Då va på ein måte ild-dåpen unnagjort, og heldigvis så gikk det meir eller mindre bra, sjøl om eg absolutt sko hatt litt lengre tid, te å øva på.. Merka eg.. Man får liksom ikkje heilt verdens beste kontakt med publikum, når man e avhengig av å lura blikket ner på Pc’en, litt for ofta.. Alikavel, så håpa eg gjengen fra Torvastad skule, hadde ein kjekk opplevelse.. Eg storkoste meg ihvertfall, og angra vel litt på at eg sa te Kånå, at det sikkert ikkje varte lengre, enn litt over ein time..
For når eg ankom plassen lærerane hadde avslutningen sin, så blei eg møtt av ei sprudlande dama, som heilt klart va “Singel”..
Ei snåle snuppa som absolutt kjente seg igjen, når eg kategoriserte ferie med kidsa, meir som ei ekstremsport uka.. Bare at hu va “Aleina”.. Når man møte sånne vesen, så e det jo ikkje vanskelig å bli reven med.. Heilt klart.. Hu hadde til og med “Spiral”.. Og det kan eg faktisk skriva unna på, at va heilt sant.. For det va så mye mygg nere på denna bryggå kor de hadde arrangementet sitt, at hu stod med ein svær mygg”spiral” i nevane..
” Midt i opptredenen, så måtte eg faktisk ta ein liten pause, for å spraya litt myggspray øve auraen, før eg blei totalt spist opp..
Eg trur nesten me lo mest i slutten, når hu poengterte at de va “lettlurte” på Torvastad.. Kor eg nevnte at kanskje eg sko leiga hu inn som Side-Kick.. Men, la te at Kånå gjerna ikkje akkurat ville synast at det va greit, for hu hadde jo “Spiral”, denna sprudlande damå.. Jaja.. Man har det ikkje meir morosamt, enn man laga te sjøl, det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, sånn egentlig, så va det ein heilt grei opptreden, som blei bittelitt amputert av at eg har øvd for lite og ikkje minst mylderet av mygg..
Som vrimla øve hovudet på meg.. Det passa det jo fint at eg akkurat hadde dratt Sykkelturen, og kom på at eg hadde lest i ei nettavis her ein dagen.. At mygg tiltrekke seg mot folk med dårlig kondis..
Men, igjen.. Så absolutt ein opplevelse som ga mersmak, og frista te gjentakelse.. Så nå blir det full øvings, fremover.. Og finjustering av sjølva showet.. Det e heilt klart forskjell på å skriva for at det ska lesast, og det å skriva for at det ska fremførast.. Der har eg heilt klart litt å jobba med.. Men, alt i alt så håpa eg publikummet idag, hadde ein kjekk opplevelse.. Eg hadde ihvertfall det.. Sjøl om myggen va i øvekant innpåsliten..
” Det e vel med detta som det mesta, at man blir bedre og bedre ittekvart som man får gjort det.. Vil eg tru..
Men, ein ting fant eg ihvertfall ut idag, og det e at “lettlurte” “single” damer fra Torvastad, som til og med har “spiral”..
Dei legge liksom ikkje så voldsomt skjul på det.. Hverken meir eller mindre.. ;D =D
Når eg la ut detta innlegget på mandag om detta showet mitt, rekna eg ikkje med at det ville bli så voldsomt med respons.. Tjera vena meg.. Eg har jo meir eller mindre minimalt med erfaring og lignande, å visa te sånn med tanke på detta.. Men, så har man detta med å ta feil då, sånn som me gjorde når me tenkte at 4 ungar, umulig kunne vær så mye verre enn 3.. Og gjekk på ein smell av astronomiske dimensjoner.. Aldri før har me vel tatt meir feil, enn den gangen der, for itte Mini’en kom te verden så har han jo aleina vært ein liten tyfon, å hanskast med.. Hverken meir eller mindre..
Men igjen, så trur eg at eg trygt kan sei, at igjen har eg gått på ein liten smell, og muligens feilbedømt mitt eget renommè.. På ein måte..
For det har jevnt og trutt ramla inn forespørsler på mail, om detta showet mitt.. Et show eg rett og slett aldri har fremført, og strengt tatt egentlig ikkje va heilt ferdig med, når eg la ut detta innlegget.. Det versta med det heila e jo at eg må i ilden allerede imårå.. Herreguuud, vett du.. Eg kunne jo ikkje takka nei heller, når eg liksom har lagt hovudet på hoggestabben, med det innlegget.. Men, skitt au.. Det får stå sin prøve detta her og, og det positiva oppe i det heila.. Det e jo at eg ikkje har hatt tid te å begynna å grua meg, sånn som eg gjorde før bLEST opptredenen.. Kor eg hadde nesten et halvt år te å la nervene gå amok..
” Mens denna gangen, så har eg kava meg ihjel for å få det ferdig, forsøkt å øva littegrann mens eg har stressa som ein gal på jobb og styra på her i heimen..
Kånå går bare å ler seg ihjel av heila greiå, og seie bare at eg har nå stelt det i stand heilt av meg sjøl.. Og eg kan jo forsåvidt ikkje argumentera mot hu, Kånå har nok eingang meir eller mindre heilt rett.. På toppen av alt detta så har eg jo blitt hekta på Stranger Things, ein serie som går på Netflix.. Men, det trur eg faktisk bare har vært heilt greit, for hadde eg ikkje kobla littegrann av, og sett litt på tv.. Så hadde eg garantert fått heilt noiå, og sikkert gått te hundane.. Dei fleste andre henvendelsene om detta showet mitt, va te seinare anledningar i sumar og høst.. Så akkurat nå, handla det bare om å komma heilskinna ut av showet imårå, sånn at eg får finpussa litt meir på det videre fremover..
Det galnaste denna gangen, det e vel nesten at eg gleda meg litt og.. For det e sant som eg skreiv på mandag, at akkurat denna settingen her, den ga virkelig mersmak..
Men, veien fra topp te bunn og omvendt når det gjelde akkurat detta, den kan vær ubønnhørlig kort.. Det e vel litt viktig å tenka øve akkurat det, før man hoppa i det igjen.. Når eg sko holda denna opptredenen på bLEST Festivalen, så trur eg at eg brukte heile sumaren på å snakka meg sjøl ner.. Så fallhøyden ikkje sko bli så stor, om det gjekk lukst te helsikke.. Eg ska ikkje gjør motsatt denna gangen, men eg håpa ihvertfall at eg kan dra med meg den gode opplevelsen fra sist, inn i denna opptredenen imårå.. Det hadde vært ufattelig kjekt ihvertfall, om eg hadde klart å fått det te.. Både for meg og dei som gjerna gleda seg, te imårå..
” Når det e sagt, så har dei 2 foregåande opptredenen mine vært for et klinkande edru publikum, mens imårå så rekna eg forsåvidt med at nåken gjerna har smaka litt på sprudlevatn..
Det kan jo fort vær ein viss fare for, at latteren muligens sitte litt lausare i fisken då.. Ihvertfall så håpa eg nå det.. Ikkje det at latteren hang fast hos folk, hverken på bLEST eller Kolnes Sanitetsforening, når eg holdt show der.. Folk lo og skratta på dei rette plassane dei gangen og.. Men, det kan gjerna bli litt enklare å dra stemningen opp, om folk har fått i seg litt sentralnervestimulerande midler.. Vil eg tru.. Eller, eg håpa ihvertfall det.. Jaja, det får gå som det går, og det blir heilt sikkert supert kjekt.. Heilt klart.. Nervøs e eg jo, men det ska man vel vær.. Nåke anna hadde vel vært unormalt, kan eg tenka meg..
