Det e jo meir eller mindre heilt fantastisk.. !! .. Når man har hatt ei uka med strålande flott vær, med nesten syden temperatur.. Så regne det jo sjølsagt nesten 12-13 timar i strekk, på den eine fridagen som va denna ukå.. Å sei at værgudane der oppe feira Jesus sin ferd te himmelen igår, det trur eg vil vær å øvedriva.. For ein meir grå og regntung Kristi Himmelfartsdag enn i igår, det trur eg ikkje eg kan huska på mangfoldige år.. Det e jo heilt utrolig at kun denna eine dagen, sko bli ein regnværsbefengt drittdag..

Eg trur ikkje me gjorde ein einaste fornuftige ting igår, rett og slett.. Det blei sofaslabberas fra morgen te kvelds, på heile gjengen..

Til og med Flokken blånekta å gå ut, eller ihvertfall nesten, for Mini’en va ute i ett par sekund.. Før han kom spurtande inn dørene igjen.. Akkurat når han gikk ut av carporten våras, så åpna himmelens sluser seg og slapp ner ein syndeflod uten like.. Så lysten te å leka litt ute i regnet, blei drukna rimelig kjapt.. Han sko gå øve te naboen å høyra med om nabogutten ville sykla litt med ham.. For Mini’en har lært seg å sykla denna ukå, forsåvidt..

 

” Det sko vær dugnad på rekkehustunet me bor på, og sjølsagt når me akkurat har begynt å luka i nåken bedd.. Ja, då sko Mini’en ha støttehjulå av..

 

Det e liksom ikkje nåke anna som blir viktig då, når den guten har bestemt seg for nåke.. Der han hang øve oss foreldre som ein klegg, og ga ordet klagesang ein heilt ny dimensjon, for oss foreldre.. Gudhjølpe meg, altså.. Eg visste jo at om eg gjekk å skrudde av støttehjulene, så ville det gå maks 2-3 minutt før ein ny klagesang meldte seg.. Fordi han ikkje fikk te å sykla.. Det hjalp jo ikkje på sakens gang at Mini’en heilt klart va birsure, itte ein hektisk dag i barnehagen..

Den fjotten e jo våken før fuglane fise, og nekte å sova før solå har gått ner.. Det e fortærande og, men me har vel bare oss sjøl å takka..

Der me gjerna seie når det passa seg, at nå e det leggetid siden det begynne å bli mørkt.. For om høsten og vinteren så blir det jo mørkt.. Men, når våren og sumaren slår inn, så får me våres egne argument rett i fleisen, av småfolket.. Som sjølsagt ikkje tar høyde for at klokkå ikkje følge lyset meir.. Og det gjekk jo som det måtte gå med den saken, når eg ikkje klarte å høyra meir på surpompen.. Men, heller mekka fram ein fastnøkkel og fikk støttehjulene av i ein fart..

 

” Guten gikk rett på ein smell i fortauskanten, alle himmelens kanaler åpna seg og sykkelen røyk lukst i bakken.. Kånå tok affære og raska med seg fjotten inn, og fikk han i seng..

 

– Det va det eg sa det, at han ikkje kunne sykla.. Kauka eg te Kånå, når eg kom inn itte endt dugnad.. – Mmmm, heilt typisk vettu.. Svara Kånå, med hovudet godt planta ner i mobilen sin.. Tjera vena meg.. Av å te så sko eg ønskt eg va Kånå sin telefon, for då hadde eg jaggu meg fått gjennomgå.. Men, men.. Man kan sikkert få for mye av det goa og, når man får tenkt seg litt om.. Det e jo snart skuddår alikavel.. Så då vil jo den saken sannsynligvis ordna seg av seg sjøl.. Vil eg tru.. Det e viktig å ha ett håp ihvertfall, det e nå heilt sikkert..

Forresten, så trur eg Kånå og har ett sånt filter, som sile ut viktig og uviktig informasjon som komme ut av kjeften te sin kjære partner, her i livet.. Som hu sikkert glemme å kalibrera, innimellom.. Nett som meg sjøl..

Det kom jo fram litt seinare den ittemiddagen, når Kånå hadde løsrevet seg fra telefonens magiske makt, og sa akkurat det samma som eg hadde sagt.. Når eg kom inn fra dugnaden..

– Jaja, han kunne ihvertfall ikkje sykla, den guten..

– Nei, eg sa jo det te deg, når eg kom inn dørene.. Svara eg..

– Mmm.. Åhh, gjorde du det..!!??.. Svara Kånå, nåke forfjamsa..

Eg holdt på å svara, at det hadde du sikkert fått med deg, om du ikkje hadde hatt nasen trødd langt ner i den forbaska mobilen din.. Men eg gjorde ikkje det.. Akkurat det hadde eg gjort eingang før, med meir eller mindre lite hell.. Kånå klikka i vinkel og eg fikk ein tirade av sjeldent kaliber, midt i andletet.. Det la vel ikkje ein dempar på “humøret” te Kånå, at det lunta mot feil uka her i heimen, den gangen.. Om eg ska ordlegga meg litt forsiktig.. Eg går som regel på ein smell der, annenkvar månad..

Det e måte på kor lenge ein mann ska klara å huska på sånne ting, syns eg.. Ikkje hadde det nytta å legga inn ein sånn alarm i kalenderen på heller, for den ukå har ein meir eller mindre uforutsigbar gang..

Nåken ganger så vett man ikkje at uka har begynt, før den nesten e over.. Mens andre ganger, som den gangen når eg irriterte meg øve telefonavhengigheten hennas, så smelle det gjerne 2-3 dagar før.. Det e det eg seie, kvinnfolk e totalt uforutsigbare og uforståelige, der de kan svinga fra uovervinnelige amazoner te skjelvande vrak eller illsinte kruttønner, fra ett minutt te et anna.. Når det “minuttet” inntreffe, det e jo totalt umulig å forutse for oss mannfolk, som ydmykt dyrka håpet om ei meining med tilværelsen..

