i våras langstrakte land, så må det vær å legga sosiale medier te sides, når man e på strandå.. Det ska ikkje mange sekundane te før uhellet kan vær ute, eller at kidsa plutselig e ute av syne.. Eg og Kånå har ein regel at ein av oss, ska alltid ha augene på dei som e ute å bada, av Flokken våras.. Det får bli dagens moral preken, rett og slett..

 

” Men, sikkerheten te ungane e tross alt forferdelig mye viktigare, enn å oppdatera Instagram, Facebook eller bloggen sin, for den del..

 

 

Om man ikkje hadde lyst å ligga i solsteiken, å bli grilla som ein nystekt gris.. Så kunne man ta seg ein tur på M/S Fram, som gikk ein liten sightseeing tur ut på vannet, ein tur som varte i 2 timer og gikk klokken 15:00.. Eg lodda jo stemningen blant Flokken og hos Kånå, men blei kjapt nedstemt av badehungrige småbarn og ei solkåt Kåna.. Det e jaggu meg ikkje mye interesse for kulturhistorie, hos den gjengen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Eller e det bare eg som begynne å dra på årå, som har lyst te å få med meg sånne begivenhetar.. Det e best eg ikkje lufta den tankerekkå med Kånå, for eg vett heilt klart ka svaret hennas ville blitt..

Eg foreslo å kjøra over tunellen oppe på fjellet og, for å få med oss litt av den praktfulle naturen på fjellet, og ikkje minst sjå kossen veiene va i gamle dagar..

Men neeeida.. Hu ville bare komma seg lukst opp på hyttå, istedet for litt naturopplevelse av sjeldent kaliber.. Eg forsøkte å peika litt på diverse severdigheter underveis opp på fjellet, men Kånå satt bare å mumla svar i retur, med blikket fast festa ner på mobilen sin.. Eg trur  nesten ikkje hu lot blikket vika fra skjermen, foruten når Mini’en måtte ha ein tissepause i Åkrafjorden.. Då klarte hu til og med å senda Eldstemann og Han i Midten, inn på damedassen på Åkrafjordtunet.. Kånå trudde det va et sånn toalett for alle hu, og beklaga seg sjølsagt øvefor dei to gutane, som kom sprutrød i andletet ut, itte at ei dama hadde kommen inn, når de vaska hendå..

 

” Tjera vena meg, vett du.. Hu skyldte det på ein travel dag på jobb igår, før hu måtte pakka te turen.. Og eg ska forsåvidt gi Kånå medhold i den, og det va forsåvidt litt artig og.. Når to småflaue gutar kom tuslande mot bilen igjen..

 

 

Ein koselig liten kafè lå lika ved strandå, som serverte Pizza og et par andre lette rettar.. Ikkje akkurat verdens billigaste affære, så å ta med seg litt mat kan nok væra smart.. Ihvertfall drikka.. 45,- spenn for ei brus va gjerna i øvekant, syns nå eg.. Men, is te kidsa kunne man få, nåken få strandleker hadde de bak disken og god service leverte dei som jobba der.. Sjøl om de snakka engelsk..

Men, dei fleste nordmenn som gjerna hadde sånne jobbar om sumaren, dei e vel på ferie med familien sin i syden.. Sumarjobb e visst ikkje så viktig blant ungdommen, nå te dags.. Virka det som..

Men, men.. Me har ihvertfall hatt ein fantastisk dag på Straand Sommarland idag.. Med sydenvær, ungar som har storkosa seg og ett par godt fornøyde foreldre.. Og det som må væra det besta av alt, det e at heila detta gildet nere på Straand Sommarland, det e heilt gratis.. Man trenge ikkje betala ei krona for å kosa seg der ner, på denna flotte strandå, med den flotte lekeplassen og ei vantrampolina i vannet..

 

” Genialt for oss ihvertfall, som bedrive lavbudsjetts ferie denna helgå.. Då kunne me heller spandera på oss ei flaska og to med brus, te maten.. ;-D ;-D

 

Og med detta så trur eg at eg takka for meg ikveld.. Goe lørdagskvelden, Folkens.. Nå ska eg å Kånå snart nyta ei kalde ei..