Men.. Nå e det ingen vei tebake og kanskje ein ny karriere e i emning.. Kim vett kor detta vil enda, sånn egentlig..
Kanskje går det rett i dass.. Neeei.. Eg sko jo ikkje tenka sånn, eller snakka ner meg sjøl denna gangen.. Imårå, då komme det te å bli skikkelig gøy og super stemning, heilt sikkert.. Og, så satse me på at det blir nåke meir utøve sumaren.. Mange av forespørslene va interessante sjøl om det gjerna ikkje va lokalt, mens andre muligens va litt utenfor det eg hadde tenkt meg, egentlig.. Det versta va jo at ein mail va fra langt oppe i Nord Norge, det hadde eg jaggu meg ikkje trudd.. Sjøl om eg har fått med meg at mange leserar e inne å lese bloggen, fra den delen av landet og..
” Eg e visst ikkje bare et lokalt fenomen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, det ser man jo i kommentarfeltet på Facebook og, det e jo folk fra heila landet som kommentere..
Hjølpe meg.. Men, nå trur eg at det e på tide å gjør siste finpussen, før det e leggetid.. Sånn at eg ikkje dukka heilt uforberedt opp imårå.. Så goe kvelden Folkens.. Imårå e det Showtime, så får eg se om rekke å legga ut et lite referat, fra kossen det gjekk seint på kvelden..
Tvi, tvi.. Te meg sjøl.. =D ..
Tenka dåkke te, at nå ska eg jaggu meg gjør ein slags Stand Up og.. Nei, nå skjiiiine det øve… Hadde Farmor garantert sagt… =D
Nesten kvar dag her på jobb når terminal folkene e ferdig å lossa om morgenen, så komme ein av de alltids bort te porten min, og fortelle ein liten snutt.. Somme ganger e det bare ein kjapp liten vits, andre ganger ei litt lengre historia.. Men, som regel sette eg kaffien i halsen, får et lite latterkick eller ende opp med knekken i knærnå og full latterkrampe, av dei her små snuttane..
Det har liksom blitt ein liten tradisjon, det at han dele litt av sitt enorma repertoar av gode historier, med meg..
Som den gangen det bare va ein kjapp liten snutt, og han spurte meg om eg visste ka slags tre Rødspettå hekka i.. Eg stod jo som ett spørsmålstegn og hadde ikkje peiling, eg e liksom ikkje så opplyst i hekkingen te fuglar.. Som eg svarte.. Kor denna fyren flirte fra øyra te øyra og svara at Rødspettå e jo ikkje nåke fuggel, det e jo ei flyndra.. Og eg stod igjen som ein tosk og tenkte at der gjekk eg jaggu meg fem på..
” Eller som idag, når eg akkurat hadde funnet kaffikoppen og Kånå stod på hovudet nere i ei korg med småpakker..
Og denna karen kom bort og hadde ei ny historia på gang.. Denna gangen om ein kar som nettopp hadde fått jobb hos ein kjøpmann, og kava seg ihjel med å læra seg sine plikter.. Kjøpmannen syntes denna karen viste gode takter, og itte ei uka i jobb spurte den nye karen om han kunne passa butikken 2-3 timar, mens han stakk avgårde for å gjør nåken ærend..
Karen meinte nå at det måtte gå fint, så Kjøpmannen føyk avgårde i bilen, for å ordna det han sko gjera..
Itte 3 timar kom Kjøpmannen tebake og spurte denna nyansatte karen, om kossen det hadde gått.. Neeei, det hadde nå gått bra meinte han, det hadde bare vært ein kunde innom butikken.. Og han sko ha nåken bind.. Men, det hadde ikkje denna nye karen funnet, så han hadde solgt fyren ei fiskastang og nåken slukar, istedet.. Tjera vena meg, fyren ville ha bind også solgte du han fiskestang og et par sluker istedet sa Kjøpmannen.. Og va forsåvidt mildt imponert..
” – Jah.. Eg sa det jo te han, når han stussa litt, han her kunden.. At han hadde jo ikkje nåke heima å gjera, alikavel.. Svarte den nye fyren lett..
Enkelt og greit.. Og det va dagens lille moralpreken, på ein måte.. 😉😃 .. Ha ein strålande torsdag, Folkens..
Her tidligare i vekå, så hadde eg ein liten episode eg forsåvidt hadde tenkt å skriva om.. Men så sprang jaggu meg vekå nærmast i fra meg.. Og eg holdt på å glemma det ut.. Men, nå kom eg akkurat på den igjen.. For på onsdag stakk Kånå avgårde for å lufta vettet sitt litt på kvelden.. Vel forunt, forsåvidt.. Itte ett par maraton uker med sjuke ungar, og lite barnehagetid.. Så det blei min jobb å få Flokken te sengs denna kvelden, nåke eg hadde mine bange anelsar om kom te å gå smertefritt.. Litlajentå e som kjent nåke i øvekant over gjennomsnittet knytta te Kånå..
Men, det gjekk øverraskande greit, faktisk.. Ikkje blei det nåke særs ramaskrik når Kånå gjekk heller..
Både hu og Mini’en satt fint på gulvet å lekte når Kånå lista seg ut dørå.. Eg blei til og med kommandert te å vær “hest”, nåke de syns e skrekkelig gøy.. Forsåvidt eg og, men itte ein god halvtime så får man litt vondt i knærnå.. Så itte ei stund med lett galopp rundtomkringfallera i stuå, fant me ut det va på tide med litt kveldsmat.. Og de satt så fint å fjolla og tulla, mens de fint spiste maten sin.. At eg fikk jaggu meg lurt meg te ein varm kopp kaffi, mens de kosa seg med bordet..
” Stellet gikk greit for seg og når me endelig sko finna loppekassane, ville de sova sammen i våres seng.. Ikkje akkurat nåke eg trudde kom te å fungera, men idyllen fra kveldsmaten hadde vel gjort ett visst inntrykk..
Så eg lot de få lov.. Me leste ei bok sammen før eg slo te med å fortella ett nåke modifisert eventyr.. Om hu der jentå som spiste opp maten og rota i sengene, te nåken bjørnar i ett hus i skogen.. Eg trur det va bjørnar.. Jaja, suksess va det ivertfall.. Så sang me ett par sangar før eg rusla meget fornøyd ut i stuå.. Hjølpe meg, tenk om alle kveldar hadde fortont seg sånn som detta.. Då e det jo bare plankekjøring å vær foreldre .. Kanskje me sko la de dela rom, når me flytte te byen, igjen.. ?? ..
Det trengte ikkje vær verdens dummaste idė det, egentlig.. Eg va nesten litt stolt øve min oppdagelse øve kor harmoniske dei 2 kunne vær ilag..
Han i Midten kom ner fra loftet itte ei stund og lurte på kor dei små va.. – Eg har lagt de.. Svara eg, med ei fornøyd grimasa om kjeften.. – Hææ.. Eg har jo ikkje høyrt nåkenting jo.. Svara guten forundra.. Eg må jo bare få sei, at eg satt rett og slett der å følte meg skikkelig ovanpå.. Når til og med leggingå har gått så roligt for seg, at dei 2 på loftet ikkje har fått det med seg.. Då har man passert ein milepæl.. Heilt klart.. Han i Midten fant seg nåke mat, og forsvant opp på loftet for å legga seg.. 3 down, 1 to go.. Gubbevaremegvel.. Snakka om å væra i seget..
