Katastrofen, Kånå og Krumkaker – Ka sko eg gjera da ??

Endelig…

Så va ein etterlengta julaferie ett faktum, itte ett hestakjør uten like siden Desember starta.. Men, me kom i mål i år også.. Eg har til og med klart å holda bloggen sånn nåkenlunde oppdatert gjennom månaden, i motsetning te ifjor.. Kor eg nærmast forsvant fra jordens overflate i førjulskaoset forrige år, sånn bloggmessig.. Så har eg hatt litt meir tid og overskudd i år.. Jaja, eg har vel ikkje akkurat blomstra i år heller, men det har ihvertfall vært bedre enn ifjor..

Bedre enn ifjor..?? .. Det e forsåvidt ei litå tekstlinja eg kan relatere meg te, sett sånt generelt på det.. For dei årene eg har holdt på med detta skiverigreiene, så har jo kvart år toppa fjoråret.. På ein måte..

Heilt sprøtt rett og slett, og så ufattelig surrealistisk.. Og itte å ha skrevet den tekstlinjå der, kikka litt på den, før eg lot den gli lett gjennom hjernebarken.. “Heilt sprøtt og ufattelig surrealistisk”, tjera vena meg, det e jo meir eller mindre beskrivelsen av koss vår jul, stort sett enda opp som.. Og i år, kor me hadde ei heilt vanlig uka, som endte opp med ein lika vanlig fredag.. Hvis man ser bort ifra at Kånå endte opp med nesten 40 i feber utpå kvelden, Flokken va høge som fjellgeiter på speed og eg sprang mellom barken og veden..

 

” Og ikkje visste hverken fram eller bak, på kossen i all verden me nå sko landa julafeiringå, her i heimen.. Ei sjuk Kåna lika før jul, grøss og gru.. Ja, då slo det meg liksom at man allerede va på sporet..

 

For, når eg kom heim fra jobb igår så hadde Kånå meir eller mindre i koma, henta Litlajentå på skolen, plukka opp Mini’en i barnehagen før hu hadde kapitulert på sofaen i fosterstilling.. Heimen vår såg meir ut som tidenes rotehus, enn ein heim klar for ei idyllisk og harmonisk julafeiring.. Sjøl, så følte eg meg meir eller mindre lika tom som havresekken, itte ein beintøff vinter på ein seter langt inne i ein gammalnorsk fjellheim.. Sånn energi og overskuddsmessig sett på det..

Nåke meir itte oppskriften kunne vel ikkje julå i vår heim starta.. Hverken meir eller mindre.. E det nåke som kan gå lukst te helsikke lika før jul, så gjør det som regel det hos oss..

Det me har blitt gode på itte å ha levd i ein sånn virkelighet, siden Mini’en satte ett grepa beintak og tok rennafart ut fra den trygge tilværelsen i mors liv, nåken månader før tiå.. Det e rett og slett å snu all verdens hverdagskatastrofer som oppstår, øve te ein nåke meir håndterbar situasjon.. For det ein kjennsgjerning at man sjølsagt blir flinkare te å mestra utfordringar, om man heila tiå får de slengt midt i fleisen, på ein måte..

 

” Og hos oss så komme jo utfordringane stort sett rennande inn i “fjærå”, som perler på ei snor.. Nett som vinterstormane komme tett som haggel, nå vinterstid..

 

Eg visste ikkje mi arma råd der eg stod midt i stuå igår, og kikka på vraket av ei Kånå som lå og vrei seg i feberfantasi, på sofaen.. Og lot blikket gli litt febrilsk øve slagmarken, som gjerna burde vært ein perfekt julastrigla småbarnsheim.. Med ferdigpynta julatre, gulv som både lukta og skinte reint og all julahandelen unnagjort.. Men den harde sannheten va ikkje ein sånn heim, ikkje i nærheten ein gang.. Ein meir forsømt heim sett sånn “klar for jul” på det, det trur eg man sko leita lenge itte..

Eg hadde jo sett at Kånå såg nåke pjusken ut, når hu kom på jobb.. Men at eg sko møta detta scenarioet når eg kom heim, det hadde eg ikkje sett komma..

Men, i beste “Boden” stil så kunne man ikkje anna, enn prøva å sjå litt galgenhumor i galskapen, og finna ein løysning på dilemmaet.. Så kidsa blei satt te å pynta julatreet, eg rydda det eg orka og Kånå jogga ner i loppekassen.. Aldri før, har det sett meir svart ut, for om det i det heila tatt kom te å bli nåka julafeiring her i heimen.. Mildt sagt.. Når treet va pynta, Flokken stelt og plassert i ladekassane sine så satt eg aleina igjen i stuå, og førsøkte å legga ein slags alternativ plan..

 

” Det e alltid greit å ha fleire scenarioer klart, øve kossen man gjerna må løysa dei neste dagane.. Spesielt om Kånå måtte kasta inn håndkle og gikk ner for telling..

 

Men, når klokkå tippa halv to inatt, så gikk eg å la meg.. Meir eller mindre lika planløs som når eg satte meg ner.. Den einaste planen eg klarte å sjå føre meg, det va att Kånå måtte bli frisk om sko det bli jul her i heimen.. Heilt klart.. Så eg satte heile sparebeholdningen på den svakaste oddsen som noensinne har blitt forelagt meg, og satsa på at storpotten gjekk inn.. Eg får sei som den Karmøybuen sa, som hadde vært på Grønland og kom heim med ei durabelig historia om ett møte med ein isbjørn..

Og satt i ett lystig lag og fortalte kompisane, om denna skremmande hendelsen langt inne i Grønlandsisen..

For han hadde som sagt blitt overrumpla av denna isbjørnen, og hadde nettopp kommen te detta punktet i historien, kor ein isbjørn stod og freste brølte foran ham.. Kor kompisane førbløffa utbrøyt, nesten samstemd..

Tjera vena meg, ka i all verden gjorde du då da.. ?? Spurte kompissane..

– Nei, eg sprang for livet å klatra opp i ett tre... Svarte Karmøybuen..

– Men, det finnes jo ikkje trær på Grønland.. Svarte den eine kompisen, som hadde fulgt litt med på skolen..

