Eg va innom at historien om barnadåpen te Mini’en, det va ei anna historie, i sist innlegg.. Så eg måtte rett og slett lura meg inn på Facebook sidå mi, og sjå om eg ikkje fant den..

Og jaggu meg.. Itte litt vill scrolling nerøve “veggen” min, så fant eg den..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så her e den, historien om når me endelig satt i øvekant fornøyd med oss sjøl.. Fordi me endelig hadde kommen i god tid, meir eller mindre forberedt og ana fred og ro.. Og ihvertfall ikkje trudde nåke kunne gå gale..

Jojo.. God dag man økseskaft.. God fornøyelse, Folkens..

Barnadåpen..

Då va barnedåpen te Mini’en unnagjort i helgen.. Og den blei feira akkurat så perfekt som eg va redd for.. Opp tidlig på søndagen , spiste ein god frokost.. Stelte dei to ungane me hadde hjemma.. Dei to eldste øvenatta hos kvar sine besteforeldre, for sikkerhets skyld.. Tok oss ein dusj, kvar for oss sjølvsagt.. Tar ingen sjangser for tiå, har ikkje tenkt å ha fleire barnadåpar…

Fekk dåpskjolen på Mini’en, bunad på Litlajentå.. Dressen passa fremdeles, eller såvidt.. Men Kånå smaug seg fornøyd inn i bunaden, uten problemer..

Me kjørte te byen å satte oss i venterommet bak alteret, klokkå va hverken meir ellår mindre enn den sko vær.. 7 dåpsbarn va booka inn idag og me va der først.. Så det va to rimelig fornøyde foreldre som satt der med jubilanten.. Han sov forresten så søtt og viste seg fra si besta sia.. Mens det eina stressa paret itte det andra kom inn å stod i kø for å få dåpskjolen på gullet sitt..

 

” Må innrømma me satt der å følte oss litt rutinert å ovanpå..

Men..  Murphys lov har som regel sin trang te å gjør seg gjeldande, stort sett når man minst ønska det.. For vår lille stolte Mini hadde ikkje tenkt å la presten få preika i fred.. Neeida.. Han hadde tydeligvis planlagt audition for Sølvguttane (ellår Metallica), for den konserten Mini’en satte igang med.. Før stumpen hadde rukket å bli varm på kjerkebenken, det va det galnaste eg har hørt siå karen kom te verden..

Jaja, rutinerte som me følte oss, fiska Kånå opp ei flaska med melk.. Av med korken..

Den følelsen.. Me har glemt å ta på tuten..

Tjera vena meg, ka gjør me nå da !?

Men midt i uflaksen, så va me først opp te presten med vår lille vokalist, fra Judas Priest.. Det va rett før dåpsfontenen sprakk når presten døpte guten.. Og mens dei andre på benkarekkå fekk dyppa håvet sitt, lurte eg meg ut ei sidedør, raste hjem og henta ei flaska med tut.. Uten at så mange fikk det med seg, lurte eg meg på plass igjen før nåken hadde fått med seg, at eg hadde vært vekke..

” Mens Kånå kjørte flaskå i kjeften på tåkeluren.. Og stilna konserten..

Itte dei sedvanlige bildesekvensene og litt fremvisning av Mini’en, fra stolte foreldre, så komme me oss heim.. Eg får satt igang kaffi kokingå, ordna det sista som sko ordnast før gjestene komme inn dørå.. Så, når smørbrødene komme opp på kjøkken i isoporboksar, og eg observere at “Opp” lappen e klistra på siå, og ikkje på toppen av boksen.. Så får eg i panikk ett innfall, og snur begge boksane..

Ka i den vidlaste fantasi eg tenkte på ellår med, det vett eg kje.. Men hovudet, det kan det nå ihvertfall ikkje ha vore, for i deia isoporboksene stod jo smørbrødene på hyllår, inne i ett slags isoporkjøleskap..

Tjera vena meg..

Begge Scud rakettane te Kånå gjekk av, og eg kjente bodluktå trengte seg på i nasaborene.. Brødrene mine hjalp meg så godt de kunne, og me ommøblerte smørbrødene sånn nåkenlunde tebake.. Og den einaste som kommenterte nåke det va Svigermor, som lurte på om smørbrødene ikkje såg nåke løgne ut..

Men, gjestene fekk ihvertfall ein herlige blanding av smørbrød..

” Laks med rødbeter, rekesmørbrød med stekt løk, karbonader med sitron osv…

Så jepp…

Detta va definitivt den siste barnedåpen her i huset, vil eg tru.. Synd eg ikkje har fått isolert denna Bodå ennå, forresten..

Det va nåke kaldt ikveld..

=D

Då har me vært på cup med Litlajentå, med Mini’en på slep.. Eldstemann va heima med ein kompis og Han i Midten strategisk plassert hos Svigers.. Somme ganger e det kjekt med kvalitetstid bare med dei små og.. Itte ein liten fadese av Kånå idag morgens, kor Kånå trudde det va vanlig arbeidsdag.. Så kom me oss avgårde på cup.. Eg sko ha kiosk tjeneste fra halv ni av, så at Kånå hadde tatt ein spansk ein idag morgens, det gjorde forsåvidt ingenting..

Alikavel, så kom eg nesten for seint.. Hjølpe meg, me kan jo ikkje bryta mønsteret våras med å alltid vær i siste liten..

2 ganger har me øveraska oss sjøl og alle rundt oss, med å meir eller mindre dukka opp i god tid.. Den eine va konfirmasjonen te ei Kånå e tanta te.. Den andre gangen va dåpen te Mini’en.. Kor me satt i sakristiet med ein stivpynta gut, dåpskjolen va på og følte oss riktig så rutinerte.. Der me hadde alt under kontroll og liksom følte oss ovanpå, der dei andre dåpsbarn foreldrene kom halsande inn dørene.. Og stod i kø for å kle på dåpsbarnet, sendte kvarandre stressande blikk mens klokkaren drog i tampen..

” At Mini’en begynte å brøla som ein fullvoksen elefant, rett itte me hadde fått døpt han og fant ut me hadde glemt tuten på melkeflaskå.. Det e forsåvidt ei anna historie..

Jaja, eg rakk det meir eller mindre på minuttet idag morgens, og endte opp med å smøra rundstykker te den store gullmedaljen.. Rundstykker med skinka og agurk.. Hu på andra siå av bordet smørte rundstykker med kvitost og paprika.. Det va bare å vaska hendå å hoppa i det.. Tjera vena meg.. Hu hadde jo ein intern konkurranse på gang, men eg hadde jo havna langt bakpå allerede, siå eg dukka opp i siste liten.. Hu hadde jo smørt et heilt brett med rundstykker før eg kom igang..

