Her i ukå så fikk Kånå ett infall og foreslo om me ikkje sko finna på nåke med kidsa, denna helgå.. Det har jo vært vinterferie her me bor, men eg og Kånå har jobba heila vekå.. Så då syns hu me kunne finna på nåke kjekt med Flokken, den sista helgå i ferien.. Det va jo vanskelig å vær uenige i akkurat den saken, men når Kånå begynte å visa meg diverse hoteller, som forsåvidt kosta flesk.. Då sank viljen som ein betongstøvel i havet.. Tjera vena meg..

Ein ting va nå at det va dyrt, men å tilbringa ei helg på ett trangt hotellrom med ein Flokk i toppform.. Nope.. Det frista ikkje, ikkje ein plass eingang..

Så eg såg meg nødt te å ta kontrollen øve denna her jobben, med å finna ein dugande plass.. Ein plass som både passa økonomi og romslighet med tanke på ein vilter Flokk og kontoen.. Nåke som ikkje akkurat viste seg å vær enkelt, det mesta som kunne vær aktuelt va jo meir eller mindre fullbooka.. Før eg fant ein camping lika utenfor Bergen, litt innover mot Indre Arna.. Der hadde de nåken ganske kjekke hytter og ett par leiligheter, med fleire 2 eller 3 soverom..

 

” Me valgte oss den eine leligheten med ett koselig kjøkken, bad, 2 soverom og ei kjekk stua.. Skreiv inn personalia og trykka bestill..

 

Fredagen kom og me suste rundt på jobb i ett heidundrande tempo, før me kjørte heim og pakka i bilen.. For ein gangs skyld, så gjekk det mesta som ein drøm.. Eg trur Flokken gleda seg sånn te ei kjekk helg i Bergen, at de glemte ut å vær seg sjøl.. De satt til og med i bilen å venta på oss foreldre uten å laga sjau, mens me svinsa rundt i heimen og leita itte det me gjerna hadde glemt.. 4 galne ungar i bilen pleie å vær einsbetydande med full krig på kun kort tid, men igår satt de som nåken skolelys og venta..

Te slutt va det mesta i boks og bilen sette snuten nordover.. Juhu, endelig så ska me kosa oss glugg ihjel på tur.. Det e viktig å ha truå.. !!

Eg kobla mobilen min opp mot bilen, og trykka play på ei nøye planlagt spillelista fra Spotify.. Ein god samling med beroligande musikk som eg håpa ville skapa idyll og harmoni i bilen, så me gjerna gjekk klar den vanliga infernoet av spinnville ungar i bilen.. Ein plan som stod te 20 i stil der me suste avgårde på motorveien, med stålkontroll på akkurat detta me alltid slite med.. Nåke eg forsåvidt ikkje trur me e aleina om som massebarnsfamilie på biltur, det med fullt sirkus i bilen på langtur..

 

” Men, som eg har skrevet før her på bloggen så har som regel alle vantette planar, ett smutthull som kidsa utnytta, te slutt..

 

Me va i godt driv øve Stord og bilen va kommen i seget, Eldstemann satt framme med meg mens Kånå va plassert i midten.. Det va og nåke me hadde tenkt ut kunne vær ei smart greia.. Eric Clapton drog detta legendariske gitarriffet fra Wonderful Tonight, og eg kikka på Kånå i speilet med stjerner i augene, mens eg sang med.. – And i say, you look Wonderful Tonight.. Kånå smelta som smør på pannå og eg såg ett lite håpets lys i tunellen, i blikket eg fikk i retur..

Ga hu meg det sultna blikket nå..!? .. Gudhjølpe meg.. Denna turen blir jo bare bedre og bedre, tenkte eg for meg sjøl.. Der eg satt og flirte ett fårete blikk..

Så.. Som ett lyn fra klar himmel smalt det i kupeen, og eg skvatt sånn te at eg spratt nesten i taket.. På ett blunk av ett sekund hadde Eldstemann sett seg lei av “gammelmanns” musikken, lurt seg inn på spotify’en og fyrt igang Self Esteem med Offspring.. Introen på den e alt anna enn diskre, for å sei det mildt.. Mini’en satt plutselig å headbanga i setet sitt, istedet for å kikka forventingsfull og rolig ut vinduet.. Litlajentå holdt seg for øyrene og skreik at me måtta skrua ner..

 

” Han i Midten elska Offspring når ha va liten, og det tok ikkje langa tiå før det va full gass på bakeste rad.. Herrguuud, og Herrens Hærskare..

 

På brøkdelen av ett sekund hadde ein harmonisk biltur, enda opp i det sedvanliga kaoset som stort sett regjere, når me e på biltur.. Jaja, det va ikkje lenge te me kom te ferjekaien, trøsta eg meg sjøl med.. Då fikk de jo komma ut av bilen og lea litt på seg, mens me spiste litt nista som Kånå hadde miksa i hop, før me kjørte.. Jojo, jommen sa eg smør.. Me kjørte ombord te øredøvande jubel fra Mini’en, han syns detta va ustyrtelig spennande..

Me blei dirigert på plass nederst i ferjå og alle slusene blei åpna, men Han i Midten va jo ikkje klar i det heila tett..

Tjera vena meg.. Me hadde venta på båten i ett kvarter, men guten hadde jo hverken jakka eller sko på seg.. Kånå tok bare av med resten av Flokken, når guten eksploderte der bak, på bakerste rad i bilen.. Eg stod å prøvde å holda tålmodigheten i sjakk i dørå.. Men, det va ikkje akkurat lett når den fjotten styra på som ein grevling bak i der, ett sete fullt av Lego, klær og alt slags i totalt kaos.. Endelig fant han skornå og jumpa ut av bilen i harnisk.. Sjølsagt va det min feil at han ikkje fant sakene sine..

 

” Og når me kom opp i kafeen, hadde han jo glemt maten sin nere i bilen.. Hjølpe meg.. Heile turen øve fjorden va han sur som ei potta, fordi han va den einaste som ikkje fikk rundstykket sitt..

 

Når me kjørte i land, så svingte eg kjapt inn te sidå å slapp resten av køen forbi meg.. Mens eg tok 5-6 minutt for meg sjøl i den kalda luftå på ferjekaien.. Og om eg ska få sei det sjøl, så gjorde det underverker for ein Fatter’n som va på randen av nervøst sammenbrudd.. Itte ein ferjetur med ein Flokk ungar som va overalt på ferjå.. Det toppa seg jo når Mini’en måtte på dass, og Kånå for avgårde med ham.. Men, ikkje meir enn 15 sekund itte de va forsvunnet, sa de øve høytalaren at nå la me snart te..

Eg hadde stått med dei 3 andre i Flokken og venta, mens kafeen blei tømt og det kun va oss og vaskedamene igjen..

– Komme mamma å Max et å bli igjen på ferjå..? .. Spurte ei bekymra Litlajenta.. – Nei, de komme sikkert snart.. Svara eg, roligt.. Men begynte jaggu meg å bli nåke bekymra, om me måtte ta ein runde te med ferjå.. Det hadde ho vært typiskt oss.. Men, plutselig kom de halsande bortøve korridoren og imot oss.. Puuh.. Me spurta ner trappene og stupte inn i bilen, og rakk akkurat å komma oss på plass, før bilane begynte å kjøra ut..

 

” Itte mine 5 minuttar på kaien, som hadde vært som balsam for sjelå.. Kjørte me videre mot campingen, og herifra og ut så gjekk det meir eller mindre i likaste laget..

 

Te slutt parkerte me utenfor resepsjonen, kor ein hyggelige kar satt og venta på oss.. Eg betalte for rommet, fikk nøkkelen og kjøpte utvask med det samma.. 300 spenn for at Kånå ska få slippa den jobben, det trur eg vel anvendte kroner..

Me pakka sakene opp i leiligheten, Kånå fyrte igang med litt Taco mens Flokken kosa seg med Norske Talenter..

Hjølpe meg.. For ein tur.. Og det blir nok garantert meir.. Kidsa slokna i halv ett tiå igår natt, Mini’en havna i midten inne hos oss.. Og all verdens sultne blikk forsvant som dugg i plettfritt solskinn..

Nå har eg drukket ei halv kanna kaffi, skrevet detta innlegget mens Kånå har hatt sitt sværa strev med ein øvetrøtt Flokk..

 

Ein Flokk i fullt firsprang inn i ein spennande dag, med heilt klart masse opplevelser, inntrykk og rampastreker.. Så Bergen City, Akvariet og Fløibanen..

Pass opp .. Jeg Gikk Bare i Boden en Tur e på vei.. Varsku her… !!!

=D

 

Det sko vær torsk te middag idag.. Kånå hadde forsåvidt varsla detta igår, og heilt siden hu nevnte det i ein bisetning.. At det blei torsk te middag, så har hjernen gått på høygang for å finna ein plausibel årsak, te å slippa unna dagens middag.. For man kan ikkje bare sei man ikkje lika middagen som man får, med ein Flokk på 4 i heimen.. Det går bare ikkje.. Man ska jo som voksen gå foran som ett eksemplarisk eksempel, og spisa det som blir satt på bordet..

Ikkje e det at eg ikkje lika fisk sånn generelt altså heller, eg e bare ikkje så glad i torsk..

Som gjerna har sitt utspring i far min sin store favoritt middag, nemlig ein god porsjon saltsprengt torsk.. Og med tanke på at eg og far min stort sett va å finna på sjøen, når han va heima fra jobb.. Så va tilgangen te torsk ikkje så reint vanskelig heller.. Det va fanken meg som eg kjente smaken fra barndommen fylte kjeften, bare når Kånå nevnte torsk igår.. Saltsprengt torsk, poter og smelta smør.. Gudhjølpe meg.. Kvalmen kom som ett skudd fra magaregionen og det va hakket før eg brekte meg igår.. Mens skrekkminnene fra kjøkkenbordet på Hundsnes strømte fram..

