Sjøl om me har hatt “heima” påske, så har det vær ein begivenhetsrik påske.. Eg nevnte at eg fikk ta føre meg selskapet me va i på fredag for Sofie, datter te Bror min og Kånå hans.. Som va her oppe i distriktet på påskeferie, siden de bor nere i Sandnes.. Et selskap som de feira inne hos våre foreldre.. Men, dagen igår den sprang plutselig ifra meg, og eg rakk bare å få ut innlegget om denna løpesykkelen som Mini’en har testa ut.. For plutselig så sko me avgårde te Svigers, på påskemiddag..

Ikkje minst så hadde Kånå laga ein påskerebus te Kidsa, men allerede itte 2 bokstaver så hadde Eldstemann resonnert seg fram te svaret..

Egentlig, så kunne forsåvidt det gått heilt fint, men sjølsagt klarte den fjotten å kviskra svaret i øyra, på Han i Midten.. Som ikkje akkurat e av den diskre sorten, og kauka svaret ut i bilen så alle høyrte det.. Kånå som hadde streva med å laga rebusen te kvelden før, klikka i vinkel, dei små blei skuffa og igjen va ein biltur omgjort te ett inferno uten like.. Mot normalt.. Hjølpe meg, eg fikk desarmert “bombå” på et eller anna vis, og øvetalt Flokken om at Eldstemann hadde sagt feil svar..

 

” Mens eg sendte guten et strengt blikk i sladrespeilet, der han sko te å argumentera for at han sjølsagt hadde rett..

 

Nett som bilturen inn te foreldrene mine på fredag, når me sko inn i selskap.. Der me kom rett fra ein tur i byheiane, rakk ein kjapp kopp kaffi før me gjorde oss klar te å kjøra.. Og Han i Midten absolutt ville velsigna oss med litt operasang, fra bakerste rad i bilen.. Herreguuud.. Mini’en satt med hendene øve øyra, Litlajentå brølte at bror hennas måtte holda kjeft og Eldstemann prøvde febrilsk å få oss voksne, te å ta tak i “Tenoren” som satt å kauka bak i bilen..

Eg vett ikkje heilt, men eg trur vår familie e vaksinert mot det å ha ein harmonisk biltur, kor Flokken holde seg i skinnet og oppføra seg..

Som regel, så e det ein eller aen som finne på et eller anna fantaskap, som igjen føre te full fyr i bilen.. Og eg skjønne jo at Eldstemann blir nåke oppgitt, i forsøket på å få litt orden i bilen.. Me voksne e jo blitt så vant med galskapen, at me begynne vel å bli nåkenlunde immun mot bråket.. Men, når han sette igang med ei lyrisk tirade som nærmast nådde et glassknusande crescendo, så sprakk det for Kånå.. Og “Pavarotti’en” på bakerste rad fikk klar beskjed om å lukka nebbet, om han ikkje ville gå resten av veien inn te Farmor..

 

” Han roa seg et hakk og to då, sjøl om han sjølsikkert la ut om at me ikkje kunne slippa han av, midt i tunellen.. Så trur eg ikkje han va heilt sikker, når han møtte blikket te Kånå..

 

De har lært seg Kånå sitt repertoar sånn blikkmessig, dei fleste medlemmene i flokken.. Det e vel kun Litlajentå som har “baller” nok, te å gjerna utfordra Kånå te ein reinspikka maktduell, her i heimen.. Både med blikket sitt og verbalt.. Det e ikkje få ganger me andre her i heimen, har utveksla sjokkerte blikk oss imellom.. Når Litlajentå har gått lukst i strupen på mor si, på ett djervt og uredd vis.. Og istedet for å bli maltraktert itte alle kunstens regler, så har hu gjerna fått Kånå på vikande grunn..

Med ett stålblikk sjøl Kånå ville vært stolt av, og gjennomtenkte verbale kraftuttrykk som finta Kånå langt utøve sidelinjå..

Mens me andre sitte imponerte igjen og gjør som om me ikkje fikk det med oss, når Kånå har gitt opp og snur ryggen te Litlajentå.. Ei jenta som vett at hu ikkje ska hovera, eller feira seieren.. Men, som heller sitte igjen med et sleskt flir om kjeften, Jack Nicholson fliret.. Jaja, eplet fallet ikkje langt fra stammen, seie de.. Så me sitte jo gjerna å godta oss litt me andre og, me som aldri komme oss forbi kvalifiseringå eingang.. I det å utfordra Kånå “head to head”..