– Jammen.. Ka sko eg gjera da..??!! .. Svarte kompisen.. Og fekk samtykkande nikk fra kompisane..

 

For ka ska man gjera når katastrofen nærmast e ett faktum, og heila julafreden står i fare for å gå lukst te helsikke.. Nei, då kan man ikkje anna enn å setta kortene på det einaste man vett som kan ta luven av katastrofen..

Og gå all in..

Og trur dåkke ikkje lykken stod meg bi idag, og at eg vakna med ei nåkenlunde rehablitert Kånå.. Gjerna ikkje akkurat 100%, men ihvertfall feberfri.. Ka aent sko eg gjera, enn å tru på ett mirakel.. ??

Eg vett nå koffår eg aldri vinne 7 rette i Lotto.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

 

” Ha ein strålande Litlajuleaften, Folkens.. Det ska eg.. Eg og krumkake jernet, som Kånå nettopp fiska fram.. Sammen med ei dualige røra..

Jippi… =D

 

Før man lar Notå gå og Brenne alle Broer …

( Nei, nei, Nei…. Jeg er da ikke sint, jeg…!!!?? )

Av og te, så blir eg så eitrande irriterte.. På ungar så ikkje lya, ting som ikkje går som de ska og gjerna Kåner så syte og klaga øve all verdens problemer.. Gudhjølpe meg.. Men mest irritert av alt, det blir eg som oftast på meg sjøl.. Fordi eg ikkje alltid klara å sjå forbi nåken av dei bagatellane, som i første omgang får meg irritert.. For det e gjerna ikkje så forbaska viktig, at Han i Midten gjerna går og legge seg akkurat når eg meina han ska det.. 2 minutt seinare, e sikkert ok..

Eller e eg så inni granskauen nødt te å la Kånå sin klagesang, gå rett heim i provokasjons-senteret i hjernebarken.. Istedet for å bare la det skli forbi i stillhet, og bare jatta med hu..

Og om ting på jobb går litt skeis i ny og ne, så e det jo ikkje akkurat verdens undergang.. Alikavel, så fyre man seg opp innimellom, sikkert på grunn av for lite søvn og mangel på mat i magasekken.. Eg e jo ikkje akkurat nåke frokostmonster, så gladeligt spise 2-3 tørre skiver med brunost og ett glass med melk, om morgenen.. Eg klara jo ikkje å få mat i  meg, før klokkå har tippa 10 eg.. Men, eg burde jo begynna med det, helst før istedet for seinare.. Det e jo som å begynna å jobba med ein motor uten bensin på tanken.. Heilt klart..

 

” Tjera vena meg.. Det e fader ikkje måte på kor mye som kan væra irriterande, om man bare har lyst te å væra irritert heller.. Og uten drivstoff på tanken, så e luntå stort sett alt for kort..

 

Men, det komme sjelden så mye godt ut av det med å vær irritert, hvis man tenke seg godt om.. Då e det gjerna bedre å setta seg ner og la hjernebarken begynna å virka litt, og tenka over kan man rett og slett har blitt irritert av.. La det gå gjennom systemet og få litt motstand, ettertanke og ikkje minst vurdering.. E det noe man kan gjør sjøl for å løysa sjølva problemet man blei irritert av, før man går laus på det eller den man blei fyrt opp på..

Oppføre man seg kanskje litt irrasjonelt om man blåse seg opp for akkurat denna saken..!? .. Og kanskje bør man prøva å se saken fra den andre parten si sida, før man lar notå gå og brenne alle broer.. Det e nok sikkert ikkje så dumt..

Idag, så har eg hatt ein sånn dag her heima, kor ting og tang te slutt kortslutta og alt va meir eller mindre galt.. Og te slutt så går man te sengs med dårlig samvittighet og skyldfølelse, som trua med å slå pusten ut av deg.. For Kånå kjørte for å handla litt, itte dei 2 minste va sendt i seng, mens eg lå som ett slakt på sofaen.. Formen har ikkje akkurat vært på topp i det sista, med ein forkjølelse som ikkje vil slippa tak..  Så når Han i Midten hadde gått inn te Mini’en, for å trøsta det litla monsteret..

 

” Ett monster som manipulere og finne på fantasi historiar øve ein lav sko, for å få vara bittelitt lengre oppe.. Ja, då gjekk sikringen så det sang.. Klokkå va halv ni på kvelden og Mini’en burde ha sovet for lenge siå..

 

Litlajentå lå mot all formodning og kikka på Nrk Super unna dynå, med øyreproppar i øyrene.. Hu ikkje dum den der jentå heller, eg hadde forsåvidt leita ei stund itte dei øyeproppane, på toppen av alt.. Og tidligare på dagen, så hadde Han i Midten hatt besøk av nåken jenter, 3 stykker for å væra eksakt.. Så den gjengen hadde jo holdt ett skikkelig haraball oppe på loftet, mens me andre satt nere i stuå og prøvde å overse det.. Man går jo liksom ikkje opp og laga sjau, når gutalarven har jentebesøk.. Hjølpe meg..

Så, eg hadde vel sådd ei litå irritasjons-spira der og, på toppen av alt det andra.. Stort sett, så e det ikkje den tingen som utløyse sikringen som e den største årsaken, te at man kanskje ende opp i fistel..

Men ein kjede av hendelsar som te slutt har fylt opp begeret, rett og slett.. Det e og ein tanke man gjerna bør ta med seg.. Før man sinte som krutt, slår av tv’en og kommandere avkommet te sengs med ein skingrande utestemme, inne.. Idag, så tenkte eg på det ittepå, altså egentlig når det allerede va for seint.. For det va hverken Han i Midten, Mini’en eller Litlajentå sin feil, at Fatter’n va i øvekant nevrotisk idag.. Det va nok meir Fatter’n sin feil, som ikkje heilt hadde dagen, og endte opp med fullt beger på feil tid og plass..

Men, men.. Då e det godt å vita at det komme ein dag i mårå, kor man kan gjør det mesta godt igjen, øvefor avkommet.. Så lenge man klara å sjå sine egne lyter og feil, så e det som regel ikkje så gale.. Vil eg tru..