Må bare få ein spinnvill Flokk te sengs først.. =D =D

 

 

Ut på tur.. Familien Vandrende Kaos e på Tokt igjen…

 

Då har me kommen oss opp på fjellet og innlosjert oss på hyttå/leligheten te Søster mi, itte ein hektisk dag på jobb.. Eller, dvs Kånå hadde ein hektisk dag på jobb, mens eg va heima med Flokken fra morgenen av.. Me blei nødt te å gjera et lite stunt tidligare denna vekå, for ellers så trur eg ikkje Flokken hadde overlevd så mangen dagane te, heima med hu Mor.. Kånå blei nærmast drevet te det glade vanvidd av ein gjeng ferieyre smårollingar, som holdt det reinaste haraballet i heimen, forrige uka og begynnelsen på denna..

Derfor så sa eg te Kånå at hu lika gjerna kunne gå på jobb om onsdagen, så tok eg meg av Kidsa fra morgens av.. Så kunne me heller bytta midt i dagen..

For eg e ikkje heilt sikker på ka som kvalifisere mest te ferie, av det å gå på jobb i sumarværet eller væra heima med 4 spinnville ungar som flyr lavt øve gulvene i heimen.. Det kan fort vær det e mindre hektisk å gå på jobb, om eg ska væra heilt ærlig.. Og når man då tenke på at Kånå har vært heima med Flokken, dei siste 3-4 årene i ferien.. Så tenkte eg gjerna at hu sikkert ikkje ville synast, at det va ein heilt idiotisk ide.. Og hu va ikkje sein med å takka ja te det tilbudet, mildt sagt..

 

” Ska eg væra heilt ærlig, så va det forsåvidt ein litt sånn vinn-vinn situasjon.. For det gjorde heller ikkje så mye for meg, å væra heima med galne ungar.. Det e bare å væra lika galen sjøl, så nulla det seg på ein måte ut..

 

Men, akkurat idag så va det ganske godt med gods å kjøra ut på jobb, så Kånå va nåke småstressa tidlig på dagen.. Og visste ikkje heilt når me kunne bytta idag.. Me hadde jo planlagt å kjøra opp på fjellet, med ein gang itte jobb også.. Så eg trur hu va blitt litt ekstra stressa, pga av det og.. Derfor, så trur eg ikkje det va heilt optimalt av meg, når eg ringte litt utålmodig i halv ett tiden, og lurte på kor hu blei av.. For all del, eg va ikkje stressa og hadde ihvertfall ingen baktanker med å stressa hu opp..

Alikavel.. Så klarte eg å få Kånå stadig nærmare fistel, for kvart ord som datt ut av meg, i løpet av denna famøse telefonsamtalen..

Herreguud.. Til og med når eg sa at – Jaja, det e nå godt jobba ihvertfall.. Kun meint som ett oppmuntrande kompliment, te Kånå.. Så klikka detta kvinnemennesket i andre enden te, og beskyldte meg for å vær frekk, sur og meinte det eg sa ironisk.. Ja, det va ikkje måte på kor toskjen han i min ende va, om eg ska ytra meg nåke forsiktig.. Det va rett før eg nevnte for Kånå at det stort sett ikkje va eg, som ringte å stressa henna opp, i slutten av dagen.. Med ting som måtte handlast inn, ungar som måtte hentast eller andre lignande ting hu kunne finna på at eg måtte gjør, mens eg va på jobb..

 

” Men.. Heldigvis så slo Kånefilteret inn i tide, sånn at eg ikkje gikk lukst i revasakså med augene på vidt gap.. Det sko jaggu meg tatt seg ut..

 

Det hende eg klara å redda meg inn i siste øyeblikk, før eg gjerna blir maltraktert av ei småstressa, hissig og ilter Kåna.. Ikkje ofta, men heller ikkje så sjelden at eg enda opp med varige mèn, på ein måte.. Eller va det omvendt.. !? .. Jaja, nå e det snart kvelden her oppe i fjellheimen, men me får vel gjerna prøva å planlegga morgendagen litt.. Kanskje tråla internettet litt, på leit itte kjekke ting man kan finna på i nærheten av Haukeligrend..