 

” At mor mi sikkert seie at nå skrøna eg nå godt, når eg seie me sikkert hadde saltsprengt torsk anna kvar dag, så får hu bare gjør det.. Det føltes ihvertfall nesten sånn..

 

Legge man te ein knallrød kjøkkeninnredning med psykedelisk tapet på veggane, med farger og mønster som tapetdesigneren sikkert klarte å mana fram i ekstatisk LSD rus, tidligt på 70 tallet.. Mens eg sitte rundt bordet å forsøke svelga ner denna blautfisken med smelta smør, som nærmast vokse som ferskt byggeskum i kjeften, sammen med sjøldyrka poter.. Ikkje turte eg å la vær heller, for i min barndom turte man ikkje å skippa middag.. For det va ikkje kvelds før i 7 tiå..

Og spiste man ikkje middagen man fikk i min barndom, så fikk man ikkje mat før det va kvelds.. Enkelt og greit..

Så man nekta ikkje å spisa så mange ganger, før man fant ut at det luraste va å tvinga det ner.. Før man raste ut av heimen med ein uggen mage, og rapte torsk te langt ut på kvelden.. Tjera vena meg.. Det e sant som dei seie, at ei lukt kan senda deg lukst inn i ett sterkt minne.. Bare at i detta tilfellet va det ein matrett.. Minne om ein matrett som man helst ikkje vil huska.. Så på sånt generelt grunnlag har eg skydd torsk som pesten, siden barndommen..

 

” Foruten ein gang, når eg og Kånå miksa i hop ovnsbakt torskefilet rulla i bacon, krydra med koriander og laga ein god fiskasaus te.. Det va faktisk jysla godt.. I motsetning te saltsprengt torsk..

 

Men, det va ett eingangs tilfelle, og det va ikkje det Kånå sko laga idag.. For Kånå sko laga det nærmaste man kom saltsprengt torsk, nemlig ein pakke med kokt torsk, smelta smør og poteter.. Eg kunne fornemma blikket te Kånå igår, når eg sikkert sank i sammen i sofaen, itte hu hadde kunngjort dagens middag, igår.. Kor eg levde meg inn i min barndoms bunnlause fortvilelse, sittande med kjøkkenbordet på Hundsnes.. Tiden leger alle sår e det nåken som seie..

Men, eg har aldri glemt dei kvalmande munnfyllane som blei svelgt, ved det bordet..

Alikavel, så kan man jo ikkje sei det når man e på leit itte gode unnskyldningar, for å slippa unna ein grusom torska middag.. Som man frykte vil bringa marerittaktige scener fra ei fordums tid, tebake.. Kanskje ville eg vær så heldig at det va masse varer på jobb idag, sånn at eg måtte jobba lenge og kjøpa meg nåke mat.. Huska eg at eg tenkte, før eg la meg igår kveld.. Men, den draumen brast i fillebitar når eg gikk inn dørene på terminalen idag..

 

” For der va det ikkje meir varer å kjøra på enn at om eg virkelig drog det ut, så ville ikkje klokkå tippa 14:00 eingang..

 

Jaja, man kan jo alltids håpa på ett mirakel, sjøl om man vett bedre.. Og mens ett skred av tankar har skylt gjennom hjernebarken, som ein tsunami idag.. For å løysa denna torskaflokå.. Så kan eg jo ikkje anna enn sei at det va nåke muntert bedrøvelig, øve heile situasjonen.. Muntert, fordi eg såg jo det komiska i heila greiå, der eg som staut far sjølsagt ska spisa middagen, som blir laga.. Bedrøveligt, fordi eg va småengstelig for at det kom te å enda med ein katastrofe..

Når smaken av torsk blanda med smelta smør og poteter, gjorde marerittet te virkelighet..

Men, eg måtte jo te slutt innfinna meg med, at det bare fikk stå sin prøve.. Det va bare å stålsetta seg, ta så lite som mulig på tallerkenen og om mulig bare dunka torsken med ketchup.. Sånn som eg gjorde nåke seinare i barndommen, når eg plutselig likte ketchup, og hadde det på alle middager eg ikkje va så glad i.. Så, når Kånå kom heim fra jobb og fyrte igang laging av torskamiddagen, begynte eg å mota meg opp så ikkje kidsa sko oppdaga min avsky mot torsken..

 

” Itte ei stund så va middagen klar og Kånå hadde dekka på bordet, Mini’en kommanderte meg te å følga han bort te kjøkkenbordet..

 

Det va som om dei kvite veggane på kjøkkenet vårt, plutselig blei som den psykedeliske LSD tapeten fra kjøkkenet på Hundsnes.. Kjøkkenskapene i kvit høyglans blei raude som blod.. Og eg kjente ett gufs fra fortiden skylla øve meg, når eg satte meg ved bordet.. Gudbevare meg vel.. Kossen i alle dager sko detta gå, tenkte eg for meg sjøl mens nakkahårene reiste seg te værs..

 

– Ka e det Frode.. Spør Kånå bekymra..

– Du ser jo ut som om du har sett ett spøkelse.. Fortsatte hu..

– Det e ingenting.. Svara eg, tappert.. Mens eg tenkte at hu sko bare visst kor nærme sannheten hu va.. På ein slags merkelig måte..

 

” Eg gjorde som planlagt og tok så lite som mulig på tallerkenen.. Kånå hadde diska opp med sånne Kinatrær(Brokkoli), gulerøtter og litt stekt bacon, som tilbehør..

 

Som eg raust øste øve torsken.. Kan eg ikkje bruka ketchup, så får eg dunka torsken i andre smakar, og håpa det virka.. Eg lot det smelta smøret vær i fred.. Grøss og gru.. Det va det som hadde vært det versta, det smelta smøret øve den saltsprengte torsken.. Snakka deg om å ødelegga nåke som allerede va ødelagt.. Men det gjorde smelta smør for meg, til og med poteter smakte verre med smelta smør på, for meg.. Eg vett ikkje heilt koffår, det har bare alltid vært sånn..

 

– Ska du spisa maten uten smør eller saus på.. Spør Kånå forundra..

– Eg trur det.. Svar eg, forsiktig.. Så ikkje eg sko sei nåke som kidsa kunne bruka mot oss, ved ein seinare anledning..

– Jammen, eg har jo laga sånn goe fiskasaus som du lika så godt.. Pludra Kånå videre.. Og sendte meg ei gryta med saus..

 

Sausen lukta vitterlig ganske så godt, så eg kjørte på med litt saus på tallerkenen.. Før eg førte nervøst ein gaffel mot munnen, og gapte øve den.. Eg begynte å tygga og forventa liksom at brekningane sko begynna.. Men, det smaka jo jaggu meg godt jo.. Faktisk, så smaka det ikkje bare godt, men det va rett og slett som om eg fikk ein kulinarisk åpenbaring.. Eg hogg te meg ein gaffel te bare for å sjekka om den og smaka godt, som den sjølsagt gjorde..

 

” Nett som når nåken klype seg i armen, for å sjekka om de e våkne.. Når nåke heilt ubeskrivelig skjer..

 

Plutselig va tallerkenen tom og eg kikka forbløffa ner, før eg kikka på Kånå.. Hu hadde oppdaga at andletet mitt uttrykte sterk forbauselse, og spurte..

– Va det godt, Frode.. Før hu skjulte ett lite flir, i munnviken.. Ja, nesten som ett lite Jack Nicholson flir..

– Mmmm.. Svara eg, mildt sagt øverraska.. Før eg grådigt forsynte meg eingang te.. Det va jo ikkje bare godt, det va himmelsk godt.. Spesielt med den sausen på.. Men, torsken va jaggu meg og goe, og va absolutt ikkje sånne geleaktige klumpar med torskabiter, som eg hadde begynt å minnast, igår..

 

Og før både eg og Kånå visste ordet av det, så va nesten heila skåla med torsk forsvunnen.. Eg va sikkert lika mette som trollet som kappåt med Askeladden.. Og formelig kjente carporten voksa, der eg satt bakoverbøyd på kjøkkenstolen med nevane på magen..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare, kor god denna middagen va..

– Der ser du Frode, det e godt med torsk ser du.. Sjøl om du tydeligvis ikkje har trudd det.. Seie Kånå, mens man nærmast kunne sjå at hu hadde gleda seg te detta øyeblikket.. Eg har jo mang ein gang blånekta på, at kokt torsk nåken gang ville smaka godt..

 

” Og ingenting gleda Kånå meir enn muligheten te å gni det inn, at eg gjerna har tatt feil..

 

Men… Det e heilt greit det.. Akkurat det med den gledingå øve at man gjerna tar feil.. Den e så gjensidige atte.. Så sjøl om eg gjekk på ein skikkelig torskasmell denna gangen, får eg nok muligheten te å ta igjen snart.. Vil eg tru..

Heilt klart… =D

Me har vært hos Svigers idag på kaffi og kaker og feira litt morsdag, siden de kom heim fra syden igår, så va det kjekt å hilsa på de.. Me har jo ikkje sett de på 3 uker så kidsa gleda seg skikkelig, te å hilsa på Besse og Mormor.. Eg og, forsåvidt.. Det e alltid trivelig å hilsa på Svigers og spisa litt kaker og drikka ein kopp kaffi, samt få ett lite resyme av turen deiras og gjerna kikka litt på bilder.. Det e eg fant ut rett før me sko gå, det va jo att Liverpool kampen sko gå av stabelen, når me va der..