 

Det e verre med Kånå, hu e jo ett kapittel for seg sjøl.. Hu har jo ingen lyter eller feil og har jo alltid rett.. Så der e det bare å ligga lavt, kjøpa litt blomster og smiska seg inn på ett slu vis..

Heilt klart..

 

Hu har forresten bursdag idag og Kånå, for nå har igår blitt te idag.. Og eg må legga meg å sova..

God natt, Folkens..

=D

 

Handletur, litt Trafikk og oss Haugalendinger bak rattet…

Foto :  RJ Sangosti/The Denver Post via Getty Images

Eg vakna te ett himla spetakkel i loppekasså på lørdags morgen, og det va ikkje fra Kånå.. 3 galne ungar lå og kauka, såg på tv og vrengde seg,   så det gjekk dønningar i sengå.. Eg såg ingen anna løysning enn å smyga meg ut av, å lista meg opp trappene.. Gjekk rett på kjøkken og fyrte igang ein kopp kaffi, før eg sette meg i sofaen og nøyt ei litå stund med ro og fred.. Og ein kokvarm goe kopp kaffi.. Gudhjølpe meg, det va jaggu meg godt å komma seg vekk fra haraballet der nere..

For all del, det e skikkelig kos at ungane vil komma inn og kosa litt om morgenen.. Men når Mini’en komme dundrande inn i  06:00 tiå, og drar med seg dei andre når nebbet te hanen nærma seg 07:00..

Ja då får eg forsåvidt nok av apekattane og lura meg som regel ut derifra, ikkje minst så hadde me mye som sko gjerast igår.. Så litt planlegging tenkte eg heilt klart va på sin plass.. Det e jo greit å ha ein slags plan for lørdagen, når timeplanen nærmast e stupfull.. Og når eg endelig har klekt ut ein mesterlig plan for dagen, så pleie Kånå å komma rekande opp trappene, med ein hale av ungar på slep.. Og alle mine planar går te helsikke, trumfa av ei Kånå på speed som allerede hadde laga ein overordna plan, dagen før..

 

” Hu e ein racer på det, å planlegga saker og ting som hu ikkje lar meg få innsyn i, før i siste sekund.. Og som då sjølsagt har høgare prioritert enn mine planar..

 

Det hende at eg prøve å vær i forkant av Kånå sine planer, at eg rett og slett har forsøkt å sjå inn i framtiå.. Å tenke litt sånn som “Ka trur du Kånå komme te å finna på idag da, Frode”, men eg får det ikkje te.. Kånå e totalt uforutsigbar men alikavel lika lett å lesa som ein fisk på land.. Ein fisk som ligge å sprika med gjellene, og ikkje får pusta.. Men, der fisken blir sjeleglad når man kasta den i sjøen igjen, så går man garantert på ein smell, om man gjør det samma med Kånå.. Sånn metaforisk sett, altså..

Eg tar jo ikkje å slenge Kånå på sjøen, sjøl om man te tider kan væra langt over punktet for “litt” frista..

Eller, ein gang gjorde eg det når me sko ut me båten vår, og akkurat hadde sjøsatt den.. Då klarte Kånå å mista bilnøklane våre i sjøen, rett inne med kaien.. Det va ikkje akkurat fristande å dukka ner i det iskalda vannet, sjøl om det va sumar.. Badetempen på vestlandet krype sjelden øve min terskel for bading, så det blei Kånå som måtte te pers, heilt klart.. Eg e forsåvidt litt usikker på om det va hu eller eg som mista nøklane, når eg tenke meg om..

Men, eg lura meg på om eg ikkje brukte familiejuvelane som argument, for å slippa å bada i den iskalde sjøen.. Mini’en kom forsåvidt ikkje så lenge ittepå, så kor smart det va kan man jo diskutera..

 

Uansett så blei alle mine så smått geniale planar denna lørdagen og, kjørt i senk av “Bulldozeren” som kom trampande opp trappå.. Og mine synske egenskaper blei skutt i filler av ei mitraljøsa av planer, som Kånå hadde lagt for dagen.. Me sko handla dei siste presangane, pinnakjøtt og levera Litlajentå i selskap, + ein del andre ærend som sjølsagt eg måtte væra med på.. Eg hadde tenkt å foreslå at hu tok handlegreiene, mens eg tok føre meg det som sko gjerast i heimen..

Men, ett sylskarpt blikk stogga kjeften min, som hadde begynt å basunera tankerekkå mi ut høgt.. Så då blei eg jo med då..

Eldstemann ville væra heima, Han i Midten fikk me te alt hell plassert hos Svigerfar så det va bare dei 2 minste som sko væra med.. Eller forsåvidt kun Mini’en, Litlajentå leverte Kånå i selskap før me for ut.. Og det starta bra, sånn egentlig.. Pinnakjøttet fiksa me først, kor eg bare sendte Kånå på kjøttbutikken, mens me stod å venta i bilen.. Så va det ett pr presangar som sko te pers, kor Han i Midten sin blei fiksa lika kjapt som pinnakjøttet..

 

” Men så begynte det å skjera seg når Eldstemann stod for tur.. For Kånå e blitt ein racer på å sjekka andre butikkar, med tanke på pris og lignande..

 

Herreguuud.. Me kunne visstnok spara ein hundrelapp om me suste opp på Lefdal og kjøpte denna tingen, som me nå stod og hadde mellom fingrane på Toyseroys, eller nåke sånt.. Og rett og slett vært langt foran skjema, så nåke motvillig og med tankane på ein fadese i Danmark for nåken år siå, ga eg motvillig itte.. Eg hadde på følelsen at detta ikkje kom te å vær nåke sjakktrekk, men Kånå va i seget og då e det som regel nyttalaust å legga ner veto..

Sjøl om eg faktisk e svak for å spara nåken kroner, såg eg heller nytten i å vær fort ferdig med dagens handlestrabaser..

Men Kånå slengte den raske løysningen fra seg og rusha oss ut i bilen, hvis me skunta oss nå så tapte me ikkje mye terreng, meinte hu.. Me spant ut fra parkeringen og suste opp mot Lefdal, og kjørte rett inn i “helvetes gap” sånn med tanke på parkering, bilkaos og spinnville medbillistar.. For gudhjølpe meg, der Lefdal holde te.. Der e og Rema 1000, Europris, Jula og ein parkeringsplass som ikkje e stor nok for ein av butikkane, eingang..