 

” Man kan jo muligens ha fornemmet et eller anna, men når man gjerna har blitt avfeid 3-4 uker på rad, fordi man med håp i sinnet har fornemmet nåke anna.. Så gir man jo kanskje opp heila fornemmingen, te slutt.. Sånn egentlig..

 

Man blir jo litt oppgitt av å heila tiå fornemma feil, istedet for rett.. Heilt klart.. Jaja, det e forsåvidt ei anna historie.. Det va denna her syklingen te Mini’en eg va inne på, før digresjonen tok meg.. Dåkke får bare bæra over med akkurat det.. Det med dei her digresjonane mine, for om eg heila tiå sko tatt hensyn te at eg spora av litt, så blir det ingenting som komme ner på “papiret”.. Og søppelkorgå blir full på kun kort tid.. Det e sikkert derfor kvart eit innlegg eg skrive, som regel blir nåke lengre enn eg hadde tenkt..

Men, for å komma tebake te kjernen i det eg hadde på hjarta, så va eg altså inne på at Mini’en hadde lært seg å sykla, men bare ikkje den dagen han hadde tenkt å gjør det..

For neste dag, når han forsåvidt forsov seg for ein sjelden gangs skyld, og til og med Kånå gikk på ein liten smell.. Fordi ingen Mini lå og masa ved siden av Kånå, og dermed endte opp med forsovelse hu og.. Då lærte Mini’en seg å sykla.. Eller rettare sagt, guten hadde vel meir eller mindre rett i det han sa, at han kunne sykla dagen før, og ikkje trengte støttehjul meir.. Det va bare feil dag å ta den store avgjørelsen på, siden ein liten guttakropp heilt klart va sliten og trøtt..

 

” Men, når ittemiddagen kom på tirsdagen og man har hatt ein fin dag i barnehagen, og humøret e omtrent 10 hakk bedre, enn dagen før..

 

Ja, då e det gjerna enklare å overraska oss foreldre, med glitrande egenskaper på sykkelen.. For Mini’en kunne jo sykla han, der han sette seg opp på setet og begynte å tråkka avgårde, med Kånå halsande itte i hælane.. Ei Kånå som forsåvidt mildt sjokkert, bare kunne konstantera at guten ikkje hadde bløffa oss, dagen før.. Der han støtt som et fjell sykla som ein gud, bortøve gatå.. Mens han kauka itte meg at eg måtte komma ut å sjå, siden han visste eg va inne i carporten og fiksa sykkelen te Eldstemann..

Hjølpe meg.. Snakka deg om ein stolt kar, som tråkka avgårde på sykkelen sin, uten støttehjul.. Og både eg og Kånå e vel samstemte om årsaken, te at guten satte ny rekord her i familien..

Med å sykla uten støttehjul, lenge før han fylle 5 år.. For me hadde litt den samme opplevelsen med Han i Midten, som plutselig sykla uten støttehjul, fordi han hadde brukt løpesykkelen i barnehagen flittig.. Alikavel va vel den guten nærmare 6 år enn han va 5, når sykkelferdighetene va på plass.. Den løpesykkelen me testa for Lekeakademiet.no, har heilt klart gjort underverker for balanseringen te Mini’en, på sykkel.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

 

” Det e jaggu meg litt i øvekant sprøtt, når man forvente litt knall og fall, i starten.. Men, istedet så får man ein villmann som sykla i fulle fart, bortover gatå..

 

Litt sånn som når Kånå, Litlajentå og Mini’en lurte meg trill rundt, når Mini’en sette utfor ein bakke på sparkesykkelen sin.. Og eg ikkje hadde fått med meg at han hadde blitt ein kløpper på å skjeina, med sparkesykkelen..

Og satte i ett firsprang uten like, for å redda fjotten før han suste rett ut i tjernet, nedenfor veien..

Litt sånn va det.. Når eg kom ut av carporten på tirsdag, og oppdaga Mini’en i full fart bortover gatå.. Hjarta tok ett hopp, eg sprang nesten ut for å ta han før han falt, men Mini’en svingte lekkert 180 grader i rundt..

Guten vinka triumferande te meg midt i svingen, før han suste mot lekeplassen igjen med nabogutten i hælane..

 

Gudhjølpe meg, altså, kor fort den tiå går.. Eg syns nesten det va som igår eg, at me ikkje fant han igjen under uroen som baby, han der Mini’en.. Nå, så sykla han som om han aldri har gjort nåke anna..

Jaja, tiå går vel fort når man har det kjekt, seie de.. Man kan vel ikkje anna enn tru de..

 

 

Ferien på Cala Mesquida..

Eg innleda innlegget eg skreiv igår, med ein hendelse fra vår andre ferie sammen, fortsatt før Flokken va ein realitet.. For Svigers ville te Mallorca året ittepå og inviterte oss med på tur igjen, denna gangen blei det lagt nåken ekstra kroner i potten, for å forsikra oss om kvart vårt rom.. Itte fadesen med ett rom på Rhodos, året før.. Men, ellers va turen fortsatt lika uspesifisert, som året før.. Me hadde altså ikkje fanaring om ka hotell me kom te å havna på, av Mallorca sine utallige feriesteder.. Og om flyplassen på Rhodos va liten, va den i heilt andre enden av skalaen, på Mallorca..

Herreguud.. Om eg pusta som ein kval av varmen på Rhodos, så gikk eg nesten ner for telling itte et maraton av ein gåtur, fra flyet og inn te bagasjeutleveringen..