Tjera vena meg.. Eg hadde jo litt lyst å få den med meg og, nå som United gjekk på ett forsmedelig tap, og med seier kunne me enda opp bare 2 poeng bak de..

Jaja, først måtte me jo komma oss ut av heimen, og inn i bilen, nåke som alltid kan væra ein liten utfordring, mildt sagt.. Han i Midten komme jo dinglande ner trappene når han finne det for godt, Mini’en sko ha med halva lekearsenalet sitt og Litlajentå visste ikkje ka hu sko ha på seg.. Eldstemann e som regel bankers, der han står som ett skolelys, og venta på at dei andre i Flokken ska bli klar.. Men, me fikk det te idag og..

 

” Skjønt, me gjekk igjen på ein liten smell, og glemte gjengen aleina i bilen nåken sekund.. Men, Kånå tok seg kjapt inn og kasta seg inn på si sida, før det utarta seg..

 

Når me kom fram va det litt kos og klem når me trødde inn dørene, før eg rett og slett lurte på kor Svigermor hadde gjort av Svigerfar.. Det såg jo ut som hu hadde dratt med seg heim ein “Juan Carlos” fra Kanariøyene, istedet for vår kjære Svigerfar.. Men, det va jo bare ein nåke brunsvidd versjon av Svigerfar som stod der nere i gangen, som heilt klart hadde utnytta soltimane der nere i varmen, så brune som han hadde blitt..

Me rusla sammen opp i stuå og satte oss, kidsa fordelte seg rundtomkring og Svigermor for nå rundt å svinsa.. Nett som Kånå pleie å gjør heima.. Eplet falle nok ikkje langt fra stammen..

Itte ei stund kom Søster te Kånå med boller og ei lekker kaka, og me blei plassert rundt bordet.. Kampen hadde nettopp begynt så eg hadde lurt mobilen ner i fanget, og skrudd av lyden.. Men, sjølsagt klarte Eldstemann å røpa heile planen min, der han såg mobilen som lå på fanget mitt og spurte ka eg holdt på med.. Det va sikkert lika godt.. Det hadde heilt klart sett nåke dumt ut, å sitta og kikka ner i sitt eget fang, ved spisebordet..

 

” Kånå bare rista på hovudet og sendte meg ett oppgitt blikk, før hu vendte oppmerksomheten vekk fra meg igjen..

 

Sist helg, når me va hos mine foreldre på kaffi og kaker, så hadde dei to minste begynt å styra med hyttelaging av teppene te mor mi.. Og det samma begynte de med hos Svigers idag og.. Nåke som forsåvidt gikk greit i starten, men så begynte det sjølsagt å bli uenighet om teppene.. Og itte ei stund va det full baluba.. Mini’en va sikkert trøtt som ett bybud og blei ganske så sutrete.. Litlajentå va ikkje akkurat smørblide hu heller, så te slutt skar det seg heilt..

Eg og Svigerfar pakka vekk teppene, før eg tok med meg Mini’en ner i kjellerstuå.. De hadde jo fyrt som ett uvær oppe i stuå, så Mini’en va mildt sagt rød i toppen.. Forsåvidt sikkert både av varmen og av sinne..

Men, itte nåken minuttar nere i kjellerstuå og litt saft fra Svigermor, så gjekk det seg te.. Kakå som Søster te Kånå hadde baka falt og i smak hos Mini’en, ei lekker kaka pynta så flott at eg nesten ikkje turte åpna den.. Egentlig så va det jo Svigermor som sko få førsta stykket, siå det va morsdag.. Men, Søster te Kånå sa at eg lika godt kunne begynna, Svigermor for jo rundt å svinsa når alle hadde satt seg, så eg gjorde jo som hu sa..

 

” Sjølsagt te stor glede for Svigerfar som igjen fant ein god grunn, te å mobba meg litt igjen.. Og gratulerte meg sjølsagt med morsdagen, den fjotten..

 

Heldigvis så sa nå Søster te Kånå ifra at hu hadde gitt meg klarsignal, istedet for å la meg henga der ute på vingen.. Som han tosken som åpna morsdagskakå før Svigermor.. Tjera vena meg.. Nå ska eg vel få høyra det i fleire månader og, vil eg tru.. Jaja, Liverpool vant ihvertfall kampen, og Han i Midten blei igjen for øvenatting hos Svigers.. Så litt får eg vel tåla av mobbing fremover.. Og når klokkå nærma seg 20:00 pakka me kidsa i bilen, og satte kursen heimover..

Me hadde ikkje kjørt meir enn i ett par minutt, før Mini’en kauka ut at han måtte tissa..

Kånå ga klar beskjed om at han fikk holda seg te me kom heim, men eg hadde gått på ein smell på lørdag, når me kjørte Eldstemann på besøk te ein kompis.. Då hadde Mini’en kommen med samme beskjed på veien heim, og eg ga samme beskjed te guten som Kånå gjorde nå.. Men endte opp med ein illsint gut og ei fortvila Litlajenta, når eg hadde vært ein kjapp tur innom nærbutikken og handla pomme frites og pølser, mens Mini’en tissa på seg, barnasetet og bilen..

 

” Litlajentå va ikkje akkurat nådige øve min manglande dømmekraft den dagen, og minna meg sjølsagt på akkurat det, nå når Mini’en måtte tissa igjen..

 

– Du huska ka som skjedde igår, pappa.. Når du gjekk på butikken.. Sa hu, med strengt tonefall..

– Jaja, eg gjør det.. Svara eg resignert men fattet, og kjørte inn te sidå og tok guten ut så han kunne tømma tanken..

 

Det gjekk fint denna gangen, og me kom oss heim og fikk kidsa i seng.. Før me landa på sofaen og satte på serien som me har fått dillå på, den som sikkert nesten alle har sett før, Broen..

Eg og Kånå e kommen te slutten av sesong 2 nå..

Så nå e det kos i sofaen og dei siste 2 episodane av Broen som står på tapetet, før det e leggetid.. Eg kan godt forstå at man blir avhengig av denna serien her, så spennande som dei sesongene me har sett te nå har vært..

Så gode kvelden, folkens.. =D

 

Som eg skreiv i forrige innlegg har hverdagen gjerna tatt nåken kvantesprang fremover, det sista året.. Men, eg må jo bare erkjenna for meg sjøl, at detta blogg greiene også har blitt utrolig mye meir av vår hverdag, enn eg hadde trudd.. Ja, til og med gjerna kunne håpa på, når eg begynte med den.. For sjølve årsaken te at det blei ein blogg, det va egentlig bare for å samla mange historier eller anekdoter fra hverdagen, på ein plass..  Dei som eg te då hadde skrevet på den personlige Facebook veggen min, itte at Mini’en kom te verden..

Det va tantå mi som va pådrivar for at eg burde gjera nåke meir med tekstane mine, eg burde jo skriva ei bok, meinte hu..

Faktisk, va det fleire som gjerna ymta frempå om bokskriving, men eg sjøl va vel meir realistisk og hadde mindre tru på at det va veien og gå.. Men, eg såg jo at det gjerna hadde vært kjekt med ein plass, kor man gjerna kunne få litt bedre øvesikt øve historiane.. Og ikkje måtte scrolla langt nedover Facebook veggen min, for å finna fram.. Ikkje minst så va tilgangen te historiane fra hverdagen vår, begrensa te venner og venners venner..

 

” Ikkje at eg hadde nåke spesielt ønske om å nå så mangen fleire, men eg hadde begynt å lura på om ein blogg kunne vær ein plass eg kunne samla historiene..

 

Det va enkelt å finna fram, man kunne søke inne på siå itte det man ville finna fram te og eg slapp å skriva ei heile bok, for Tante Gunbjørg.. Genialt, tenkte eg for meg sjøl, og satte meg ner for å laga ein blogg.. Men, hjølpe meg.. Det va ikkje bare å starta ein blogg, fant eg fort ut.. Den måtte ha ett navn, man måtte finna ett slags design og mange andre ting, som eg ikkje hadde tenkt på.. Det førsta som slo meg med tanke på ett navn, det va at det måtte jo ha ett eller anna med Boden våras å gjera.. Siå den va ein gjenganger i historiene..

Den første eg laga hette “Eg gjekk bare i Bodå”, men det sletta eg fort.. Sjøl om eg skreiv på Haugesunds dialekt, trengte jo ikkje navnet vær i samme dur..

Så kom “Jeg Gikk Bare i Boden en Tur” opp fra hjernebarken, og itte å ha kikka på det ei stund, gjekk eg for det.. Bloggen blei oppretta og designet blei valgt, ett enkelt design med svart bakgrunn.. Egentlig stikk motsatt av det eg i ittetid leste at man burde gjør, om man sko få suksess i bloggverdenen.. Men, hjølpe meg.. Suksess i bloggverdenen, det va ikkje nåke eg i det heila tatt tenkte på, når eg starta detta greiene.. Ikkje ein plass eingang..

 

” Det va kun ett sted kor familie og venner kunne lesa om hverdagen vår, ein plass kor man fant “The Greatest Hits” liksom.. Om dåkke meina ka eg forstår..

 

Det kom ingen innlegg på bloggen dei første ukene av dens levetid, for som eg har skrevet tidligare fikk eg heilt angst, når eg trykka publiser.. Og hadde laga bloggnavn, funnet design og registrert meg.. Først 2 uker seinare så mota eg meg opp og la inn dei første historiane fra hverdagen vår, uten å ha sagt ett einaste ord te Kånå om ka eg hadde gjort.. Og så tok det jo heilt av, mange fleir enn eg hadde trudd stakk innom og leste historiene, og eg blei mildt sagt tatt litt på sengå..