 

” Hvis man då legge te kjøpekåte Haugalendingar som ikkje har tanke for andre enn seg sjøl inn i ligningen, når man ferdes ute i trafikken.. Så e stort sett kaoset komplett.. Mild sagt..

 

Ein sauaflokk som hadde forvilla seg inn i Haraldsgatå på ein prikkedag, hadde garantert klart å oppført seg bedre.. Og på ein nåke meir høflig måte kommen seg ut av uføre, enn oss Haugalendingar bak rattet på ein bil, i julastresset.. Me hissa oss opp, trenge oss på og ska først inn, først ut og først øvealt rundtomkringfallera.. Normal bilkotyme og medtanke for kvarandre i trafikken, det e me Haugalendingar totalt blotta for..

Der me hytta me nevane, sende stygge blikk og forbanne oss øve kor idiot dei i de andre bilane e.. Åsså e me ikkje ett hakk bedre sjøl..

Man e nesten nødt te å la seg sjøl bli med på galskapen, for å ikkje bli ståande igjen på parkeringen te de stenge, som ein ein tosk.. Detta må rett og slett vara ett av dei få tilfellene kor man komme bedre ut av det, som idiot enn ein tosk.. Heilt klart.. Og på toppen av det heila itte å ha tråkla seg gjennom havet av med-idiotar, så har sjølsagt ikkje Lefdal denna tingen me sko ha, inne på lager.. Så då e det ut av butikken å avgårde, raude i toppen og på an igjen.. For å komma seg ut av detta reinspikka spetakkelet av idiotiske Haugalendingar..

 

” Det e sikkert gale andre plassar i landet og, men eg har på følelsen at me Haugalendingar e øverst på pallen, hverken meir eller mindre..

Kronidiotar, det e det me e.. Sett sånn enkelt på det..

 

På vei nerøve mot Toyseruss så får Kånå ett innfall om å sjekka Elkjøp itte å ha tråla internettet igjen, og funnet ut at der har de saken 50,- billigare enn Toiserus.. Tjera vena meg, tenke eg for meg sjøl men kjøre nå opp te Elkjøp, og møte ihvertfall nåke mindre kaos enn der me kom fra.. Kånå jogga inn, men komme tomhendt ut.. Planen om å sjekka Power har hu nå slått fra seg, me får heller stå i den femtilappen og kjøpa det der de har det..

Eg takka høgare makter og registrere at me snart må henta Litlajentå i selskapet igjen.. Og frykta ett øyeblikk at Tusseroys har solgt dei siste de hadde inne..

Men lykken stod oss bi og Kånå kom triumferande ut fra butikken, den butikken me hadde forlatt for ein time siden.. Med posen dinglande foran seg som om hu har gjort tidenes kjøp, eg hadde ein god del ytterst på tungå som pressa seg på, men klarte å slå inn filteret i siste sekund.. Eg kom i hug fadesen min i Danmark for nåken år siå, kor eg sa de gjerna hadde ett spill Eldstemann ville ha, billigare ein anna plass inne på senteret.. Men sjølsagt va alle utsolgt, Også der me fant det først, men la det fint på plass igjen..

 

” Og endte opp med å kjøra halva Danmark rundt ittepå, for å ordna opp itte meg.. Med ei illsint Kåna, ein gråtkvalt gut og ein spinnvill flokk med sure ungar, bak i bilen..

Å huttemeg tu..

 

Så eg lot Kånå få nyta triumfen sin og va sjølsagt enige med hu, i at det jaggu meg va godt å få det gjort.. Sjøl om me forsåvidt kunne hatt gjort det for ein time siden.. Av og te så e dei beste seierane, dei kampane man ikkje tar.. På ein måte.. Men, men.. Eg fant roen igjen, før me kjørte å henta Litlajentå og stakk ein tur på Oasen for å fiksa dei siste ærendene på tapetet der.. Eg gjekk å vasa i koma som ein tosk og va enige i alt Kånå sa og meinte, men då va jo det gale og.. Det e fader meg nærmast umulig å forstå seg på kvinnfolk..

E man uenige om nåke så e man idiot, og når man då tar te vet og e einsamd enige med de .. Ja, då e man fanken meg idiot då og..

Eg lurte på om om eg bare sko kjøra Tause Birgitte stilen mot Kånå ei stakka stund, men rekna med at det sikkert hadde blitt feil det og.. Så eg foreslo at det gjerna va på tide med ein liten matbit, og det blei nå ihvertfall tatt godt imot.. Så, ein “liten” tur ut og gjera nåken ærend, som på det versta føltes som om man va midt i ett fullblods stridsområde i Beirut.. Den blei avslutta på rolig vis, mens me kosa oss med litt god mat, ein liten kaffitår og ein pust i bakken for å få ner pulsen..

Og når me kom heim så tenkte eg at det jaggu meg e godt, at det e ett år te neste gang det e jul.. Og me ska ut for å gjera dei siste ærendene..

Man kan jo fanken meg bli tullerusk av mindre vett du, spør du meg..

 

Jaja.. Det kunne jo vore værre, og det hadde jaggu meg ikkje vært ett hår bedre det… Heilt klart…

 

 

Vinner av Konkurransen.. !! =D

 

Då har me trukket vinner av Førjuls konkurransen, her i heimen..

Ein heldig vinner av ett gavekort på 500,- fra Lekeakademiet, som kan brukest på Maki sine produkter..

Altså, dei produktene som det e linker til i konkurranse innlegget..

Og vinnnaren e … .. .. ..

 

Gørild Kristina Hovden Hansen

 

Gratulera så masse med premien, og God Jul.. =D

Fantaskap, eg og Lothepus – Småbarnlivets Lothepus Light..?

Fra ein tur når eg leverte varer te ein gard, langt oppe i liå inne i Hardanger..

 

Eg har begynt å lesa bokå te han Lothepus såvidt, itte me kom heim fra litt julashopping.. Eg sko egentlig kjøpa den te far min, men så klarte eg ikkje heilt å slippa tak i den.. Så eg kjøpte ei anna te han, og beholdt Lothepus bokå for meg sjøl.. Far min får jo låna den av meg ittepå, alikavel.. Me hadde ein periode kor me meir eller mindre ikkje hadde tid te å sjå på tv, så eg fikk ikkje med meg Fjorden Cowboys, fra starten av..

