Test av Puky Løpesykkel – Super tøff Løpesykkel..

Annonse/Reklame

Når Han i Midten gikk i barnehagen så hadde de ein løpesykkel, som han flittig brukte der.. Så ein dag, litt utpå våren når Fatter’n rota fram sykkelen hans med støttehjul.. Så føyk han avgårde her i gatå, uten at støttehjulå så mye som rørte bakken.. Guten hadde rett og slett trent opp balansen på denna her løpesykkelen, sånn at øvegangen te sykkel gikk som ein lek.. Eg tok de ikkje heilt av dei første dagane, men stilte de heller ganske godt opp.. Men det tok forsåvidt ikkje mange dagane, før de røyk heilt av..

Guten tok det med å sykla som ein drøm, mye pga denna løpesykkelen de hadde hatt i barnehagen..

Så når me fikk i oppdrag å testa Puky sin løpesykkel, i samarbeid med Lekeakademiet.no.. Då va me ikkje seine med å takka ja.. Nå e det jo bare Mini’en igjen her i heimen, som ikkje kan sykla.. Og med erfaringen fra Han i Midten godt i minne, tenkte me at detta måtte me bare testa ut.. Eg har jo forsåvidt irritert meg grenseløst øve sparkesykkelen te Mini’en, som han slenge i fra seg øve alt.. Og sykkelen med støttehjul som han har, den står bare i Bodå å samla støv, fordi han ikkje får te å trø skikkelig endå..

 

” Og med sykler med støttehjul tenke eg at man syr litt puter under armane på kidsa, og de bruka bare lengre tid på å knekka koden når de ska begynna å sykla uten..

 

 

 

For all del, detta e bare mine tankar, og det kan heilt sikkert vær at eg tar feil.. Men, om man kan klara seg med ein løpesykkel, istedefor å først handla inn ein sparkesykkel, så ein sykkel med støttehjul før man te slutt investere i ein skikkelig sykkel.. Så har man tross alt spart litt plass i Bodå, eller garasjen.. Og ikkje minst nåken kroner i ei slunken pengetaska, som man stort sett gjerna har, i småbarnsperioden.. Kan man hoppa over ett ledd eller to, på veien te å knekka sykkelkoden, så e ingen ting bedre..

Nå satse me ihvertfall på at Mini’en ska ta øvegangen opp te sykling, lika kjapt som Han i Midten gjorde.. Kor me foreldre bare stod å kikka forbløffa, på Han i Midten som spant rundt i gatå, med støttehjulå i lausa luftå..

Den løpesykkelen me har testa ut e Puky LR XL med sort/rød farge, med håndbrems og greier.. Den har og kraftige gummidekk med luft, som gir den ein litt tøff utseende.. Men, Puky leverer løpesykler i mange forskjellige størrelsar og farger.. Og ikkje minst prisklasser.. Så man finne heilt sikkert ein som passe sitt barn, om det e jenta eller gutt.. Man kan og legga til forskjellig tilleggsutstyr, når man bestille sykkelen i nettbutikken te Lekeakademiet.no..

Og ein liten detalj som gleda ein stakkars oppgitt Fatter’n, som e lei av å plukka opp sparkesyklar og lignande som ligge strødd i carporten.. Det e at denna sparkesykkelen me har prøvd, har sykkelstøtta.. Heilt genialt vett du..

 

 

 

Me har itte å ha testa denna løpesykkelen ei stund, bare gode erfaringer.. Man kan justera både setet og rattet, sånn at det passe perfekt og den virke solid og av god kvalitet.. Og ikkje minst, Mini’en har forelska seg heilt i denna løpesykkelen, som har gjort underverker for balanse-evnen, på kun kort tid.. Og e som guten seie sjøl – Ed syns den e knaaaall tøffe, Pappa..

Lekeakademiet.no levere som alltid kjapt, og har ein god og oversiktlig nettbutikk..

Ihvertfall har me hatt gode erfaringer med pakkene som me har fått av de, og alle produktene me har testa for Lekeakademiet.no har vært av god kvalitet.. Ikkje ein ting som me har testa ut har blitt ødelagt, og då kan man ikkje anna enn sei at de har blitt grundig utprøvd.. Det e tross alt Mini’en som har vært test-sjef, på dei fleste produktene me har fått..

Så, eg kan ikkje anna enn gi tommelen opp te Lekeakademiet.no, og Puky sin løpesykkel som me testa ut nå for tiden..

Den kan me virkelig anbefala.. Ønske du å se på utvalget te Puky sine Løpesyklar, så kan du trykka her – Puky Løpesykler –

 

Litt Påskesnop fra Boden – Ut på tur, aldri sur..

Foto : Atle Skogøy – Av ein påsketrøtt Fatter’n og ein sleten Mini..

 

Litt Påskesnop fra Boden – Ut på tur, aldri sur..

Me vakna te et fantastisk påskevær her på vestlandet igår, og fant ut me måtte ha oss ein tur ut i markå.. Me bor jo lika med ein sti, som går lukst opp i byheiane.. Så når ein bedre frokost va fortært, samla me troppene og spant ut i det flotta været.. Eg må jo få sei at eg syntes et eller anna ikkje va heilt som det sko, men fant ikkje ut ka det kunne vær for nåke, før me va kommen langt opp i den førsta kneikå.. Me hadde rett og slett fått med oss Flokken ut på tur, uten så mye som et einaste motargument..

Ingen av medlemmene i Flokken satte seg på bakbeinå, eller måtte dras ut av heimen fordi me sko ut på tur.. De kom meir eller mindre frivillig..

Jaja, Eldstemann måtte sjølsagt gjør ferdig “runden” på detta her spillet, som han e fullstendig hekta på.. Både eg og Kånå har tenkt som så, at te slutt så ville han vel bli lei av detta online-spillet.. Men, nå har det meir eller mindre pågått gjennom heile vinteren, så me har vært litt engstelige for at detta har blitt ein besettelse.. Man ønske jo ikkje å ha ein gut som e heilt oppslukt i dataspill.. Men, skitt au.. Det har vært vinter og slikt, så om det ikkje ordna seg sjøl, nå når våren og sumaren står for tur..

 

” Så får me heller begynna å bekymra oss meir då.. Altså, om guten sitte som låst foran den der Pc’en, når været e blitt varmare og vårlig..

 

Det e ingen vits å bekymra seg på forhånd, det e bedre å gjør det ittepå.. Når man liksom vett om man burde gjort det, på ein måte.. Men igår, så kom de løpande itte oss som våryre geitekillingar, og spratt oppøve bakkane, uten så mye som et knust.. Det regjerte ein perfekt påskestemning der me tura fremover i skog og mark, med oss gutar i front og jentene ruslande bak akterut.. Me har ein plass oppe i kneikå kor det flata litt ut, som me alltid har ein liten 5 minutts pause på..

Og nyte utsikten øve stedet me bor, tar ein liten sup med vann før me går videre opp te Kringsjå hyttå..

Det e ikkje nåke steikje lang tur, men akkurat passe for å slita ut litt øveivrige ungar som trenge litt frisk luft.. Ein gang tok eg og Eldstemann heilt av, og gikk oss nærmast vill når me bestemte oss for å gå te Besse og Mormor.. Via byheiene.. Me mista litt retningen inne i skauen der, men fant heldigvis tebake te stien igjen.. Og itte ein god kopp kaffi og litt kjeks hos Svigers, ringte me heim te Kånå og bestilte taxi heim.. Hu va både imponert og litt småhissige, for mobilen min hadde jo gått tom for strøm, inne i skauen..

 

” Så Kånå hadde begynt å bli nåke bekymra, for om me hadde forsvunnet lukst inn i fjellheimen og fordufta.. Men, va imponert øve at me hadde gått heilt te Svigers..