Hadde me ikkje hatt Svigers med oss, som hadde vært på Mallorca før og visste kor me sko gå, trur eg glatt at eg kunne gått meg vill.. Men, itte tidenes gåmaraton, litt venting på baggasjen så satt me endelig i bussen, på vei te destinasjonen.. Et sted me igjen ikkje visste kor va.. Så spenningen va meir eller mindre lika stor, som året før.. Men, itte fjorårets suksess, hadde eg stor tro på gjentakelse av flaksen, Svigermor va pessimist mens Kånå og Svigerfar igjen satsa oddsen sånn ca midt på skalaen.. Eg vett ikkje om eg huska heilt feil, men eg trur faktisk ikkje me stoppa på andre hotell, før me kom te der me sko vær..

 

” Men, det eg huska.. Det va at Svigermor meir eller mindre gikk te hundane, når me svingte ner ein kjerrevei kor man ikkje sko trudd ein buss kunne kjøra, og Svigermor va sikker på at nå hadde me gått på ein kraftig smell..

 

Bussen strigla seg fremover mellom oliven plantasjer og store grønne trær, på ein vei som ikkje hadde rom for dei store krumspringene.. – Herreguud, nå havna me lukst ute i ødemarka.. Sukka Svigermor, meir eller mindre sterkt bedrøvet.. Ja, til og med Svigerfar og Kånå hadde begynt å henga med hovudet, mens eg fortsatt håpa på at lykken stod oss bi.. Men, tankane om ein stygg smell, hadde forsåvidt slått meg litt og.. Så, kjørte bussen ut av denna frodige skogen av trær, inn på ein nyasfaltert vei og mot nåken pyramidebygningar, som huset resepsjonen.. Me blei skyssa av bussen og stod plutselig på et flott feriested, som såg ganske så nyrenovert ut..

Igjen, kunne man vel sei at me hadde hatt flaksen med oss, sånn med tanke på at det va ein uspesifisert tur.. Sjøl om me hadde havna langt ute i ødemarkå..

Me pusta letta ut heile gjengen, fikk nøklane te rommene våras og rusla avgårde for å finna ut kor me sko bo.. Me hadde fått rom lika ved kvarandre, og hadde ein fantastisk utsikt øve strandå med flotte fjell i bakgrunnen.. Svigermor fikk roa nervene itte hu hadde inspisert rommet og sett denna flott utsikten, før me gikk på ein liten ekspedisjon på området.. Sjøl om det gjerna ikkje va den mest sentrale beliggenheten, va det ei perla av ein plass.. Og når me spiste på den eine restauranten litt seinare, med fabelaktig utsikt øve Middelhavet, så trur eg heile gjengen va innforstått med at her kunne man nok lada opp batteriene litt.. Heilt klart..

 

” Maten va lika fantastisk som utsikten, ei kalde ei og to blei spretta før feriefølelsen virkelig satte inn for fullt..

 

 

 

 

 

 

Detta va starten på 2 uker med ufattelige mange ablegøyer, ein god håndfull med smellar og skrekkelig mangen gode minner og historiar.. F.eks, så hadde Svigermor klaga litt øve avgassutslippene te Svigerfar, når de satt på balkongen tidlig på morgenkvisten.. Svigers hadde ein tendens te å stå litt tidligare opp, enn oss naboar ved siden av.. Og då kunne det fort gå ei kula varmt, når Svigarfar slapp ein liten vind og to, te Svigermors ergrelse.. Så, den eine dagen når eg og Kånå va på supermarketen og handla, kom me over et klistremerke som muligens kunne gi Svigermor litt hjelp, med tanke på dei her snikande sidevindane på balkongen hennas..

Neste morgen hadde eg stilt inn klokkå te å ringa ekstra tidlig, og lurte meg ut på vår balkong.. Eg fant ein stol og klatra opp for å sjekka om kysten va klar..

Som eg hadde håpa, så va balkongen te Svigers tom, så planen blei iverksatt.. Eg klistra opp detta merket lika over der Svigermor pleide å sitta om morgenen, og rett i siktet te Svigerfar, der han stort sett satt.. Før eg stille som kjettå klatra ner igjen, og satte meg te å venta på vår balkong.. Kånå hadde jo forsåvidt vært med på denna planen, men svikta sjølsagt når det begynte å dra seg te.. Dei gode sengene på rommet blei for fristande, så eg satt mutters aleina og venta på at Svigerfar sko våkna, og ta sin vanlige morgenrutine på balkongen.. Itte ei stund så gikk det i terrassedørå og Svigerfar kom ruslande ut, før eg høyrte han drog stolen fram og satte seg..

 

” Det gikk nåken minuttar.. Før litt lett humring slapp ut av kjeften te Svigerfar, ei humring som stadig auka i intensitet og volum.. Før han ropte ut Svigermor, så hu kunne få sjå at me i rommet på siå av, absolutt tenkte på hennas balkongtrivsel..

 

 

Når man e på sydentur, så e det gjerna ikkje alltid at det e man sjøl som går på ein smell, somme ganger får man seg ein god latter på andre sin bekostning.. Som den eine dagen på strandå når me hadde rigga oss te, vært ein tur å bada og forsåvidt lå og slikka litt sol.. Når ein flokk med italienerar slo seg ned lika ved.. Ein flokk som i all sin prakt ikkje akkurat gjorde for lite ut av seg, der kjeften te heile flokken meir eller mindre gikk i ett, på klingande italiensk.. Mens de slengte ut håndklærne i sanden, kasta klærnå og den eine herremannen som va med, rett og slett ga Svigermor og Kånå hakaslipp..

Mens eg og Svigerfar fikk knekken i knærnå og forsøkte nærmast nyttalaust å skjula ei heidundrande latterkrampe..

For, når den eine italienske fyren med ein hårprakt på brystet, som sjøl den mest hardbarka viking ville misunt, slengte av seg t-skjortå og dongeri shortsen sin.. Og stilte seg opp med ein stabel med strandstolar, og villig poserte som om han va guds gave te heile kvinneligheten, med kun ein minimal rosa speedo på seg.. Ja, då gikk sikringen for meg og Svigerfar, mens Kånå og Svigermor ikkje klarte å ta augene av detta her synet.. Ikkje fordi det va nåke av det lekraste mannastykket de nåken gang hadde sett.. Men, meir fordi det kunne minna om ein krysning av Fleksnes og Bud Spencer, som stod der å sprada med verdens minste Speedo på seg..