Kånå nevnte Bø Sommarland, men det kosta jo ei formua for oss massebarnsfamilier, og e forsåvidt 2 timar unna.. Typiskt..

Kanskje ein tur opp te Hovden hadde vært kjekt..!?, eg trur det e et slags badegreia der og, i nåke mindre grad enn Bø.. Ellers så har me jo ett vann rett nedenfor hyttå her, med strand å greier.. Eg, Mini’en og Litlajentå har vært nere å sjekka forholdene, og det såg kjekt ut der.. Ett eller anna finne me nok på, vil eg tru.. Det e masse eg kunne tenkt meg å sjekka ut, men eg vett ikkje heilt om det e nåke Kånå og Flokken kunne tenkt seg..

 

” Me får bare se kan me klara å bli enige om her, i løpet av kvelden.. Kjekt ska me nok klara å ha det uansett, og livlig det vett me jo alle at det blir..

 

Goe Fredagskvelden, Folkens.. Og følg med videre, når Familien Vandrende Kaos igjen e ute på tokt.. =D

Når man drar på Telttur..

 

Eg nevnte nåke om ketchup effekt, skrivekløa og lignande, i forrige innlegg.. Og eg kan jo ikkje hoppa over denna første teltturen, som eg og Kånå reiste på sammen med Flokken.. For været har vært stabilt flott i sumar, me hadde ei ledige helg som ikkje va opptatt av selskap, eller lignande.. Så me bestemte oss for å besøke Svigerinnå og Bror te Kånå, som har hytta ute på Bømlo.. For 3 uker siden.. Ein tur som eg med handå på hjarta kan sei, at meir eller mindre gjekk øve all forventning.. Me fikk jo tak i detta teltet forrige sumar, men været den foregåande sumaren frista ikkje nåke særlig, te å ta teltet med seg på tur..

Ein anna ting eg har erfart med årenes løp, det e at når man ska på telttur, så e det greit å ha tørrtrent litt på forhånd.. F.eks på så enkle ting som å slå opp sjølva teltet..

Spesielt om man aldri har slått opp teltet før, sånn som tilfellet va med oss.. Det e gjerna ikkje heilt ideelt å komma fram te ein campingplass, med ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna og ein Flokk med ungar høge som fjell, itte ein lang biltur.. Å ikkje ha peiling på kossen man sette teltet opp.. Derfor tenkte eg at ein tur te Bømlo, kor det til og med va fleire hovuder som kunne hjelpa te, va ein superplan for første teltturen.. Eg trur, når eg sånn i ittetid sitte her og skrive, at det heilt klart va smartare enn eg hadde trudd, på forhånd.. For den typen telt me hadde fått oss, det hadde eg absolutt null erfaring med..

 

” Den einaste erfaringen eg har hatt med teltoppslåing før, det e foreldrene mine sitt hustelt.. Som forsåvidt va på størrelse med ei middels stor campinghytta, man brukte 2-3 timar på å få det opp og fremgangsmåten va innvikla som fanken..

 

Eg har ein fin historia om akkurat det, for eg og ein kompis drog detta teltet med oss på tur eingang.. Detta husteltet te foreldrene mine.. Kånå va ikkje inne i bildet den gangen, så turen gikk inn te Suldal og Ungkarsfestivalen.. Eg trur ikkje planen va å få slutt på ungkarslivet på denna ekspedisjonen, men sko me nå treffa nåken flotte budeier, så ville jo det bare bli ein slags bonus.. Eg ska ikkje legga så mye meir ut om det, for begynne eg å skriva meir om turen enn teltet, så ville detta innlegget bli fryktelig langt.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Og sånn i etterpåklokskapens lys, burde gjerna ikkje eg begynt å jekka opp dei kalde, før me kom frem.. Og hadde fått satt opp teltet..