 

Den obligatoriske 5 minuttaren med pause treet våras.. =D

 

Utsikten fra pauseplassen.. 🙂

 

Itte ein liten pust i bakken kor Kånå fant ut at kondisen fortsatt ikkje hadde blitt bedre, siden sist gang me gikk opp her.. Så  tok me av igjen og gikk den sista kneikå opp te Kringsjå hyttå, og ikkje minst Kringsjå Seteren.. Mini’en hadde med seg gulrøtter te Kaninene som bor der oppe, og gleda seg te å sjå om sauene va å finna.. Det e sikkert litt for tidlig på året ennå, så kaninene va fortsatt inne i huset sitt, sammen med nåken høner.. Så gulrøttene spiste Han i  Midten opp..

Men, sauene va heilt klart på plass, og ein hadde jaggu meg fått ett lite lam også..

Det stod ein lapp der oppe at man ikkje måtte gå for nærme mor og barn, og ihvertfall ikkje plukka opp lammet.. Då kunne gjerna mor te lammet frastøta seg lammet sitt.. Så det må vær ein oppfordring te alle som gjerna tar turen opp te Kringsjå, la mor og barn vær i fred.. Og heller observer og ta bilder på avstand.. Det e ikkje heilt vanlige sauer som man finne på ein bondegård detta her, men sauer som ikkje e så vant med folk, på samme måten som på ein gård..

Men, nere med seteren, kor det står et lite skur sauene kan gå inni.. Der kom det ein svær svart brann av ein sau, og virkelig viste seg fra si besta sida..

 

Ein sau som virkelig satte pris på litt kos.. Hverken meir eller mindre.. =D

 

Det e ikkje så ofta man får såpassa nærkontakt med dei her sauene der oppe.. =D

 

Det va rett og slett ein herlige tur kor kidsa uten unntak, viste seg fra si besta sida.. Og me foreldre fikk sitta å kosa oss litt med frukt, nåke godt å drikka mens Flokken løp rundt og kosa seg.. Det e jaggu meg ikkje hverdagskost for oss, som meir eller mindre e vant med at ett eller anna stort sett går te helsikke.. Men, innimellom så e det vel godt forunt at me også finne toppformen, og kan kosa oss glugg ihjel sammen.. Som den storfamilien me forsåvidt e..

Det e nærmast som å vinna i lotto det, når Flokken samstemte klara å kosa seg skikkelig sammen.. Uten å fyka i tottane på kvarandre, kvart 5 minutt..

Det har vært nåken turar opp her, kor ett par av medlemmene i våras flotte familie.. Gjerna meir eller mindre har marsjert opp bakkane på trass, og ikkje akkurat har lagt så voldsomt skjul på det.. Men, som regel så har surskapen fordufta når me komme opp.. Andre ganger så har det skåret seg når me har kommen oss opp, og de absolutt ikkje e fornøyd med at me tar den lange veien heim igjen.. Eller har sprunget som nåken spinnville røyskattar rundtomkringfallera der oppe, og laga ein sjau uten like..

 

” Men, som sagt.. Igår herska det ein harmonisk idyll, som me foreldre ikkje har opplevd på lang, lang tid..

 

 

 

 

 

 

Seinare på dagen, så sko me i selskap te min kjære bror og Kånå hans si datter, Sofie.. Som sko feirast inne hos mine foreldre, siden de bor nere i Sandnes te vanlig.. Og siden dei va her oppe i påsken, så samla me heller hos gamlingane..

Det blei forsåvidt ei heidundrande feiring, med full gass fra me kom, te me gikk..

Men, det får me ta føre oss litt seinare idag.. Nå e det litt andre ting som må gjerast, siå heimen ikkje ser ut, Kånå e og handla og eg heilt klart ikkje har gjort, det eg sko hatt gjort..

Så nå e det best eg gjør det, før høvdingen komme heim…

 

Ha ei riktig god Påske videre, Folkens.. Helsing alle oss i Bodå.. =D

 

Ps.. Alle bilder godkjent fra dei relevante objektene.. Foruten sauen, men den brekte så fint når eg knipsa.. Så eg tar det for ett ja.. 😉

Til og med Mini’en har gitt sin godkjennelse..

– Ja, eg o vil væra med på “Boggen” din, Pappa.. Sa han stolt..

Endelig Påskeferie.. Jaja.. Ferie og ferie, fru Blom.. =D

 

Heisann Folkens..

Då har påskeferien offisielt inntatt heimen, itte nåken heftige dagar på jobb, før ferien va ett faktum, litt ut på ittemiddagen igår.. Kånå hadde rett og slett tatt seg fri på onsdag, nåke som hu valgte å gi beskjed om seint tirsdags kveld.. Eg gikk ut ifra at me sko stå på te siste nikk på jobb, i samla flokk.. Men, så hadde min bedre halvdel gitt kidsa fri fra Sfo og Barnehagen, på onsdagen.. Nåke hu heilt klart meinte me hadde snakka om tidligare, som eg lika klart ikkje kunne minnast..

Så, når Kånå på tirsdagskvelden basunerte ut at det sko bli deilig med ein fridag, satt eg med ett forfjamsa andletet og kikka på hu..

Kånå meinte jo at detta hadde me avklart for fleire uker siden, når me satt ein kveld og planla denna påskeferien.. Ein kveld eg heilt klart må ha slått på autopiloten, mens Kånå kakla i vei.. Så eg redda meg forsåvidt nåkenlunde greit inn, innforstått med min egen tabbe, for ett par veker siden.. Det va ikkje anna å gjera enn å akseptera situasjonen, og håpa ikkje terminalen bugna over av varer, denna siste onsdagen før påske.. Mens eg forbante meg litt øve denna her “autopiloten”..

 

” Ein ting e å la trivielle småting som Kånå babla i vei om, slippa lett gjennom hjernebarken, mens man rutinert svara “ja”, “nei” eller “MmmMmm”.. På alle dei rette plassene..

 

Ein anna ting e når Kånå blande inn jobbrelaterte saker, inn i dei her lange “monologane” sine.. Det hadde eg gjerna ikkje tenkt på, når me begynte å jobba sammen.. Det at eg gjerna må kalibrera hjernebarken, så den får med seg ting som har med jobb å gjera, når Kånå e igang med sine endalause beretningar fra sofakroken.. Jøje meg altså, det ska jaggu meg ikkje væra lett detta her.. Eg satt faktisk å tenkte øve, om det gjerna va fleire ting eg gjerna burde vær obs på fremover, før Kånå gjerna kuppa heila greiå..

Kanskje hu rett og slett har begynt ein liten kampanje, for å ta øve føringå oppe på jobb og.. Eit lite snev av maktsjukå..

E det rett og slett ikkje nok for Kånå å vær overhode i heimen.. !? .. Holde hu på med et intrikat plott, for å på ein eller anna måte ta kontrollen øve den arenaen, som liksom ska væra min..!? .. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Det gjekk et kaldt gufs nerøve ryggen på meg, mens eg såg føre meg scenarioet med Kånå som sjef, der oppe på jobb.. Tjera vena meg, det ville jo vært heilt katastrofalt om eg hadde mista kontrollen der og.. Då ville eg jo blitt gjort te latter, øve for alle kollegane mine, der oppe på jobb..

 

” Jaja.. Det kan jo bare vær ein tilfeldighet, men her e det best å følga med fremover.. Heilt klart..

 

Ellers så går livet sin vante gang her i heimen, på ein tilsynelatande stille og fortsatt itte forholdene, rolig Skjærtorsdag.. Mini’en kom jumpande inn i midten før fuglane feis idag morgens, når me foreldre e i den siste fasen av søvnens barmhjertige favn.. Men, som me mot normalt blir brutalt og uten nåke særlig omtanke, brått reven ut av.. Der den fjotten av ein Mini begynne eit storslått korstog, for å få ein av oss foreldre ut av loppekasså, og opp i stugo..

Sjølsagt har me jo sånne kontra avledningsmanøvre, nett som jagarfly har når ein målsøkande rakett har låst seg inn på de..