 

” Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Eg trur ikkje eg har strevd så mye med å skjula ei latterkrampe, som den gangen der.. Når ein behåra småkorpulent italiener, skremte livskiten ut av Kånå og Svigermor..

 

 

 

Me hadde oss ein ekspedisjon inn te Cala Ratjada og, den byen som lå nærmast detta litt avsidesliggande feriestedet.. Kor Kånå og Svigermor fikk tilfredstilla litt verkande shopping gener, mens eg og Svigerfar lurte oss vekk for å få i oss litt kald leskedrikk.. Når kvinnfolkå får fart i shopping lystene sine, e det viktig å sjå sine egne begrensingar, så med ein unnskyldning om å kikka i ein herreforretning.. Jogga me lukst inn i nærmaste restaurant, og bestilte oss et par iskalde.. Jaja, å sei at me bestilte e ikkje heilt riktig å sei, for eg hadde plukka opp litt spanske gloser, itte nåken dager i sydenland..

Og sjøl om Svigerfar advarte mot å bruka mine nyvunnet kunnskaper, så klarte eg ikkje å la vær.. Man kunne jo fort gå på ein smell, meinte Svigerfar..

Så når servitøren kom svinsande te bordet vårt, ein servitør som nærmast va ein kloning av Manuel fra Hotell i Særklasse.. Ja, då bestilte eg.. – Dos grande cervesas, por favour.. Amigo.. !? .. På ein spansk som heilt klart hadde blitt perfeksjonert inn, dei siste dagane.. Med det resultatet at “Manuel” lyste opp av glede, og slapp ut ein tirade med spanske gloser øve meg, og stod som et spørsmåltegn og venta på svar.. Tjera vena meg.. Svigerfar begynte på denna her brummande humringå si igjen, som forplanta seg fra magaregionen, før den rulla i bølger øve et andletet forvridd av latter.. – Øhh.. Sorry, english please.. !??.. Stotra eg nåke småfortvila fram..

 

” Mens “Manuel” sitt andletet utviste stor skuffelse, før han vifta meg av med ei avvisande håndbevegelse, før han forsvant ut på kjøkkenet..

 

Svigerfar si humring nådde et heidundrande crescendo, før han hiksta fram et slags – Ka va det eg sa..!!? .. Svigerfar meinte “Manuel” hadde lurt på kor eg va ifra i Spania, siden han ikkje heilt kjente igjen dialekten.. Men, eg vett ikkje.. Det kan godt vær Svigerfar har plukka opp litt meir spanskkunnskaper enn meg, men eg tvila sterkt på at han hadde forstått et kvekk meir, enn meg.. Men, men.. Ein god latter fikk me nå oss.. Og itte ei litå stund kom “Manuel” svinsande mellom bordene, med 2 svære øl te oss.. Fortsatt med ei litå fornærma grimasa om kjeften.. Nett som om eg hadde ærekrenka språket hans, på det grovaste..

Hjølpe meg.. Eg holdt kjeft og brukte ikkje mine mangelfulle spanskekunnskaper meir på den turen.. Det va måte på kor mye eg kan servera Svigerfar, på gullfat..

Eg har fått høyra den episoden ein del ganger, for å sei det mildt.. Men, eg kontra som regel med den episoden han hadde på strandå, nåken dagar seinare.. Når han holdt opp ein sekspakning med blå boksar, av det spanska nasjonal ølet.. Og kauka ut at, – deia her me ikkje prøvd før, Frode.. Me hadde bestemt oss for å prøvesmaka så mange forskjellige øltypar som mulig, ser dåkke.. Problemet va at den siden av boksane som stod mot Svigerfar, dei hadde svære merker med San Miguel på seg.. Mens den sidå som han holdt mot meg, der lyste det opp ett desimaltall, som va lika høgt som sjølve boksen..

 

” 0,0 %, stod det på de.. Sin Alcohol.. Svigerfar hadde kjøpt ein sixpack med alkoholfri øl, oppe på supermarketen.. Før de gikk ner på strandå..

 

Herreguud.. Forbauselsen som lyste opp i Svigerfars andletet, den va ubetalelig.. Men, hjølpe meg.. De va jaggu meg gode, dei der blå boksane og.. Me måtte jo smaka de opp, dei og.. Det e aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke.. Sånn egentlig.. Samme dagen som Svigerfar gikk på denna smellen, så gikk forsåvidt Kånå og Svigermor på ein liten smell og.. De hadde sett ei bronsebrun gudinna som lå og solte seg ved siden av oss, dagen før.. Og observert at hu brukte ein slags boks med ett eller anna stoff, som hu smørte seg godt inn med.. Så, Kånå og Svigermor hadde handla inn denne boksen, kvelden før..

Og virkelig tatt føre seg og smørt inn heila legemet, med detta stoffet som de håpa på ville gi dei og, ein sånn bronsebrun farge..

Eg og Svigerfar hadde vært nåke avventande, og tenkte det va best å sjå kossen detta ville fungera på prøvekaninene våras.. Herreguud.. Itte me hadde vært ute og bada, spist litt frukt før kvinnfolkå la seg øve på magen, så ryggen fikk litt sol.. Så gikk eg og Svigerfar ein liten tur.. Og når me kom tebake, så lå det to polkagriser der som Kånå og Svigermor hadde ligget.. Og glinsa som to knallrosa elefanter, i den heta luftå.. Fri og bevare meg vel.. Eg e sikker på at man kunne steikt speilegg, på ryggane deiras.. Så varme og rosa som de va.. Detta stoffet de hadde handla inn, va heilt klart ikkje te å spøka med..