For når me kom frem te Suldal litt ut på kvelden, itte å ha kjørt fra byen rett itte jobb, så va den fulle handleposen fra Rimi, blitt halvtom..

Og undertegna va muligens ikkje akkurat den beste kandidaten, te å vær formann under byggeprosessen, te detta makkverket av et hustelt.. Kompisen min, som forsåvidt hadde forsøkt å senka tempoet på inntaket mitt underveis, hadde gitt opp itte Vikedal.. Eg hadde stor tru på mine egne kunnskaper, når det gjalt å setta opp detta teltet, og klart å beroliga han om at detta kunne eg slå opp i søvnå.. Men, eg hadde gjerna glemt at det va 7-8 år siden sist, eg hadde slått det opp.. Nåke som forsåvidt backfired ein smule når eg nåke meir enn bittelitt påsegla, forsøkte å huska kossen detta helsikke av ett telt, sko settast sammen.. Ein kollega fra jobb, som hadde ein partybuss sammen med ein kar, hadde holdt av plass te oss, ved siden av bussen..

 

” Og dei satt meir eller mindre å skrattlo av oss inne i den, mens me jobba iherdig med teltet.. Eg trur me, eller ihvertfall eg, heilt klart fremstod alt anna enn erfaren, når det gjaldt å slå opp detta greiene..

 

Altså, det va jo sånne fargekoder på stengene, kor rødt sko på rødt, grønt på grønt og gult på gult.. Kor vanskelig kunne det vær, liksom.. Men, så va det jo nåken stenger som hadde 2 striper med rød, nåken hadde bøy på seg mens andre va kryss med innganger og utganger i alle retningar.. Alle mine forsøk på å forklara kompisen min, kossen detta sko sjå ut, endte jo opp i latteranfall.. Mens han blei meir og meir olm i blikket, for kvart anfall eg fikk.. Redningen oppe i det heila det blei ei kjekk dama, som sikkert va på alder med foreldrene våras og kanskje hadde hatt ett sånt hustelt sjøl eingang..

For itte me hadde kava i nesten ein time, og ikkje kommen halveis eingang.. Så mekka denna damå teltfundamentet opp, på unna ett kvarter.. Inkludert den tiå hu brukte på å riva ner, det me hadde satt opp..

Det va nesten så me høyrte skratt latteren fra bussen gjennom rutå, der me såg 4-5 lattermilde fjes, som peika og kikka på oss mens flirene gjekk fra øyra te øyra.. Det heila toppa seg når me sko dra på sjølva teltet, og klarte å dra det øve stengene, på vrangå.. Då hadde kollegaen min fra jobb fått nok, og hadde måtta gått ut av bussen og satt seg på andra siå.. Sånn at han ikkje såg oss meir.. Han klarte ikkje fleire latteranfall, for då va han redd for at hjarta ville gi opp.. Men, te slutt så fikk me det øve stengene, på rettå, og hengt opp innerteltet..  Gudhjølpe meg, vettu.. Så.. Med den gangen der sterkt i minne, så foreslo eg nok denna tørrtreningsturen te Bømlo..

 

” Kor me tross alt kunne lura oss te inne i hyttå te Svigerinnå og Bror te Kånå, om alt sko gå te helsikke.. Hvis me ikkje fikk detta teltet te, når me sko slå det opp..

 

Men, med hjelp av tantebarnet te Kånå, typen hennas og Svoger min, så fikk me opp teltet på null komma niks.. Faktisk, så trur eg ikkje det gikk meir enn 15-20 minutt, før teltet va oppe med innertelt og alle barduner festa.. Eg ska ærligt innrømma at hadde ikkje dei vært der å hjulpet meg, hadde eg ikkje forstått ein dritt.. Ihvertfall ikkje om Kånå og Flokken hadde stått øve meg, og masa om når Fatter’n ville vær ferdig med teltet.. Det va jo bare 4 stenger, ett yttertelt og 2 innertelt som fulgte med teltet.. Men, på sånne nymotens telt, så trekke man jo ikke ytterteltet over stengene, men stengene inn i hemper på teltet, sånn at stengene e ytterst..