Så Kånå treiv fram mobilen sin og satte på Nrk Super te guten, som den første avledningsmanøveren.. Det pleie stort sett å gi oss alt fra ein halvtime, te ein time ekstra søvn.. Så, når guten går lei av Nrk Super, står det ein kasse med bilar på mi sia, som eg automatisk nappa te meg når guten begynne å masa igjen.. Der får me alt fra 15 minutt te ein halvtime meir.. Derifra og ut, har me ikkje pønska ut fleire divergerande tiltak, men då e det som regel på tide å stå opp, alikavel..

 

” Og, siden Kånå meir eller mindre e immun mot mine spede forsøk, i kampen om å slippa å stå opp først, e det som regel eg som står opp.. Ihvertfall i helgene..

 

Hjølpe meg vettu, påskeferie og greier.. Det e nesten fortærande for oss massebarnsfamilier, som gjerna nettopp har kommen te hektene igjen, itte ein julaferie for minnebøkene.. Så blir me igjen nødt te å tilbringa nesten ei heile uka, sammen med ein tropp av uregjerlige ungar, som e i konstant opposisjon, mot sine foreldre.. Mini’en og Litlajentå har gjerna te dels vært greie å ha med å gjera, i tidligare feriar av samme slag.. Men, har heilt klart blitt rekruttert inn i opposisjonens rekker, dei siste årå..

Det e løye med det, men man gleda seg jo alltids te påsken og litt kvalitetstid med Kidsa.. Endelig, så ska man få kosa seg litt sammen, og gjera kjekke ting sammen..

Gå ut på tur f.eks, kor man nærmast e utslitt av å få Flokken inn i bilen, og om ikkje man va småtressa i hovudet før man gikk.. Så blir man garantert heilt tullerusk av 4 galne små, som sjølsagt laga full baluba i bilen, på vei te der me gjerna ska gå tur.. Eller når man ska kosa seg med et spill av et eller anna slag om kvelden, og alt går aldeles strålande.. Heilt te ein av Flokken finne ut at den vinne, eller tape.. Herreguud.. Tap og vinn med samme sinn, e det et ordtak som seie..

 

” Men, det står absolutt ingenting om ka tilstand det “sinnet” ska vær i.. Når man gjerna forsøke å dempa ein Eldstemann, som står og dansa ein jubeldans uten like, midt på stuegolvet.. Mens man ser blikket te Han i Midten, mørkna i takt med jubeldansen..

 

Plutselig så ryke gjerna heila brettspillet lukst i veggen, og ein pissesur Han i Midten trampa opp trappene og inn på rommet sitt.. Scenarioet der e akkurat likt, om man ser det føre seg med omvendt resultat.. Altså, om Han i Midten vant, og Eldstemann tapa.. De e akkurat like der.. Kanskje har man gått ut på glattisen og satt seg ner for å spilla Uno, mot Litlajentå.. Tjera vena meg.. Man kunne likasågodt bare kasta kortene, før man begynte å spilla.. Den jentå har utvikla et ekstremt nivå i Uno, ett spill som forsåvidt e basert på tilfeldigheter og flaks..

Eg vett ikkje.. Enten så e jentå ein lurendreiar uten sidestykke innen kortspill, eller så har hu så mye flaks at man heller burde fått Litlajentå te å plukka ut Lotto tallene..

Påskeferie, eller ferie generelt kan fort bli ei heseblesande tid, kor alt eller ingenting går som det ska.. Hos ein massebarnsfamilie..

Det e jo heilt typisk at når man vil at Kidsa ska komme seg ut dørene, då vil de ikkje ut å leka seg.. Men, når gjerna kvelden komme og man aller helst vil ha de inne, då ska de garantert ut og leka.. Har man laga middag, e ingen sultne.. Men, når maten e kasta eller det e tomt, då komme alltid ett par megakrapyl krypande te korset, og e lika sultne som utsulta gribber fra Sahara.. Man ska sjølsagt ikkje ha lua på seg når de får beskjed, men når de ikkje trenge lua.. Ja då ska de sjølsagt ha favoritt luå, som man ikkje finne nåken plass..

 

” Fjotten står gjerna å skrike i gangen, mens man som forelder tømme garderoben, på leit itte luå.. Ein garderobe man gjerna rydda alt inn i, dagen før.. For at det sko sjå nåkenlunde ut, når Påsken slo inn..

 

Sjølsagt har man glemt å handla et eller anna, og må muligens tråla alle bensinstasjonene på jakt itte kremfløte.. Skiskornå som passa Litlajentå ifjor, e altfor små i år.. Påskepynten ligge garantert nederst i haugen inne i Bodå, og alt må ut før man må inn igjen med driten.. Plutselig må man gjera ett eller anna som Kånå har masa om, i lange tider.. Og verktøyet man trenge, det lå ved siden av påskepynten.. Alt må ut igjen.. Jippi.. Men, man vett at om man ihvertfall ikkje begynne, så har man ei hissig Kåna på nakken, før man vett ordet av det..

Påskeferie.. Eller alle andre feriar.. Eg vett ikkje heilt eg, om det man gjerna knytta te ordet ferie fra barndoms minner av.. Det får muliges ein slags anna meining, itte som årå går..

Ihvertfall når man blir foreldre, og får ein Flokk med ungar.. Kanskje 4.. For det e jo ikkje ferie, ikkje ein plass eingang.. Der man løpe fra alskens aktiviteter man både har lyst eller ikkje lyst å gjør, med ein flokk spinnville ungar og ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna, i helane.. Eg har med tidens løp lært meg ka eg kan forventa, i sånne høytider med ein familie fyrt opp på høyoktan drivstoff.. Sånn at eg ikkje blir skuffa når realiteten blir ein anna enn forventningane..

 

” For all del, eg gleda meg jo te litt fritid sammen med familien, kor me ska kosa oss ilag.. Men, det e viktig å ikkje setta lista for høgt, og heller ta ting som de kommer..

 

Enn å tru at alt bare blir fryd og gammen..

For å skapa kaos på ein effektiv måte, så må man ha litt orden.. Heilt klart..

=D

Kånå, Husnummer og ei Privatlevering og 2 ..

Detta bildet oppsumere på ein merkelig måte, meg og min snodige evne te å havna i trøbbel, med Kånå… =D

Det e jo som mot normalt.. Itte ein drivande god dag på torsdag, kor dåkke leserar strømte på som ein øveivrige sildastim.. Så blei det stille som i graven, igår.. Men, det hadde forsåvidt sine heilt enkle forklaring, for dagen på jobb igår den blei av den travle sorten.. Eg såg det allerede når eg kom opp på terminalen om morgenen, at det muligens ville bli ein laaang dag.. Spesielt når kaffimaskinen ikkje ville virka.. Sånn at den obligatoriske morgenkaffien rett og slett blei ufrivillig avlyst..

Kanskje va det allerede der et lite illevarslande tegn, på at dagen i går ville bli ein av dei dagane, kor man ville stampa motstrøms..

Så, det va bare å hoppa i det og begynna å dra paller på bilen, før eg drog godset som sko sorterast, ner i sluså mi.. Normalt så har me 2-3 paller med gods som må sorterast, foruten et bur og 2 med småpakker.. Igår trur eg det va minst 5-6 paller og 2 stupfulle bur.. På toppen av detta så bugna det over av stort gods, altså gods som e plastra på paller.. Og for å gjør kaoset heilt komplett, så hadde me ein god del privatkunder på listå igår, som måtte leverast heim på dørå te folk..

 

” Når man då ikkje har fått den obligatoriske kaffikoppen, og rett og slett må jumpa rett i arbeid.. Ja, då ska eg vel vær den første te å innrømma at humøret va nåke redusert..