Itte nåken dagar, så fant Kånå det ut og, der hu satt i sofaen og surfa på dataen sin.. – Har du laga blogg du, Frode !! .. Spurte hu plutselig, nåke kvasse i stemmen..

Som meg, hadde Kånå også oppdaga at mange fleire enn dei som hadde leste på Facebook, hadde tatt veien inn te bloggsidå.. For å sei det enkelt, så kunne heila bloggeventyret fort ha stoppa den kvelden, når Kånå fant ut ka eg hadde gjort.. Men, det gjekk seg te, itte litt overtalelse og forsikringar om at det heilt sikkert kom te å roa seg.. At det bare va eit slags forbigåande fenomen når det komme ein ny blogg ut på etaren, og så får den ein liten boost i starten, før den finne sitt rette potensial og publikum..

 

” Som eg gjerna trudde va 50-100 leserar te dagen.. Maks.. Men, herreguuuud så feil eg tok.. Te både glede, forskrekkelse og mildt sagt stigande angst.. Itte 19 dager va det 611 leserar inne på ein dag.. Og Kånå va i harnisk..

 

Derifra og ut, så har det jo bare gått ein vei, men aldri som ett godstog i vill fart mot toppen.. Meir som ett saktegåande 17 mai tog som går rundtomkring i byen, på kryss og tvers i gatene.. Nåken ganger med store steg fremover, andre ganger mindre og innimellom til og med gjerna litt tebake.. Ei Facebook sida te bloggen blei laga og følgerar strømma jevnlig te, med samma greiå på den og.. Litt fram og tebake, av og te tilbakegang men mest av alt fremover, med tanke på antall følgere og reaksjoner..

Eg begynte å få forespørsler om samarbeid både på mail og andre måter, nåke eg aldri hadde tenkt på eingang..

At man kunne få så mye oppmerksomhet at man blei interessant for bedrifter, det hadde eg ikkje tenkt på når eg starta bloggen.. Og det e gjerna ein av faktorene i suksessen som bloggen har hatt og, at den ikkje blei laga med nåke som helst motiv om å tjena penger.. Men meir som ein slags terapi for ein massebarnspappa, som trengte ein kanal for å få ut litt frustrasjon i ein travel hverdag.. Eg har gjort nåken samarbeid med diverse bedrifter, men vært ganske så bevisst på at det passa inn på bloggen..

 

” Men, for meg så va det ikkje akkurat naturlig å spør bedrifter om samarbeid, det va mye kjekkare når de tok kontakt med meg, enn omvendt..

 

Så te alle dei som lura på om eg har tjent nåke penger på bloggen, kan eg bare svara at eg trur ikkje detta har vært nåke plussprosjekt, te nå.. Men, eg har fått opplevd ufattelig mye som eg gjerna ikkje hadde fått gjort, om det ikkje hadde vært for at eg har denna bloggen.. Først så endte eg opp i Sveiobladet, ei litå lokalavis fra kommunene me bodde i, på den tidå.. Som gjorde ein flott sak om bloggen.. Så kom Haugesunds Avis på banen å ville og gjør ein sak, som igjen kulminerte i ein tur og 3 på Tv-Haugaland, i kjølvannet av den koselige avisreportasjen..

Og som ikkje det va nok endte fjoråret med ein invitasjon te bLEST Litteratur Festival, kor eg rota meg bort i å avholda eit slags Stand-Up show..

Nåke eg grua meg ihjel te, men som va nåke av det kjekkaste eg gjorde ifjor, av alle krumspring som dukka opp.. Det ga virkelig mersmak å stå der framme med ein “Mygg” på kinnet, fortella historiane mens publikum virkelig ga respons på dei rette plassane.. Man får ett adrenalin kick uten like, av ein sånn opplevelse.. Heilt klart.. Det va for ein som blir sett på som ein “Blogger”, faktisk ei ære å få bli invitert med på ein sånn festival.. Med så mange anerkjente forfatter på lista, både tidligare år, og detta året..

 

” Men, på tampen av året så skjedde det som for meg, virkelig va nåke av det kjekkaste i løpet av fjoråret..

 

Eg endte opp med å skriva kontrakt med Adlink Media, som e ein av dei store aktørene innen bloggsamarbeid, her i Norge.. Det, hadde eg ikkje trudd, når eg begynte detta eventyret for nåken år siå.. At eg sko klara å nå så langt at eg blei attraktiv for den delen av det med å driva med blogg.. Kossen i all verden eg har klart å te alt detta, det klara eg ikkje heilt å forstå.. Når man tenke på at eg har ein fulltids jobb, ein skokk med ungar og ei ilter, småhissige med stort sett snill Kåna.. På toppen av alt..

Det e tider kor eg gjerna dette litt vekk, sånn som i forrige uka.. Kor det blei bedrevet litt reprise virksomhet, fra Facebook siå..

For forrige uka va ett einaste langt mareritt på jobb, heima og ellers.. Drittvær på jobb, masse varer ein dag, ingenting neste dag og fullt opplegg gjennom heila ukå, på ittemiddagen.. Og når me endelig hadde landa for kvelden, og funnet roen i sofaen.. Så spant hjernebarken avgårde på fullt turtall, te langt utpå kvelden.. Då, klara ikkje eg å få skrevet nåkenting.. Det e gjerna stress, tankar om ka som har skjedd, eller ska skje og ikkje minst ein utsleten kropp, som står i veien for kreativiteten..

 

” Men, då e det godt å ha ett svært arkiv av tidligare episodar, som dåkke leserar enten lese for første gang, eller får ein liten oppfrisking på..

 

Det e kommen ufattelig mangen nye følgerar te siden oppstarten, og eg trur ikkje alle har lest heila arkivet te denna bloggen.. For det e jo sikkert stoff her som nærmast kunne fylt opp 2 bøker, vil eg tru..

Tjera vena meg.. Nå har eg rota meg så langt vekk ifra det eg hadde tenkt å skriva om, at eg vett ikkje heilt kor eg vil, med detta innlegget.. Kanskje det får bli ein slags oppsummering te nå..

Eg vett ikkje om eg har gjort det før, kanskje te nyttår, forresten.. Jaja.. Eg e ihvertfall utrolig takknemlig for alle opplevelsane og mulighetene som har dukka opp for meg.. Og ikkje minst alle dåkke leserar, både nye, gamle og faste.. Ja, alle og einkvar..

 

” Men, ein ting det vett eg.. Og det e at i år, då satsa me på at denna bloggen tar spranget ett hakk videre..

 

Eg har aldri vært den som har våga eller hatt behovet for å fremsnakka min egen blogg så mye, på sett og vis.. Heller vært ydmyk og takknemlig for at dåkke leserar velge å stikka innom for å lesa om oss, trykka liker og gjerna følga Bloggen.. Men nå ska eg jaggu meg slå ett slag for meg sjøl, og rett og slett oppfordra dåkke leserar te å gi litt gass..

Del i vei på innleggene dåkke lika, tips venner og bekjente om denna bloggen, som dåkke lika så godt..

Ja gjerna ta det ennå ett hakk og send i vei oppfordringar te media og lignande, om ein blogg som gjerna ikkje e heilt som alle andre.. Te slutt vil eg dela nåke som ein bloggkollega har skrevet om bloggen, inne på den anmeldelser funksjonen som finnes på Facebook sidå.. som eg synast e nåke av det finaste nåken faktisk har skrevet, om den..

 

” Denne bloggen er vondt-i-magen gøy, tankevekkende, helsprø, forfriskende, hverdagslig heseblesende og til tider medfølelsevekkende. Ellevilt og varmt, og viktigst av alt: Ekte. Skrevet med humoristisk gullpenn på en tilgjengelig og underholdende måte, en blogg som vil passe de fleste midt i blinken. Anbefales på det varmeste! ”

Sitert Kristin.Blogg.no..

 

Fortsatt god søndag, Folkens..

 

Hjølpe meg.. Det e søndag, det e morsdag og ingen her i heimen va våkne før klokkå halv ti.. Eg har ikkje glemt ut morsdagen, men eg har heller ikkje fått laga frokost på sengå.. Ikkje ein kopp kaffi har hu Mor fått av meg eingang, for den laga hu sjøl.. Kånå laga til og med ein te meg, og gratulerte meg ironisk med morsdagen, når eg kom opp trappå.. Mens hu flirte skøyaraktig fra øyra te øyra.. For, eg trur me har endt opp med ett Epoke skifte her i heimen, kor tiå med grytidlige morgener med ein spinnvill Flokk, den e nærmast over..

Fleire helger på rad nå med nåken få unntak, så har Flokken sovet nesten te klokkå ni.. Istedet for å begynna ein halsbrekkande tango med Fatter’n, klokkå halv sju eller tidligare..

Og idag, på sjølvaste morsdagen.. Ja, då våkna eg altså ikkje før klokkå halv ti.. Nåke av årsaken e gjerna at Kånå har lasta ner denna her appen te Nrk Super, på mobilen sin.. For det hende jo at Mini’en fortsatt komme inn nåke tidligt, men istedet for å plaga vettet av oss foreldre, så sitte han å kikka på Barne-Tv.. Og har ikkje Mini’en terrorisert oss om morgenen, så har jo Litlajentå stort sett kommen inn og fyrt opp stemningen..

 

” Men, me har ikkje sett snurten av hu heller, dei siste helgene.. Hu har vel endelig sett nytten av å sløva litt lengre i sengå si, med gode gener fra si mor innabords..