Så eg lurte jo fælt på kim i all verden alle snakka om, på jobb.. Ein galning innante fjordane så sprengte fjell, drakk og festa øve ein lav sko..

Men, når eg fikk fyr i den der streaming greiene te Tv2, så begynte eg å oppdatera meg på sesong ein og halve sesong 2, av Fjorden Cowboys.. Tjera vena meg, for ein gjeng med galningar.. Men, så blei man jo nåke i øvekant fascinert av galskapen og, på ein merksnodig måte.. Og ett par av hans spinnville ordtak, dei har eg vel trykka litt te mitt eget bryst.. Spesielt detta med at det e forskjell på å vær toskjen og idiot..

 

” Som han sa, når de sko te Shetland med den eine båten hans, og ikkje hadde allverden med navigasjons hjelpemidler med på skutå.. Men ein globus hadde de ihvertfall med seg.. Det va forskjell på å vær toskjen og idiot..

 

Og itte å ha kommen meg godt inn i bokå kor eg både har humra av latterkrampe, rista på hovudet av dumskapen hans og til og med blitt rørt av fortellingen om minste bror hans.. Som døde under tragiske omstendighetar.. Ja, så må eg sei eg kjenne meg litt igjen, i mye av det han skrive om.. Eg heller va ikkje nåke skolelys, på ein måte.. For all del, eg kunne hvis eg ville, som det ofta stod i vurderingsbokå mi.. Men når eg begynte på videregående på Skeisvang, så fant eg fort ut at detta ikkje va min vei å gå..

0+ på Julatentamen i matte, ga vel enkelt og greit svar på det.. Plussen fikk eg fordi eg ihvertfall hadde svart på alle oppgavene..

Men, året ittepå.. Når eg begynte på yrkesskolen og elektrolinjå, så skaut karakterene fart.. Til og med matten blei plutselig forståelig, fordi formlane blei satt i forhold te nåke eg kunne forstå.. Ting hadde ein sammenheng som eg kunne begripa.. At eg sko enda opp med å bli lastebilsjåfør, eller forsåvidt sjølvstendig næringsdrivande i transporten.. Det hadde eg aldri trudd, og e forsåvidt ei heilt anna historia.. Men eg har nå kommen meg fram her i verden eg og, sjøl om det har kommen nåken smellar med motgang..

Då e det bare å bita tennene sammen, jobba på som ein helt og slita seg gjennom motgangen.. Det finnes alltid ein nerover bakke, itte ei lang motabakke.. Uansett kor lang motbakken e.. Heilt klart..

 

” Men det kreve blod, svetta og masse pågangsmot, for å nå toppen..

 

Og fantaskap det fant me jaggu meg på i barndommen, både mine 10 første leveår inne på Hundsnes.. Og dei 10 neste på Kolnes, kor mine foreldre valgte å bosetta seg når Mor mi fikk nok av livet på landet.. Ikkje i nærleiken av den galskapen de fant på langt inne i fjordane i Hardanger, men det va futt i fanten me fant på innimellom og.. Akkurat det med å stå på plankar, plater og paller itte båtar, har eg vore inne på før.. Kor me i mangel på vannski, lagde våre egne varianter..

Og spant rundt på sjøen, mens me stod på platebetar me hadde modifisert litt..

Ikkje minst alle materialene som på mystisk vis forsvant, både ifra Far min sine plankestabler.. Og ikkje minst Onkel Hubert på haugen ovanføre oss, kor søskenbarnet mitt som e lika gammal som meg, bodde.. Det va stort sett han som va arkitekt og den som planla trehyttene me laga.. Mens me andre va hjelpesmenn som utførte grovarbeidet, han hadde ett auga for sånt, søskenbarnet mitt.. Det va sikkert derfor me fikk lov te å beholda våre kreasjoner langt oppe i tretoppane, itte de blei oppdaga..

 

” Fordi når Far min eller Onkel min, sto og hoppa inne i trehyttene våre, for å visa oss kor farlig de va.. Så stod de, takket være vår eminente byggmester og arkitekt, stødige som fjell..

 

Ein gang, og ikkje akkurat ein fantastrek eg huska med stolthet, så stod me oppå ett fjell og kasta sauaskit ner på bilane som kjørte forbi.. Ufatteligt morosamt den gangen, men forsåvidt nåke pinlig å fortella om nå.. Men, eg trur det må væra forelda nå, sett sånn på mulighetene for å enda opp med avstraffelse.. Og me og leka indianer og cowboy i skauen, for me hadde jo 10 000 mål med lekeland omkring oss..

Det blei litt styr den eine gangen huska eg, når Yrkje gutane hadde fanga søster mi, og bundet hu fast te ein “Totempæle”..

Men, plutselig så blei både me og Yrkje gutane kalla inn te middag, og alle sammen glemte ut at Søster mi fortsatt va fastbunden.. Tjera vena meg, då hadde me karantene for å leka med dei galningane øve haugen, ei stund.. Dei, som kunne binda fast ei uskyldige jenta.. Ei jenta som garantert hadde vær med på å skyta med sprettert og pil og bue, itte Yrkje gutane.. Det e løye og, for når våre skaperar fant sprettertane våre, så blei de som oftast konfiskert.. Men pil og bue, det va liksom greit at me hadde..

 

” Hjølpe meg, det va ikkje alltid me forstod logikkken te våre skaperar..

 

Eg sammenligne meg for all del ikkje med den o store Lothepus, men det e nåken likheter her og der som eg tar med meg, fra bokå hans.. Me va ein gjeng med galne ungar i barndommen, heilt klart.. Eg har hatt mine småflaue øyeblikk som ung sjåfør eg og, med alt for stor overmot om egne ferdigheter.. Men det gjekk som oftast bra, heldigvis.. Eg huska ennå når me sko sjekka topphastigheten te min første bil ein sein kveld, ein Toyota Corolla 76 modell.. Med ca 65 hk og ein motor på 1,1 l..

Gudhjølpe meg for nåken idiotar.. Med starta med Toskatjønn, og gira ner før eg ga gass..