Detta e jo ikkje nåke hopus pokus tenkte eg, der eg smørte rundstykker så både skinka og agurk føyk i hytt og pine, men mest på rundstykkene..

Utfordringen kom når man sko ta de inni sånne plastposer, som såvidt romma eit halvt rundstykke.. Herreguud.. For ein notorisk neglebitar va jo førsta hinderet å åpna denna plastposen, med å fjerna forseglingen foran stripå med lim.. Den andra va å få rundstykke inni, uten at man ommøblerte det som lå oppå.. Gudhjølpe meg ka eg klurte med det der.. Og sjølsagt, akkurat når man har fått teken på det, så blir man avløyst av neste forelder på laget..

” Eg tok nesten te tårene når eg måtte tre te sides, og slippa neste mann te.. Det va jo nesten begynt å bli gøy..

Eg sprang ut “og ga hesten litt mat” og kikka litt i været, før eg rusla inn for å finna Kånå og ungane.. Litlajentå sko spilla kamp lika itte kiosk tjenesten va over, så eg ville få med meg alle kampane hu sko spilla idag.. Eg har jo nærmast ikkje sett jentå spilla fotball tidligare, då Kånå har kjørt løpet her.. Mens eg har hatt ansvaret med å følga opp Eldstemann, med fotballen hans.. Og te dels kjøra Han i Midten på trampett trening.. Så eg gleda meg jo litt te å få sjå Litlajentå på fotballbanen..

Det varma jo et gammalt fotballhjarta, at alle utenom Han i Midten vil spilla fotball.. Til og med Mini’en har begynt nå, og trena på samma tidå som Litlajentå..

Han i Midten e heilt klart ein som passa best i sport for individualister, for han va alle andre plasser enn der han sko vær, når han spilte fotball.. Me brukte jo meir tid på å leita itte guten når han sko inn å banen, enn å se han spilla fotball.. Ikkje likte han fotball så godt heller, så trampett e forsåvidt midt i blinken for den guten.. Der va Litlajentå meir enn flink nok, og satt fint sammen med de andre jentene, ved siden av trenaren deiras.. Litt småsprell va der jo, men det må de få lov te.. De e jo bare ungar som ska ha det gøy sammen..

” Eg har inntrykk av at nåken trenerar trur de trene et landslag eller lignande istedet for fotball for smårollingar, der de kauka ut og dirigere som om det stod om livet..

Men, eg ska ikkje gå så langt inn i det, då hadde eg nok blitt i øvekant reven med.. Og endt opp med ein digresjon større enn alle Mosebøkene te sammens.. Trenaren te Litlajentå hadde ihvertfall ein flott tilnærming, og bytta jevnt og trutt så alle fikk spilla lika mye.. Sånt nåke burde vært sett mye meir pris på, enn at nåken lag vinne med 10-12 mål mot null, i kvar einaste kamp.. Kor kjekt blir det da, te slutt.. Gleden av å gjerna vinna ein kamp, den forsvinne fort når man slår motstanderene med kalas siffre, kvar einaste gang..

Te slutt så gidde jo ikkje dei som scora mål, å feira scoringen sin, nesten.. Fordi det va den 5 eller 6 scoringen deiras, i den kampen..

Jaja, nok om det.. Der va det rett før eg satte igang, alikavel.. Eg blir bare så eitrande irriterte av trenerar, som ska laga “elite serie” spillerar av barn som bare burde hatt det supergøy sammen..

Litlajentå sitt lag spilte ein jevn kamp i den første kampen, og eg huska ikkje heilt ka resultatet blei.. Eg trur de tapte.. Men, det va jaggu meg ikkje langt unna uavgjort, trur eg.. Så vant de vel den i midten, og tapte den siste.. Og eg kan ikkje få sagt kor morosamt det va å kikka på, der de i ei mølja uten like forflytta seg rundt på banen.. Og forsøkte å få ballen mot motstanderane sitt mål.. Ikkje alle fulgte lika godt med innimellom, og va gjerna opptatt av å slå hjul, gå ner i spagat eller andre krumspring.. Mens motstanderane plutselig fossa mot målet våras..

Ein gang falt ei jenta og slo seg, uten at dommaren blåste frispark.. Men, då tok jentene sjøl ansvar og stoppa opp heile gjengen, for å sjekka kossen det gikk med hu som falt..

Ein anna gang blåste dommaren for et eller anna, men ingen av jentene fikk det med seg, og spilte ivrig videre.. Mens dommaren bare måtte henga seg på, mens han flira litt og slo oppgitt ut med hendå og lot spillet gå videre.. Det e nok ikkje verdens enklaste jobb, å vær dommar for ein gjeng med viltre småjenter, heilt klart.. Men, nåken ganger e det viktigare å la ting gå, enn å henga seg opp i bagateller.. Som eg har skrevet ovanføre.. Det e ikkje VM, OL eller andre medaljer som står på spill..

” Det e bare ein flokk med ungar som e samla i helgå, for å ha det kjekt sammen.. Mens me foreldre står å kosa oss på sidelinjå..

Ett par høydepunkt må vær når vårt lag fikk innkast, og det endte opp med litt diskusjon om kim som ska ta innkastet.. Og de stod å krangla litt om ballen.. Og rett før trenaren sko te å gripa inn, så løyste de heila dilemmaet med stein, saks og papir.. Vipps, så blei ein vinnar kåra, og innkastet tatt.. Eller når den eine keeper’n nærmast gikk inn i eget mål, og egentlig scora sjølmål.. Og eg såg at dommaren sko te å reagera, men istedet lot det gå.. Og gikk heller bort te Keeper’n ittepå, og ga fint beskjed om at hu ikkje måtte gå inn i eget mål..

Dommaren burde jo fått premie bare på grunnlag av den episoden, istedet så kunne han jo dømt mål og gjerna gjort keeper’n te syndebukk..

Hjølpe meg, det va rett og slett kjempe kjekt og kikka på Litlajentå og laget hennas idag.. Der de vekselvis sprang itte ballen, innimellom litt itte kvarandre og somme ganger lå på bakken og bare tulla.. Det må væra rom for litt ablegøyer og fantaskap, dei første årene de spille fotball.. Det blir fort nok meir alvor og ting som står på spill, her i livet.. Ungar må få lov å ha det gøy, og breddefotball må få lov å væra breddefotball.. Ein plass kor alle får væra med, og ingen blir utestengt..

Fordi de ikkje har vært med fra starten, ikkje e gode nok eller bare e med fordi venninner eller venner e med.. Det e nå ihvertfall mi meining..

Og det va kjekt å sjå at nesten alle lag, tenkte sånn idag.. Nesten uten unntak..