 

Heldigvis, fikk Terminalsjefen fyr i maskinen te Kånå kom, så litt av morgenen blei forsåvidt redda inn der.. Kånå hadde vært på påskefrokost i barnehagen, og skrøtte uhemma av den gode maten som kokken hadde diska opp med, det hadde nærmast vært som ein hotellfrokost, forklarte hu ivrig.. Før hu rusla inn å henta håndterminalen sin, og ein kopp kaffe te meg.. Ei litå stund seinare hadde me fått nåkenlunde øvesikt og laga ein plan for dagen, Kånå sko ta dei fleste privat kundene, mens eg tok ytterkanten av rutå våras..

Som sagt så gjort.. Og det mesta gjekk i grunnen på skinner, heilt te me va inne og lasta opp tur nr 2.. Jaja, lastingå gjekk greit, det va ittepå det begynte å skjera seg..

Eg hadde akkurat gjort meg ferdige hos ein bonde, og lossa ein svær palle med nåke fjos greier, når telefonen ringte.. Det va Kånå.. Eg kunne nesten høyra det på lyden, og måten telefonen vibrerte og hoppa på, der den lå i midtkonsollen i lastebilhyttå, at detta heilt klart va hu.. Den oppføre seg ihvertfall aldri sånn, når nåken andre ringe.. Då ligge den bare fint på konsollen og plinge, mens den lett vibrere.. Men, når Kånå ringe så e det som om den blir besatt av ein flokk ville demoner, som danse fandango inne i mobilen..

 

” Den begynne å hoppa infernalsk av den intensa vibreringå, og hyle som ein fullblods flyalarm fra krigen.. Sånn at eg som regel nærmast hoppa i taket i bilen, kvar gang hu ringe..

 

Nett som igår, når eg kjørte fra denna bonden itte endt levering.. Kånå hadde ei privatlevering inne i Heskjadalen, og fant ikkje fram.. Så hu ringte sjølsagt meg for å spre litt eder og galle, om kunder som ikkje kan forklara veien på ein forståelig måte.. Gudhjølpe meg altså.. Eg har jo vært inne på Kånå sin manglande evne te å forklara veibeskrivelser i tidligare innlegg, så kim som gjerna ikkje forstod ka, det kunne gjerna diskuterast litt.. Og før eg visste ordet av det, hadde eg rota meg ut på djupt vann..

Man kan vel ikkje anna enn sei at det ikkje falt i god jord, når eg nørte opp unna Kånå sin manglande evne te å finna fram..

Tjera vena meg.. Kånå eksploderte i andre enden, og det føltes meir som om eg hadde 20 000 illsinte mygg, som demonstrerte mot overmakten inni øyra.. Enn ei småsint, ilter men stort sett snill Kåna.. Det e ikkje ofta Kånå drar te og bruke kraftutrykk, som heilt klart ikkje egna seg på trykk.. Men, i den tiraden som kom øve etaren, trur eg nesten Hans Morten Hansen ville blitt stolt, øve Kånå sitt store ordforråd på “The Dark Side”.. Eg varta nesten flau på hennas vegne, der eg satt å tok imot ein syndeflod av skjellsord..

 

” Om eg fa..n ikkje heller kunne gi hu ei jæ..la hjelpande hånd, istedefor å gjør narr av hennas kartlesar egenskaper, så kunne eg te Helv…te komma å øveta den jæ..la dritten sjøl..

 

For å sei det mildt, så hadde eg allerede begynt å søka opp addresså hu sko levera te, på mobilen min.. Mens eg forbante min egen evne te å tråkka Kånå på alle dei rette plassane, sånn med tenka på å få hu lynforbanna.. Og i ittetid, så kan eg jo ikkje anna enn legga meg nåke flat, og ha full forståelse for at hu gjerna ikkje fant fram.. For hu sko levere te nr 221 ute på ein vei, langt inne på bondelandet.. Og når man då først komme te nr 211 og trur man e på rett vei, kan eg godt forstå hu blei nåke i villrede av at det stod 235, på neste hus..

Kor i “fanken” blei det av alle husene mellom 211 og 235, kauka hu “irritert” øve linjå, mens hu fortalte at det ikkje låg anna enn ein svær granskog, mellom dei to nummerene..

Og når eg endelig fikk opp kartet øve området, på mobilen min.. Så oppdaga eg jo at hus nummerene gikk i hytt og pine, akkurat der inne i det området hu befant seg.. Nr 211 blei ittefulgt av 235, før man kom te 225 og 213 og heilt innerst bak om 227, der lå 221.. Eg losa Kånå innover veien på beste måte, mens hu kakla i vei øve om at han som hadde laga husnummerene innøve her, han måtte jo ha vært splitter pine gal.. Kossen i all verden kan de forventa at budbilar sko finne fram, når de gjorde det på denna måte.. Avslutta hu med..

 

” Før samtalen blei avbrutt og roen igjen senka seg i lasstebilhyttå mi.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Så sint som detta, trur eg ikkje Kånå har vært på mangfoldige år.. Tenkte eg for meg sjøl..

 

Kånå hadde te slutt brukt øve ein halv time, bare på ein kunde, så eg forstod jo hennas vrede og fortvilelse.. Det e min egen evne te å ikkje alltid klara å holda kjeft, som stort sett føra meg lukst inn i ulykkå.. Kånå blir jo forbanna fordi hu vett at eg har rett, hu e definitivt ikkje verdens beste på akkurat det å finna fram.. Men, sjøl om eg har rett så betyr jo ikkje det at eg liksom må poengtera det, kvar einaste gang.. Sjøl om det e ufattelig vanskelig å la vær, så bør eg absolutt øva meg på å la vær..

Og så ska det jo seiast at Kånå har blitt mye flinkare, te å finna fram på uoversiktlige steder, med manglande eller villedende nr..

Då e det vel gjerna ikkje meir enn rett og rimeligt, at eg gjerna gjør ett forsøk på ikkje å minna hu på sine manglande ferdigheter, rett og slett.. Jojo, eg kan jo sei at eg ska gjera det, men om eg klara å huska det om ei veka, det e vel tvilsomt.. Og forresten, så kunne det jo fort blitt kjedelig her inne på bloggen, om eg liksom sko slutta med alt som gjerna gir meg nåke å skriva om.. Då hadde eg jo forsåvidt skutt meg sjøl i leggen, sett sånn bloggmessig på det.. Jaja, me får se ka eg får te..

 

” Det va stille fra Kånå sin kant ganske lenge ittepå, før mobilen begynte å rista igjen, når eg kjørte fra Bokn..

 

Kånå hadde meir eller mindre gitt opp dagen, for på ei privatlevering inne i Hervik med nåken dekk.. Så hadde kunden blitt i øvekant forbausa når hu kom på dørå og leverte de.. Han pleide jo alltids å henta de på terminalen han, så me trengte jo ikkje kjøra heilt inn te Hervik med de, då røyk jo sikkert 40 minutt av dagen vår.. Hjølpe meg.. Det e vel egentlig bare flaks, at den karen øvelevde den kommentaren der.. Men, sannsynligvis har topplokket te Kånå blitt kjølt såpassa ner, på kjøreturen inn te Hervik..

At når kunden sa akkurat detta te hu, så gikk bare pilå på Kånå sin målar øve aggresjons nivået, opp te det oransje området.. Ja kanskje såvidt innom rødt, før det sank igjen..

Det hadde vært verre om eg hadde fortalt Kånå detta, då hadde pilå garantert sprengt skalaen, 3 ganger.. Så eg gjorde som eg ikkje visste det, og bare jatta med hu.. Puuh.. Ellers så gikk resten av dagen meir eller mindre greit, me fikk ut meir eller mindre alt godset.. Og når me kom heim for kvelden, fikk laga oss litt middag og kosa oss med Flokken.. Så lo me litt i sofaen når me snakka om dagen, mens me kosa oss med litt brus, chips og digg.. Det går som regel over det mesta, når man får tenkt seg litt om, og snakka ut om det…

 

– Off ja, det e så gale vettu.. Åsså han inne i Hervik som eg har avtale med at alltid hente dekkene sine, som du kjørte heilt te Hervik med, da..