 

Så morsdagen har rett og slett gått meg hus forbi idag, sjøl om eg hadde planen klar igår.. Muligens burde eg gjerna satt ein alarm på, så eg kom meg opp litt tidligare og fikk fyrt igang ein liten frokost på sengå.. Men, større morsdagpresang enn ein Flokk med ungar, som endelig har funnet ut at man kan slumra litt lengre i sengå si, i helgene.. Det ska vel gjerna godt gjerast.. Det e jo ikkje få ganger eg har stått opp med dei 2 minste, kor dei største har blitt vekka i samme slengen, eller lika ittepå..

Og laga ett spetakkel uten like, som sjølsagt har endt opp med at hu Mor komme trampande opp trappene, sinte som krutt.. Fordi det ikkje har vært mulig å sove videre, i bråket..

Vreden te ei firebarnsmor med for lite søvn den e ikkje te å spøka med, det kan eg glatt setta underskriftå mi under.. Der eg mang ein gang har fått “Hårfønaren” av ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna, itte man gjerna har mista kontrollen ein tidlig helgamorgen.. Det ska jo så inni granskauen lite te og før ragnarokk sette igang, der man gjerna lista seg stille og rolig ner på dass, fra ein idyllisk stemning i sofaen.. Med ein Flokk som sitte som nåken gull og kosa seg..

 

” Te ett reinspikka haraball uten like oppe i stuå, så snart man har fått varma opp rammå på dassen, og begynt sitt trengande ærend..

 

Tjera vena meg.. Alle dei gangene eg har kasta meg av rammå i vill panikk, løpt så stille som mulig opp trappå med dasspapiret hengane i hælane for å skilla rampen som gjerna har føke i tottane på kvarandre.. Og håpa i det lengsta at Kånå ikkje har blitt vekka for tidlig, stort sett med lite hell.. Det e nærmast som om det e ein uskreven regel akkurat det, at når man forlate ein harmonisk gjeng i sofaen.. Så snur det fra ei idyllisk kosestund, te ei skrekkinngytande slagmark, på kun kort tid..

Og Fatter’n ende opp med å bli fortært av ett blodtørstig Kånemonster, som plutselig står og ruve midt i stuå.. Ei stua kor kaffien plutselig ryke av frostrøyk, istedet for varme..

Så at hu idag sendte meg ein liten ironisk kommentar, sammen med ett skøyaraktig blikk.. Fordi hu ikkje bare kom seg ut av sengå før meg, men jaggu meg hadde fyrt ihopa to koppar kaffi, før eg kom meg opp, det gikk faktisk i likaste laget.. ” Det e ein øvegang ” , som far min alltid seie, når eg sitte i garasjen deiras å gjerna klaga meg litt øve hverdagens strabasiøse ferd, i småbarnslivet.. Og han vett vel ka han snakka om vil eg tru, som har vært gjennom strabasene med ein Flokk på 5 sjøl..

 

” For i høgaste grad har eg kjent litt på detta her med øvegang, detta året som har gått og ikkje minst det nya året som me har begynt på..

 

Ifjor så va det bare dei 2 eldste som hadde aktiviteter foruten skolen, med Han i Midten på karate og fotballen te Eldstemann.. Men, i år så har heile gjengen ett eller anna de ska på, itte skoletid og i løpet av ukå.. Litlajentå har til og med 2 ting, med Rg-Lek og fotball.. Det e faktisk ikkje ein einaste ukedag som e ledig detta halvåret kontra ifjor, kor me va ferdig med alle aktiviteter på onsdagen.. Og bare dreiv sakte inn te helg med 2 rolige ittemiddager itte kvarandre, uten aktiviteter te kidsa..

Mens nå, så e det fullt program heila ukå med aktiviteter i hytt og pine, og eg kava meg ihjel med å huska kim som ska på ka, og når..

Heldigvis har Kånå stort sett stålkontroll på ka som ska foregå, men i hverdagens heseblesande kjør så har jo litt mangel på god kommunikasjon, skapt ett par brølerar.. Og akkurat kim som har mest på tabbekvoten, det e gjerna ikkje den vanskeligaste ligningen å løysa.. Vil eg tru.. Men, man kan vel trekka ein slags konklusjon ut av detta, med at om morgenen i helgene har blitt nåke bedre, så har ittemiddagene i vekedagane blitt tilsvarande værre..

 

” Sånn med tanke på harmoni, haraball og andre ville eskapader som kan forekomma i ein småbarnsfamilie..

 

Han i Midten e jo konstant på itteskudd uansett ka me ska avgårde på, og kvar einaste gang nærmast uten unntak, så e han Missing in Action, dei dagane han ska nåke.. Altså, har han ingenting på tapetet, så sitte han garantert i sofaen og ser på tv, når me komme heim fra jobb.. Men, ska han på trampett, selskap eller nåke lignande.. Ja, då e han som sunken i jordå og ikkje å finna i det heila tatt, før han gjerna komme halsande inn dørene, lika før han ska avgårde..

Alltids med ein eller anna god forklaring på forsvinningsnummeret, sjøl om han gjerna hadde fått klar beskjed om morgenen, øve ka som sko skje på ittemiddagen..

Eldstemann klara seg stort sett sjøl og vett når han ska på ting, men der e det ein kabal med kjøring som må løysast.. Heldigvis blei det laga ei gruppechat på Facebook om deling av kjøring, mellom foreldrene som bor der me bor.. Så det løysa seg stort sett greit.. Men somme ganger så krasja det gjerna med nåken av dei andre sine aktiviteter, og så har med det gåande igjen, om kossen floken ska løysast opp.. Litlajentå e det Kånå som tar seg av, både med fotballen og Rg-Lek..

Men, utfordringen der e jo som oftast kleshabitten, spesielt på Rg-Lek.. På fotballen så fikk de drakter, som kjapt gjorde slutt på ka hu sko ha på seg der.. Det va jevt med drakt..

 

Eg må jo sei det har vært ganske så artigt innimellom, å høyra på diskusjonene nere i gangen.. Når Kånå prøve å forklara at man ikkje kan gå på turn, med den nye kjolen som hu ska bruka i selskap.. Og møte seg sjøl nærmast i dørå.. For Litlajentå har jo gått ein god skole i hælane te mor si, og eg tar vel ikkje i når eg seie at de e sta som nåken esel, begge to.. Mildt sagt.. Te slutt så fikk Kånå tak i ein sånn turnkjole lignande sak, så nå går det stort sett greit..

Mini’en, han henge på slep heila ukå, og går å masa om ka dag det e idag, kvar dag.. For han ska ikkje på trampett før på fredagen..

Men, begynne som regel å masa på mandags ittemiddag, om ka tid han ska på trening.. Han ska og helst vær med på alt det andra som ska skje i løpet av ukå, så det kan vær ett reint helsikke når han oppdage at han har blitt lurt opp i stry.. Fordi Kånå gjerna ikkje orka å ha han med.. Han kan mildt sagt vær ein liten utfordring for tiå, itte som ordforrådet stadig auka i omfang.. Og forståelsen av når han gjerna blir forsøkt lurt, den blir stadig større..

 

” Det e ikkje lika lett som tidligare å lura seg inn på rommet å leka med bilar, eller setta på ein film.. For å avleda guten fra at Kånå tar med seg Litlajentå på trening..

 

Så hverdagen, som eg alltid har syns at va ein strabasiøs, travel men stort sett kjekk ferd.. Den har vel tatt ett kvantesprang fremover, akkurat når det gjelde detta med travelhet.. Detta året her.. Ikkje minst har det at Kånå e i jobbtrening hos meg, gitt oss fleire utfordringar..

Men ikkje verre enn at me stort sett klara å løysa de.. Det e kjekt med besteforeldre som kan trø te, når det trengs som mest..

Så, at det har kommen ein kraftig øvegang, akkurat detta året her.. Det kan man rett og slett ikkje sjå vekk ifra.. Slutten på ein epoke e gjerna snart over, men den slutten kan fort vær starten på mange andre.. Heilt klart.. Me har snart 2 store gutar i heimen, ei viljesterk og sta Litlajenta og ikkje minst ein snakkesalig liten Mini..

Ein Mini som forsåvidt sprer om seg med gullkorn, humor og glede, kvar einaste dag.. Eg må nok bare bli flinkare te å finna tid te å skriva de ner..

 

Men.. Nå må eg vel gjera nåke fornuftigt her heima, før Kånå lura på kor eg e henne.. Goe morsdagen, te alle mødre der ute.. Og ha ein flott søndag, Folkens..

 

Det e ikkje min tekst, det som komme under her, men ein drivande god kronikk om ett viktigt tema.. Skreven av Anniken Myrnes som e barnehagelærer.. Eg leste og ein artikkel tidligare i ukå, om at det ville gjerna komma ett forslag om ein lov.. Ein lov som ville regulera private og foreldrelags barnehager mulighet te å ta ut utbytte.. At eigare av barnehager ikkje skulle få muligheten te å driva barnehager, som ein bedrift med ett mål om å tjena penger..

Allerede her skurre det faktisk for meg.. At det faktisk e lov å ta ut utbytte fra ein barnehage, det synast eg absolutt ingenting om..

Nå e problemstillingen i teksten eg dele under her sannsynligvis ikkje bare reell i private eller foreldrelags drevne barnehager.. Men heilt sikkert og i kommunale barnehager.. Men, man kan jo undrast øve om det ikkje e ein liten sammenheng, mellom ønsket om mest mulig utbytte og ka som e “tilstrekkelig bemanning” .. Hos kommunale barnehager kan det jo vær budsjettforhold, som igjen går på bekostning om det e nok bemanning per barn.. Fordi kommunen e nødt te å spara penger..