 

” Både eg og Svigerfar blei sendt lukst på supermarketen, for å handla kjølande Aloe Vera aftersun, itte de hadde hatt seg ein dusj.. Og forsåvidt oppdaga denna her fadesen..

 

 

 

 

Jaja.. Det gikk forsåvidt så godt som det kunne gå, og itte ett par dagar med lindrande Aloe Vera på ryggen.. Så ga den verste solbrentheten seg, og de kunne igjen sola seg på ryggen.. Men, denna boksen blei forsåvidt fint stua inn i ett skap, og meir eller mindre brukt med omhu, i ittekant.. Nåke gudinnelignande bronsebrun farge, det fikk man gjerna slå fra seg.. Heilt klart..

Men, gudhjølp meg kor mye kjekke opplevelsar og historiar, det blir av litt mimring i gamle ferieminner..

Eg har jo såvidt såvidt skrapa i øveflatå, øve alle episodane som hendte på denna turen.. Men, eg trur at den stammande engelsk mannen, som sko fortella Kånå kor me fant Zara butikken, inne i Palma.. Eller når me gikk tur inne i Pollenca, og opp tidenes lengste trapp, for å kjøpa tidenes dyraste brus og is..

Ja, det får me gjerna ta ein anna gang.. Tjera vena meg.. Eg kunne sikkert holdt på i evigheter, men eg trur det holde for i dag nå..

 

Ha ein flott søndag, Folkens .. =D

 

 

 

 

Litlajentå fant ein gammal fotoalbum igår kveld og satt borte i ein krok og bladde i den, før hu satte i å skrattle.. Hu hadde funnet fram albumet fra dei to første feriene eg og Kånå hadde sammen.. Hu kom løpande mot sofaen, med albumet i nevane og viste fram et bilde av Kånå og meg, og syntes at me såg skrekkelig morosame ut.. Det e bildet ovanføre kor me sitte på ein murkant litt utenfor Cala Ratjada, ein by som ikkje lå så langt fra feriekomplekset me ferierte på.. Det va den andre turen me reiste sammen på ferie, og når me satt sammen med kidsa igår kveld, så dukka det opp ein del gode minner..

Cala Mesquida, som feriekomplekset hette, lå heilt nordøst på Mallorca.. Og Svigermor fikk nærmast panikk underveis på bussturen, siden det meir eller mindre såg ganske øde ut, der me va på vei te..

Litt stikk i strid me den første turen me reiste på, året før, når Svigers inviterte oss med te Rhodos.. De hadde funnet ein “hopp på tur”, som gikk om et par uker, og lurte på om me ville vær med.. Me hadde ikkje peiling på kor me havna, siden det va uspesifert.. Og landa seint ein kveld på flyplassen som ligge på Rhodos.. Eg hadde aldri vært i syden før, og det nærmaste syden varmen eg hadde vært, va vel ein god sumar i Danmark.. Så når me gikk ut av flyet som sjølsagt hadde vært godt temperert, fra air-condition anlegget.. Ja, då fikk eg meg ein liten opplevelse eg seint vil glemma, for det va som om eg va ein fisk på land, når eg trekte mine første åndedrag, i sydenland..

 

” Det hadde vært ei ekstrem hetebølga i middelhavet detta året, så når me landa trur eg det va omtrent 32 grader, og ein luftfuktighet eg aldri hadde vært borti før..

 

Eg holdt nesten på å stryka med under bussturen fra flyet, og inn te terminalbygget, der ein skokk med sydenturistar blei stua som sild i tønna.. Inn i ein buss blotta for så mye som et snev av air-condition.. Det va ikkje et hakk bedre når me kom inn på terminalbygget, som ikkje akkurat va av den største eg har sett, og igjen stod me som sild i tønna.. Og venta på bagasjen.. Svigers og Kånå holdt sikkert på å le seg skakk av ein stakkars førstereisgutt i syden, der eg gikk å gispa itta frisk luft, te ingen nytte.. Søster te Kånå, datterå hennas og typen va også med på denna famøse turen, te sydenland, og når me sko ta buss te hotellet så havna dei på den inn te Rhodos by..

Mens me blei sendt på bussen som sko te Ixia, et sted som lå 10-12 minutt før Rhodos by.. Heldigvis, så hadde denna bussen nåke temperert klima, så eg kom meg litt te hektene igjen..

Og satt spent som et lite barn og lurte på kor me havna.. Svigermor, pessimisten som hu e, va sikker på at me havna på ei rønna av et hotell, mens Kånå og Svigerfar satsa på nåke midt i mellom.. Eg, som aldri hadde vært i syden før, og ikkje ante ka som ville møta meg.. Eg hadde ikkje nåke spesiell forhåpning om nåkenting.. Men, ittekvart som me besøkte det eina flotta hotellet, itte det andra, uten å få lest opp våre navn.. Eg begynte vel å havna litt meir på Svigermor si sida, enn dei to andre.. Spesielt itte me svingte inn te høyre og et fantastisk hotell som lyste opp mot stjernehimmelen, men som me sjølsagt passerte og fortsatte opp ei forfallen og øde gata..

 

” Men plutselig, og ikkje meir enn 50 meter opp i gatå, så svingte bussen inn ein port lika flott som ein port inn te ett sagnomsust slott.. Tjera vena meg.. Kunne det virkelig vær her..!!??

 

Eg og Svigermor helte sjølsagt mot nei, sjøl om det begynte å bli nåke tynt med folk i bussen.. Kånå og Svigerfar satt nå og skoia om at sjølsagt sko me ikkje her, folk fra arbeider og middelsklassen havna ikkje på så flotte hotell.. Detta va heilt klart for flottare folk enn oss.. Eg visste jo ikkje bedre, så eg kikka skuffa på den flotte hagen, dei nydelige fontenene som sto ut av muren og ikkje minst den flotte resepsjons bygningen som lyste opp i mørket.. Det såg rett og slett ut som ett slott, hverken meir eller mindre.. Ihvertfall ein plass som va mye meir verdt enn dei 1900,- kronene me hadde betalt, for 2 uker i sydenland, med uspesifisert hotell..