Fortsatt god lørdag, Folkens.. =D

Hjølpe meg.. Idag blei det full oppstandelse her i heimen.. Mini’en satt så fint å leka med Duplo’en i midtenav sengå vår, eg låg langt inne i drømmeland, når Kånå spratt te værs å kauka ut..

– Froooode.. Klokkå di har ikkje ringt og nå e den langt over sju.. Tjera vena.. Du må komma deg opp..  Me har forsove oss….

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Herreguud.. Å sei at eg vakna med ett smell, e nok ikkje å ta hardt i.. Eg velta meg ut av sengå.. Ikkje rulla eg te høyre, eller drog rævå langs lakenet te enden, neida, eg velta øve på venstra sida.. Fikk ei i øvekant stor slagsida, og smalt i gulvet med ett brak..

Før eg nåke fortumla kom meg opp på beina, stod der på gulvet som ein forfjamsa tosk.. Og tenkte med meg sjøl.. E det ikkje lørdag idag da??

Joda.. Stemme det.. Kunne Kånå nåke flaut te slutt konstantera.. Det va det ja.. Fri og bevare meg vel… !!

Jaja, eg ska jo stå i kiosken idag, når Litlajentå ska på cup.. Så det va gjerna likagodt me sto opp..

Goe lørdags morgen, Folkens..

Her har me heilt klart latt notå gå, og e klar for lørdag, cup og fotball.. =D

Der va det jaggu meg blitt helg.. Ei uka som forsåvidt starta rimelig rolig, endte med et realt haraball idag.. Både på jobb og i heimen.. Jaja, mandagen va nåkenlunde småstressen på ittemiddagen, siden eg hadde ein liten opptreden på ei samling Kolnes Sanitetsforening sko ha.. Med minimalt med forberedelse stilte eg opp på kort varsel, og gjorde det besta ut av det.. Eg kunne nok stukket heim lika itte eg va ferdig med opptredenen, men når de bydde opp på kaffi og kaka, kunne eg jo ikkje svara nei..

Hjølpe meg, nåke anna hadde jo vært uhøflig.. Dessuten så såg eg på klokkå at om eg drøyde det nåken minuttar te, så ville nok Flokken vær i seng når eg kom heim..

Tirsdagen va heilt ok sånn jobbmessig, og heller ikkje særlig strevsom på ittemidagen.. Kånå stakk avgårde på trening med kidsa, mens eg lå som et slakt på sofaen.. Eg vurderte ei litå stund å rydda litt i heimen, gjerna ta oppvaskmaskinen og kanskje svi av nåken kalorier med støvsugaren.. Men, så kom eg på bedre tankar, og slokna på sofaen.. Eg vakna heldigvis lika før Kånå kom heim igjen, og rakk akkurat bort te oppvaskmaskinen før hu trødde inn på kjøkken..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

 

” Det e ikkje alltid ka man gjør som ska te for å godgjera Kånå, som oftast holde det å bare vær på rett plass, te rett tid..

Kåner e forsåvidt enkle å forholda seg te, om bare man vett kor vanskelige de te tider kan væra.. Eg hadde skreven ner nåken stikkord te detta showet mitt på mandag, som handla litt om Kåner.. Men, i kampens hete så klarte eg å hoppa over akkurat den biten, som eg hadde tenkt å sei om den saken.. For Kåner e nåken merksnodige vesen, som me mannfolk ikkje alltid forstår oss heilt på.. Eg huska når Toastmasteren i bryllupet te Søster mi, drog ei historia om våre foreldre..

Kor eg den gangen i min spede ungdom, va mildt imponert øve kor god research denna Toastmasteren hadde gjort..

Når han drog ein sammenligning mellom foreldrene våre, og 2 skip som seila rundt på havet.. Far min, som va et frimodigt lite seilskip som seilte bekymringsfritt rundt omkring på et nærmast blikkstille hav, før han traff på røff sjø og et duvande krigsskip, et monster av ein fregatt.. Som liksom va Mor mi.. Gudhjølpe meg, eg huska eg himla litt med augene, nikka samtykkande og lo litt forsiktig.. Mens eg sendte et stjålent blikk bort på foreldrene mine..

” Kor Far min lo så godt, mens Mor mi satt med et stramt flir om kjeften.. Men, hadde et olmt blikk i augene, retta mot ein viss Toastmaster..

Det va ikkje før mange år seinare, med ei Kånå i hus og ein Flokk med ungar i heimen, at eg forstod den Toastmasteren sannsynligvis ikkje hadde gjort nåke særlig research i det heila tatt, om familien vår.. Men, heller full av livserfaring drog ei historia, som med høg treffsikkerhet ville skapa litt engasjement.. Den historien vil eg nok tru treffe spikeren midt på planeten, i de fleste hjem eller bryllup.. Heilt klart.. Det e vel meir normalt enn unormalt, at dei fleste hjem har ei småhissig, ilter men stort sett snill Kånå..

Kåner e nåke for seg sjøl.. Fra et minutt te ett anna, kan de forvandla seg fra uovervinnelige Amasoner, te skjelvande vrak.. De tumla gjennom livet i ein konstant frykt for å bli avslørt.. På ein måte..

Jaja, der kom det ein liten digresjon, rett og slett.. Men, onsdagen kom, og litt utpå dagen va me plutselig ferdig på jobb, begge to.. Kånå kom heim litt før meg, mens eg kom litt før Kidsa.. Og ut av ingenting endte me nesten opp med et lite “Ein svart kaffi, og ein Mocca” øyeblikk.. Der me satt i stugo mutters aleina, og bare nøyt stillheten.. Tid, den e som ein god vin.. Du sette aller mest pris på den, når man bare har litt igjen.. Og, det gikk ikkje mange minuttane før heimen va fylt, av den viltre lyden fra småbarnslivet, igjen..

” Men, man lære seg å nyta dei små oasene man finne, i småbarnlivets ubarmhjertige ørken.. Det ska jaggu meg ikkje mange minuttane te innimellom, for å lada opp te ein heseblesande ittemiddag man vett komme..

Torsdagen gjekk unna i et spinnvilt tempo, Kånå hadde ein haug med privatleveringar innover mot Nedstrand og eg suste ein ekstra tur te Sveio itte den vanliga rutå mi.. Og når kvelden kom, så lå me nærmast i koma på sofaen, og håpa dagen idag ville bli nåke bedre.. Sjøl om me forsåvidt visste bedre.. Fredagen e som regel ein travel dag, og det va ikkje nåke unntak idag.. Tvert imot.. Eg spant ut dørene med fullt lass, når Kånå kom opp på jobb.. Og rakk såvidt å informera hu om planen for dagen..