Eg vett ikkje eg.. Men eg syntes heile konstruksjonen såg ytterst spinkel ut, og såg med gru frem te nattå.. Det va tross alt Meg, Kånå og Flokken som sko overnatta i detta teltet..

 

 

Ikkje erfarne teltfolk, som gjerna vett kor mye et sånt nymotens telt tåla.. Altså, teltstengene va jo ein fjerdedel i diameter, i forhold te detta husteltet te foreldrene mine.. Men, det e gjerna ikkje meiningå at telt ska tåla ein atomkrig, sånn som eg gjerna vil tru at husteltet hadde gjort.. Ein gang, når me va på tur i barndommen så hadde det regna om nattå, og teltaket bulte nedover.. Ifølge Mor mi, så hadde ikkje Far min stramma bardunene skikkelig, så det hadde vært ett lite søkk kor vannet hadde samla seg.. Eg e sikker på at det va vann nok te å fylla ett heilt badekar, og det va ett himla styr med kossen me sko få vannet av, uten at det rant inn..

 

Men, nett som Kånå her i heimen, så hadde Mor mi sjølsagt rett.. Både med tanke på både dei slappe bardunene og kossen vannet burde fjernast..

 

Eg trur Far min gjekk på ein smell og tok den kjappaste løysningen, når Mor mi snudde ryggen te.. Og dytta taket opp, så vannet gikk ner.. Og sjølsagt rant rett inn under innerteltet, så alt blei dassvått.. Som far, så sønn e det et ordtak som hette.. Ein plass må vel gjerna eg og ha arva denna evnen te å gå på ein smell, vil eg tru.. Eplet falle gjerna ikkje så langt fra stammen.. At eg sko finna meg ei Kånå som va ytterst lik Mor mi på mange områder, det hadde eg forsåvidt heller ikkje sett komma.. Men der igjen, det kan jo ha mye med å gjera at eg e min Fars sønn.. Sånn egentlig..

Men.. Det gikk bra denna nattå me sov i telt, tross mine dystre tanker om ka detta teltet va bygd for, og tålte..

Den største utfordringen, når man gjerna ska ta ein liten oppsummering i ittetid, det va vel forsåvidt den oppblåsbare doble madrassen, som eg og Kånå delte.. Som te min store begeistring passa perfekt inne i innerteltet, ryggen sko ihvertfall ikkje bli maltraktert på teltur, heldigvis.. Pumpa hadde me med oss.. For ein gangs skyld hadde me tenkt gjennom det mesta.. Eller rettelse.. Kånå hadde tenkt gjennom det mesta.. For eg hadde fått ei oppgava når det gjaldt planlegging og pakking, og det va mine egne klær.. Så eg hadde ikkje badebuksa med meg, når me sko på badetur te Bømlo.. Heilt typisk..

 

” Men.. Det ingen hadde tenkt gjennom, det va det faktum at denna doble oppblåsbare madrassen, den va rett og slett ikkje heilt tett.. For å sei det mildt..

 

Eg vakna midt på nattå, av at eg spratt opp i telttaket, fordi Kånå hadde snudd litt på seg.. Og nå må ingen tru at eg på nåken som helst måte, prøve å sei at Kånå e storbygd, big-boned eller i øvekant korpulent.. For den smekra Kånå mi, e alt anna enn det.. Men, når Kånå snur på seg i søvnå, så e det ikkje akkurat med andakt at den bevegelsen blir utført.. På ein eller anna merkelig måte, så klara hu å få ett skikkelig moment øve bevegelsen, når hu dundre ner mot madrassen igjen.. Det e nesten som om Kånå tar ein slags liggande kunstløpar piruett, når hu ska snu seg øve på den andra siå..

Når me e heima, så tar denna vidundermadrassen våras av, for mye av detta heidundrande momentet Kånå klara å bygga opp.. Så når bølgene når mi sia, e det bare bittesmå umerkelige dønningar igjen..