I mine auger, så e det ein ting man ikkje burde gjera seg rik på, eller spara inn på kommunebudsjett posten.. Og det e Barnehager..

Eg håpa forfatteren av denna kronikken synast at det e greit eg dele teksten hennas, om ikkje så e det bare å senda ein melding.. Men detta e jaggu meg viktig å få fram i lyset, så dei rette folkå gjerna lese det og kanskje finne det for godt å bedriva litt grøftegraving i sjelå si.. Det henge ikkje på greip at hverken ansatte eller barn i barnehagen, ska ha ein hverdag som hu beskrive i teksten sin..

Så te eigerar, ledelse og myndigheter som Anniken skrive kronikken te, les denna med hjarta på rette plassen og ikkje med hovudet som tenke profitt eller besparelser..

 

Tilstrekkelig bemanning i barnehagene?

Kjære lesere; Jeg vil først gi dere innsikt i en vanlig dag i barnehagen:

Jeg kommer på jobb kl. 9.30 og vet at i dag er vi én mindre voksen fordi en er på kurs. Tidligvakten går til pause. Vi er to igjen på avdelingen med 21 barn, på 2 og 3 år. Den andre tar med noen barn på kjøkkenet for å gjøre klart måltidet. Jeg blir igjen med 15 barn. På fanget har jeg en jente som gråter ustoppelig etter mor har reist.

To barn sitter for seg selv hvert sitt sted i rommet. Tenker at jeg må få kontakt med dem, vise at jeg er der også for dem, men nå må jeg prioritere barnet på fanget som gråter.

Så kommer lukten … en bleie må skiftes. Jeg tar med den gråtende jenta og barnet med bleien inn på stellerommet. Det er åpent inn til avdelingen, slik at jeg kan høre om det går greit med de 13 andre barna. Det kommer løpende en gutt som må tisse. Jenta fra fanget står ved beinet mitt og hulker «mamma, mamma…».

” Så høres det et hyl fra toalettet. Gutten rakk ikke få ned buksa og står i en stor dam på gulvet. Bleien må vente. Jeg får av de klissvåte klærne og tørker opp dammen på gulvet.

Skynder meg gjennom avdelingen for å finne rene klær i garderoben, en gutt snubler og slår hodet i et hardt møbel. Jeg trøster, tar ham med for å hente rene klær før vi går sammen tilbake til stellerommet. Der er det nå vann utover hele gulvet. Barnet med bleien har blitt våt på sokkene og gråter for full hals. Jeg får skiftet bleien. Så må vi tilbake til de 11 andre barna, som har vært uten direkte tilsyn denne tiden. Jeg rekker akkurat å avverge et fysisk sammenstøt mellom to barn som jeg ikke aner opphavet til.

Nå skal jeg ta kontakt med de to barna som sitter for seg selv – tenker jeg. Jeg har knapt rukket å tenke tanken før jeg oppdager en pågående konflikt mellom fem barn, der to holdes utenfor leken. Jeg ønsker å veilede barna gjennom konflikthåndtering, men velger å finne fram instrumentkassen. Barna setter seg automatisk i ring for å spille, alle bortsett fra de to som sitter for seg selv på gulvet og trenger en voksen som kan være nær og støttende. Jeg tenker at «etterpå – etterpå skal dere få min fulle oppmerksomhet.»

Denne historien viser en virkelighet som skjer daglig i landets barnehager, der vi er alene med altfor mange barn. Jeg mener det er viktig og riktig at offentligheten får innsikt i hvordan hverdagen i barnehagen kan være.

 

Barnehageloven sier at «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» Hva som er tilstrekkelig bemanning er det daglig leder og eier som vurderer, bemanningen kan derfor variere fra barnehage til barnehage og kommune til kommune.

” Kvalifiseres eksempelet over til å være en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet?

Den reelle bemanningen. 1 voksen på 6 barn fra to år og oppover, framstilles å være «god bemanning». I det følgende vil jeg illustrere den reelle bemanningen på avdeling/base med 4 voksne og åpningstid 7-17:

Siste vakt kommer på jobb 9.30, første vakt slutter 14.30. Dvs. 5 timer som alle voksne er på jobb samtidig, hvorav 2 timer går til pauser og 1,5 time går til begge pedagogenes plantid. Det er da igjen 1,5 time som det er fullt bemannet på avdelingen. Så er det møter, flere timer i uka. Pluss at en av de voksne er for å forberede noe, skrive et referat, printe noe, rydde i garderoben, eventuelt tilberede og rydde etter måltider. Da er det kanskje omtrent 0 timer hver dag det er full bemanning.

Er dere foreldre, og politikere, klar over at det i mange tilfeller ikke settes inn vikarer når ansatte sendes på kurs, ved avspasering, ferieavvikling og sykdom? Se for deg regnestykket over og trekk fra 1 voksen. Hvor tilstrekkelig blir bemanningen da?

Dere som blir fortalt at bemanningen er tilstrekkelig, blir lurt. De som rammes hardest, er barna! Hvem mener at det er nok personale til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, når det i realiteten nærmest ikke er fullt bemannet en eneste dag, en eneste uke, en eneste måned – år etter år?

” Flere må ta ansvar. Noen er redde for at foreldre skal bli utrygge og få dårlig samvittighet for å levere barna i barnehagen.

Det jeg er redd for, er at barna ikke skal få god nok støtte i sin utvikling, med voksne som kan følge opp tett i forhold til de ulike utfordringene barna står i – hver dag. Jeg er redd for at politikerne ikke skal ha dårlig samvittighet for at barna i dag ikke får det tilbudet de har krav på.

Det er nødvendig å rive av det glinsende innpakningspapiret og se noe av det som skjuler seg inni pakken. Pakken med det dekorerte kortet der det står at «vi har tilstrekkelig bemanning». Om ingen tør å ta av papiret, vet vi jo heller ikke om innholdet stemmer overens med kortet.

 

” Vi trenger bedre bemanning i barnehagene – BARNA trenger det og vi må være deres stemme. Dette en bønn til dere!

 

Kjære foreldre; Dere har rett til å vite at barna ikke har nok voksne rundt seg. Om dere ikke vet, kan dere heller ikke legge press på ledelse, eiere og myndigheter. Still krav til politikerne!

Kjære barnehageansatte; Våg å være barnas stemme. Deres historier må fram. Still krav til politikerne!

Kjære barnehagenes ledere og eiere; Dere må ikke forsvare at dagens bemanning er tilstrekkelig fordi dere er redde for at foreldre ikke skal velge deres barnehage. Dere må innse at regnestykket i forhold til voksentetthet er mer komplekst enn å dele antall barn på voksne. Ikke vær naive å tro at historien over hører til de sjeldne.

” Hvordan kan dere drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, dersom dere ikke tør ta innover dere at dagens bemanning er for dårlig?

Vær forbilder for deres ansatte – si at bemanningen må være bedre! Noen gjør det heldigvis, mange gjør det ikke. Still krav til politikerne!

Kjære politikere; Vi som jobber i barnehager kan ikke trylle! Vi kan ikke være flere steder på en gang. Vi har ikke nok øyne, ører og armer til å sørge for god kvalitet i barnehagene. Vi trenger en bemanningsnorm som ivaretar barna og tar hensyn til alle kravene vi skal jobbe etter!

Vi ønsker alle kvalitet i barnehagen og da må vi ha god bemanning! Om alle kjemper for bedre bemanning, kan vi også få det. Om ingen sier noen ting, skjer det heller ingenting. Regjeringen har forespeilet at det kommer en bemanningsnorm i 2020, og det er nå vi må kjempe for at den skal sikre god bemanning gjennom hele dagen – alltid!

Jeg er stolt av mitt yrket og mener at det å jobbe med barn er verdens beste jobb – og verdens viktigste. I kraft av min utdannelse som barnehagelærer har jeg forpliktet meg til å være barnas ambassadør. Det innebærer å tørre å være barnas stemme!

Min lojalitet ligger først og fremst hos barna.

 

Tekst : Anniken Myrnes

Me har vært på kaker og kaffi hos mine foreldre idag, når nok ei heseblesande helg går mot slutten.. Ein helg med full pakke action, ein spinnvill Flokk og 2 foreldre som halse rundt i heimen for å holda nåkenlunde styr, på galskapen.. Mini’en starta lørdagen grytidlig og hadde lurt med seg ei snakkande lommelykt, inn i sengå våras.. Eg trudde han hadde kommen inn ein halvtime-time tidligare, enn normalt.. Men Kånå kunne avsløra at den godeste Mini’en, han hadde lurt seg opp i sengå midt på nattå..

Kor han hadde holdt ett lurveleven uten like med denna lyktå, som seie forskjellige kommentarer når man trykke på ein knapp..

Eg har ikkje høyrt nåkenting eg, i løpet av nattå.. Men Kånå, hu hadde ikkje akkurat sovet godt, der Mini’en nærmast hadde plaga vettet av hu, gjennom nattå.. Så at han valgte å forlata soverommet igår morgens så kjapt som mulig, det kan eg jo godt forstå.. Han va vel fullt klar over at mor hans trengte litt ekstra kvalitetssøvn, itte eskapadene hans den nattå.. Mens eg forsåvidt va intetanende om katatrofen som kunne oppstått, om eg hadde tatt ein spansk ein og forsøkt å hanka te meg dei timane Kånå fikk..

 

” Somme ganger har man nåke så inn i granskauen flaks, at man faktisk ikkje vett om det sjøl ein gang.. Hverken meir eller mindre..