Ei stund seinare hadde Kånå fått øveblikket, og ringte for å gi beskjed om at planen va nåke forandra..

De holdt fortsatt på å lossa varer inn på terminalen når eg kjørte, og Kånå fikk ikkje med seg alt på et lass.. Så hu måtte inn å lasta ein gang te, nett som meg.. Det blei ett lite rotterace av dimensjonar, for å rekka å henta Mini’en i barnehagen.. Kånå ringte meg igjen utpå ittemiddagen, når eg va på vei tebake te terminalen.. Hu hadde vært å levert på samme plassen, som ein flokk garabikkjer hadde omringa bilen hennas, her tidligare ein gang..

” Men, hu hadde ringt kunden som ikkje va heima og fått forsikringar om at bikkjene va med hu, så det sko væra trygt å levera der idag.. Kunne bare legga eskå på trappå.. Joda..

 

Sjølsagt hadde heilt sikkert kunden glemt å ta med seg ei bikkja, meinte Kånå.. For når hu jumpa ut av bilen og nesten va borte med trappå, kom ein nåke stiv, støl og nesten blind hund luskande imot hu.. Kånå skvatt te himmels, kasta eskå bort på trappå og sprinta som ein fullblods 100m løpar inn i bilen igjen.. Mens bikkjå kom haltande itte hu.. Blind måtte den nesten ha vært, sa Kånå.. For den flytta seg nesten ikkje når hu prøvde å snu i gårdsplassen..

Tjera vena meg.. Hu hadde nesten pissa på seg, når hu hadde oppdaga detta beistet av ei bikkja.. Fortalte hu videre..

Altså.. Eg har jo vært der å levert varer eg og.. Å det e jo bare ein småvilter flokk med Border Collie bikkjer, som springe rundt på gården.. Så nåke “Beist” det trur eg ikkje det va.. Men, at småyre garabikkjer som gjerna ikkje ser framandfolk kvar dag, kan væra ein skremmande opplevelse for ei Kåna som e livredd hundar.. Det kan eg jo forstå.. De sitte jo ikkje akkurat på hjørna å kikka på deg, dei her garabikkjene.. Men, eg klara jo ikkje heilt, å ikkje sjå litt komikk oppi det heila..

” Herreguud.. Eg syns eg ser Kånå når hu oppdaga “Beistet”, kasta eskå ut i lausa luftå og trava mot bilen, i full galopp..

Eg klarte jo ikkje heilt å skjula latteren som bobla opp fra magen, mens Kånå fortalte.. Hu måtte jo forsåvidt le litt hu og, når hu hadde fått snakka i fra seg..

Man har det jo ikkje meir morosamt, enn man laga sjøl..

Men nå, så e det fredagskos i sofaen som står på tapetet.. Kanskje ei kalde ei, om eg har nåke på lager.. Og ein kjekke film eller nåke lignande.. Kanskje siste episode av Broen, sesong 3..

Hmm.. Ja den ska eg se..

Ha ein kanon fredagskveld, Folkens.. =D

Idag, så har eg vært ute på et lite offisielt oppdrag igjen, og avholdt et slags “Stand Up” slash “Foredrag”.. For eg fikk ein forespørsel igår av ei kjekk dama fra Kolnes Sanitetsforening, om eg ikkje kunne komma å snakka litt om bloggen, på ei samling de sko ha.. Denna damå va jo sjølsagt eg i familie med, så det va nåke vanskelig å ikkje sei nåke anna enn ja.. Eg fikk forsåvidt et par timar betenkningstid, men itte opptredenen på bLEST Litteratur festival, kor eg forsåvidt fikk litt smaken for akkurat denna settingen..

Så hadde eg vel bestemt meg ganske tidlig, men som den “diva’en” eg e så måtte eg jo gjør meg litt kostbar.. Og svarte ikkje ja, før det hadde gått 3-4 timar..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

At det kun va 1 dag på å forbereda denna opptredenen, det hadde eg gjerna ikkje tenkt så mye øve.. Men, det e viktig å ta dei utfordringane man får.. Og itte eg va på lokal tv og blei kjent med hu Karin Berndtsson ifjor, så adopterte eg vel litt hennas livsmotto.. Som va å ta alt av utfordringar som kom seilande imot deg, på strak arm.. Rett og slett sei ja te alt man fikk vær med på.. Eg ska vel ikkje akkurat legga skjul på at opplevelsen på bLEST forrige år, virkelig ga litt mersmak..

 

” Det å stå foran ei forsamling å holda et slags show, det ga rett og slett et lite adrenalin kick.. Og va ein utelukkande positiv opplevelse..

Men, å sy i sammen eit opplegg på bare ein dag, det kunne gjerna bli i minsta laget.. Og med tanke på at me sko avholda selskap for Han i Midten igår, så gikk forsåvidt den dagen i vasken.. Det blei lite tid te forberedelse igår, mildt sagt.. Eg hadde egentlig planlagt å ta kidsa med meg på tur, mens Kånå tok dei siste grepene før folk kom i selskap.. Men, været va ikkje akkurat med på laget igår, der snøen lava ner fra himmelen.. For all del, det finnes ikkje dårlig vær, bare dårlig klær..

Alikavel, så såg eg ikkje akkurat lyst på å dra med meg ein nåke lite motivert Flokk, ut på tur i et snøvær uten like..

Så for ein gangs skyld blei eg heima og gjorde et heilhjarta forsøk, på å hjelpa litt te med å ordna te selskap.. Kånå e jo i øvekant opptatt av at det ska væra strøkent, når me får folk på besøk og ska laga te selskap.. Man kan vel med god dekning, sei at hu har et snev av “støv på hjernen”.. Og forsåvidt har eg ingen problem med å forstå det.. Så eg gjorde det eg fikk beskjed om, og hjalp te så godt eg kunne.. Sjølsagt e det å bare holda litt styr på kidsa, meir eller mindre den besta hjelpå hu kan få..

” Men, eg fant nå fram klaffene te kjøkkenbordet, støvsugde litt i stuå og bar ner terrassebordet fra loftet også..

Det va når Kånå begynte å klaga seg høylytt øve dei forbaska fugene, nere i gangen, at eg gjerna begynte å lura på om det hadde tippa litt øve for Kånå, sånn renholdsmessig.. For når hu plutselig lå på gulvet nere i gangen, og skrubba fugene med ein gammal tannkost.. Då blei eg øvgidde.. Men, eg tenkte det va best å holda kjeft.. Så lenge hu va opptatt med detta sjøl, og eg ikkje gikk i veien, så endte ihvertfall ikkje eg opp med å måtta øveta den jobben.. Tjera vena meg, altså.. Eg tvila på at nåken går å sjekke om fugene våras e reine, rett og slett..