” Eg jogga bort i skapet og fant ein pose chips.. Minigulrøtter og Cola Zero e ikkje verdens beste combo.. Eg kan sikkert vær sunn te helgå, vil eg tru..
Så, itte å ha planta meg fint i sofaen igjen.. Med ein film på Netflix funnen i blindå, og bestemt på forhånd at den filmen firkanten stoppa på, den sko eg sjå.. Det blei Superman vs Batman.. Ein skikkelig møkkafilm.. Ingen kan gjør Batman itte Christian Bale.. Han satte ein standard som e umulig å overgå.. Og Supermann va jo heilt på trynet, den rollen har forsåvidt ingen klart å gjør te sin.. Men, nok om det… Litt ut i filmen så går det som det måtte gå, men eg ikkje hadde trudd kom te å skje.. Det kom plutselig eit skingrande hyl i fra rommet våras, og eg spratt ut av sofaen som ein forskremt ungkar..
Litlajentå va heilt i fistel, og lå å rista av gråt i sengå, mens hu hylte at hu va redd for monstrene i skapet..
Mini’en lå lika ved og lot som om han sov, det formeligt lyste syndar av heile han.. Nett som om han hadde ein aura av fantaskap omkring seg.. Ingen kunne forresten ha sovet i den konserten Litlajentå holdt.. Eg fikk omsider roa Litlajentå nåkenlunde ner, mens Mini’en smaug seg ut av sengå og inn på rommet sitt.. Nå va det ingen tvil om at han va syndaren, muligens ein angrande syndar og.. Siå han stakk.. Litlajentå hadde fått roen tebake og forklarte at Mini’en hadde skremt hu.. Den fjotten hadde fortalt om alle dei fæle monstrene som bodde inni skapet på rommet våras, og lagt ut i det vida og det breia om kor farlige de va.. Og nærmast skremt livskiten ut av søster si.. Hjølpe meg..
” Litlajentå lå og skalv i armane mine som ei forskremt kanin, ei litå stund.. Før hu slokna som ein stein.. Utmatta av skrekkens sønn.. The Prince of Fantaskap..
Eg gjekk inn te syndaren, så lå i sengå si med dynå trukket godt oppover hovudet.. An va forsåvidt angrande, og hadde i iveren itte å tulla med søster si, skremt seg sjøl litt og.. Eller muligens va det ett forsøk for å få litt medlidenhet i all galskapen.. Han lå ivertfall unda dynå og va “redde” for monstrene han og.. Itte litt formanende prat om at det ikkje va fint å skremma søsterå si, kom det fram at han bare sko fortella ett eventyr te “Tiijil” .. Så han så fint kalle na..
Men så hadde an gjerna tatt litt av om dei her monstrene i skapet.. Så planen om å ha dei 2 på samma rommet den blei fort kassert, kan man sei..
Eg har ikkje nåke tru på at denna guten kom te å holda ord, og ikkje fortella fleire spøkelseshistoriar te søstår si.. Og eg priste meg sjøl lykkelig øve at Kånå ikkje va heima, og fekk med seg min feilslåtte plan.. For eg har ein mistanke om hu har prøvd detta før.. Med akkurat lika stort hell som meg.. Og derfor hadde planta de fint i kvar si seng… Men tjera vena meg.. Man lærer så lenge man lever.. Og eg ska ivertfall ikkje fortella Kånå om detta..
Det e som sagt mange ganger tidligare, forskjell på å vær toskjen og idiot.. Det e det ingen som helst tvil om, vil eg tru..
Det blei litt småstress i slutten av arbeidsdagen idag, når 3-4 hentingar måtte hentast inn, og eg hadde omtrent et kvarter å gjør det på.. Men, eg klarte det med god margin, og rygga inn på siste plassen, 1 minutt før de gikk heim.. Så når eg fornøyd rusla ut av terminalen itte å ha lossa bilen, og kjørte heimover som førstemann idag, siden Kånå fortsatt va på jobb.. Satt eg med et smil som forplanta seg i heila andletet, og som te slutt enda nere i tærnå.. Nok ein vel utført jobb dag va over..
Eg parkerte i carporten, rusla arrogant og sjølsikkert mot inngangsdørå og fant Litlajentå sittande på badegulvet kor hu satt og sminka seg sjøl..
Å sei at ei litå snuppa på 6 år hadde gjort ein god jobb, e vel gjerna å ta hardt i.. Men eg løy så vakkert som bare ein mann med ei ilter, småhissig men stort sett snill Kåna, kan.. Heldigvis, så kan sminka vaskes av.. Det va verre når hu i 3 års alderen hadde fått tak i Kånå sin neglelakk, og dandert seg sjøl fra negler te albue, med ein liten svipptur innom halva kjøkkenbordet, med ett tjukt lag knallrosa neglelakk.. Det va ein sånn ittemiddag kor Mini’en hadde slokna i lekegrindå, dei 2 eldste holdt fred med kvarandre og me voksne lå og sløva på sofaen..
” Men, nærmast synkront sprette opp fra ittemiddagens herlige døs, fordi man nettopp har oppdaga at heimen e altfor stille og at nåke heilt klart e i gjerde, ein eller anna plass..
Det gjekk godt den gangen, og at Litlajentå hadde gått amok med sine egne sminkesaker, idag.. Det tok eg med stoisk ro.. Det va verre når Kånå sendte melding te meg, og eg satt godt planta nere i sofaen med ein kopp kaffi i eina håndå, og surfa nedover nettavisene med den andra.. – Huska du å henta Maxi i barnehagen ??? .. Smiley, smiley og ett blinkefjes .. Lyste det mot meg på displayet fra mobilen.. Det førsta som slo meg va nok ein gang å lyve så vakkert, at eg nærmast hadde blitt rørt av løgnen sjøl, og spinna avgårde å henta Mini’en.. Før tanken på om ikkje detta gjerna kunne vær ett sånt spørsmål, som Kånå muligens allerede visste svaret på, kom lurande opp fra sikkerhetsavdelingen i hjernebarken..
Den avdelingen som itte et langt samliv med samma Kånå, har blitt lært opp te å ihvertfall forstå minst ein promille og 2, av hennas personlighet..
Så istedet skreiv eg tebake som sant va, at det hadde eg forsynet meg glemt heilt ut.. For å virkelig virka overbevisande, la eg te ett “herreguud” foran.. Bare for sikkerhetsskyld.. Eg hadde jo heilt ærligt glemt det ut, der eg suste heimover itte jobb.. Men, når Kånå kjapt svara “Heilt sikkert”, uten så mye som eit punktum.. Forstod til og med eg, at denna saken egentlig va ein “lost case” fra starten av.. Det einaste som kunne ha redda meg ut av knipå idag, det va at eg forsåvidt hadde huska å henta Mini’en i barnehagen, men det va jo allerede for seint.. For eg va allerede heima, og Mini’en satt garantert på siå av Kånå, i varebilen.. Mens hu sendte luremeldingar te ein smådistre Fatter’n, for å lura han ut på glattisen så han gjerna tydde te ei nødløgn..