Men, når denna trippel-axelen med omvendt skru, blir tatt liggande på ei oppblåsbar madrass, med litt for lite luft.. Så va det som om eg låg på ein katapult inne i teltet, hverken meir eller mindre.. Man kan jo tenka seg kossen mi natt blei, når Kånå heilt klart ikkje fant favoritt stillingen sin, på denna luftmadrassen.. Herreguud.. Eg spratt opp og ner, nett som Fjord Line sin vaskebalje båt, når me reiste heim fra Danmark i full kuling, nesten storm.. Når Mini’en våkna og måtte på dass i halv 5 tiå, på nattå.. Så spratt eg opp og leita fram pumpå.. Og dreit i om eg vekka resten av Flokken, mens eg pumpa for livet..

 

” Eg sko ihvertfall sova den siste tilgjengelige timen, denna telttur nattå, om det så gjekk på bekostning av dei andre.. Men, det gikk bra..

 

 

Eg huska forresten ein aen gang, når me som va på teltur, ikkje fikk sova så mye om nattå.. For, før foreldrene mine kjøpte detta husteltet, så hadde me ett mye mindre gammaldags telt, sånne som hadde ei stang i kvar ende.. Sånne trekant telt, om dåkke misforstår meg rett.. Kor eg, Søster mi og søskenbarnet mitt sko sova på plenen våras ei natt, når me bodde på Hundsnes langt inne i Tysvær, i min stolte barndom.. Der me hadde 10 000 mål med lekeland, uansett kor me snudde oss og kikka.. Eg kom på denna historien, fordi eg leste om Konatil sin opplevelse fra barndommen, når nåken hadde skremt de med å lysa inn i teltet deiras, for å skremma de..

Men, det va ingen som kom og lyste inn i teltet våras, heller tvert imot.. For det va så bekmørkt det kunne bli, denna sumarnattå som nesten va blitt morgen, når me blei vekka..

Av tråkkande føtter som gjekk å luska utenfor teltet, med påfølgande merkelige snuse og gumle lydar.. Søster mi, hadde sjølsagt fortalt skumle skrekk og spøkelses historiar, te langt på natt.. Så når me blei vekka grytidlig denna morgenen, så fikk me jo aldeles panikk, og trudde det va ein skokk med monster som romsterte rundt omring teltet.. Å leita itte ein måte å få tak i oss på, der inne i teltet.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Me va rett og slett skrekkslagne, og lå musastille te det begynte å lysna.. Itte litt lett rådslagning imellom oss, mens me kviskra så stille me kunne, blei det bestemt at Søster mi, som va eldst..

 

” Hu sko åpna glidlåsen å sjekka ka i all verden som gjekk å luska der ute, for det kunne ikkje vær menneskeetande monstre hadde me blitt enige om.. Då hadde de garantert gjort det for lengst..

 

Men.. Eg vett ikkje ka som va verst eg.. Kjøttetande monstre, eller det Søster mi såg når hu åpna glidlåsen, og gløtta ut.. For ute på plenen våras, der gikk ein liten flokk med kyr å beita, kyr som våre foreldre hadde bedt oss om å passa oss skikkelig for.. For de kunne jo vær farlige for oss smårollingar, om me ikkje va forsiktige.. De hadde sikkert kommen seg forbi gjerdet nere hos Farmor, og lurt seg opp te ett gildemåltid på plenen te Far min.. Tjera vena meg.. Me lå og lurte på de, te Søster mi såg ein åpning, og pilte øve plenen som ei pil og opp te dørå våras.. For å få hjelp av Far min te å jaga dei hersens kyrnå vekk..

Og få oss andre i sikkerhet.. Det blei vel litt lått og løye om akkurat denna episoden, der inne på Hundsnes når tanter og onklar kom på ferie om sumaren..