Ikkje svigermor e så Nazi eingang, vil eg tru.. Eg kan ihvertfall ikkje huska sjøl, at eg gjerna har tenkt dei me e på besøk hos, virkelig bør vaska fugene mellom flisene sine..

Eg vett nesten ikkje om eg så forskjell eingang, itte hu va ferdige.. Og ikkje ein av dei som kom på besøk, sperra augene opp og bemerka dei nyvaska flotte fugene våre.. Ikkje ein.. Det e jaggu meg ikkje merkelig at Kånå va nåke småfurten, igår kveld då.. Når ingen kommenterte hennas iherdige innsats for å få vaska fugene reine for skitt.. Jaja, kanskje neste gang.. Men, selskapet sånn ellers gikk som ein drøm, sjøl om siste mann ikkje gjekk før godt ut på kvelden..

” Så tid te å laga te opptredenen igår, det blei det ikkje.. Men, eg hadde ein plan om å få det gjort med ein gang eg kom heim fra jobb idag..

Når eg va ferdig med det førsta lasset på jobb idag, så hadde eg litt tid te overs.. Og skreiv ner nåken punkter og stikkord på bak siå av arbeidslistå mi, og det e eg jaggu meg glad for.. For når eg kom heim og trødde inn dørene, så kom ein dundrande hodepine øve meg, ut av ingenting.. Det va som om 20 steingalne tømmermenn stod og slo på hjernestammen, med øks og slegga.. Og eg måtte bare legga meg lukst på sofaen, itte å ha trødd nåken tablettar i kroppen..

Gudhjølpe meg.. Eg har ikkje hatt så vondt i hovudet på lenge, og va ei litå stund redd for at eg måtte avlysa heila greiå idag..

Men. itte ein liten høneblund på sofaen så tok tablettane tak, og eg pusta letta ut.. Før eg kom på at eg absolutt ikkje hadde gjort meg ferdig, med forberedelsene te opptredenen.. Herregud.. Ikkje minst, så va eg nødt te å ha meg ein dusj, og finna fram nåken  finklær.. Eg tok ein avgjørelse og hoppa i dusjen.. Eg tenkte det va bedre å lukta godt og heller ha et litt kortare show.. Enn å komma inn te Kolnes luktande av svetta og med et hår som stod te alle kantar..

 

” Men, når eg jumpa ut av dusjen og fant nåken dugande klær, så hadde eg jaggu meg ein liten halv time på meg, te å ordna den siste biten..

Egentlig, så trenge eg jo ikkje stressa sånn, for eg har liksom ikkje hatt et show gåande i mangfoldige år.. Så det e jo ingen som vett kossen det ska vær, men det e greit å ha nåken stikkord på plass, og ein slags plan.. Ein ting va ihvertfall sikkert, og det va at eg ikkje sko glemma poenget på historien om Smart mat’en, i barnehagen te kidsa i Sveio.. Som eg gjorde på bLEST.. Heldigvis, så trur eg ikke så mangen la merke te det, den gangen.. Og eg huska det idag..

Faktisk, så va det riktig så koselig å komma inn te Kolnes Sanitetsforening, og avholda ein slags opptreden..

For jaggu meg så diska de opp med smørbrød, kaffi og kaker, når eg kom inn.. Smørbrød før opptredenen og kaffi å kaka ittepå.. Og om eg sko fått sagt det sjøl så syns eg det gjekk bra denna gangen og.. Folk lo når de sko, eg klarte vel å holda ein slags driv i det eg holdt på med og det så ut som damene i Sanitetsforeningen kosa seg.. Så lenge ingen kasta tomater og bua deg av scenen, så må man vel få lov te å kalla det vellykka, heilt klart..

” Eg storkosa meg ihvertfall glugg ihjel der inne, og må bare få takka dei flotte damene i Kolnes Sanitetsforening for at fikk lov te komma.. Og prisa meg lykkelig for at nervene blei holdt i sjakk..

Det gjorde forsåvidt ingenting, at eg ikkje hadde så lang tid å grua meg på.. Vil eg tru.. =D

Hjølpe meg.. Eg sitte nå her i stuå å kikka på tv, og meir eller mindre tilfeldig så enda det opp med Mgp.. Melodi Grand Prix.. Det va først denna her nye norske drama serien om ein kvinnelig eliteserie trenar som stod på, men så tenkte eg gjerna at Kånå og ville se den.. Så eg satt å zappa litt med fjernkontrollen og datt først innom Århundrets Stemme, men det programmet blei eg så skuffa øve sist lørdag, at det gidda eg ikkje igjen..

Så såg eg at det sko vær Melodi Grand Prix, den norske finalen.. Og tenkte jaja, det kunne vel ikkje vær verre enn det andra..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ihvertfall ikkje verre enn når Guri Schanke sang sist lørdag, då blei eg nesten litt flau på hennas vegne.. Men, eg vett ikkje eg.. Det ve med blanda følelser eg har bivånt den her norske finalen, sånn oppsummert håpa eg gjerna at han der Rybak vinne igjen.. Det va den einaste sangen som fikk foten te å gå, her i sofaen.. Resten va ikkje mye å ropa hurra for, for min del ihvertfall.. Men, for å finna nåke meir spennande å skriva om, enn småflaue melodier om “Mora di”, så ska eg heller fortella litt om vår dag..

” For den starta klokkå 05:30 idag, når Mini’en kom jumpande inn i loppakasså og begynte ein klagesang symfoni av sjeldent kaliber..

Hadde nå bare denna guten kommen inn og lagt seg i ro der i midten, istedenfor å spinna rundt som ein fullblods 4 hjulstrekkar med slark i hjul lagrene.. Og babla i vei som ein snakkesalige papegøye på speed, som har så mye på hjarta at om den ikkje får det ut, så vil det sprikka.. Herreguud.. Guri Schanke sin småsure sangprestasjon forrige lørdag, va jo som balsam for ei trøtt sjel, enn denna turboguten her.. Eg lå øve på mi sia, og hadde min fulle hyra med å ikkje gi te kjenne at eg va våken..

Og tenkte at gjerna Kånå tok ansvar for ein gangs skyld, og drog med seg “Ilderen” opp i stuå..

E det nåke som e sikkert her i verden, så e det vel at Kånå som regel tar ansvar.. Og idag morgens va ikkje nåke unntak.. Hu velta seg øve på siå og sendte avgårde 2 tette og ei badehetta i min retning, etterfulgt av et perfekt karatespark, og vipps så va saken biff.. For, ett halvt minutt ittepå så rusla Eg og Mini’en opp trappene.. Jaja, han rusla mens eg meir eller mindre krøyp opp trappå, itte sparket fra Kånå i låret.. Det e jaggu meg hardt å vær Fatter’n i helgå, når Kånå må ha skjønnhets søvnå si..