Avkjøringen te Skåredalen va ennå ikkje kommen, men den nye innfartsveien va ett faktum.. Me tippa 100 km/t på toppen itte Tosktjønn på vei mot byen.. Gira opp i fjerde gir og la pedalen i bånn.. Toyota’en va kuskittbrun, hadde 205/60-14″ dekk, som meir eller mindre såg ut som 4 ballonger på felgane.. Lakken va forsegla med klistremerker itte att søskenbarnet mitt hadde navngitt bilen “Drolten”, skrevet med Shampoo på panseret, på ein fest..

Den hadde 2 svære 1000m i grillen, ett svært Mobil 1 klistremerke som dekka nesten heila panseret, ett svært Pioneer merke øverst i frontrutå og Michelin klistremerker på dørene.. Den såg rett og slett ikkje ut..

 

” Ein slags bastard mellom Bestemor Duck og Rally Monte Carlo rally bil..

 

Me satte ein slags topphastighet i enden av Raglamyrslettå, før man komme te avkjøringå inn te Svehaug.. Ikkje fordi bilen sannsynligvis ikkje hadde meir å gi, men hadde eg pressa den meir så hadde me måtta gått te tannlegen å fått oss ny tanngard.. Eg og barndomskompisen min.. Den vibrerte som ett uvær og trua med å gå i full oppløsning heile bilen.. Ikkje akkurat ett øyeblikk eg e stolt av detta heller, men som ein 18 åring med ferskt førarkort, så gjør man idiotiske ting..

Eg va heldig og det fikk aldri nåken følger, men på skalaen øve idiotisk overmot og barnslig toskaskap.. Så burde eg vel fått pryl eg og..

Sånn som Lothepus meina han burde itte sin episode med råkjøring, kor far hans ordna opp i kulissene.. Eg hadde flaks, Lothepus fikk far sin te å ordna opp.. Men, sånn uansett så eg vel ikkje akkurat nåke Lothepus, sånn med tanke på Bloggen.. Alikavel så skrive eg om det å vær småbarnsforeldre, sånn som han snakka om det å vær entreprenør, levemann og arbeidskar.. Meir eller mindre uten filter, sjøl om han banna som ett uvær.. Mens eg bruka farmor sine kraftuttrykk, eller lignande..

 

” Me fortelle om livene våras sånn som det e, sett fra fra kvart vårt ståsted.. Eg e ikkje nåke “Lothepus” for ell del.. ‘

 

Men kanskje ein slags småbarnlivets “Lothepus Light”, på ein merksnodig måte.. Uansett, så har eg kosa meg med hans historiar fra livet sitt.. Og ikkje minst Fjorden Cowboys serien..

Kor eg forsåvidt likte dei første sesongane best..

Kjendisfarmen blei forsåvidt og ein høydare for meg, og den einaste Farmen sesongen eg har fulgt, på lang tid.. Så detta innlegget, det får rett og slett vær ein slags hyllest te sjølvaste Lothepus.. Ein steingalen mann fra Hardanger.. Rett og slett..

 

” Med så ufattelige mange gode historiar, at eg kosa meg glugg ihjel med bokå hans..

 

” Med pupper som minna om 2 beverhaler med smørjeniplar i enden.. Eg kunne skrive heile Det nye Testamentet på puppen, om ho hadde lagt seg på rygg” .. Stod det i bokå, om når han gikk på ein smell og sko skriva autografen sin på ett puppepar..

Ubetalelig vettu…

 

Jaja.. God Lørdagskveld Folkens.. Kos dåkke resten av helgå.. =D

 

KapitalKåt Detaljhandel, MoteJulsMødre og ei Spinnvill Førjulstid…

Foto : Fra Årets julepynt fra Illums Bolighus..

 

Så har det blitt helg igjen og eg har ei laaaang lista med gjøremål foran meg.. Ting som har slått ner som lyn fra klar himmel i Kånå sin hjernebark, og manifistert seg på mi “to do” lista før jul.. Den eina spektakulære oppdraget itte det andra har blitt ført opp i kronologisk rekkefølge, og eg har heile veien forskjøvet de fram te neste helg.. For ukedagane har vært stupfulle av heftige jobbdager, kaotiske ittemiddager og me har løpt fra og te selskap, avslutningar og Lucia feiringer, og kronet det med julegudstjeneste på torsdags kveld..

Derfor spretta eg og Kånå ei champagne flaska i pur glede øve at alle avslutningar og lignande, va øvestått med brask og bram.. Og hadde ein liten fest for oss sjøl, for vel utført oppdrag i desember, igår kveld..

Eg tok det sjølsagt med ro, vel vitande om alt så ska gjerast denna helgå.. Handla pinnekjøtt, ett par presanger gjenstår, julatreet må rotast fram fra Bodå, henga opp julalys utenfor, det ska bakast både ein ny runde med kakemenn, krumkaker e og mitt oppdrag, vaska bilar før jul, sikkert vaska litt inne her og om lykken står meg bi.. Ja, detta e vel bare det eg komme på sånn i farten.. Så komme levering og henting av presanger, få avgårde dei siste julakortene etc, etc..

 

” Det e nesten som om man begynne å lura litt på, om sjølve kosen med julå forsvinne i førjuls-stresset med å bli klar te jul.. At man rett og slett kava for mye på for at alt ska bli perfekt, og ende opp totalt utslitt, når julå ringast inn..

 

Og det e vel ikkje det som e meiningå med sjølve julafeiringå.. Grøss og gru, altså.. Julefeiringå, den e iferd med å bli overkommersielt.. Det e høytid for detaljhandel og lignande, og for all del, det ska det jo gjerna vær.. Men, eg må bare få sei at eg synast det begynne å ta heilt av, når butikkane reklamera om julepresanger te Kidsa, som kosta fra 5-6000 spenn og oppover.. Ja, ein butikk reklamerte til og med for ein Gaming Pc te langt over 10 000,- kroner.. Tjera vena meg….

Då har det blitt tatt så te de grader ut av proporsjonar, altså.. Spør du meg.. E det løye mange foreldre blir fortvila før jul da, når deiras håpefulle komme med ønskene sine..?!