Jaja.. Foruten ei skadeskutt luftmadrass, og ein småtrøtt Fatter’n som måtte opp klokkå sju.. Når saligheten våkna ute på Bømlo, for nåken veker siden.. Så gikk vår debutnatt i telt aldeles strålande.. Flokken storkosa seg og snakka om denna turen ennå, og lura på når me ska på neste telttur.. Og me voksne e litt meir erfarne, med tanke på ka me må tenke på, før neste tur.. Badeshorts te Fatter’n og ei tett luftmadrass ligge nok høgt på huskelistå, men det va absolutt ingen erfaring som skremte livskiten, av oss foreldre.. Telttur komme me nok te å dra på fleire ganger, det e ihvertfall heilt sikkert..

 

” Det viktigaste av alt, før ein sånn telttur, det blir nok å sjekka at været e stabilt bra.. For eg trur ikkje teltet våras e laga for ei skikkelig norsk regnbyga, som gjerna vare nåken timar, eller dagar..

 

Hjølpe meg.. Snakka om å ta av, itte å ha hatt “bloggferie” i nåken veker.. Og endå har eg meir på hjarta.. Det e det galnaste, vett dåkke..

Jaja.. Detta får vel holda for ikveld..

Trur eg.. =D

 

 

Bloggferie, Opp og Nedover bakker og andre Finurlige saker og ting…

 

Detta bildet blei tatt for nåken veker siden, når me stakk på ein liten ekspedisjon med teltet våras, og besøkte Svigerinnå og Bror te Kånå si hytta.. Ein aldeles nydelige tur med fantastisk sumarvær, godt selskap og masse nye minner.. Det va forsåvidt den siste gangen eg va aktive med tanke på denna bloggen, når eg tenke meg litt om også.. Eg vett ikkje heilt eg, men om det va nåke Kånå sa på den turen, eller om det bare va heilt tilfeldig, det e egentlig nåke uklart.. For Kånå nevnte nåke om å ha ett par veker, som liksom ikkje blei delt med “halve verden”, på ein måte.. At me kunne ha nåke for oss sjøl, ei litå stund..

Så, av ein eller anna årsak gjekk eg å tygde litt på akkurat detta, resten av helgå.. Det med å ha nåken veker med bloggferie.. For egentlig, så høyrtes det litt fristande ut og..

Når sant ska seiast, så føle eg ikkje sjøl at eg har utlevert oss på nåke som helst måte, som kan tolkast mot overeksponering.. Hverken av meg sjøl, Kånå eller kidsa.. Når eg ikkje har lyst eller synast at nåke ikkje passa seg, så har eg ikkje skrevet om det.. Så det handla ikkje om at bloggen hadde blitt nåke negativt tema eller lignande, i vår familie.. Men, eg kjente litt på det at eg har skrevet og delt av og om oss sjøl, heilt siden Mini’en blei født, nærmast.. Først litt sporadisk på Facebook veggen min, så meir regelmessig itte bloggen blei skapt.. Og i år, så fylte Mini’en jaggu meg 5 år..

 

” At man då itte gjerna gir seg sjøl ein liten Blogg-Ferie itte 5 år med nesten konstant skrivekløa, å lar Kånå og forsåvidt meg sjøl få gå på nåken smellar, uten at det blir kringkasta utover etaren, te einkvar tid.. Det høyrtes rett og slett heilt riktig ut..

 

At det va i øvekant travelt i forhold te ka man hadde forventa, sånn jobbmessig, gjorde heller ikkje avgjørelsen så vanskelig å ta.. Det fantes ikkje så mye øveskudd igjen om dagane, itte at jobb, Flokken og lignande hadde fått sitt.. Det va litt godt å ikkje gå rundt med dårlig samvittighet, fordi man ikkje hadde oppdatert bloggen.. Det høyres gjerna merkelig ut, men bloggen har jo på ein måte blitt ein del av livet våras, alikavel følte eg det va på tide å la den biten få seg ein liten kvil.. Jaja, følte og følte.. Eg hadde gjerna ikkje nåke anna valg, for i år blir det meir eller mindre smått med ferie på meg, siden sjåførvikarar ikkje akkurat vokse på trær, for tiå.. Så eg har forsåvidt hatt nok å henga fingrane i..

Ikkje minst så har tiden som “feilslåtte” eiendomsmagnater, altså dei årene me satt med 2 hus å betala på, satt sine spor.. Feriebudsjettet e ikkje stort, men sånn e det når man har skapt sin egen arbeidsplass..