Gudhjølpe meg.. Til og med veien opp te hotellet va belagt med flotte runde marmorsteiner.. Med navnet te hotellet skreven så flott i mønsteret..

Nei, kan skjønna ikkje me sko av her.. Derfor, blei øverraskelsen svært stor for heila reisefølget våras, når heile gjengen blei lest opp, og sendt lukst ut av bussen og inn på detta paradiset av ett hotell.. Til og med Svigerfar sette opp nåken svære auger, når me te slutt stod der med bagasjen, og rusla mot resepsjonen for å sjekka inn.. Svigermor va så fornøyd at hu nærmast gikk i fistel, og Kånå leita sjølsagt itte ett eller anna som sikkert va feil.. Kånå kan det med å ha et kritisk blikk te det mesta, sjøl om man nettopp hadde trødd inn i perleporten.. Men, når me kom inn i sjølve resepsjonen, så blei til og med Kånå mållaus..

 

” Der me stod inne i ett fantastisk rom med flotte møbler, som va nydelig dekorert og med tidenes største marmorplata te resepsjonsdisk.. Med ein svær brann av ein katt, sittande på enden..

 

 

Svigerfar, som sikkert e lika glad i kattar, som eg e i edderkoppar.. Gikk mot resepsjonen mens han sendte et nervøst blikk, mot denna monsterkatten som kvilte på enden.. – You dont like cats..?? spurte resepsjonisten, når han såg Svigerfar sitt blikk.. – No, i’ll kill that cat.. Sa han, mens han gjorde som om han skaut katten, med neven.. Me såg ikkje den katten meir, resten av turen.. Me fikk sjekka inn og begynte å leita itte rommet våras, som forsåvidt va ganske så lett siden me hadde fått rom i andre etg, lika ved bassenget.. Rommet det va flott det, om man såg bort ifra at det kun va ett rom.. Eg, Kånå og Svigers, va stua inn på et rom med ei svær dobbeltseng, og ein oppredd sovesofa..

Me stod å kikka litt rådville på kvarandre, før ein unison latterkrampe bredde seg.. Jaja, man fikk gjør det besta ut av det, blei me enige om og tok ein liten kald ein på terrassen, før me la oss..

Neste morgen, vakna me te et fantastisk vær.. 39 grader i skyggen, sol fra blå himmel og ikkje et vindpust å kjenna.. Eg holdt nærmast på å omkomma itte et kvarter ved bassenget, og søkte tilflukt i skyggen ved baren.. Svigerfar for ut på ein liten svømmetur, mens kvinnfolkene lå og grilla seg på solstolane.. Eg trur nesten de hadde sovna når Svigerfar kom svømmande tebake, og vinka meg bort te bassengkanten.. Det va ikkje vanskelig å se at Svigerfar hadde nåke muffens på gang, der han lista seg opp te solsengå og nappa med seg nåken euro.. Før han ga meg beskjed om å følga itte han, der han la på svøm nerøve bassenget..

 

” For det va et steikje svært basseng på hotellet, som bukta seg mellom små øyer med solstolar på, under koselige broer.. Før det endte i ein Pool-Bar, heilt nederst..

 

 

Ein sånn Pool-Bar kor man kunne bestilla drikkevarer, rett fra bassenget.. Heilt genialt meinte Svigerfar, og eg kunne jo ikkje anna enn vær enige med han.. Det blei sjølsagt mange “svømmeturar” denna dagen, og den neste.. Før Kånå og Svigermor lukta luntå, og fant ut koffår me gjerna kom nåke meir lystige te sinns tebake, itte kvar “svømmetur” me tok.. De hadde ikkje gidda å svømt så langt dei, der de va meir opptatt av å slikka sol te den store gullmedaljen.. Jaja, det va jo kjekt så lenge det varte.. For all del, det va jo kjekt når dei og va med, det e ikkje det.. Men, det e godt med litt mannfolk prat innimellom, når man ska tilbringa 2 uker sammen med sine utkårede..

Derfor gikk me tur kvar morgen før frokost, istedet.. Svigerfar e ein morgenfugl, så eg slengte meg på og stod opp når han stod opp, før me gikk oss ein liten tur..

Det e løye med det og, kor godt eg huska dei her turane te syden som me hadde, før Flokken blei ein realitet.. Men. det blir jo nåken morosame episodar som bite seg fast i hjernebarken, og som dukka fram når me satt og kikka på bildene, igår kveld.. Søster te Kånå og hennas gjeng hadde ikkje vært lika heldige som oss, og hadde havna midt inne i Rhodos by.. Men, de kom på besøk te vårt hotell heller, så det gjorde jo ikkje så mye.. Og så reiste jo me inn te byen på kvelden, gjerna for å spisa middag, så då va me jo sammen då og.. Og den eine kvelden når me hadde rusla inn te Ixia sentrum, fra hotellet våras, så blei det nåken ablegøyer inne på ein sånn supermarket..

 

” Kor de hadde alt fra badehåndklær, drikkevarer og daligvarer.. Men, og nåken fantastiske parykkar som om eg sko fått sagt det sjøl, virkelig kledde meg og svigerinnen min..

 

 

Jøje meg altså, man kan jo ikkje anna enn humra og le litt, mens man tenke tebake på denna turen.. Somme kveldar når me satt på terrassen og kosa oss, så kom gjerna Svigerfar med ein liten kommentar, før me datt ut i latter.. – Jaja, eg lura meg på kossen de har nere i middelklassen.. Herreguud, meir middelsklasse eller arbeiderklasse enn oss, det kunne man vel ikkje finna.. Men, man har det ikkje meir morosamt enn man laga sjøl, heilt klart.. Eller andre ganger, ka andra laga te.. For me tok taxi heim fra Rhodos by den eine kvelden, ein godt sleten Mercedes fra tidlig 80′ tallet.. Med ein lika sleten taxi sjåfør..