” Sånn egentlig, burde eg bare gjort som Mini’en pleie å gjør, og svart at “Nei, det gidda eg ikkje” .. “Du får henta han sjøl” .. For sure blei jo Kånå uansett, sånn som ittemiddagen hadde utspilt seg nå..
Men, det e forskjell på å vær toskjen og idiot, så summa summarum så leve eg godt med å bare vær tosk idag.. Hjølpe meg.. Forresten så sko Litlajentå på avslutning idag med skolen, og itte sånn som eg vil tolka Kånå sine fortvila utrop, når hu såg Litlajentå i andletet.. Så trur eg Litlajentå heilt klart trenge nåken år te med sminketrening, før man kan visa seg utendørs, heilt klart.. Og, uten at eg hadde så mye med sakens gang, så stakk Kvinnfolkå på skoleavslutning mens eg blei forlatt heima med Mini’en og Han i Midten.. Ein Han i Midten som sko gjera lekser, og ein Mini som masa som besatt, fordi han ska ha hjelp te alt..
Eg vett ikkje ka som e verst eg, på ein måte.. Ein masete klegg av ein Mini eller ein Han i Midten som e vaksinert mot lekser..
Det va liten tvil om kim så hadde trukket gullkortet idag, ihvertfall.. Skjønt, eg fikk vel ikkje meir enn eg hadde fortjent, når man gjerna tenke seg litt om.. Og akkurat når det gjelde Kånå og lekser med Han i Midten, så va det gjerna lika godt.. Det e nesten sånn at eg foretrekke å gå gjennom ein dunkel gang, befengt med et tjukt lag med spindelvev og taranteller te alle kanter.. Enn å gjør lekser med Han i Midten.. Problemet e ikkje at han ikkje kan eller har lyst, te å gjør leksene sine.. Men, han har ein egen evne te å trykka på alle knapper, som får ein mildt sleten Fatter’n te å klikka i vinkel, i ett inferno av matthet der eg sitte å forsøke å hjelpa han..
” Altså, guten vett så steikje godt ka som må gjerast, for å finna rett svar på matteoppgavene.. Men, istedet for å bruka rett fremgangsmåte, så tar me heller i bruk gjetting, sånn at Fatter’n te slutt svara, for han..
– Ka e 4 gange 7 da.. Spør gjerna eg..
– 11..??? ..
– Neei.. 4 gange 7.. Ikkje pluss..
– 22 ??
– Neee…
– 25…??
– Øhh.. Altså, du har …..
– 27..??
– Tjera vena meg.. Ikkje gjett, du må tenka på 7 gangen.. 1 gange 7, 2 gange 7 osv.. osv..
– 28 ??
– Ja, men koffår blir det 28..??
– Fordi 4 gange 7, blir 28 vel.. Du sa jo det va rett..
– Ja, men herregud.. Du må jo kunna rekna det ut aleina og..
Sånn foregår gjerna ei oppgava av 18, med både summering, dividering, gange og minus.. Te slutt, så e man så på bristepunktet av innestengt aggresjon, som man sjølsagt ikkje vil slippa ut.. Fordi då blir jo bare lekser endå mindre kjekt.. Om det ikkje e kjedelig nok fra før, så vil ikkje ein oppgitt Fatter’n i full fyr, hjelpa på.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Somme ganger, så må eg rett og slett bare gå ein liten tur ner i Bodå, bare for å ha ein pause fra “Gjette-Leken”, te Han i Midten.. Eg e jo fullstendig klar over at han gjør det, fordi han e litt usikker på om han får det te..
Men, det e jaggu meg ikkje lett å få den guten, te å heller bruka litt meir tid og kanskje nåken hjerneceller ekstra.. Istedet for å fikla med viskelæret, linjalen eller andre lignande ting, og spør Fatter’n heila tiå..
3 timar gikk det idag med 18 oppgaver, mens Mini’en meir eller mindre konstant trengte hjelp te et eller anna, utenfor.. Først sko han ut å sykla litt, men fant ikkje hjelmen sin.. Så fant eg feil sykkel, han sko ha løpesykkelen, ikkje den store.. Men, når eg endelig har rota fram den, fra innerst i Bodå.. Så sko han ikkje sykla alikavel, og stakk heller avgårde med nåken venner på lekeplassen.. Neste gang så sko han ha bjørnakostyme som lå på toppen av klesskapet, fordi nåken andre hadde kledd seg ut.. Men, når me endelig har fått det ned og på guten, så har dei fordufta og kostymet må av igjen..
“ – E 8 ganger 4 lik 36..?? Pappa.. ?? .. Kauka Han i Midten fra kjøkkenet.. – Jaaa.. Sikkert det.. Svara eg tebake, i mild komatøs tilstand.. – Herreguuud.. Det e jo 32 det, Pappa.. Kan du ingenting du eller??..
Koffår i alle dager spør du din fjott, når du vett svaret.. Tenkte eg for meg sjøl, men sa det heldigvis ikkje høgt.. Skjønne dåkker ka eg slite med, liksom.. ?? .. E det så forbaska merkeligt at me foreldre, somme ganger, rett og slett får fnatt av lekser.. Av og te så sko eg jaggu meg ønskt at lekser med Han i Midten va ein saga blott, og at Mini’en blei 10 hakk meir sjølstendig.. Men, men.. Det e vel ein øvegang, som far min alltid seie..
Plutselig, så e fuglene fløyet og me sitte her aleina, og savna det hersens maset med lekser og ein obsternasig liten Mini..
Ei smårampete Litlajenta som alltid har ein fantastrek på gang, eller ein Eldstemann som slenge ut av seg med alskens kunnskaper, som har festa seg i klisterhjernen hans.. Det e ein litt sånn ambivalent følelse det der, med å gleda seg te man har heimen for seg sjøl, igjen.. Mens man vett, at man garantert komme te å savna alt detta kaoset, livligheten og sjauen som regjere, te tider.. Med ein flokk på fira i heimen..
” Men, nå ska resten av kvelden nytast.. Og trøsten får væra at mattelekså for denna ukå, allerede e ferdig.. Det blir ingen kamp på torsdag, for å få det ferdig te fredag..
Ha ei koselig tirsdags kveld folkens, med eller uten matte lekser… Detta får vær dagens lille frustrasjons utbrudd, øve galne ungar, lekser og ei småluren Kåna.. Hverken meir eller mindre..
Ein smule solbrent, itte nåken timar hengande i stigen igår.. 😉😃😃
Gudhjølpe meg.. For et engasjement fra dåkke leserar igår, itte detta famøsa innlegget kor eg la fram tankane mine om framtiå.. Det tok jo heilt av.. Eg kan ikkje anna enn ydmykt bøya meg i støvet, og takka for alle delingar og super kjekke kommentarer.. Hverken meir eller mindre.. Eg sko gjerna besvart kvar einaste ein av dåkke igår, men Kånå hadde jo sjølsagt fått med seg detta stuntet.. Og hennas kommentar va kort og konsis.. – Herreguud.. Du e ikkje sanne du.. Men, gjør ka du vil så lenge huset blir ferdig mala, asap..
Så eg hang i stigen på veggen igår og mala te den store gullmedaljen.. Og klarte jaggu meg å ferdigstilla den forbaska veggen.. Juhuu..