Nåken år, så blir det tøffare enn andre, og man må bare bita tennå sammen og kava seg gjennom det.. Med 4 spinnville ungar i Flokken som slite ut klær, spise som fullvoksne hestar og ska vær med på sosiale ting itte skolen, så e det harde bud.. Men, det e som eg alltid seie te Kånå, stort sett ein nedover bakke itte einkvar oppover bakke, her i livet.. Jojo, svara jo Kånå som regel då, men denna kneikå har jaggu meg vært lang, og ennå har me ikkje nådd toppen.. Eg pleie å parere med at unnarennet som komme itte denna motbakken, sikkert e lang den og.. Ihvertfall så håpa eg jaggu meg, på at den e det..

 

” Det e ein øvegang, seie jo alltid far min.. Men, eg har høyrt at reven forsåvidt og har nevnt nåke lignande.. Det e ein øvegang sa reven, før den blei flådd..

Tjera vena meg…

 

Det e vel ei tid for alt, så det e vel bare å svelga nåken tablettar med solskinn, og nyta det me kan av tid sammen.. Me har tross alt hatt mange flotte ferier, tidligare år..  Eg, Kånå og Flokken.. Og når bølgene av ferie, sumar og seine kveldar gir seg, og kvardagens umiskjennelige kvern igjen innhente oss, så har me nok fått kosa oss litt sammen.. Me ska ihvertfall ein tur opp på hyttå te Søster mi i helgå, og me har jo allerede vært på telttur te Bømlo.. Så ska eg og Han i Midten låna bobilen te foreldrene mine å reisa øve te Oslo, når Eldstemann ska vær med i Norway Cup.. Så litt kos det ska me nå jaggu meg få te i år og, sjøl om det e smått med både midler og ferie..

Man kan jo ikkje klaga seg, når man vett at mange hverken har tid eller råd te ferie, i det heila tatt.. Man får væra glad for det man har, og dei stundene man kan kosa seg sammen..

Ellers, så har eg kjent at denna skrivekløen har kommen snikande på meg igjen, dei siste dagane.. Eg har jo savna det litt, denne skrivingå mi.. Sjøl om det har vært fint med ein liten “bloggferie”, når topplokket har hatt meir enn nok å stri med.. Det e jo ikkje godt å sei, men man ska jo ikkje sjå vekk ifra at denna berømte ketchup-effekten, gjerna vil gjør seg gjeldande nå.. For eg har ein del saker og ting, som har rulla rundt inne i hjernebarken, ei litå stund nå.. Ikkje minst så har det skjedd litt av kvart dei siste dagane, som absolutt kan enda opp med å bli gjengitt her på bloggen..

 

” Så, Folkens.. Te alle dåkke som gjerna har savna litt spillopper og ablegøyer, fra alle oss her i heimen, så kan det godt vær det blir litt meir ferielesestoff fremover ..

 

Det e vel ikkje så ofta man får ei såpassa ærlig beretning, om ferien te ein bloggar, vil eg tru.. Men, det har nå vært litt det som har vært den raude tråden, gjennom heila denna bloggen si levetid.. At Fatter’n skrive om laust og fast, uten filter og stort sett sånn som det e, her i heimen.. Så, då kan man jo ikkje anna enn holda litt på den biten, sjøl om ting gjerna butta litt imot..

Det e jo sånt livet e for alle, vil eg tru.. Om man har rævå full i penger, eller må snu på kvar krona..

Nåken ganger går man i motbakke og kava, andre ganger nyte man vinden i håret, på vei nerøve unnabakken.. Simple facts of life.. Det e ikkje så godt å sei, som eg har sagt te Kånå.. Men plutselig, så har man nådd toppen.. Og tippa øve kneikå med Kånå og Flokken på slep, før me suse nerøve med håret te værs og vind i seilet..

Plutselig, så komme medvinden og man drar lukst inn i roligare farvann, før eller seinare.. Heilt klart..

 

=D