Og ikkje minst denna her julepynt/dekorasjons bransjen, som har begynt å kjøra forskjellig stiler kvart år.. Så alle overivrige mødre som absolutt må følga moten, ja dei må handla ny julepynt kvart år.. Herreguuud.. Når eg va liten, så laga me julapynt på skolen og heima i førjulstiå.. Som me stolte hengte opp på julatreet, det treet me pynta på Litlajuleaften.. Nå har folk pynta treet nesten før 1 søndag i Advent, med det absolutt sista innen årets juletrepynt mote..

 

” Gudhjølpe meg.. Snart så har me vel sånne motevisninger kor Juletrær går på Catwalken, med årets julepynt kolleksjon på seg.. Det sko ikkje forundra meg ett sekund..

 

Og har Kidsa i heimen laga “flott” juletrepynt i barnehagen, eller på skolen.. Så kan du ta fanken på at sånne “MoteJulsMødre” garantert gjemme det bort, eller i beste fall lar kidsa pynta litt på sine egne rom, med pynten sin.. Om ikkje “MJM” har tatt totalt over der og, fordi vinduet te den den håpefulle vende mot stuå te nabokånå.. Sånn at man e nødt te å holda fasaden der og, med utsøkt julepynt i høgaste kvalitet.. Herre Jesus og himmelens Hærskare, altså..

Har egentlig ikkje alt detta med Jul, Presanger og Julepynt tatt heilt av, og blitt ein einaste lukrativ kommersiell førjulskavalkade av kjøpehysteri..!?? Eg vett ikkje..

Eg får sei som Svigerfar alltid legge til, itte han har kommen med velmeinte gode råd.. “Men, det kan jo godt vær eg tar feil, altså” .. Kanskje e det det som e meiningå med julå, nå te dags.. At me ska stressa fra det eina te det andra, handla spinndyre presangar og bytta ut julapynten kvart år.. Det å vær med familien sin, kosa seg med julebakst i ro og fred og kanskje laga flott heimalagd julatrepynt og lignande, det e heilt klart ikkje “In” meir.. Eller så finnes det rett og slett ikkje tid te det meir..

 

” Kanskje ska man ligga som halvslakta dyr i romjulå, velvitande om at man har hatt ei alle tiders “Motejul”.. Med det sista nya i julepynt, skåltomme bankkontoar og utakknemliga ungar som ikkje fikk Iphone X, men “bare” ein nr 7, eller 8..

 

NEI.. Det trur eg ikkje e meiningå.. Hverken meir eller mindre.. Det e på tide man gjerna tar julå tebake, spør du meg.. Og går litt i seg sjøl og tenke litt på ka meiningå med Julå e.. Sjølsagt ska man ha julapynt, presanger og lignande.. Men, alt med måte og fornuft.. Julå e i mine auger ei tid kor man ska kosa seg med familien, gå på koselige julevisittar og tilbringa tid med dei man gjerna ikkje ser så ofta.. Det e me foreldre som e med på å skapa ultraville forventningar om jul, sammen med ei kapitalkåt detaljindustri..

Men, det e og me foreldre som kan sei “Stopp”.. Detta vil me ikkje vær med på meir..

Me, som e foreldre nå te dags kan sei oss fornøyd med den pynten me har, eller som kidsa så stolt har laga i barnehage og på skole.. Det e me foreldre som kan gjør avtaler innbyrdes i familien, om kor mye man ska handla te kvarandre, i sum av julapresanger.. Eg trur dagens forventningspress sånn med tanke på julegaver og kossen man vil fremstå utad, e mye meir skadelig for kidsa.. Enn om det står ett glass julaøl på middagsbordet, på juleaften.. Sjølsagt om det bare blir med ett glass, og ikkje 10..

 

” For alkohol høyre heller ikkje sammen med jul, men ett glass te pinnakjøttet gjør ikkje folk te dårlige forbilder.. Då e det mye verre å ødelegga ein heil familieøkonomi, fordi det e jul.. Spør du meg..

 

Fordi man ikkje ska vær nåke verre enn alle andre..

 

Jul, det e ei tid man ska kosa seg.. Med familie, venner og seg sjøl.. Velvitande om at man faktisk kan øveleva Januar månad og, med mat i kjøleskapet, betalte rekningar og plass i Bodå te all julapynten.. ‘

Men… Som sagt.. Det kan jo vær at eg tar heilt feil, for all del…

 

Uansett.. Kos dåkke den sista ukå før jul, Folkens.. Eg ska prøva eg og.. Sjøl om eg har tusen ting å gjera..

=D

 

Ein Liten Førjuls Konkurranse…

 

//ANNONSE-REKLAME// Sponset innhold.. 

 

I god førjuls ånd så kjøre me ein liten konkurranse på Bloggen, og lodde ut eit gavekort på 500,- som kan brukast på Maki sine merker hos Lekeakademiet.. F.eks ein krane fra Maki sin serie Hape.. Me fikk den i posten her ein dag, forsåvidt lynkjapt levert fra Lekeakademiet, igjen.. Til og med i vareleveringskaoset nå før jul, tok det ikkje mange dagar før pakken lå klar på postkontoret.. Klar te å bli testa av Mini’en..

Og forsåvidt Litlajentå, som og falt for denna kranen i tre.. Ein krane av strålande kvalitet, enkel å setta sammen og med ufattelig mye lekeglede i seg..

Småtrollå blei sittande å tuttla med denna heile ittemiddagen igår, før me sko avgårde på skoleavslutning for Litlajentå.. Og kunne ikkje komma seg heim raskt nok, for å fortsetta leken de hadde måtta avslutta.. Spesielt kjekt blei det når me fant fram den lastebilen i tre, som eg fronta tidligare her på bloggen, og tok med i leken deiras..

Me har som sagt i det samma innlegget fått ein forkjærlighet for treleker her i heimen, då de har ein tendens te å tåla litt meir enn andre leker..

 

 

Det e ikkje akkurat feil med tanke på Mini’en sin iver itte å virkelig testa ut grensene for leker, her i heimen.. Mange leker som har øvelevd heilt siå Eldstemann va liten, øvelevde gjerna bare eit par dagar med Mini’en sin grundige lek.. Så når me anbefale nåke her på bloggen, testa av Mini’en, e det heilt klart solide saker som med glatt kan stå inne for..