Og nåken små planer e allerede på gang, sånn at man kan få gang på detta prosjektet mitt.. Ett kaffibesøk e snart i emning for å få litt råd og veiledning, om veien videre.. Har man sagt A så får man jaggu meg sei B og, og fullføra denna galskapen.. Tjera vena meg.. Det va nesten som når eg laga denna bloggen for første gang, la inn personalia og navnet på bloggen før eg trykka enter og aktiviserte den.. For så å få totalt åndenød og angst øve ka i all verden eg hadde gjort nå..
” Og den gangen så hadde eg ikkje lagt inn eit einaste innlegg eingang, bare registrert meg på Blogg.no..
Eg turte ikkje å gjør nåkenting før det hadde gått ett par veker, men va jo innom for å sjekka status.. Men, så lenge man ikkje har lagt inn innlegg, så komme det jo ingen leserar.. Heilt tulling vettu.. Men, når eg te slutt klarte å manna meg opp, og legga inn 10-12 historier fra Facebook veggen min, kor eg begynte med dei her anekdotenen mine.. Så sa det pang.. Eg hadde håpa på 40-60 leserar, som eg trudde eg hadde på Facebook, med tanke på “likes”..
Men, det datt jo inn med leserar med ein einaste gang, og itte ett par veker og 3 så toppa det seg med over 600 unike lesere, te dagen..
Tjera vena meg.. Det e ikkje godt å sei kossen detta prosjektet vil gå, men eg trur eg har dei samme målsetningane.. Når eg gjerna får satt opp den første forestillingen, om eg komme så langt.. Då får målet vær at ca 40 stykk dukka opp, eller ihvertfall kjøpe billettar.. Det e viktig å ikkje ha for store forhåpningar, så blir man ikkje så skuffa om ting ikkje går veien, rett og slett.. Herreguud.. Eg må vel sikkert væra verdensmester i å snakka meg sjøl ner, istedet for ka mange andre bloggerar eller lignande, som ofta gjør stikk motsatt..
” Men, eg vett ikkje ka som e lurast eg.. Slå fra djupet, eller ramla fra preikestolen.. For meg e svaret enkelt ihvertfall, sånn egentlig..
Jaja.. Eg får vel bare avslutta med å seia tusen, tusen hjertelig takk.. Te alle som har delt innlegget fra igår, kommentert og trykka liker..
Dåkke e rett og slett fantastiske, folkens..
Og det settes ufattelig pris på.. Ein plan e sånn nåkenlunde blitt lagt, så får me bare se om eg ikkje får den ut i livet og..
Hjølpe meg, altså.. For nåken herlige leserar eg har..
Itte eg begynte ned denna bloggen som dåkke leserar har strømma te i hopetall, så har det kulminert i diverse krumspring som avis oppslag, tv opptreden og lignande.. Krumspring som forsåvidt va langt ut av komfortsonå, både for meg og gjerna Kånå.. Ei Kåna som absolutt ikkje sko vær med på nåke avis intervju, men som babla i vei som ein foss, når reporteren venta te hu kom heim fra karate trening, med Han i Midten.. Sånn at Kånå som trudde hu gikk klar, måtte i ilden alikavel..
Men, når Knut Netland inviterte Kånå te å komma på tv-sendingå siste dagen, så va det bom stopp.. Ein plass gikk grenså..
Men, det stoppa ikkje der, i kjølvannet av lokal-tv opptredenen så blei eg invitert te bLEST Litteratur Festival.. Ein annerkjent litteratur festival her i landet som har hatt mang ein prominent forfatter på merittlistå.. Det året eg va med så stod Hans Olav Lahlum, Vendela Kirsebom og Hans Wilhelm Steinfeld på plakaten, blant fleire.. Også lille meg då, som hadde rota meg inn i å avholda ett slags Stand up Show.. Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare..
” Eg gikk jo nærmast å grua meg gjennom halve våren, og heile sumaren det året.. Siden festivalen va i oktober..
Men, når datoen va der og eg sko te pers å meir eller mindre stod å skalv i bukså før start, og frykta alt fra jernteppe, stotrande framføring og at ingen sko le av mine hverdagslige anekdoter fra ein spinnvill hverdag.. Så sko alle mine frykter og spådommar om komplett katastrofe, rett og slett bli gjort te skamme.. Altmuligmann på Tysværtunet Kultursenter, Frode Førland, hadde snekra sammen ei fantastisk Bod som stod inne i hjørna på lokalet.. Og visualiserte heile den raude tråden fra Bloggen, på ein fantastisk måte..
André Håland drog ein perfekt introduksjon som fikk nervene te å slappa litt av, før eg kasta meg sjøl te løvene.. Det va ingen vei tebake nå..
Men, når eg satte igang og starta på detta “et slags Stand Up Show’et” som eg hadde laga te, og fikk respons fra første stund.. Ja, då gikk det ikkje langa tiå før eg va i flytsonen, hverken meir eller mindre.. Publikum lo, eg babla i vei og spankulerte frem og tebake der framme, som ein fullblods stand up komikar.. Man fikk rett og slett et skikkelig adrenalin kick, av at historiane satt som nåken skudd og at publikum responderte sånn som eg hadde håpa.. Men, heilt klart frykta at de ikkje sko gjør..
” Det ga på ein merkelig måte virkelig mersmak, det og stå der fremme å underholda et publikum, sjøl om eg på forhånd hadde vært meir eller mindre pisseredd..
Tidligare i år så blei det nok ein opptreden, då i litt mindre format, men opplevelse va den samme.. Damene på Kolnes Sanitetsforening såg ut te å storkosa seg, mens eg fikk detta kicket igjen, av å stå der framme og opptre.. Latteren hang laust i lokalet, historiene kom på løpande bånd og applausen va enorm, når eg takka for meg.. Mon tro om det gjerna va nåken som leita itte gebisset sitt, itte endt opptreden.. Det va rett og slett kjempekjekt, som Rune Bjerga alltid seie i deia her Facebook snuttane sine..
Derfor.. Så har eg funnet ut at eg ska utfordra meg sjøl et par hakk meir, enn eg tidligare har turt.. Å nettopp gjerna gå i Rune Bjerga sine sko, og sy i sammen et slags show..
Eg.. Som stort sett synast at det e heilt greit å ta på seg anonymitetens kamuflasje klær, fordi eg ikkje e vant med å bli gjenkjent.. Eg ska forbløffa meg sjøl å heller gjør det motsatte.. Så te alle som gjerna lurte på kor eg hadde blitt av i her i forrige uka, når det meir eller mindre va null innlegg ute på bloggen.. Så va forklaringen at eg satt å jobba litt med detta showet, og begynte å skriva et slags “manus”, eller ka man gjerna ska kalle det..
” Og som det gjerna e viden kjent, klara visstnok ikkje me mannfolk å gjør 2 ting på ein gang.. Derfor blei bloggen nåke forsømt..
Så spenn dåkke fast, Folkens.. Han i Boden går te scenen, om nåken tør å ha meg der.. Et fabelaktig show e nærmast ferdigstillt, og nå trenge eg bare ein arena kor eg kan få utfolda meg, med “et slags nytt stand up show”.. Eg må vel muligens finna på et navn te detta showet, men det ska nok gå seg te..
Kånå får vel åndenød, når hu lese detta og finne ut ka eg har brukt tiå på, dei siste vekene..