– Hehe.. Jaja.. Øh.. Frode.. !?.. Avtale.. ?? Visste du at han alltid henta dekkene sine du..??? ..

– Hehehe.. hø..hø.. Eh… Ka sa du..? .. Eg.. ? .. Neeeeei..

– Fordømrande Sosemikkel…. !!!

 

Så joda..

Det va jaggu meg kjempekjekt med helg ja..

Jaja..

Visste dåkke forresten at edderkoppane nere i Bodå, jaggu meg har begynt å våkna te livet nå..??

 

 

Ein liten Stjernesmell i ein stor Dagdraum.. Eller omvendt.. !?

Good times i Side, Tyrkia.. Når Svigers tok Kidsa ein kveld.. Og eg å Kånå fikk ein sjelden kjæreste kveld..

 

Når eg kom heim fra jobb idag itte ein travel dag og rusla mot inngangsdørå, så stod eg litt med dørå og visste ikkje heilt ka eg sko gjera.. Eg hadde akkurat latt håndå omfavna dørhåndtaket, og trykka den ner.. Når ein tirade av sjeldent kaliber gjekk av oppe på kjøkkenet.. Han i Midten hadde tydeligvis egla på seg Kånå, igjen.. Tjera vena meg.. Eg va mildt sagt sleten i både kropp og sjel idag, så eg slapp forsiktig håndtaket opp igjen.. Og stod ei stund å vurderte mulighetane..

Et lite øyeblikk funderte eg på å bare gå rett i Bodå, å ta meg ein liten ittemiddagslur.. Bare ein liten, så eg kom litt te hektene igjen..

Eller kanskje eg bare sko ta ei langhelg i Spania !? .. At eg rett og slett snudde tvert om, heiv meg i bilen og suste rett ut te flyplassen og heiv meg på første fly, te varmare strøk.. Å gudhjølpe meg.. Eg kjente solå varma i nakken allerede, der eg i dagdrømmen satt på ein strandbar og akkurat hadde bestilt meg ei iskalde ei.. Eg fikk lyden av sjø som slo mjukt innover strandå inn i øyrene, kjente luktå av syden i nasen og såg føre meg endalause strender på netthinnå..

 

” Så.. På ett lite blunk.. Blei drømmen smadra av et dundrande brak.. Eg gjekk nesten lukst i asfalten, og fatta absolutt ingenting mens ein himmel av stjerner manifisterte seg..

 

Kånå hadde høyrt bilen og lurte på koffår eg ikkje kom opp, og hadde jogga ner trappene for å sjekka.. Om det va eg som hadde kommen heim.. Hu såg ikkje at eg stod i min egen lille verden, med hovudet lett bøyd framover.. Og kleiste dørå rett i skallen på meg, når hu treiv opp dørå for å sjå om bilen stod der..

Herreguud.. Eg stod å sjangla litt der i inngangspartiet våras, mens det va Kånå sin tur te å ikkje fatta nåken ting..

Men, sånn alt i alt.. Så va det sikkert lika greit at Kånå fikk meg ut av denna dagdrømmen, med eit smell.. For hadde eg drøymt meg lenger vekk enn eg hadde rukket å gjør, før Kånå torpederte meg med dørå.. Så hadde det gjerna vært ein viss fare for at eg gjort alvor av tankane.. Eller nei.. Eg hadde jo ikkje klart meg ein dag uten Kånå og Kidsa..

 

” Ein ting e å dagdrømma, ein anna ting e real life.. Sjøl om det e full baluba og ett fullkomment kaos te einkvar tid.. Så e det vårt kaos..

 

Et kaos eg for alt i verden, ikkje ville vært foruten.. Heilt klart.. =D

 

Nix, Nada og Nothing..

Michael McIntyre hadde eit stand up show eingang, og snakka om folk så ikkje hadde ungar.. Og at dei alltid visste alt om det med å ha ungar.. Og gjerna kom med alskens velmeinande råd.. Hans konklusjon om akkurat detta, va at folk som ikkje har ungar.. Dei vett ingenting, om det å ha ungar.. Nix, Nada og Nothing.. Folk som ikkje har ungar vett absolutt ingenting, fordi når dei ska gå ut av huset. Så går de bare ut av huset, akkurat når de vil.. De reise seg opp og tar på seg sko, yttertøy for så å åpna dørå før de går ut..

For når me ska på tur så e det heilt klart ikkje så enkelt.. Ikkje i nærleiken eingang..

For når me ska ut på tur, eller lignande.. Så e det ikkje måte på ka slags utfordringar som man kan møta på.. Det e ein heilt anna historie enn folk uten ungar, mildt sagt.. Og eg kjente meg jaggu godt igjen, i Mr. McIntyre’s beskrivelse av hans opplevelse.. At folk som ikkje har ungar, dei vett ingenting.. F.eks om akkurat det å komma seg ut av huset, med ein flokk spinnville ungar.. Tjera vena meg.. Det e sikkert enklare å læra ein snegle å ta back-flip, enn å komma seg ut av heimen og ut på tur, uten forviklingar..

 

” Ska me komma oss ut av dørene, før klokkå 12, må me jo begynna forberedelsene nesten allerede klokkå 10..

 

Han i Midten blånekte som regel te siste nikk, og når han innser at det e ingen utvei.. E plan B bare å vær så vanskelig som mulig, sannsynligvis med ett håp om at me foreldre ska ombestemma oss.. Han kan ikkje gå i den bukså, genseren e for tjukk og skornå for små.. Det e ikkje måte på ka den guten kan finna på å sei, for å laga krøll i salaten.. Komme det ei litå regnbyga rett før man ska gå, kan han fort jubla som besatt og tru at han e redda.. Men Kånå har som regel tenkt 2 trinn fram, og fiska fram regnklær..

Mini’en, han ska sjølsagt ha med seg halve lekebeholdningen, men som han sjølsagt ikkje bryr seg det spor om, 10 minutt itte me har kjørt..

Før han slutta med tutt og man endelig hadde fått guten i setet sitt, så fant man stort sett ut at tutten va missing in action.. Då blei det alltids full krise.. Og 2 turkledde foreldre kava gjerna huset rundt, men uten å finna så mye som luktå av ein tutten eingang.. Og sjølsagt, når man komme slukøra ut i bilen og forvente ei kraftsalva uten like, fra ein skuffa Mini.. Så satt jo Fjotten der med halvsløve auger, ein tutt i munnen og har nesten sovna..

 

” Han hadde tutten i lommå si, forklare gjerna Litlajentå.. Men han har jo ikkje kosen sin da, legge hu sikkert te..

– Svarte, salte, råtne Bananer.. Seie man gjerna stillferdig te seg sjøl, mens man tenke koffår den jentå ikkje bare kunne holdt kjeft..

 

For sjølsagt sprette augene te Mini’en opp når han blir minna på kosen, og man må inn i heimen på leit igjen.. Jippi.. Man løpe ein ny runde gjennom huset, og finne den uten unntak, ein eller anna plass man ikkje trudde den sko vær.. Og tenke jo som alltid på koffor man ikkje kikka der først.. Det e jo heilt logisk at kosen hans, ligge oppi den stora skuffå på kjøkken.. Den skuffå man bare kikka oppi for og ta ein pakke kjekks med på turen, fordi man egentlig hadde gitt opp å finna kosen.. Gudhjølpe meg altså…

Litlajentå e forsåvidt enkel, sjøl om hu e nåke lausmunna.. Hu kler stort sett på seg sjøl, og e som oftast alltid klar for å dra på tur..