Men, denna her taxi sjåføren visste ihvertfall kor gassen va, for å sei det mildt.. Me føyk jo nærmast øve bakketoppene, på vei tebake te hotellet, mens Svigermor og Kånå kvein av redsel i baksetet..

Og når me kom te avkjørselen våras og sko ta av te venstre, ja faktisk litt meir enn bare litt te venstre.. For avkjørselen te hotellet våras, den gikk litt på skrå tebake igjen, istedet for 90 grader te venstre.. Som gjerna e normalt i ett kryss.. Nåke taxisjåføren ikkje heilt hadde tatt høyde for, der han kom susande i full fart mot krysset.. Fortauskanten som kom imot taxi’en, den va og ein god del høgare i detta krysset.. Der han heiv seg på bremsene i siste liten, men alikavel litt for seint.. Dekkene kvein som i ein amerikansk gangsterfilm, kvinnfolkå ulte som tåkelurar mens eg og Svigerfar pinnholdt oss, i det man kunne holda seg i..

 

” Gudhjølpe meg.. Snakka deg om taxitur fra hel..te.. Der han såvidt unngikk fortauskanten, skeinte oppøve gatå og te slutt stoppa utenfor resepsjonen..

 

Svigerfar va ikkje nådige og ga ham halvparten av den vanlige taksten, nåke han forsåvidt godtok uten å diskutera.. Eg trur han forstod at det gjerna hadde gått litt øve stokk og stein.. Heilt klart.. Eller så tjente han gjerna inn det tapta, på å levera dobbelt så mange kunder av på hotellene, som sine kollegaer.. Pga farten.. Men, sånn sett i ittetid, og med nåken fleire turar te syden på samvittigheten, så kan fort det å ta taxi.. Nesten vær på kanten te risikosport, spesielt i Tyrkia..

Men, men.. Stort sett så har det ein tendens te å gå bra, heldigvis..

Hjølpe meg.. Det va jaggu meg ikkje måte på kor mye gode gamle historiar, som dukka opp fra hjernebarken, itte ein titt i fotoalbumet.. Men, det e jo derfor man gjerna har ett fotoalbum, for å henta fram gode minner, og galne historiar.. Kjekt va det ihvertfall å mimra litt om tiå, før eg og Kånå starta produksjonen av Flokken våras.. Og det har jo ein tendens te å bli gøyalt, når man reise sammen med Svigers.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Eg legge ved nåken bilder te, fra meg og Kånå på tur..

 

” Så får dåkke ha ei strålande helg, og ein fantastisk lørdag videre, Folkens.. Det ska ihvertfall eg.. Idag e det 50 årsdag, som står på tapetet..

 

 

 

 

 

 

 

Denna ukå og i helgå, så har ein gammal klassekompis av søster mi, og forsåvidt ein lokal DJ – Helt, delt bilder fra Brasil.. Han e gift med ei Brasiliansk Kåna og sånn som eg har forstått det, så e de på ein litt forlenga ferie, i Brasil.. Jaja, han har jo delt bilder fra Brasil i ei stund nå, men det va et par bilder denna helgå, som meir eller mindre ufrivillig fanga min oppmerksomhet.. For, som dei fleste som har fulgt denna bloggen ei stund, så har det vel fremkommet at eg muligens har ein “smule” edderkoppfobi..

Eg kan rett og slett ikkje fordra dei her småkrypene, uansett størrelse.. Det e som om hjernebarken vrir seg av redsel, når eg komme ut for dei her beistene..

Eg vett ikkje når denna her Fobi’en oppsto, men eg har alltid vært pisseredd edderkoppar.. Mor mi meina, at mi kjære Søster delvis har litt av skyldå, der hu hoppa te som ein stukken gris, i barndommen.. Og sikkert skremte vettet av sin 2 år mindre lillebror, nemlig meg.. Med sine skrekkhyl fra ein anna verden, når hu oppdaga et beist av ein edderkopp.. Det e jo egentlig heilt latterlig, eg e jo på ein måte fullt klar øve det.. Eg lide jo av lett høydeskrekk og har vel et snev av klaustrofobi også, men det har jo forsåvidt ein slags logikk, bak seg..

 

” Men edderkoppar liksom, at små kryp som meir eller mindre e ein promille av min egen materielle størrelse, kan bringa fram ei så stor frykt.. Ja, det henge liksom ikkje på greip..

 

Alikavel, når eg oppdage at ein svær edderkopp blunka dovent mot meg, når eg rota nåke fram i Bodå, eller når ein liten rakkar pile forbi meg på veggen, i taket eller over gulvet.. Ja, då e det som om sjølkontrollen blir bombardert av ei mitraljøse med prosjektiler, og går i full oppløsning.. Hjernen sette igang i alle retningar, og scenarioer lika urealistiske som fra ein splatterfilm, rulla øve netthinnene.. Det e ikkje stort meir å sei om den saken, for det har ikkje blitt bedre med årenes løp, heller tvert imot..

Så, når denna gamle klassekompisen te Søster mi, posta nåken bilder på Facebook fra Brasil, av ein mildt sagt ilter liten krabat.. Ja, då begynte kvernå å gå oppe i topplokket..

Det blei ikkje bedre når han i ett oppfølgings bilde, la te at denna hissigprompen va av et kaliber, som sendte folk på sjukehus.. Herreguuud, då va jo ikkje eg sein om å sjekka nettet, for å innhenta litt total irrasjonell informasjon, om detta krypet.. Ein Brasiliansk Vandre Edderkopp.. Ein av verdens giftigaste edderkoppar.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Detta e ein totalt fryktløs krabat som oppføre seg stikk i strid med andre kryp eller edderkopper, på sin størrelse..

 

” Og istedet for å pile te sikkerhet når den møte mennesker, mane den opp te kamp med ein spektakulær krigsdans.. Altså, det e ein spinnvill aggressiv fysak av ein edderkopp sak..