Men, det e jo ikkje hu som ska skjemma seg ut, sånt sett.. Jaja, litt vil vel muligens gå på hennas bekostning og, sjøl om det gjerna e meg sjøl som “mellom linjene” stort sett gjerna e den som får gjennomgå mest, om man ikkje lese alt stoffet mitt heilt bokstavlig..
” Så, siden eg ikkje har all verdens med markedsførings budsjett, ka plass e bedre å markedsføra seg sjøl, enn på min egen blogg..
Om du har lyst å se “Han i Boden” fremføra et lite show.. Sleng avgårde ein mail te “[email protected]”..
Kanskje din bedrift trenge litt underholdning te ein sumarfest, eller ska foreningen du e med i ha ein eller anna form for fest/tilstelning.. Så ta kontakt for ein uforpliktande prat..
Detta kan jaggu meg bli gøy, både for meg og dåkke som gjerna har lyst å høyra på..
Og nå e det gjort, det e ingen vei tebake.. Igjen har eg kasta meg sjøl ut i ukjent terreng, så del gjerna detta innlegget langt ut den store og vide internett jungelen..
Sånn at eg gjerna blir nødt te å ta dett skrittet, uansett..
Hjølpe meg, detta e så gale at eg nesten ikkje har ord.. Men guu, kor gøy det gjerna kan bli, om nåken tar sjansen på ein Massebarns Fatter’n sine anekdoter, omgjort te et slags Stand Up Show…
Gi gass og la notå gå.. Og husk, del i vei..😃😃
Kontakt [email protected] .. For nærmare avtale og lignande.. Rett og slett..
Dagen idag begynte som ein real sløvedag på terrasssen, itte nok ein morgen kor eg vakna aleina i sengå.. Kånå hadde jaggu meg stått opp med kidsa idag og.. Eg minnast såvidt at ein liten spirrevipp kom inn, tidlig på morgenkvisten.. Men, så gjekk det meir eller mindre i svart, te eg vakna i halv 10 tiå ganske så utkvilt og klar for nok ein dag.. Jaja, utkvilt va gjerna å dra det litt langt, for eg blei sittande å kikka på ein film te langt på natt.. Så at Kånå tok morgenen idag, det gjorde absolutt ingenting..
Eg trur forresten at ein eller aen i Flokken va innom i halv 9 tiå, for å gi beskjed om at nå va det frokost.. Eg svara at eg sko komma, men klarte sjølsagt å sovna igjen..
Så, det blei lite frokost på meg idag.. Eg fikk dukka opp når maten stod på bordet, sa Kånå kjapt, når eg lurte på om det va ein matbit å hanka te seg.. Og fulgte opp med at om eg ville ha meg nåke frokost, så fikk eg laga meg sjøl.. Eg stod nåken sekund å kikka perplekst på Kånå, før hu svarte blikket mitt.. Og ein kjapp, konsis og bestemt stillingskrig, den va egentlig over før den begynte.. Og Kånå rusla som ein fornøyd seierherre ut på terrassen og la seg te rette, mens eg duknakka dukka hovudet inn i kjøleskapet, på jakt itte litt frokost..
” Å ha blikk konkurranse med Kånå, det e nok som å kasta seg ut i sprintduell med Petter Northug, men det e viktig å ikkje tru at man har tapt, før man har prøvd å vinna..
Sjøl om man vett at ein seier, heilt klart e langt utenfor rekkevidde..
Itte ein nåke enkel frokost va fortært, så rusla eg ut på terrassen å slutta meg te Kånå.. Ei Kåna som hadde funnet godplassen, der hu lå og nøyt livet.. Dei 2 minste va ute og leka i gatå, så me hadde forsåvidt bakgårdterrassen heilt for oss sjøl.. Alt lå te rette for ei bedagelig avslappande stund i formiddags solå, heilt te Kånå som eg trudde lå og døste litt av, kom med ein liten anmodning.. Eg velge å kalla det ein anmodning, sjøl om det strengt tatt ikkje kunne misforstås som nåke anna enn ein kommando..
– Du sko vel ikkje satt igang med å mala fremsiå av huset, nå som den ligge i skyggen.. !!??.. Sa Kånå fløyelsmykt, der hu lå og myste mot solå..
Eg hadde akkurat sluppet rævå ner på sofaen, slengt beinå på bordet og satte nærmast vannmelonbiten i halsen der eg satt.. Tjera vena meg.. Eg hadde forsåvidt sagt at eg sko ta den fremsiå, denna helgå, men når Kånå stakk avgårde på cup med Litlajentå igår, og eg ikkje blei sparka ut av loppekasså, idag morgens.. Så tenkte eg gjerna at Kånå hadde glemt det ut, sånn at det blei maks avslapning idag.. – Njaa, eg sko vel gjerna gjort det, sånn egentlig.. Svara eg nåke lavmælt, for å liksom lodda stemningen..
“ – Å sei at man “sånn egentlig” sko gjort det, får ikkje malingen opp på veggen, din sosemikkel.. Repliserte Kånå, fortsatt fløyelsmykt men med ein skummel undertone..
Så.. Dagen i dag, som starta som ein vakker førsumarsdag, med litt kos på terrassen.. Eller, ihvertfall ca 3 sekund med kos på terrassen.. Den fortsatte med litt dørgande kjedelig malingsarbeid..
I skyggen på fremsidå av huset våras..
Bare fordi Kånå har klisterhjerne og ein overtalelses evne, på høyde med dei beste hemmelige avhørseksperter, fra den kalde krigen.. Men, sånn ellers.. Så har det nå forsåvidt gått greit da.. “Sånn egentlig..”
Kånå har vært på fotballcup med Litlajentå idag, og for ut av heimen før klokkå va 07:30 idag.. Mini’en ramla ut av sengå si, og kom nåke fortumla inn i sengå te meg litt over klokkå 08:00.. Han har ein sånn rekkverk planke på sengå si, så kossen han har fått te å ramla ut av, det forstår ikkje eg heilt.. Eller forsåvidt, med tanke på kor aktive den guten e når han sove, så va det vel ikkje heilt overraskande at han fikk det te.. Eg klarte å trøsta han akkurat kjapt nok te at han falt litt i søvn igjen, og ikkje vakna før litt før klokkå 09:00..
Dei 2 eldste hadde garantert tatt seg heilt ut igår kveld, så eg høyrte ikkje nåke fra dei før langt ut på morgenkvisten..
Det har rett og slett vært ein fantastisk morgen, sett sånn med Fatter’n auger idag.. Eg fikk slumra litt lengre i loppekassen mens Mini’en så på film, kun avbutt av litt skifting av ka film han ville se, nere på rommet våras.. Det e jaggu meg godt med sånne morgener inni mellom, og ikkje bare dei kor eg blir sparka ut av loppekasså, av ei ilter, småsint men stort sett snill Kånå.. På jakt itte skjønnhets søvnen sin.. Ikkje det at eg ikkje unne Kånå den luksusen i helgene, men det va jaggu meg godt å få nåken ekstra minuttar idag, før heimen livna te..
” Eg trur jaggu meg ikkje me va oppe å laga oss frokost, før klokkå tippa halv ti.. Det e rett og slett nesten ny rekord på lang tid, trur eg.. Ihvertfall som eg kan huska..