Heilt te hu finne ut at tightsen ikkje matcha fargen på skornå, og sjølsagt må inn å skifta.. Og komme plutselig ut igjen med dukkevognå, den samme tightsen og flira.. Jack Nicholson fliret.. Den der “Nepå” hadde bare pønska ut ein utspekulert plan, for å få med seg dukkevognå si.. Hu passa som oftast på å gjør sånne stunt, når motstandskraften te oss voksne som oftast e på nullpunktet, eller lavare.. Hu e ikkje født bak om ein stol, den jentå der.. Det e ihvertfall heilt sikkert.

 

Men endelig så e me gjerna klar.. Og Fatter’n ropa lykkelig ut i bilen..

– E alle klar for avgang…?? 

Kor Litlajentå utbryte – Ska ikkje Fabian vær med..?

2 foreldre hovuder snur seg synkront og tar opptelling.. Begge komme te 3 og dele ett oppgitt blikk.. Ut av bilen og inn dørå igjen…

– Nå må du komma.. Nå ska me kjøra.. Kauka man sikkert opp trappå, te Eldstemann..

 

Men ingenting skjer.. Man trampa oppøve trappene og holde på å få heteslag på toppen, itte tur nr 3 inn i heimen.. Man ser seg nødt te å ta 15 sekund pause, sånn at synet komme tebake, om enn nåke slørete.. Før man trør inn på rommet te Eldstemann, og finne guten djupt konsentrert foran data’en.. Med headsettet sitt på.. Man røske det av og gir klar beskjed om at nå ska me gå tur, og gir han 2 minutt på å befinna seg i baksetet på bilen..

Helsikkens ungar altså, man gir ein beskjed, men istedet for å lya, så sette man seg heller ned med data’en igjen.. Typiskt.. Stuten komme i hug at han og har vært kalv, og gir Gutalarven ett par minutt ekstra..

Endelig itte minst ein halvtimes kav, stress og jag.. Så komme me oss kanskje avgårde.. Meir eller mindre totalt utslitt, lenge før me forsåvidt har begynt å gå tur.. Sannsynligvis blir man endå meir utslitt av ein Flokk ungar, som absolutt ikkje vil gå tur.. Men, som heller sitte i baksetet og laga så mye bråk de kan, i ett håp om at me gjerna ska kapitulera.. Og kanskje snu bilen og kjøra heim.. Men, der e me meir eller mindre knallharde altså, har me bestemt oss og gått gjennom denna reglå ovanføre, ja då ska ikkje strevet vær forgjeves..

 

 

” Sånn som detta, sånn e det meir eller mindre kvar einaste gang når me ska på tur, selskap eller andre lignande ting..

 

Mens, folk uten barn gjerna sitte i sofaen og finne plutselig ut at de sko gå tur, og rusla ut i gangen, trør i skornå og tar på seg ytterklær før de går ut.. Og vipps, så e de på tur..

Enkelt og greit..

Så, ja.. Eg e rett og slett fryktelig enige i McIntyre sin observasjon, eller konklusjon.. At folk uten barn, dei har ikkje den fjernaste anelse om kor strevsomt det e, for folk med barn å gjør det samma som folk uten barn..

Hverken meir eller mindre..

=D

Høge kneløft, lett Bøy i ryggen og Trippande skritt..

 

Me va litt spente på kossen denna flyttingå ville påvirka kidsa, forsåvidt mest dei 2 eldste.. Men og dei 2 minste.. Sjøl om små barn e utrolig fleksible og flinke te å tepassa seg, så har man litt tankar rullande i bakhovudet.. Man e automatisk litt bekymra.. Men sånn som det har utvikla seg, hadde me ingen grunn te bekymring.. Det har rett og slett gått over all forventning.. Dei 2 minste har tepassa seg den nye hverdagen, på strålande vis..

Spesielt Litlajentå, som har fått seg ein skokk med venninner og storkosa seg, om dagane.. Hu har ikkje tid te å vær inne..

Så har me Mini’en då, som fortsatt e ett kapittel for seg sjøl.. Det går rett og slett over stokk og stein for tiå, med trass, ramp og fantaskap.. Han har utvikla ein så stor sans for humor, at man nesten ikkje sko trudd det gikk an, tatt alderen i betraktning.. Som her i går lika itte eg hadde kommen heim fra jobb.. Og dei andre satt og spiste middag når eg trødde øve dørstokken heima.. Eg rakk å henga jakkå opp, ta ein tur på toalettet og møtte Kånå i fullt firsprang ner trappene, når eg kom ut badedørå..

 

” Mini’en va fordufta.. Rampetrollet hadde lurt seg ut dørene, sammen med Litlajentå som sko på besøk te nabojentå..

 

Kånå hadde snudd seg vekk 10 sekund, og det va meir enn nok tid for Mini’en, te å setta igang ett vellykka rømningsforsøk.. Kånå forbannte den litle sneipen, mens eg trødde på meg skornå.. Og fant rømlingen øve gatå hos naboen, der han sto med spaghettisaus opp te øyrene, støvlar på feil fot og flirte.. Ett vaskekta Jack Nicholson flir.. Det går jo ikkje an å bli sint på han heller, vett du.. Der han står frydefull øve sine egne rampastreker..

Eller her i helgå, når han og fant på at han ville ut.. Men denna gangen ihvertfall spurte.. Men fikk ett nei.. Ett svar som stort sett ikkje e nåke hindring for han, te å gjør som han vil, alikavel..

Det gjekk nåken sekund, før Far min dunka meg i skulderen, og peika øve bordet.. Der Mini’en i beste Kasper, Jesper og Jonathan stil, sneik seg bortover gulvet.. Mens han med ett vaktsomt blikk, holdt ett øya på meg.. I iveren over at eg ikkje sko se han, glemte han forsåvidt ut alle andre som satt rundt bordet.. Der han lista seg så lett på tå, nett som du ser i Chaplin filmane.. Med høge kneløft, lett bøy i ryggen og trippande skritt.. Sånn skikkelig øvedrevet..

 

” Det va så inni granskauen profesjonelt utført, at eg hadde store problemer med å kvela krampelatteren, som kom boblande innenfra..

 

Også har man detta trasset då, som stadigt når nye høyder.. Godt inspirert av Litlajentå.. Ingenting ska vær uprøvd og tålmodigheten te oss foreldre, blir strukket te grenså og over, både titt og ofta.. Spesielt ved leggetid.. Då e han som ein røyskatt på speed, and then some.. Der han flyr øve gulvet som ett lavtflyvande jagarfly, på flukt fra tannpuss, stell og oss fortvila foreldre.. Og når man endelig har fått tak i krapylet, e det som å prøva å pussa tennå på ett esel, verdens staeste esel..

 

– Gap opp… 

– NEI… 

– Gap opp… NÅÅ.. 

– Mm mmm.. 

– Gap opp, ellers så komme Karius og Baktus å laga hus i tennå dine.. 

– Pappa da.. Dei komme jo seg ikkje ut av tv’en dei.. Det e jo bara på film… 

 

Herreguuud.. Man sende irriterte tanker te Litlajentå, som har avslørt visse “hemmeligheter” øvefor Mini’en.. Hemmeligheter som va te stor hjelp under visse aktiviteter, men som nå blir avfeid som tull og vas.. Som det forsåvidt e og.. Mini’en sko bare ikkje visst det ennå.. Eller om morgenen, når han krype opp i sengå vår og legge seg i midten.. Nåken ganger hende det han sovne, og sove te me våkna.. Men som oftast så kosa han litt, før han går lei og begynne å masa om å stå opp..

Først så kviskre han så fint inn i øyra på oss, om han kan stå opp..

Då har man omtrent 5 sekund på å respondera, før kviskring blir bytta ut med ett tigerbrøl.. Ett brøl som får trommehinnene te å dirra som ett skuddsikkert glass, peppra med ein Tommy gun, håndgranater og Bazooka.. Gudhjølpe meg.. Man høyre ingenting på det øyra, før ved middagstider.. Andre ganger stikke han bare uten å gi lyd ifra seg, og vekke alle dei andre i Flokken.. Dei dagane e som å gå på glør, man har ein Flokk som e “Way beyond” pissesur.. Og eit kvart feiltrinn e som å åpna Pandora’s Box..