” Men, det e nå greit å få litt ut av dagen, så eg mekka meg ein kopp kaffi og laga nåken skiver te Mini’en.. Før me satte oss foran barne-tv..

Seinare så va det full ryddings i heimen, siden me ska ha selskap for Han i Midten imårå.. Kånå hadde kommen opp som ein angrande syndar, når eg hinka litt ekstra for galleriet, når hu kom opp trappå.. Hu hadde jo ikkje meint å treffa så forkjært.. Jojo, heilt sikkert ikkje, tenkte eg for meg sjøl.. Så mens Kånå styrte på ute i gangen og vaskerommet, rydda eg rommene te Mini’en og Litlajentå.. Tjera vena meg, kossen dei 2 småtassane kan rota, altså..

Det va jo som om ein flokk med ville fjellgeiter hadde hatt full fest der inne jo, med leker, klær og lignande i alle krinkel og krokar..

Eg fikk lurt meg te å sjå fotballkampen midt i dagen, men den gjekk jo rett i dass og Svigerfar va på sms’en, nesten før dommaren hadde blåst av.. Med ein liten mobbemelding itte tapet for erkerivalen.. Men, men.. Tap e tap, det e lite å gjør med det, anna enn å gå ut og vaska bilen våras, for å få ut litt innestengt aggresjon.. Den va ikkje akkurat nåke reinare enn jobb bilen te Kånå, men sjølsagt va hagaslangen bunnfrossen, og det kom ikkje ut ein dråpe vann.. Heilt typisk..

” Så eg la den inne i gangen på flisene, og håpa at varmekablane sko ta det versta.. Øh, eg vett ikkje akkurat om det va et sjakktrekk..

For itte ei god stund kor eg hadde leka litt med Mini’en utforbi og rydda littegrann i Bodå, sånn i tilfellet.. Så kom plutselig Kånå ut dørå, lika rød i toppen som ein kokt krabbe.. Og lurte på kim i helsikke som hadde lagt hagaslangen inn i gangen, og laga oversvømmelse nesten te ungane sitt rom.. I den gangen hu nettopp hadde vaska og stelt, til og med.. Det va vel ikkje akkurat vanskelig å forstå, at Kånå visste svaret på detta spørsmålet.. Så eg snudde meg kjapt mot Mini’en og sa.. – Jammen, tjera vena.. Eg sa jo du ikkje sko gjør det..

Før eg kikka oppgitt tebake te Kånå, og liksom nikka mot Mini’en med hovudet litt på skakke, mens eg heva hendå sånn spørrande..

Blikket hennas gikk fra Def Con 5, te normalt på ett blunk.. Men, hu slengte ut hagaslangen med et lite flir om kjeften, som hu prøvde å skjula det godt, men eg trur eg redda meg fra Bodå.. Hu e ikkje heilt immun mot humor, hu der Kånå.. Så det hende eg klara å ro meg i land, innimellom.. Sjøl om eg gjerna har gått på ein kraftig smell.. Av og te så har man gjerna meir flaks enn man fortjene, men hagaslangen hadde ihvertfall tint opp.. Så eg fikk nå vaska bilen, te slutt..

” Eg va akkurat ferdige når Kånå ga beskjed om at det va middag, så eg skifta klær og tusla opp te gjengen..

Eg hadde nok ikkje tatt feil, sånn angåande Kånå.. Hu va heilt klart blide som ei sol der hu satt med bordet, så eg puste letta ut sånn med tanke på ei natt i Bodå, igjen..

Men, man vett aldri med kvinnfolk, så det va best å trø forsiktig resten av kvelden..

Som sagt så gjort.. Så nå sitte eg her i sofaen og e nesten ferdig å skriva, mens Kånå ligge snart å snorka borte i kroken sin.. Så det e vel best å vær litt sosial, vil eg tru..

Goe kvelden, Folkens.. =D

Tidå går som et løpsk godstog her i storfamilien, og før man vett ordet av det har den forlatt oss igjen.. Kineserane seie at tidå kommer, fordi den ligge foran oss.. Eg vett ikkje.. Eg forsøke bare å holda meg ajour med alt som ska skje, alt som har skjedd og gjerna til og med alt som kan skje.. Tidå e et dragsug av abnorme dimensjonar, som ein virvel man ikkje komme ut av.. Det e som om dagane e ei lenka av øyeblikk, kor hendalsane flagra forbi i vill fart..

I småbarnslivets strabasiøse ferd mot et mål man ikkje heilt har spikra ennå, kunne det vært deilig å hoppa av toget på ein mellomstasjon, ein gang i ny og ne..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tenk om man hadde hatt muligheten te å stoppa klokkå, sånn ein gang av og te.. Ja, bare trykka på pause så alt rundt deg frøys.. Gudhjølpe meg kor deilig det måtte ha vore.. Midt i et forrykande drama i heimen kor Kidsa har tatt heilt av, så tar man seg bare et “Pause Knapp Øyeblikk” .. Mini’en henge gjerna i lausa luftå, itte han nok ein gang har klatra opp på sofaryggen og tar et splitthopp, når han hoppa ner igjen.. Nåke han ikkje har lov te, og derfor sjølsagt bare må gjera det..

” Han i Midten har akkurat slått hjul og e på vei te å gi Litlajentå eit karatespark midt i andletet, fordi hu kom løpande opp trappå og inn i stugo.. Guten såg jo ikkje hu, når han starta detta “hjulet”..

Eg vrir Han i Midten ut av stilling når eg går forbi, sånn at han ikkje vil treffa jentå, alikavel.. Eg snur retningen på Litlajentå litt og, for sikkerhetsskyld.. Kånå står kanskje på kjøkken og laga middag, kor potetene koka over mens hu e opptatt med å raspa gulrøtter.. Sånt nåke som stort sett skjer kvar dag, her i heimen.. Eg skyve potetene litt av platå, skrua ner varmen og gir Kånå ein dualige klem.. Det har man jo nesten aldri tid te meir, når dagane fyke som ein tornado forbi oss..

Ikkje sånne bamseklemmar som kan vara i et minutt eller to.. Men, bare sånne små nuss og dryss i hverdagen..

Eg gir na ein klaps på stumpen og, før eg går videre og laga meg ein kopp kaffi.. Eg dekke på bordet mens kaffien renne opp i koppen, tippa Kånå begynne å lura når eg trykke på “play” nå.. Tenke eg smilande for meg sjøl.. Kaffien e klar og e tar den med meg bort i sofaen igjen, og nyte ei stille stund mens eg kikka på galskapen som e satt på pause.. Herreguud.. Tenk kor herligt det måtte vær, å rett og slett setta sjølva livet på pause.. Bare for 5-6 minutt..