Men, itte me stod opp så gikk det slag i slag, med frokost laging, fylla opp bassenget igjen og kos på terrassen.. Temperaturen e nåke meir levelig idag, enn dei 2 foregåande kor me har tippa 30 grader her på vestlandet.. Man har jo nesten ikkje lov å klaga, men det blei nåke varmt å jobba i, denna varmen.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Eg har liksom følt litt med lastebilsjåførar på jobb, når me har vært på sydenferie.. Så når man oppleve det sjøl blir det litt i øvekant, men trøsten må jo væra at me vestlendingar ikkje oppleve sånt nåke ofta..
Faktisk, så trur eg ikkje eg kan huska ein sånn varme, når eg har vært på jobb.. Ihvertfall ikkje øve ein så lang periode..
Eller, ein gang for mangfoldige år siå, når eg kjørte sentrum for Linjegods, så trur eg me hadde nåke lignande.. Men den gangen va det nå i Juli månad det slo inn, og varmeapparatet i lastebilen min måtte kasta inn håndkle.. Der det tok fyr midt på Risøynå.. Herreguud.. Eg hadde akkurat kjøpt meg ei brus på Risøy kiosken, som eg nappa te meg og helte ner i varmeapparatet, som plutselig stod i full fyr.. Det va ikkje Air Condition i den lastebilen, så at varmeapparatet stod på full guff, med brytaren på blå..
” Det hjalp forsåvidt ikkje så steikje mye, anna enn at det skubba litt luft i andletet.. Eg merka egentlig ikkje så mye forskjell, itte det va kaputt..
Ikkje før vinteren slo inn, og eg meir eller mindre trengte det på full guff med brytaren på rød sida.. Då va eg nødt te å kjøpa nytt apparat te lastebilen, så eg kunne få tint frontrutå om morgenen.. Man fiksa stort sett ikkje opp i ting, før man pinadø e nødt.. Typisk.. Men, ellers idag, så har det jaggu meg ikkje blitt gjort mye fornuftig, om eg ska vær ærlige.. Planen va egentlig å rigga stigen te på fremsiden, så eg kan mala ferdig siste rest på huset.. Men, den planen gikk i dass, når Kånå kom på at hu sko på cup, idag..
Det gjorde forsåvidt ingenting, kjenne eg på meg.. Lysten te å fyra igang med maling idag, den va absolutt ikkje på topp..
Mini’en har hatt besøk av ei nabojenta idag, så det har gått i hundre og femti, her heima.. Jaja, eg lurte meg opp på loftet og inn på rommet te Eldstemann idag, for litt rekreasjon og spilling av dataspill.. Når kidsa va opptatt ute, og Kånå hadde slokna i sofaen på terrassen.. Eg gjekk på ein smell her i ukå og, når eg lurte meg opp på rommet hans, når guten va på trening.. Men, endte forsåvidt nesten i Bodå, når Kånå fant meg med headsettet på øyrene, og ikkje hadde høyrt hennas rop om hjelp i heimen..
” Så te alle fedre som muligens e småsvake for litt data spilling, ligg unna FarCry 5.. Det e definitivt ingen smart ide å begynna på det spillet, om man har visse plikter å følga opp i heimen..
Det kan eg glatt skriva under på.. Der eg satt, meir eller mindre oppslukt i å gjennomføra oppdrag, for å befri ein fiktiv landsby i Usa, fra ei skummel sekt.. Når Kånå kom trampande inn på rommet te Eldstemann, og oppdaga ka eg holdt på med.. Før hu satte armane i hoftefeste, kom med den lekså om kor mangen barn hu har og ga meg et siciliansk tilbud.. “An offer he cant refuse” .. På ein måte.. Eller et ultimatum, om man velge å sjå sånn på det, eg tør ihvertfall ikkje bli tatt på fersken der oppe meir..
Så eg tar ikkje headsettet heilt på meg meir, men lar det vær ei litå glipa så eg høyre når Kånå komme i trappå..
Sånn at eg gjerna rekke å skru av tv’en, og gjør som om eg rydda rommet te Eldstemann, istedet for å bli tatt på fersken igjen.. Eg trur ikkje eg unngår Bodå om eg gjere den tabben fleire ganger.. Sånn strengt tatt, så har det faktisk vært lite tid i Bodå, dei siste månadene.. Når eg tenke meg om.. Eg lura meg på om det ikkje e det at Kånå går litt på jobb nå, som gjere utslaget for lite Bodtid.. Eg vett ikkje.. Men, nå som eg har skrevet om det, så har eg vel jinxa heila greiå, vill eg tru..
” Så.. Plutselig så sitte eg der nere i den edderkopp befengta Bodå, og riste av frykt for at ein Brasiliansk Vandre Edderkopp, har emeigrert sammen med ein bananklase.. Og flytta inn i Bodå..
Det e nåke som heilt klart kan virka som min type flaks, på ein måte.. Men, men.. Det går sikkert bra, kan eg tenka meg.. Nå nærma det seg leggetid her i heimen, trur eg.. Så det e gjerna på tide å legga laptopen i fra seg..
Og trø te med ei hjelpande hånd..
Så ha ein fortsatt flott lørdag, Folkens.. Og nyt varmen for dei som har den..
Me va i selskap igår te Kånå sitt tantebarn, som fylte 20 år.. Hjølpe meg, altså.. Kor fort årene fyke forbi deg i ein fei, for eg huska ennå når denna jentå va 3-4 år, når eg og Kånå satt barnavakt.. Kor hu og søsterå hennas styra på som to viltre røyskattar på speed, før leggetid.. Bursdagsbarnet va ei åpen og utadvendt jenta, som raskt blei fortrolig med denna nye kjæresten te Tantå deiras.. Mens Litlasøsterå, hu va nåke meir skeptisk te ein ny fyr i familien, og holdt seg litt på avstand den førsta tiå..
Det tok litt lengre tid før hu blei komfortabel med at Tantå hadde fått kjæreste, men itte 4 eller 5 gangen me satt barnavakt.. Så va det gjort, og hu krøyp heller inn i min armkrok i sofaen, når me satt og kosa oss med lørdagssnop og barne-tv..
Eg fikk nåken små misfornøyde blikk av Kånå når hu satt aleina i sofakroken sin, mens eg hadde begge tantebarnå hennas i armkrokane mine.. Og nå e hu eldsta jaggu meg blitt 20 år.. Tjera vena meg.. Det e då man rett og slett begynne å føle seg ein smule gammal, sjøl om man ikkje oppleve seg sjøl som nåke eldre i topplokket, enn bursdagsbarnet.. Det e nærmast med vantro man ser seg sjøl i speilet, med omtrent 40 fleire rynker og furer i andletet, enn i dei glade 20 årene..
” Men, når dei fleste har dukka opp i augakroken fordi man har smilt med heila andletet, eller furene ovanføre nasarotå som dukka opp av for mange “strenge” grimas uttrykk te Flokken.. Så har de jo forsåvidt ein historie å fortella, kvar einaste rynka..
Me foreldre e heldige sånn, der kidsa som regel klara og laga varige spor, både i sjel og andletet.. Alikavel, så klara man å setta pris på dei her sporene, itte som årene går og spinnville episodar fra ei hektisk småbarnstid, laga levande minner i våras andleter.. Jaja, det e ikkje bare ungane som klara å laga smilerynker, når man henge med familie og venner i godt lag.. Det blir litt latter og vas mellom oss voksne, når det blir arrangert selskap og lignande.. Kor gode historiar blir delt øve bordet, øve ein lav sko.. Heilt klart..