 

At Mini’en forsåvidt holdt ut heile dagen igår, det e rett og slett imponerande.. Skjønt nåke sutrande va han jo utpå ittemiddagen, der han sjangla rundt og ikkje visste heilt ka han ville.. Han hadde vært ute ein liten tur ute og leka seg, når han kom småsutrande inn dørene og klaga seg øve at det va kaldt.. Trøtt som e fela og sur som ei øvemoden sitron.. Han lovte å ta seg ein kvil på sofaen, i ett forsøk på å finna litt bedre humør, ein eller anna plass..

Eg trur ikkje han sov så mye, der han lå og smugkikka på tv’en.. Men det va nå nåkenlunde fritt for sutring ei litå stund..

Kånå hadde satt meg igang med litt opphenging av bilder og nåken hyller, på rommene te kidsa denna lørdagen.. Nåke som gjerna ikkje akkurat blei utført med ekstrem effektivitet, meir heller godt porsjonert utøve dagen med håp om at det ikkje blei ført meir på listå.. Og heldigvis blei ikkje manøveren gjennomskua, trur eg.. For dagen gikk nå meir eller mindre te å utføra dissa pliktene, mens Kånå svinsa rundtomkring i heimen og styra med dei vanlige syslene sine..

Han i Midten for avgårde med søskenbarnet sitt, og gikk tur te Hodnafjellet for å kikka på solnedgangen.. Eg ska ikkje sitta her å skryta øve at det gikk smertefritt føre seg, den villminken kan det med å setta opp ein “Fight” ..

 

” Men, te slutt så marsjerte han nå ut dørene, sur som ei potta.. Søskenbarnet kunne nå alikavel melda når de kom heim, at surpompen hadde tint opp når de begynte å gå tur..

 

Og idag, når me sko kjøra te foreldrene mine, så va han ikkje heilt vennlig innstilt te det heller.. Me måtte huska at han hadde strevsomme dagar på skulen, og trengte å slappa av i helgene.. Tjera vena meg.. Han får det sagt for å sei det mildt, den guten der.. Det starta forsåvidt ganske greit når me kom inn på kaffibesøket idag, kor kidsa satt å kosa seg med sitt i begynnelsen.. Før det begynte å dra seg litt te itte kaker og kaffi va inntatt, for då begynte ett reinspikka haraball uten like..

Og ordtaket “Det e kjekt når de komme, men jysla greit når de går heim” .. Det trur eg foreldrene mine heilt klart kjente litt på ikveld, itte me hadde kjørt..

For Litlajentå og Mini’en fyrte igang med litt hyttebygging i stuå, med stolane og teppene te hu Farmor.. Nåke som gikk greit i starten, men tok heilt av når de ikkje heilt va enige om kossen hyttå sko vær.. Gudhjølpe meg.. Mini’en trava illsint ut på tv-rommet når han ikkje fikk viljen sin, mens Litlajentå satt triumferande igjen i stuå og flirte.. Men, fliret tørka fort opp når Farmor og eg brøyt inn, og laga te ei hytta som begge bare fikk vær fornøyd med..

 

” Nåke de sjølsagt ikkje va, men innfant seg midlertidig med, alikavel.. Før de braste sammen i full fyr, øve om det sko væra heilt mørkt eller masse lys inni hyttå..

 

Han i Midten dukka plutselig opp fra tv-rommet, kor han hadde kosa seg på laptopen te Bessen.. Han hadde tydeligvis lada opp og la ikkje nåke imellom, når han fyrte opp dei 2 mindre søsknene sine, te det ugjenkjenneliga.. Eg og Far min forsøkte å sjå Liverpool kampen, midt i detta infernoet av ungar som spant rundt i stuå.. Ett nervepirrande drama som endte med poengdeling, på overtid.. Og itte nåken spinnville og heseblesande overtidsminutt her i heimen, så trur me får kalla det uavgjort mellom oss og kidsa idag..

Når me endelig fikk de te sengs ikveld, itte å ha trødd villstyringane inn i bilen og suste heimover.. Det va nesten som eg kunne sjå ett lettelsens sukk fra far min, når han hilsa oss god tur heim og lukka dørå..

Eg kunne formelig høyra dørlåsen smalt igjen med det samma.. Eg trur ikkje me hadde kommen inn der igjen, om me så hadde glemt nåke livsviktig.. De dansa vel sikkert ein ellevill jubeldans der inne i gangen, så snart dørå smalt igjen og låsen blei vridd om.. Mangen skrive i kommentarfeltet på Facebook at eg komme te å savna Flokken, når me sitte heima aleina og fuglene har fløyet.. Og det kan godt vær det.. Det kan sikkert fort bli tomt og stusselig i heimen, når man sitte der aleina..

 

” Men, eg glede meg jaggu meg villt og, te den dagen eg kan smella igjen dørå og vri om låsen.. Og dra Kånå med meg inn i ein regndans uten like, fordi mine ungar nettopp har forlatt åstedet med sin Flokk..

 

Alt te si tid, e det vel og ett ordtak som seie.. Og nå, når me står midt i småbarnslivets ubønnhørlige kvern, som langsomt drar oss foreldre gjennom, dag ut og dag inn.. Så e det vel lett å tenka sånn..

Kor man spinne rundt seg sjøl og gjerna leita itte ett sekund eller to, for seg sjøl..

Men, tiå vil nok heilt sikkert komma, kor eg sitte i godstolen heima og lure på kor i all verden Flokken blei av.. Mens Kånå sikkert svinsa forvirra rundtomkringfallera i heimen, som ei tispa som nettopp har blitt fratatt valpane sine..

På leit itte lekerot, skittentøy og lignande fra Flokken som ikkje e der, fordi de har forsvunnet ut i den store verden, for å skapa sin egen Flokk..

 

Det e vel sant som Far min alltid seie.. – Det e ein øvegang, Frode..

Det som e slutten på ein øvegang, e bare starten på ein anna øvegang.. Heilt klart..

 

Jaja.. Goe søndagskvelden, Folkens.. Nå blir det litt seriebonanza på skjermen her.. =D

 

 

Eg leste ett innlegg på Kristin Gjelsvik sin blogg idag, og endte opp med å skriva ein kommentar.. Som eg igjen itte å ha posta den, raskt innsåg at heilt klart lika så godt kunne vært ett innlegg.. Hu sko på langrennstur i helgå, og virka nåke engstelig øve «no skills» på detta området.. Eg derimot, kom i hug mine manglande skills på snowboard.. Og skreiv detta i kommentar feltet te Kristin.. Som nå enda opp som ett innlegg ..

SNOWBOARDET…

Uff.. Snowboard.. Det bringe fram dårlige minner fra når eg trudde eg sko bli ein «hipster på snowboard».. Og sammen med Kånå gjekk te innkjøp av brett og utstyr, som me ga te kvarandre på jul, det året.. Detta va før me fikk vår «lille» flokk med ungar.. Så når julå va over og me fikk ein passande anledning, reiste me te fjells.. Sånn at eg endelig kunne ta fatt på min nye «karriere» som kul snowboard kjørar.. Istedet for dei «kjedelige» slalom skiene..

Eg hadde enorm tro på meg sjøl, og huska eg tenkte at kor vanskelig kan det vær da, liksom..

Men, aldri før har eg vel tatt meir feil, enn då.. Jaja, når eg sa te Kånå at 4 ungar, umulig kunne vær så mye verre enn 3, e vel gjerna den største feiltakelsen.. Så detta snowboard greiene får ein goe annenplass.. Vil eg tru.. For Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Nåken e heilt klart naturtalent for detta..

 

» Eg e definitivt ikkje ein av de..

 

Det starta allerede på vei opp trekket, kor eg hadde min fulle hyre med å komma meg heilskinna opp.. Hadde det ikkje vært for at Kånå , som har ei fortid som hardbarka skater, hadde eg aldri kommen meg opp.. Der hu kauka bak te meg ka eg sko gjera, for å ikkje ramla av.. Hu hadde til og med stått på snowboard før hu.. Og det va vel gjerna ikkje tilfeldigt at hu tok kroken foran meg, og ikkje bak..

Eg huska eg va så sliten når eg kom te toppen, at eg lurte på kossen i all verden det så sko gå nerøve..

Og for å gjør ei lang historia nåke kortare enn eg normalt pleie å få te, så brukte eg meir tid på rævå enn på brettet i løpet av ferden nedover.. Herrejesus altså.. Man ramla gjerna litt når man står på slalom og, men då e det ikkje akkurat nåke problem å komma seg på beina igjen.. Men, å reisa seg itte ett fall på snowboard..

 

» Det e fanken meg verre enn å løpa 60 meter’n øve ei søkkvåt hengemyr, med ein ryggsekk fylt med murstein på ryggen..

 

Eg trur Kånå, bror hennas og svigerinnå mi sikkert rant opp og ner, 3-4 ganger før eg kom meg te bunns første gangen.. Og når eg endelig kom meg ner itte ein ferd kor skjellsord, forbannelser og lignande, kom på løpande bånd.. Vrengte eg av meg den nyinnkjøpte «torturplanken», og gjekk rasande mot ein grønn søppelkasse for å kvitta meg med fandenskapet..

«Heldigvis» kom Kånå ilande te og fikk øvetalt meg te å prøva litt te.. Men, å sei at eg hadde stor fremgang den dagen, det e nok å ta hardt i..

Det e vel den første og einaste gangen, eg brukte det snowboardet.. Før det blei stua bakerst i Bodå, og samla støv fram te Kånå solgte det, te slutt.. Så for meg, så e det «no skills» på snowboard.. Men, langrenn kan eg gjerna gå på lange turar, uten problem.. Jaja, med den Flokken våras så blir det vel aldri problemfritt da..