” Kaffien e drukket opp og det e på tide å ta opp real-life igjen, eg trykka på play og man høyre ekkoet av et rumpeklaps..

Og ei Kånå som kvekke te.. – Oiisann.. Ka va det da.. Mens hu kikka forundra rundt seg.. Mini’en smelle i bakken som ein flodhest og et triumferande hyl.. – Tjempekult, asså.. Seie han sikkert.. Han i Midten bomma på Litlajentå og Litlajentå får ein liten sladd i svingen, før hu elegant tar seg inn igjen.. – Næmmen, kim som har dekka bordet da !!??.. Utbryte Kånå forbausa, når hu ser kjøkkenbordet.. Potetene har roa seg og koka nå jevnt og fint..

Det høyres gjerna ut som om ein pauseknapp ville vært ein befrielse, men i lengden så trur eg me har det best som me har det..

Og dekka bordet for Kånå kunne eg sikkert klart, uten ein pauseknapp.. Sikkert klemmen og.. Sjøl om den gjerna ikkje blir lika lang.. Og hadde Han i Midten truffet Litlajentå mift i fleisen, så hadde han gjerna lært at man ikkje slår hjul inne meir.. Og Litlajentå hadde gjerna ikkje løpt opp trappene som ei antilopa, med ei skrubbsulten løva i hælane.. Men, kanskje sett seg for litt.. Mini’en e Mini’en, han gjør som han vil og e heilt klart ikkje fullverdig temma ennå..

” Men, det ska han ikkje vær heller.. Ungar må få lov å vær ungar, og pauseknapp høyres herligt ut.. Alikavel, så trur eg at eg foretrekke livet som det e ..

Heseblesande, hektisk og som oftast på itteskudd..

=D

 

Eg og Kånå va meir eller mindre ferdige samtidig på jobb idag, og hu ga meg den høytidlige oppgaven med å henta Mini’en i barnehagen, idag og.. Det har nesten blitt ein litt sånn intern kamp, oss imellom.. Om kim som ska henta pjokken i barnehagen.. For uansett kim som komme  inn dørene i barnehagen for å henta an, så e det feil forelder som dukka opp.. Komme eg, så va det Kånå som sko henta han, og hente Kånå så e han sur fordi ikkje eg komme..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Man blir ikkje klok på denna her guten innimellom.. Men, eg trur me e inne i ein liten “test grenser” hos oss foreldre periode, akkurat nå.. Heilt klart..

Ellers så hadde dagen på jobb vært ganske så der, hverken steikje travel eller stille og rolig.. Meir sånn akkurat passe.. Då e det jo ikkje meir enn heilt normalt at stemningen fyket i taket, fra det sekundet me sett føttene våras inn dørene heima..  Herreguud.. Mini’en kvein som et inntørka tannhjul i et gammalt maskineri, fra eg henta han i barnehagen te me fikk han i seng.. Litlajentå va et heilt nyttårsfyrverkeri, and then some.. Og Han i Midten turna rundtomkring i stuå, som om han trente te de olympiske leker..

” Midt i all denna galskapen kom foreldrene mine innom, for de sko låna varebilen te Ikea imårå..

Det roa seg forsåvidt litt når mor mi fortalte kidsa ka Farmor hadde sagt te meg og søster mi i barndommen vår, når me fant på fantastreker når hu kom på besøk.. – Dåkke trenge ikkje toska dåkke for meg,  for eg har sett toskaskapen dåkkas før eg.. Itte ka mor mi fortalte, så blei det ikkje så jevt å toska seg te meir då.. Men, det varte ikkje lenge før kidsa fyrte opp tempoet her i heimen, og nådde nye høyder.. Sjøl om hu Farmor hadde snakka te de..

Bestemødre i “gamle dager” hadde visst meir autoritet, enn nåtidens bestemødre.. Det e enten det, eller så har me ein Flokk heilt spesielle ungar.. Man ska heilt klart ikkje sjå vekk ifra det..

Det va ihvertfall full fyr fra me spiste middag te foreldrene mine rømte huset, og Flokken blei sendt i seng.. Kånå spant avgårde på Turn-Lek med Mini’en, mens eg vaska varebilen te Kånå.. Den e jo i utgangspunktet kvit, men va vel meir offwhite nå.. Eller skittengrå.. Med sprengkuldå som har vært her på vestlandet, så har det ikkje blitt så mye vask av den.. Det e jo ikkje så smart å vaska bilen i 8-10 minusgrader, då ende man fort opp med ein bunnfrossen bil, neste morgen..

” Men, nå har plussgradene igjen inntatt vestlandet, og siden foreldrene mine sko låna den tenkte eg det va best å vaska den..

Og det e eg jaggu meg glad eg gjorde, for eg visste den va skitten på utsiå.. Men, det stod jaggu meg ikkje bedre te inni, og det va hakket før eg sprang inn i gangen og sjekka om Kånå hadde klister unna skornå.. For det lå jo fader meg nesten et halvt sandtak med singel på og unna mattå, støvet florerte rundtomkringfallera og eg fant ut at Kånå heilt klart ikkje bare spise nistå si på jobb.. For det lå rester av wienerbrød overalt.. Tjera vena meg.. Eg har for lengst funnet ut at sånne Wienerbrød, ikkje kan spisast inni ein bil..

Det drysse jo fanken meg verre enn ei garabikkja felle hår, når man spise dei kakene der.. Det e ikkje løye Kånå sa at hu kunne ta den inni, når eg nevnte eg ville vaska den..

Eg rakk akkurat å vaska bilen ferdig, ein kjapp tur på rammå og kom ramlande ut fra badet når Kånå kom heim, med Mini’en på slep.. Kånå blei nåke forfjamsa når eg nevnte kor skitten bilen va inni.. – Åja, vaska du den inni og du..!? .. Sa hu, nåke spakt og ulikt henna, før hu føyk opp trappene som et prosjektil.. Eg stod litt der nere i gangen og lurte på om eg sko bruka Winerbrød kortet nå, eller spara det te ein anna anledning.. Eg lot notå gå og bestemte meg for ein seinare anledning..

” Det e alltid greit å ha nåken trumfkort på hånd, når me gjerna har ein liten disputt.. Og kanskje enda opp med The Greatest Hits av gamle synder og motargument..

Foreldrene mine kom og gjekk, Flokken blei sendt i eksil på sine respektive rom og me endte som nåken slakt på sofaen, som vanlig.. Ikkje fordi me kava oss ihjel på jobb, men av ein Flokk i toppform.. Mildt sagt..

Men, det e endelig helg..