 

” Skadefryd e den einaste sanne fryd, skreiv nåken i ein kommentar te ett anna innlegg, her tidligare.. Og det e vel det me lide litt av, når Kånå går på ein smell hos Litlajentå.. Heilt klart..

 

Så, når me parkerte inne i gården hos mine foreldre, då spratt 4 dører rett opp og bilen blei tømt på få sekund.. Han i Midten hadde glemt seg ut rett oppe i gatå, og igjen satt igang med ein konsert for kun spesielt interesserte.. Heldigvis, så oppførte fjotten seg som et gull i heila selskapet, han e utspekulert nok te å vita kim han ska terrorisera, med sin krumspring.. Men, så har han og gått på ein smell hos hu Farmor, det e ikkje nåke “kjære mor” der om han trør øve strikken, for å sei det mildt..

Han holde seg generelt sett i skinnet når me på besøk der, men har som regel overflod av energi når me komme heim.. Itte å ha holdt inne all garpet han sikkert har fundert på.. Vil eg tru..

Sofie, som sko feira et års dagen sin, hadde og fått besøk av Ulrik.. Den andre av tvillingbrødrene mine sin sønn.. Altså, eg e ikkje tvilling, men eg har to brødre som e det.. Mor mi seie hardnakka at de e toegga, men det e det ingen som trur på.. For de e like som 2 dråpar vann.. Ein egga tvillingar e jo mindre identiske, enn dei 2 der.. Det e kun væremåten og te dels når de snakka, at me dødelige ser forskjell.. Mor mi seie at hu aldri har hatt problemer med å skilla de, men det e eg ikkje så heilt sikker på..

 

” Man ska nok ikkje sjå vekk ifra at Tore va Atle innimellom, eller omvendt.. F.eks når de va bittesmå, eller i 3-4 års alderen.. Kan eg bare tenka meg, på ein måte.. Kanskje e gjerna Tore egentlig Atle, eller omvendt..

 

Far min har på generell basis kjørt det sikra kortet, når han va usikker.. Eller rettelse.. Far min har uten unntak kjørt det sikra kortet, Punktum.. Der han alltid kauka på Atle-Tore, eller Tore-Atle.. Når han sko ha tak i ein av de, eller begge.. Det har han forsåvidt gjort på oss alle, i søskenflokken.. Atle-Tore-Roar- Tanja-Frooooode, har runga i barndomsheimen vår, meir enn ein gang.. Når Far min gjerna sko ha hjelp med nåke i garasjen, eller lignande..

Nåke han forsåvidt fortsatt gjør, om me alle sko vær på besøk på ein gang.. Nåke som stort sett utløyse unison krampelatter, i heimen..

Jaja, nok om det.. Selskapet gjekk unna i skjønnaste orden, og Mini’en gjorde stor suksess hos Sofie.. Der han i ett uforvarande øyeblikk ga detta sjarmtrollet ein skikkelig bamseklem, og endte opp med meir eller mindre å bli forfølgt.. Av ei litå jenta som virkelig la sin elsk på Mini’en.. Når hu meir eller mindre krøyp oppå guten, og vekselvis klemte han og ga han saftige nussar på kinnet.. Så blei det gjerna i øvekant for Mini’en, som i panikk måtte bruka genseren for å tørka slevene itte søskenbarnet sitt fra kinnet..

 

” Og Ulrik’en, han e det ikkje tvil om at har kraftige gener fra sin far, der han nærmast trødde eit heilt sjokoladekakestykket i kjeften, på ein gang.. Hjølpe meg, man får ikkje det te, om man ikkje har gode gener.. Heilt klart..

 

Eldstemann gjekk forsåvidt rett heim hos Ulrik’en, der de satt og storkosa seg med lekene på gulvet.. Og det va jo ekstra stas når de fikk han te å le, nærmast så heile guten rista av latter.. Litlajentå trur eg va nåke sjalu på Mini’en sitt tekke hos Sofie, der hu gjerna satte seg foran jentå og venta på ein kos.. Men endte opp med at Sofie heller angrep Mini’en.. Ein Mini som sikkert gladelig hadde sluppet Litlajentå te, men som hadde gått på denna her tidlige bamseklem smellen..

Og blitt offer for ei uforbeholden kosesjuk Sofie, mens Litlajentå satt å kikka på guten, med ett blikk som kunne drept..

Men, te slutt så fikk hu nå lurt seg te litt vilter lek med bursdagsbarnet, når de reiv bordpynten i fillebitar, te dei minste sin store fryd.. Hjølpe meg, altså.. Når alt komme te alt, og uansett kor sjarmerande små babyar e.. Så e eg glad eg e ferdige med den perioden.. Det e å heila tiå vær bekymra om de dette bakover, der de sitte å vingla som stupfulle sjømenn på gulvet, i vilter lek.. Eller når de stabba rundt på gulvet som Pandabjørner med konstant forstyrrelse på balansenerven..