 

” Har Kånå stått opp på feil sia av sengå, samme dagen.. Kan det fort bli stygt.. Det tryggaste då e å nappa med seg ett par av Flokkens medlemmer, og rømma heimen..

 

Helst dei som laga mest sjau, og som gjerna sovna fortast i bilen.. Egentlig ein vinn-vinn situasjon.. Kånå får litt ro og fred, og det samma får eg.. Det e som eg har skrevet før, og sikkert kan gjenta te det kjedsommeliga.. Nåken ganger tar man feil og andre ganger rett, her i livet.. Og aldri før har me tatt meir feil, enn når me tenkte at 4 ungar ikkje kunne vær så mye verre enn 3.. Det hjalp jo ikkje på at Litlajentå va som ein sumar symfoni, fram te hu va 4 år.. Det va då trasset slo inn hos hu..

Men før det, så merka man nesten ikkje at hu va der.. Hu sov, hu spiste og lekte seg på gulvet.. Og fant stort sett ikkje på så mange sprell.. Hu va vel det man kan kalla ett vidunderbarn..

Men itte Mini’en blei født, så gikk det ikkje langa tiå før hu blomstra.. Sånn fantaskapsmessigt.. Men.. Man blir vant te det mesta.. Me foreldre.. Me e fleksible, tepasningsdyktige og får som oftast ein slags rutine på saker og ting, me og.. Når man trør lenge nok i ett myrland av kaos.. Så glemme man fort kossen livet va med mindre ungar i heimen.. Man hadde det jo travelt då og, men bare på ett anna vis.. Me massebarns foreldre har det gjerna ikkje så mye meir travelt, enn foreldre med 1 eller 2 barn..

Me har bare skrekkeligt mye mindre tid, te oss sjøl..

 

Men.. Ein gang.. Når me ligge i gangen på Omsorgs Senteret.. Då.. Ja, då ska me jaggu meg slå ut håret, gebisset og ta av..

Det e ihvertfall heilt sikkert..

 

God Tirsdagskveld, folkens..

=D

Det med å forstå seg på Kvinnfolk, eller iltre Kåner…

Det ska ikkje vær enkelt å forstå seg på Kåner, eller kvinnfolk.. Eg har funnet ut mye i løpet av mine 16-17 år sammen med Kånå, men alikavel har eg sikkert ikkje meir enn skvatla litt i øveflatå, øve det å forstå seg på kvinnfolk.. Ett godt eksempel e hvis man har gått på ein smell og gjort nåke som gjerna ikkje akkurat kan kategoriserast unna smart, så enda man opp med å få ei øvehaling av sjeldent kaliber.. Og for all del, heilt sikkert ikkje anna enn fullt fortjent..

Man må ihvertfall te med ein “uforbeholden” unnskyldning, gjerna opp te fleire ganger før man får komma innomhus igjen..

Men.. Så ein gang innimellom, så e det Kånå som går på ein smell, og gjør muligens nåke så e så toskje at man som partner virkelig føle seg ovanpå.. Og ser føre seg ein mulighet i skamløs skadefryd, te å gjerna ta opp kampen og slå ett slag for rettferdighet her i verden.. Ja, man blir kanskje skikkelig sur og tar føre seg sin bedre halvdel så det synge, fordi man føle man har ett drivande godt grunnlag for det man e irritert for.. Og vil gjerna ha ein “uforbeholden”unnskyldning av Kånå si..

 

” Men, ka skjer då.. !? .. Joda, då får man som regel ein durabelige øvehaling lukst i retur.. Og ende som regel opp som ein idiot, sjøl om man aldri har ein sak, som e god som gull..

Og te slutt, må man te me ein”uforbeholden” unnskyldning sjøl.. Og fatta absolutt ingenting..

 

Hjølpe meg, vettu.. For all del, eg seie ikkje at alle kvinnfolk e sånn, men i 103 % av tilfellene trur eg man vil få det resultatet.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot, men akkurat der så trur eg man enda opp som idiot, uansett.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. E man f.eks ute og kjøre bil og kanskje gjere nåke man ikkje burde gjort, så sitte det garantert ei gneldrebikkja av ei Kåna i passasjersete, og gir i klartekst uttrykk for ka hu meinte om manøveren..

Prøv å gjør det samma når man e passasjer i framsetet, og Kånå gjere det samma som man gjerna gjorde sjøl..

Gudbevare meg vel.. Man kunne likasågodt dansa fandango barføtt i ei grav fylt opp med skrekkinngytande giftslangar, eller stikka håndå inn i ett vepsabol bebodd av ein flokk illsinte mordarveps.. Resultatet vil bli det samma.. Eg huska ein gang når Kånå rygga på ein svær kvit varebil, og laga ei skramma i panseret å knuste ei ekstralykt.. Og ringte meg sinte som krut på den forbaska idioten, som hadde parkert heilt opp i rævå på bilen hennas..

 

” Eg kjørte opp og fikk redda situasjonen før det utarta seg, betalte den stakkars varebilsjåføren ein sum me blei enige om.. Før eg te døve øyrer forsøkte å sei at når man rygge på nåken, e det som regel vår egen feil..

– Dummaste eg har høyrt.. Sa Kånå, og spant avgårde..

 

Men.. Ein gang eg rygga på ein blodsenka Bmw itte eit kjøpesenterbonanza uten like, og satt nærmast i komatøs tilstand bak rattet.. Med ei kaklande høna i passasjersete og ein Flokk spinnvile ungar i baksetet.. Ja, då va det ikkje nåke spørsmål om kim som va idioten.. Tjera vena meg.. Men, det e sånn det e.. Det e ingen vits å forsøka å forstå koffår, Kåner e uransakllige på akkurat det punktet.. Man må bare finna ein slags balanse i regnestykket, og vær fornøyd dei gangene man ende opp på topp..

Det har ikkje skjedd meg ennå, men man leve jo ydmykt i håpet om at man ein gang vinne i “lotto” og.. Oddsen e vel omtrent den samme, i begge tilfellene..

Problemet e jo at om man formoderlig sko enda opp med seier i ein sak mot sin bedre halvdel, så går denna halvdelen inn med livsforakt i ein kampanje for å “ta deg” i ett eller anna.. Man går rundt omkring på nåler og e pisseredd for når ei lynforbanna Kånå, finne det for godt å setta inn støtet.. Det e då man skjønne at det å vær “ovanpå” absolutt ikkje e nåke å trakta itte.. Ikkje ein plass ein gang.. Eg vil heller anbefala å ta seg ein tur ut i Bodå eller nåke lignande, kor man tenke seg godt om, ei god stund..

 

” Og gjerna klappe seg sjøl litt på skulderå når man vett at man har rett i ein sak.. Før man går inn te Kånå eller sin bedre halvdel, og enten gir de fullt medhold..

Eller holde glatt kjeft, sjøl om man vett at man har gode kort på hånd..

 

Som oftast.. Så e det dei kampane man aldri utkjempe, som e dei kampane man vinne.. Om man bare får tenkt seg litt om.. Vil eg tru..

Sei heller unnskyld ein gang for mye, enn å forlanga ett tebake..

😉

Når man “Pimpe” opp Nistå si litt …

Ikveld, så komme det ett lite tips te dei som gjerna vil “pimpa” opp nistå si litt, eller kveldsmaten for den del.. Eg e definitivt ikkje nåke nistemenneske, men itte Kånå begynte på jobb så va det slutt på å handla bolleposar te lunch.. Kånå smøre nista te meg før hu komme på jobb nå, 3-4 skiver med brunost..

Ikkje akkurat verdens mest spennande pålegg, men sånt sett så lika eg godt brunost eg.. For all del..