Formodentlig, så får me sova nåken minutt lengre imårå.. Og om lykken står oss bi så rekke me å stella stand te selskap på søndag, sjå litt fotball imårå og kanskje nåke godt i glasset..

Så ha ei strålande helg, Folkens.. Hverken meir eller mindre.. =D

Unnskyld..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For at eg nesten ler før eg egentlig har skrevet nåke man gjerna kunne ledd av..

Men igår skjedde det nåke eg egentlig har lova Kånå, å ikkje skriva om..

Så sjølsagt ska eg respektera det.. Litt integritet har eg nå..

Men idag så åpenbarte det seg ein mulighet, te ein liten “practical joke” igjen..

Det e ei stund siå sist nå, egentlig.. Så i sammen med Flokken, fyrte me igang..

For Kånå sko ut med bosset.. Og mye kan jo skje når man går ut med bosset, sånn heilt hypotetisk..

Man kan bli øverraska av ei kraftige regnbyga, treffa på ein veps ellår i verste fall, så kan man bli jaga av ei svær bikkja..

Og det e jo ikkje nåke hyggeligt, om man e redde for hundar.. Heilt hypotetisk sett, altså..

Eg seie ikkje at det va det eg har lova Kånå å ikkje skriva om..

Men det går mye turfolk med hundar forbi her, så eg syns liksom det va et plausibelt eksempel å bruka..

På ein måte..

 

” Men hu gjekk nå ut med bosset.. Og tenk om hu kanskje sa te oss andre her heima, før hu gjekk ut idag.. Eg seie ikkje at detta va det hu sa.. Men hu kunne gjerna sagt det..

– Jaja..  Får håpa eg ikkje blir jaga av ein hund idag og då..

 

Med eit smånervøst tonefall..

Så kunne eg kanskje beroliga hu, og sagt at det går nok heilt fint..

Ka e oddsen for at det skjer to dagar på rad.. Liksom.. Hvis det sånn hypotetisk sett, va det så skjedde igår..

Så mens hu jogga lett rundt huset og te bosskassane.. Spurta eg, Mini’en, Han i Midten og Litlajentå inn på rommet te Mini’en..

Siden hu må passera rommet hans på veien tebake..

Eg hadde nemlig fått ein hypotetisk god ide.. Me åpna forsiktigt vinduet på gløtt, og venta te Kånå gjekk øve singelen..

På vei i retur fra bosset igjen..

Og akkurat når hu passere.. Så hoppa me opp.. Å bjeffa så høgt me kan..

Heile gjengen..

Kånå spratt 10 metår te himmels..  Og skreik så om fanden va i helane på na..

Eg og Flokken datt om på golvet i latterkrampe.. Før Kånå kom trampande inn…

Lika sint som 10 000 Lemen på pilgrimstur.. Altså, sånn heilt hypotetisk altså..

” Øhh..  Det va ikkje akkurat trivelig..  Her ute i Bodå, ikveld.. Sånn egentlig …

Fanken, va det ein edderkopp som krøyp i håret ?

Gulp …

Eg va ferdig før Kånå på jobb, så eg kjørte å henta Mini’en i barnehagen idag, før eg kjørte heim.. Gangen nere va ganske så ryddige, te ein forandring.. Men, der igjen så hadde ikkje Litlajentå kommen heim ennå.. Det pleie å vær ein hale med klær, ryggsekk og andre finurlige ting i dragsuget bak hu, når hu inn dørene.. Han i Midten kauka ut et skingrande “Hallo”, når me gikk inn dørå.. Så me svara i kor eg og Mini’en, før me rusla opp trappene te stuå..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om gangen va nåkenlunde ryddige, så stod det verre te med stuå og kjøkken.. Lekene te Mini’en fra igår lå og fløyt foran tv’en, ein fruktsmoothie pose lå med trappå og sofaen va full i magiske sandflekkar..

Mini’en fikk ei eska med sånn kinetisk sand te jul, som e knallblå og finnes overalt i heila huset.. Uansett kor mye me støvsuge, så finne me plutselig litt meir sand, ein eller anna plass.. Så, eg e på ein måte litt enige med Mini’en, som kalle det magisk sand.. For den trylle seg frem overalt.. Litlajentå har ein lilla beholdar med samme type sand, som hu og ei venninna blanda ein heil pose med glitter i.. Tjera vena meg, vettu.. Det glitra og glansa rundomkringfallera itte hu og..

” Kjøkkenbenken va full av rot itte både kveldsmaten igår, og frokosten idag.. I vasken stod ei gryta og nåken glasss, eg åpna oppvaskmaskinen og konstanterte at den måtte tømmast..

Eg hadde allerede satt skornå te Mini’en unna skotørkaren nere i gangen, og fyrt den igang før me gikk opp.. Så eg tenkte for meg sjøl at det e viktig å ikkje bita øve for mye, på ein gang.. Så eg lot kaoset få vær kaos litt te, laga meg heller ein kopp kaffi og gjekk for å ta ein liten 5 minuttar i sofaen, før eg gjorde nåke med rotet.. Det e heilt klart på tide å gjera nåke med formen, og den voksande carporten øve litlekaren.. Fant eg ut når eg kom bort i stuå..

For det va fortsatt ei litå grop i sofaen fra igår, der eg alltid sitte.. Hjølpe meg.. Snakka meg om å få fakta trødd rett i fleisen..

Eg hadde ikkje meir enn satt meg ner, før Han i Midten og Mini’en føyk øve gulvet som to lavtflyvande helikopter på tokt.. Det bråka ihvertfall lika mye.. Eg skrudde hørselen av og åpna laptopen for å skriva detta innlegget, før Kånå komme dundrande inn dørene.. Egentlig burde eg gjort alt detta i omvendt rekkefølge, når eg tenke meg om.. Rydda før Kånå komme heim, så laga meg ein kopp kaffi før eg satte meg ner i sofaen for å slappa litt av..

” Men, e det ein ting eg har lært meg her i livet, som Fatter’n i ein massebarnsfamilie.. Det e at det e mye enklare å få tilgivelse, enn tillatelse..

Så derfor tar me 5 minuttaren først, skrive litt innlegg mens eg kosa meg med kaffien og så får eg skyndta å begynna å rydda.. Når eg høyre Kånå komme inn dørene..

Kanskje går det i likaste laget, kanskje går eg på ein smell..

Men, den stundå her i sofaen, den får eg garantert ikkje igjen før kidsa har blitt lagt, solå har gått ner og me foreldre e ferdige med dagens strabaser.. Langt ut på kvelden..

 

” Livet kan fort bli kjedelig, om man ikkje legge inn litt risiko i regnestykket.. Vil eg tru..

=D