 

” Og man e livredd for at tanngarden ska treffa stuebordet, når de blir i øvekant ivrige og begynne å dansa ved bordkanten.. Og får den der standard babyknekken i knærnå, og kjeften bomme kanten med kun få millimeters klaring..

 

Den perioden man utvikle reflekser man ikkje va klar øve at man hadde, når man gjerna redda minstemann fra et svalestup ut av sofaen, med ei hånd i siste liten.. Eller når man sprette ut av ammetåka med ett buks, eller ein ufrivillig høneblund itte ei hard våkenatt, fordi poden plutselig får et hosteanfall i lekegrindå.. Og man frykta ett eller anna har satt seg i halsen.. Men, kun va ett anfall av mild forkjølelse.. Nei, det e ikkje mye eg savna fra den barseltiå, anna enn grindsengå..

Ei grindseng som fengsla småtassane i loppekasså, te me voksne gikk og henta di.. Istedet for at de komme krypande inn i midten, og holde ein helsikkens baluba for å vekka oss voksne..

Det e heilt sant som far min alltid seie.. – Det e ein øvegang, Frode.. For alt e ein øvegang, fra ein epoke te ein anna.. Og akkurat nå så trives eg jo godt i den epoken me e inne i nå, sjøl om den e akkurat lika travel som når Flokken va mindre.. Bare på ein anna måte.. Og eg kan sitta i  selskap og gjerna bekymra meg litt mindre for stuebordkanter, sambadans og hostekuler fra ein anna verden.. Men, heller må passa på at Eldstemann og Han i Midten gjerna ikkje e for lenge i samme rom..

 

” Eller at Mini’en og Litlajentå ikkje slåss om samme lekene, sånn som de har gjort dei siste dagane.. Fordi Kånå oppdaga ei annonsa på Facebook, når me kjørte heim fra selskapet..

 

Ein stor boks Lego Friends va te salgs, og før eg visste ordet av det hadde me vært innom ein minibank, tatt ut nåken 100 lapper og kjørte heim med ein svær boks med Lego te Litlajentå.. Ei jenta som gikk i klassen te Eldstemann hadde vokst fra Legoen sin, og hadde lagt den t for salg.. Og Kånå som e som ein blodhund på dei her “kjøp og salg” sidene, fanga opp annonsen i samma sekund som den kom ut, nærmast.. Og på null komma niks så hadde hu ordna biffen, før Lego haiene hadde kommen oss i forkjøpet..

Eg trur rett og slett at jentå i klassen te Eldstemann blei glad, for at Legoen hennas heilt klart ville bli lekt meir med..

Istedet for å bli solgt videre te blodpris, for det va ikkje småtteri som va oppe i kassen Litlajentå fikk.. Men, masse kjekke ting som hu ikkje hadde, og som heilt klart hadde tatt lang tid å anskaffa seg.. Så dyrt som Lego har blitt.. Mini’en syns jo detta kuppet va lika kjekt, og derifra og ut så har det blitt litt krig om kim som ska leka med ka.. For sjølsagt ska de jo alltid ha det den andre leka med.. Sjøl om det e ørten andre ting i samlingå, å leka med..

 

” Man kan jo bli småstressa av mindre vett du, men me klara nå som regel å ordna opp.. Ein del av Legoen måtte ha ei litå hjelpande hånd, siå litt deler hadde ramla av, oppe i kassen..

 

Så fredagskvelden blei forsåvidt tilbringt på stuegulvet, med litt nibygging av lego.. Mens Litlajentå og Mini’en ivrig satt og venta, på at diverse hus og båtar sko bli fiksa opp igjen..

 

Det har rett og slett vært ein heftig påske her i heimen, sjøl om me gjerna ikkje har vært på tur nåken plass.. Ofta kan man ha det lika kjekt heima, som ute på tur..

Og her i heimen så har det jaggu meg ikkje vært for lite, å henga fingrane i denna påsken.. Hverken meir eller mindre..

Så, Folkens.. Nyt dei siste påskedagane.. Om man e på hyttå, hotell eller heima.. For plutselig e hverdagen her igjen, med sine rutinemessige strabasiøse ferd mot evigheten…

 

Gudhjølpe meg.. Eg klare nesten ikkje å sei, kor mye eg “grua” meg.. Te jobb, skole, barnehage og hverdagens heseblesande aktiviteter, innhenta oss igjen..

Tjera vena meg.. =D