Egentlig så savna eg ikkje bolleposane så mye heller, eg hadde blitt hekta på nåken svære boller fra kolonialforretningen på Aksdal Senteret.. 5 svære og gode boller i ein pose.. Eg leita alltid itte dei som va litt brunsvidd på toppen, det va dei som va best.. Men, eg må vel innrømma at det va lite smart med tanke på denna her carporten øve litlekaren, den blei definitivt ikkje mindre av dei bollene der..

 

” Så, eg innså at det va på høy tid at eg gjerna tok te vet, og begynte å spisa ei sunne nista.. Grove skiver med brunost..

 

Men, så hadde Kånå glemt maten ein gang her tidligare i år, eller gjerna så va det eg som glemte den på terminalen og.. Eg huska ikkje heilt.. Eg endte ihvertfall opp med å skamløst kjøpa ein pakke Mexicana chips den dagen, ein sånn godt krydra chips som eg har blitt heilt hekta på.. Og hadde tilfeldigvis litt te overs i posen, neste dag.. Når eg hadde fått med meg standard nistå..

Så datt det bare inn i hjernebarken, at eg gjerna sko prøva å sprita opp skivene litt, litt ut på dagen.. Med Mexicana chips oppå brunosten..

Som sagt, så gjort.. Og siden har eg angra bittert.. For gudhjølpe meg så godt det va.. Grov skiva, med ein god dasj smør og brunost toppa med Mexicana chips øverst.. Herreguuud, rett og slett skummelt godt.. Så når Kånå sko på butikken ikveld og handla melk, bestilte eg ein pose Mexicana chips fikk hu te å mekka 2 skiver med brunost te meg..

 

” Så ikveld.. Då har Matbloggen fra Boden premiere.. Med sin første oppskrift.. Brunost skiver med Mexicana chips… MMmmm..

 

Prøv då.. Om du tør.. Det e seriøst spinngodt…!! Eg tulle ikkje..

=D

Edderkoppfobi, ei giktbefengt Fjellgeit og litt Fotball…

Det e mandg idag.. Sånn skikkelig mandag.. Nesten på kanten te å vær sånn blåmandag.. Du  vett, sånn mandag kor kroppen e totalt vrak, itte ei heidundrande kula på byen.. Men.. Eg har ikkje vært på byen, eg har ikkje smakt så mye som ein dråpe ildvann eingang.. Jaja, eg tok ei øl i solidaritet med Kånå på lørdag, hu hadde fyrt opp ei cider så eg tenkte at “Hmmm”.. Her kan det bli muligheter ikveld..

Det hende hu blir litt lausare i strikken itte ei cider og 2, så eg øyna litt muligheter for å rulla øve te høyre.. Seinare på kvelden..

Eg innehar venstrevingen nere i loppekasså våras, så eg kan ikkje rulla te venstre.. Sånn som Janne Nordvang angra på at hu ikkje gjorde.. Men det gjekk ikkje akkurat så eg hadde tenkt.. Når glaset va tomt og eg kikka ømt bort i sofakroken på Kånå, så va hu igang med tidenes sagbruk konsert.. Og lå å sleva verre enn ei småsleten St.Bernahard bikkja på sofa putå.. Det va alt anna enn et innbydande syn, som kanskje kunne inspirert te vingbytte nere i loppekasså.. Heilt klart..

Så eg blei sittande å glo på ein film.. Arachnaphobia.. Ein sånn edderkopp skrekkfilm alle såg når den kom tidligt på 90′ tallet, og skrytte seg ihjel øve kor bra den va..

 

” Den kunne til og med kurera folk som va redde for edderkoppar, stod det i avisene, den gangen den kom på kino..

 

At avisene bare skrive vas innimellom, det har eg forsåvidt vært klar øve.. Men, HERREGUUD.. Om eg va redde edderkoppar før, så blei eg fanken meg ikkje ett sekund mindre engstelig itte den filmen.. Snakka deg om å skremma livskiten ut av vanlige folk, med ett “snev” av edderkoppfobi.. Tjera vena meg.. Eg sov jo nærmast ikkje ett sekund den nattå, men lå bare å vrei meg i sengå, og syntes eg høyrte små trippande edderkoppføtter overalt..

Når Mini’en kom tuslande inn tidligt på morgenen, va det såvidt eg ikkje treiv te meg nattbordet å slengte itte han.. For då va eg sikker på det va sjølvaste Moderkoppen, som krøyp opp i sengå, nere med tærnå.. Livsfarlig vettu..

Jøje meg, altså.. Eg kan jo ikkje anna enn konstantera at skrekkfilmar ikkje e nåke for meg meir.. Men.. Det va denna mandagen då.. For idag så kan eg nærmast ikkje gå, uten å se ut som vraltande and på tur med Flokken sin.. Eg føle meg som ein skakk gyngestol som mangle den eina vangå.. Og kvart eit løft her på jobb sende ilande smerteskrik fra kvar ein muskel, og lukst te hjernebarken.. Herreguud.. Eg føle meg som ei middelaldrande giktbefengt fjellgeit, som står i fjellsiå og stura..

 

” For eg spillte fotball med gutane igår oppe på fotballbanen ved lekeplassen, og endte vel opp med å ta meg litt meir ut, enn legemet forsåvidt klarte å takla.. På ein måte..

 

Men, det e jaggu meg ikkje lett å innsjå sine egne begrensningar, når man i ett øveivrig øyeblikk blir nåke revet med.. Eldstemann tok te vet, fordi han fikk føling med ein liten strekk i leggen, og gjekk heller opp te Kånå.. Som va med lekeaparatene sammen med dei minste.. Så det va eg og Han i Midten som endte opp med ei heidundrande fotballstund, som eg sjølsagt har fått kjenna på kroppen idag..

Der eg sprang som ein ungkar og skaut avgårde skudd, som allerede igår sendte bølger av illesvarslande meldingar te nervesenteret..

– Stopp, stopp.. Detta komme te å gå gale imårå.. Kauka operativ systemet fra innerst i hjernebarken.. Men, når man minnast gamle storhetstider på fotballbanen, og virkelig vil visa seg fra si besta sida, for Kidsa.. Så har man ein tendens te å glemma kor lenge siå legemet har gjort nåke anna enn å synka sammen i sofaen kvar kveld, itte ein hard dag på jobb..  Til og med når Han i Midten sendte avgårde et nydelig innlegg, akkurat når ei fjong dama gjekk forbi med bikkjå si..

 

” Så klarte eg ikkje å la vær å slenge meg inn i ein vertikal skuddposisjon, og sendte avgårde ein susande volley som fikk notå te å stå rett ut.. Før eg deiste i bakken med ett smell..

 

Gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Eg trudde eg hadde brukket kvart ett bein i kroppen, der bakken tok imot legemet.. Og luftå gjekk ut av meg som ein halvslapp mjølsekk, sluppet fra 10 meter og rett i bakken.. Men, eg spratt opp som ein harepus på speed, som ikkje lenger ensa smertene som ilte gjennom kroppen.. Som ei mitraljøse av nervesignal..

Han i Midten kom løpande te, og feira med meg som om me hadde vunnet Champions League finalen..

Mens eg kava med å få pusten igjen, itte lungene hadde blitt tømt på rekortid når eg traff det halvfrosna kunsgraset.. Den fjonga damå snudde seg og kikka nåke bekymra på meg, der eg stod med nevane på knærnå og pusta som ein vaksen hvalross, midt i ei hyrdestund.. Eg fikk slengt opp ein “Thumbs up”, og damå gikk videre..

 

” Hjølpe meg.. Akkurat då kom Kånå og dei andre ruslande nerøve bakken, fra lekeplassen.. Og me tusla heimover å laga litt vafler, mens me kikka på skiflyning på tv..

 

Og eg prisa meg egentlig lykkelig for det, ellers trur eg det kunne blitt stygt på jobb idag.. Mye verre enn ei vraltande and..

Eller Giktbefengt fjellgeit..

At eg aldri lære, altså..

=D