Men, dagen igår starta vel litt på skjeivå for Kånå, der Han i Midten ikkje akkurat hadde dagen.. Så, når hu dukka opp på jobb va det enkelt å sjå, at man gjerna burde holda ein lav profil, ei litå stund..
Han i Midten hadde sirup i rævå og sleit vel litt med å utføra ordrene han fikk fra Kånå, man sko jo tru når man har levd med Kånå i 10 år, at man har lært seg når man ska lya.. Men, den guten e ikkje heilt som andre ungar, hverken meir eller mindre.. Det e et uttrykk som seie “Only dead fish go with the flow”, og eg kan i aller høyeste grad skriva under på, at Han i Midten ikkje e nåke “dead fish”.. Går heile Flokken te venstre, tar han te høyre.. Sånn e det bare..
” Gir me ein beskjed te guten så gjør som regel han motsatt, derfor e me blitt meget dyktige på omvendt psykologi, både eg og Kånå..
Problemet e bare at det e ikkje alltid man har tid, te å fundera ut smarte måtar man kan gi beskjed på.. Somme ganger må ha resultater med ein gang.. Som igår morgens, når guten fortsatt satt i pyjamasen, lika før han sko gå på skulen.. Gudhjølpe meg.. Kånå hadde ikkje vært nådige, kledd guten i ein fei og sendt han på dør.. Og kom opp på jobb med ikkje akkurat verdens beste humør innabords, mildt sagt.. Det blei nåken minuttar med arbeid i stillhet, for å sei det sånn..
Eg har jo levd med Kånå nåken fleire år enn Han i Midten, og av erfaring tar man som regel minste motstands vei, i sånne tilfeller..
Igår va minste motstands vei enkelt og greit bare å holda kjeft ei stund, så itte Kånå hadde latt litt stille aggresjon gå utover ei korg med småpakker, begynte det å komma seg.. Dagen på jobb gjekk unna i heidundrande fart, og når me kom heim fra jobb va Han i Midten i et nåke bedre humør.. Det va ikkje på topp, men ihvertfall et par hakk bedre enn om morgenen.. Mini’en, som hadde hengt i hælane på Kånå dagen før, altså på torsdagen, han hadde snudd om te å ha ein skikkelig Pappa dag, igår..
” Og hang i hælane på meg, som ein klegg på ei myrbefengt eng.. Situasjonen tatt i betraktning, så va det gjerna lika greit med tanke på Kånå sitt humør, tidligare på dagen..
Men, det kan fort bli nåke trøttande når Mini’en sette igang haraballet, og ska ha hjelp te alt han ska gjør, fordi han ikkje gidde å gjør det sjøl.. Det ska han ha, sjølvaste Mini’en.. Han e ganske ærlig i så måte, der han gjerna vil ha glasset som står 30 cm ifra han, på stuebordet.. Og utbasunere at han ikkje gidde, når eg gir beskjed at han får ta det sjøl.. Han røre liksom ikkje rundt smøret i grøten, den guten der, men går som regel rett på sak.. Me sko vær i selskap klokkå seks, så me lå forsåvidt godt an..
Men, kom oss i sedvanlig stil ikkje ut dørene, før klokkå tippa fem over seks.. Det hende me slår te og e ute i god tid, ikkje ofta, men det hende..
Svoger min, han som drog meg med på ein “liten” sykkeltur, men som endte opp med ein rundtur i nesten 3 kommunar, han styrte med å laga Pizza.. Han e flinke på kjøkkenet den guten der, han hadde nok vært et godt kåneemne te ein homo, heilt klart.. Me har ledd litt øve den kommentaren der.. Som Svigerfar serverte meg i et selskap, når eg helte kaffi opp i koppen hans.. – Du e nå flinke du Frode.. Sa han te meg, og flirte.. – Jojo, takk for det.. Svara eg, øverraska.. – Ja, du hadde nok vært ett godt Kånåemne, te ein homo.. Repliserte den forbaska Fjotten kjapt..
” Svigerfar har måtta servert seg kaffi sjøl her i heimen, i ittekant.. Tjera vena meg.. Eg e ikkje sur eller langsint, for all del.. Han får bare som fortjent.. Vil eg tru..
Tantebarnet te Kånå som fylte 20 år har fått seg kjæreste, nåke som ikkje akkurat har blitt godt mottatt av Litlajentå.. Gudhjølpe meg, det e jo hennas “dadda”.. Ikkje den forbaska kjæresten.. Men, det begynne å gå seg te.. Mini’en syns jo denna kjæresten e heilt toppers, fordi han gidde jo å leka mye meir med han, enn oss foreldre.. Og igår så kom foreldrene hans i selskap te Kånå sitt tantebarn også, hennas potensielle nye Svigerforeldre.. Me traff de på Aibel sin åpne dag, forsåvidt.. Så det va ikkje et heilt nytt bekjentskap..
Skikkelig koselige folk va det og, om eg sko fått sagt det sjøl.. Men, de e jo Tysvær folk, så det sko jo bare mangla.. Hjølpe meg..
Litt øverraska øve den fleipete sjargongen som gjennomsyre Kånå sin familie, trur eg de blei.. Men, den blir man forsåvidt ganske så kjapt vant med.. Har man gått på ein smell så blir det som regel tatt opp i godt lag, det handla som regel om å samla opp litt man kan fyra tebake med.. Heilt klart.. Så litt godslig fyring mellom oss mannfolk, det trur eg ikkje man komme foruten.. Generelt sett, så trur eg det blir rettferdig, når kvelden e omme.. Man har det jo som regel ikkje meir morosamt, enn man laga te sjøl, pleie eg å sei..
” Det blei ihvertfall ikkje slåsskamp igår kveld, såvidt eg vett.. Men, me tok jo tidlig kveld i forhold te resten av gjengen, vil eg tru..
Det ordna seg meir eller mindre av seg sjøl det, akkurat ka tid me sko gå heim.. For eg og Kånå hadde forsåvidt begynt å snakka om det, når Han i Midten meir eller mindre eksploderte i et inferno av et utbrudd.. Når han og Eldstemann krangla, om ka for ein kopp som va sin.. Herreguud.. Uansett ka som e rett når Han i Midten e øvetrøtt og i retta humøret, så meina den guten motsatt.. Det va detta med den kreperte fisken og “Flow’en” då.. Det slår jaggu meg ikkje feil..
Ein tennisball smalt i gulvet, ett tigerbrøl blei kauka ut før han strauk på dør sint som ein Lemen..
Eg kikka på Kånå før eg indignert kom med ein uttalelse.. – Og der va tiå kommen kor me ska heim, ja.. Somme ganger, så trenge man ikkje tenka på det meir, man bare vett at nå e det kveld.. Enkelt og greit.. Og når det så te de grader blir utbasunert, med et realt smell så va det bare å samla troppene, og komma seg heimover.. Ein koselig kveld va heilt klart øve, og leggetid egentlig for lengst øveskredet.. Men, i sumarværet som har velsigna oss her på vestandet, dei siste vekene..
” Så må det forsåvidt vær lov å strekka strikken litt, sjøl om eg forsåvidt sko ønskt me stakk heim, før strikken sprakk.. Sånn egentlig..
Ha ein strålande lørdag i finværet, Folkens.. Så snakkast me sikkert snart.. Vil eg tru..