 

Eg har ihvertfall litt skills på langrenn, kontra snowboard.. Og måtte vel den gangen innsjå at nåke «Hipster på Snowboard», det kom eg aldri te å bli..

Det e lørdagsmorgen og eg sitte meir eller mindre mørbanka i sofaen, med Mini’en sittande ved siden av meg.. Eller mørbanka e vel gjerna feil ord, stiv og støl itte å ha ligget skeivt i sengå, på ett eller anna vis e vel meir treffande.. For Mini’en kom inn tidlig idag morgens, mye tidligare enn normalt.. Og hadde med seg ett arsenal av lekebilar.. Det nye nå, det e at han dandere meg med tepper og lignande, for så å kjøra med bilar oppå teppet.. Som igjen betyr at han e rimelig klar, på at eg må ligga heilt i ro på magen..

Ellers ødelegge eg veiene som han laga med dei her teppene, som han dandere så fint øve ryggen min.. Nåke som sant og sei ikkje alltid e lika lett, når man gjerna ikkje har våkna heilt..

Men, man erfare ganske så kjapt at det e best å lya, for itte man gjerna har snudd på seg ett par ganger, og ødelagt for guten.. Så går det ikkje akkurat stillferdig for seg når han gir beskjed.. – Pappaaaa, nå ødela du veien igjen.. ÅHHH, altså.. Kauka gjerna fjotten te, 5-6 cm fra øyregangen.. Man skvette jo liksom litt te når man blir skremt ut av søvnens trygge favn, på den måten der.. Og vrei sjølsagt endå litt meir på seg i forvirrelsen øve ka som foregikk, og ødela endå meir av dei her fine veiane Mini’en hadde laga..

 

» Den eine bilen som har ett eller anna spisst oppå taket, den skar seg jo inn i ryggen når eg vrei meg øve av forfjamselse.. Men, det va bare å bita smerten i seg og følga gutens instruksjonar, når han kommanderte meg øve på magen igjen og fikk klar beskjed om å ligga i ro..

 

Så der lå eg idag morgens meir eller mindre i komatøs tilstand, og forsøkte å etterkomma Mini’en sine krav.. Det e løye ka man gjerna gjør for å snika te seg nåken minuttar ekstra med søvn.. Kånå hadde jo vært øve hos naboen på ost og vinkveld i går, så hu snorka jo som ett uvær på si sida.. Men, guten har lært seg at å bruka Kånå som underlag for leken, ikkje akkurat e spesielt smart.. Meir nærmare ekstremsport, der hu plutselig kan slenga ut ein albue eller ein knyttneve, når hu blir forstyrra i skjønnhetssøvnen sin..

Stort sett går sånt nåke utøve meg, når eg gjerna i ett hjernedødt øyeblikk trudde at det va ein slags invitasjon, når hu la seg øve på siå.. Men, endte opp hikstande itte luft når ein susar av ein albue traff meg, midt i solar plexus..

Fordi eg gjerna la meg innte hu og blei nåke øveivrige klåfingra.. Men, eingang gjekk det nesten gale når Mini’en hadde tatt seg føre, og leka med Paw Patrol sakene sine der i midten av sengå våras.. Og i ett uforvarande øyeblikk begynte å leka på Kånå sin rygg.. Hjølpe meg.. Kånå spratt opp klar te kamp for å bekjempa syndaren som vekka hu, og sneia såvidt skallen te Mini’en med armane mens lekene hans fløy gjennom luftå og smalt i veggen.. Eg vakna med ett smell og blei spent ut av loppekasssen, sammen med ein mildt sagt sjokkert Mini..

 

» Ein Mini som aldri har forsøkt seg på ett lignande stunt i ittetid, og heller bruka Fatter’n som lekeunderlag.. Og nåke betutta samla sammen lekene sine og småskremt følgte meg opp i stuå..

 

Så det e sant som de seie.. Aldri forstyrr ett fryktinngytande rovdyr som ser ut te å sova, og ligge så søtt sammenkrølla på plassen sin.. Då kan man fort enda opp som ett maltraktert byttedyr, før man vett ordet av det.. Heilt klart.. Så idag, itte å ha prøvd å ligga meir eller mindre heilt i ro nere i sengå, mens man forsøkte å lura te seg bare bittelitt søvn te.. Så endte eg opp med ein forvridd arm som nærmast va tom for blod, ein kraftig kink i nakken og ein rygg som ikkje akkurat e nåke særs elastisk..

Ihvertfall ikkje sånn som den gjerna bør væra, meir som ein knusktørr tømmerstokk som trua med å brista, ved einkvar bevegelse.. Og sende ilande smertesignaler te hjernabarken, når eg lea på meg..

Jaja, det går vel over når eg får moa litt på legemet i løpet av morgenen.. Vil eg tru.. Sånn ellers har det vært ein fin morgen idag, itte eg og Mini’en stod opp.. Han føyk opp trappene som ett prosjektil, mens eg kom krypande itte.. Det blei ein liten time med nærmast strålande idyll, ett par kopper rykande goe kaffi og ein Mini som satt så fint og såg på tv.. Før småbarnsfamilien begynne å våkna te livet.. Førstemann va Litlajentå som kom snikande inn på oss i sofaen, og skremte livskiten ut av oss med ett brøl, når hu hoppa opp fra bak sofaen..

Herreguud.. Eg trur hjarta hoppa øve minst 5-6 slag..

 

» Men, ingenting e så gale at det ikkje e godt for nåke, for eg skvatt sånn te av det trollet at ett eller anna sa klikk i ryggen.. Og vipps så va ihvertfall smertene i ryggen nærmast forsvunnen.. Merksnodige greier..

 

Så.. Ha ein strålande lørdag, Folkens.. Været ser bra ut, Kånå e kommen smilande opp og dagen ser ut te å starta i likaste laget..

Nå e det bare å lura på når katastrofene slår te idag..

For det komme de garantert te å gjør.. Ikkje sånne svære katastrofe greier.. Men sånne små, som man heila tiå enten må te i emning, eller i ittetid fordi man e for sein..

Sånne heilt vanlige småbarnsfamilie katastrofer, som stort sett komme som perler på ei snor.. I løpet av ei helg med Flokken sin..

=D

Det e jo så inni granskauen typisk vett du, at den eine dagen i vekå eg står litt ekstra tidlig opp, for å ha ekstra god kontroll på jobb idag.. Ja då har fjellet blitt stengt inatt, så alle trailerne med varer som me sko kjøra ut idag, står fast der oppe.. Eg gjekk til og med te sengs litt før eg pleie for å væra utkvilt og klar for dagen, heilt te ingen nytte.. Kjørreledaren min ringte når eg akkurat hadde laga meg ein kopp kaffi, og satt meg ner med kjøkkenbordet.. Før eg sko kjøra opp på jobb..

Og ga beskjed at eg trengte ikkje komma opp før i 8 tiå, då kom den einaste trailerene som hadde kommen seg over..

Det e jo ganske så irriterande for oss i lokal-distribusjonen her på vestlandet, at om vinteren så e me så avhengig av vær og vind oppe på fjellet.. E det dårlig vær der oppe så komme stort sett bilane seint, og når det blåse opp te uvær så blir alt stoppa.. Det hende jo de kjøre sørlandet istedet for då, men itte ein fadese uten like her for nåke år siå, så e de forsiktige med det og.. Det va stor fare for at fjellet blei stengt, så dei fleste hadde vrengt traileren sin sørover og tok sørlandet..

Men, utrolig nok letta det på fjellet utpå kvelden og både varsel om stengning og kolonnekjøring blei avblåst.. Men fergesambandet mellom Haugesund og Stavanger, det åpna ikkje.. For der blåste det full storm, og kaien i Mortavikå begynte å fyllast opp av trailere fra de fleste speditørar..

 

Heilt utroligt vettu.. Men egentlig ganske så typisk.. Når man tar sine forhåndsregler for å få godset fram, om ikkje i tide men ihvertfall ikkje så langt ifra.. Då stenge de den andre viktige innfartsårå te vår region.. Eg trur ikkje de åpna fergesambandet igjen, før langt utpå ittemiddagen.. Så det va ikkje mye me fikk kjørt ut den dagen der.. Det blir det sikkert ikkje idag heller, om ikkje bilane komme seg over fjellet.. Men e det ein ting me ikkje kan gjera nåke med, så e det været på fjellet..

Sånn e det bare.. Nåke me forsåvidt kunne gjort nåke med, for mangfoldige år siå, det e veien over fjellet.. Eller veier generelt her i Norge..

Te å vær ett av verdens rikaste land, kan man ikkje akkurat skryta øve veistandarden her te lands.. Jaja, me får vel ikkje gjort nåke med det heller med det førsta, for sjøl om de har bestemt at veien over fjellet ska oppgraderast.. Så må de jo krangla nåken tiår om kor den ska gå, for det har jo alle ei meining om.. Og ingen e som regel samstemte.. Fortærende greier , rett og slett.. Det blir vel ikkje nåke bedre der oppe i mitt aktive arbeidsliv, vil eg tru..

Og når de endelig har fått oppgradert veinettet, då har me sikkert fått oss flybilar som ikkje trenge kjøra på veien.. Heilt klart..

 

På toppen av det heila, og bare for å gjør kaoset komplett.. Så gikk Mini’en ner for telling her i heimen, og e sjuk, så Kånå får vel bare væra heima idag..

Så det får bli som det blir idag..

Nå klara eg ikkje å venta heima meir ihvertfall, og lura meg opp på jobb.. Her i heimen e det heilt klart ingen vits å væa meir, plutselig blir eg tatt av omgangssjukå eg og..

Ha ein strålande fredag, Folkens.. Hverken meir eller mindre..