 

Og sånn idiotisk innhenting av informasjon, det e jo heilt typisk for sånne edderkoppfobi befengte individer, som meg sjøl.. Man bare må sjekka opp all tilgjengelig info om sånne kryp, når man blir gjort oppmerksom på de.. Bare for å skremma livskiten ut av oss sjøl.. For tenk om sånne livsfarlige småkryp kan forekomma andre steder, enn nettopp der de kommer fra.. Nåke eg sjølsagt klarte å finna eksempler på, itte ein runddans uten like, på World Wide Web sine utallige sider..

Det va observasjoner fra fleire land i nærheten, kor denna krabaten hadde blitt observert.. Ein krabat som gjerna reiste sammen med ein klase bananer, på tokt te nye kontinenter..

Men, når Danmark dukka opp på denna listå, då gikk eg nærmast i fistel her eg satt, nå begynte det å bli for nærme.. Før eg kleiste igjen laptopen, jogga bort te kjøleskapet og sjekka om me hadde bananer inni der.. Tjera vena meg.. Eg stod som frøsen fast i gulvet der eg kikka på ein stolt klase med svære bananer, slapp ut ett lite fortvila hikst før eg kleiste igjen kjøleskapsdørå.. Tenk om me hadde fått et sånt kryp inn her i heimen.. Altså, oddsen for at det kunne skje, den e jo mikroskopisk.. Men, så lenge det e odds inne i bildet, så e jo alt mulig..

 

” Ka va oddsen for at Leicester sko vinna Premier League, liksom.. Kan Leicester vinna serien, så kan Brasiliansk Vandre Edderkoppar sikkert komma te Norge og.. Heilt klart..

 

Det hjalp jo ikkje på denna irrasjonelle og totalt idiotiska tankerekkå, at denna klassekompisen te Søster mi, fortsatte å posta bilder av edderkoppen, denna ukå.. Nå på Instagram.. Saft og suse altså.. Eg bestemte meg for at nå fikk det holda med detta tullet, igår kveld.. Og tok ein avgjørelse om å ikkje tenka meir på denna forbaska edderkoppsaken.. Det e jo måte på kor mye man ska skremma seg sjøl, med sånne spinnville edderkopp historiar, fra virkeligheten.. Så eg satte på et par episodar med reprise fra Neste Sommer på Tv’en, før me gikk og la oss, igår kveld..

Det va ein vennlig kveld som høflig tok meg inn i nattå, og eg slokna sannsynligvis ganske så kjapt.. Heilt klart før Kånå, ihvertfall..

Kånå hadde høyrt litt på musikk på mobilen sin, før hu og kjente at søvnen trengte seg på, skrudde telefonen av og la seg te rette.. Eg vett ikkje, men all denna funderingå og bildene av denna edderkoppen, hadde heilt klart gjort et sterkt inntrykk.. Både på meg og underbevisstheten min.. Der eg lå og småsvetta og drøymte om horder av Brasilianske Vandre Edderkoppar, som erobra heimen vår.. Eg har det med å få ufattelig livlige drøymar, som oppleves som skrekkelig levande, når eg gjerna har tenkt for mye, på et eller anna..

 

” Så, når Kånå i et sjeldent øyeblikk sikkert hadde fått litt “ild i torvå”, og lurte ei hånd inn under dynå mi.. Ei hånd som traff 10 cm under kneskålå, før den sneik seg oppover med kitlande bevegelser..

 

Herregud.. Det gjekk som det måtte gå, og heilt sikkert som ein følge av ukens edderkopp begivenheter.. Eg spratt opp av sengå som ei marokkansk fjellgjeit, treiv te meg det nærmste våpenet eg kunne finne og begynte å dundra ei bok fra nattbordet på dynå.. Mens eg kauka ut – Edderkoooopp, edderkooooopp… Kånå skvatt jo te som ei forskremt gardabikkja, som nettopp hadde fått kraftig skjenn av eigaren sin, og krøyp sammen borte i kroken sin.. Mildt sagt, meir eller mindre sjokkert..

Det va som når man spille av ei scena fra ein film, men i hurtigare hastighet, der eg i fistel vekselsvis stod og hoppa, dundra på dynå og kauka ut i fryktsom redsel..

Fri og bevare meg vel.. Eg kom ikkje te meg sjøl før Kånå klarte å skru på lyset, og eg innsåg at sengå våras ikkje va befengt, med ein flokk aggressive sambadansande Brasilianske Vandre Edderkoppar.. Hjarta dunka som besatt, blikket mitt va forvridd av redsel og eg kikka forfjamsa rundt meg.. Men, når redselen hadde galoppert øve andletet mitt, og endt opp nere i tærnå.. Og bølgene av frykt forlot kroppen, mens eg slapp ut nåken gispande hikst av skrekk..

 

” Så snakka Kånå beroligande og langsomt te meg, for å roa meg heilt ner.. Og når eg fikk fortalt Kånå om årsaken te min totalt irrasjonelle oppførsel.. Ja, då fikk hu knekken i knærnå og latterkrampen skylte gjennom hennas lekre smekre kropp..

 

– Herreguud, Frode.. Eg trur du e nødt te å søka profesjonell hjelp eg, for denna her edderkopp skrekken din.. Kakla hu fram, innimellom latterhikstene..

Tjera vena meg.. Eg kunne vel nesten ikkje vær nåke anna, enn enig med hu..

Før eg la meg te rette i sengå igjen, mens Kånå fortsatt lå og humra litt for seg sjøl, ute på vingen sin.. Hu turte ikkje nærma seg meir igår natt.. Men, eg kan vel ikkje anna enn takka meg sjøl..

For, sånn kan det gå.. Når ein kraftig dose edderkoppfobi, meir eller mindre tar knekken på ein liten dose “ild i torvå” ..

Heilt klart..

=D