Og det e ingenting som e kjekkare enn å levera ut ein premie, som man faktisk vett at vil levera masse glede og gjør et barn virkelig glad..

Maki har fleire merker hos Lekeakademiet, men for oss va det ikkje tvil om at det måtte bli ei treleka fra Hapi serien.. Men de har mange andre kjekke merker man kan ta ein titt gjennom foruten Hape sin serie.. Man har Magformers, Plus-Plus brikker, Schleich, Wheely-Bug og Krea leker.. Men for vår del, så vil me virkelig anbefalee eit lite dypdykk i Hape seriene.. Heilt klart..

Selv om dei andre merkene hadde mange spennande leker, dei og.. Så va det ufattelig mye kjekt i akkurat Hape merket.. Så fra oss blir det nok den det merket me vil anbefala å gjerna velga premien fra..

Og kanskje akkurat denna kranen som me har testa ut, for den slo virkelig an..

 

 

Så.. Bare for å å gjør det enkelt og greit.. Ett gavekort på 500,- e premien, som kan brukast på dei merkene eg har nevnt oppforbi.. Og for å vær med på denna førjulskonkuransen, så e det einaste du må gjere det e å trykka liker på Facebook innlegget med Hjerte emojien.. Det rauda hjarta som komme, om man holde litt over liker knappen..

Eller skriva ett eller anna i kommentarfeltet, her inne på bloggen.. “Eg e med” .. F.eks..

Så tar eg og trekke ein vinnar på førstkommende søndag.. Altså søndag den 17 Desember.. Sånn ca mellom klokkå 20 – 22:00.. Så bli med på litt førjuls konkurranse her inne på Boden, og vær med på muligheten te å vinna ein flott premie fra Maki.. Levert av Lekeakademiet.no..

Tjera vena meg.. Det e så skoi og få lov å dela ut nåke, te dåkke leserar.. Ihvertfall sånn kjekke produkter som eg heilt klart kan gå god for..

 

Ha ei fortsatt god førjulstid, Folkens.. Og bli med då vel.. =D

 

Nåtid, Fortid og Movieboks med Smokie and the Bandit…

Foto : Jon-Erik Faksvaag / Norsk Folkemuseum

 

Småtrollene e i seng, Kånå e å handla litt, Eldstemann komme snart heim fra selskap og eg satt å sløva i sofaen.. Så fikk eg ein åpenbaring om at eg gjerna burde åpna laptopen og skriva ett innlegg, f.eks.. Sjølsagt har eg, for dei som følge med på Snapchat, tatt den hersens oppvaskmaskinen.. For ein observant lesar “resnappa” (hette det resnappa, forresten ??) meg, å lurte på om eg hadde ein plan på det som stod oppå kjøkkenbenken og ?!! ..

Akkurat det stod eg forsåvidt å funderte på sjøl når “resnappen” dukka opp, og eg kom fram te at løysningen på problemstillingen meir eller mindre hadde samme løysning.. Oppvaskmaskinen måtte tas..

Forresten, dei som ikkje har fått med seg at Boden har fått seg Snapchat, så e brukernavnet enkelt og greit : Gikkbareiboden.. Eg hadde ikkje tenkt å få meg sånn Snapchat, for eg leste nåken sånne tips når eg starta bloggen.. Og der stod det.. Vær gjerne på flere sosiale medier, men vær skikkelig god på ein.. Derfor har eg prioritert Facebook, som forsåvidt e den arenaen mesteparten e innlogga på, te einkvar tid.. Eg har Instagram og Twitter og, men e vel litt sporadisk innom Instagram og har absolutt null peiling på Twitter..

Og når me først e inne på måter man kan følga bloggen på, så går det faktisk an å melda seg på ei sånn e-post tjeneste.. Kor man får sista innlegget rett i innboksen, så snart det e publisert..

 

” Ufattelig enkelt og absolutt te å anbefala.. Og hvis man angre på at man har begynt å abonnera på innlegg fra Bloggen, e det bare å trykka på ein knapp.. Så slutte man å å få mail.. Sjøl om eg ikkje håpa det sko bli ett tilfelle.. Hjølpe meg..

 

Når man sette seg ner å tenke litt så e det ufattelig morosamt å gjerna tenka tebake, på kossen man kanskje tenkte at framtiå blei.. Sånn sett fra fortiden, når me hverken hadde Snapchat, Facebook, Instagram, mobiltelefonar med kamera etc etc.. Den gangen man enten måtte kommunisera med andre i fysisk brevform eller gjennom fast telefon.. Når man enten måtte høyra nyhetene på radioen, eller sjå de på nyhetene klokkå halv 8, eller i kortversjon i reprisen klokkå 23:00..

Og sko man ta bilde av nåken så måtte man ha ein koloss av ett fotoapparat med seg, og gå i ein fotobutikk og fremkalla bildene ittepå.. Før man henta de ett par 3 dagar seinare, ja gjerna ei uka ittepå..

Den gangen internett bare va på forskningsstadiet, og absolutt ikkje allemannseie.. Datamaskiner eksisterte kun som hjelpemidler for bedrifter, og va svære som hus.. Kossen i all verden såg man føre seg at livet i 2017 ville vær då ??!! .. Tjera vena meg.. Den gangen så va det jo begrensa med kor mye nyheter man klarte å trø inn i ei nyhetssending og, så man visste ikkje alt som skjedde rundtomkringfallera i verden.. Eg vett ikkje heilt ka som e verst eg..

 

” Den abnorme strømmen av informasjon man får fra all verdens krikar og krokar nå te dags, eller det å egentlig leva litt i ein slags naiv uvisshet om ka som foregikk i verden, den gang..

 

Eg skreiv i ett tidligare innlegg at dei fleste fordeler eller gleder før eller seinare, som regel vil erstattas av ulemper eller sorg.. Og sånn e det vel forsåvidt med fremskrittene på det teknologiska spekteret og, som med media, datamaskiner og kommunikasjon.. Ihvertfall for oss som har opplevd og levd nåken år på denna planeten.. Me som har erfart ein barndom fri for all verdens ulumskhetar, og gjerna har blitt litt skjerma for mange av grusomhetene som skjedde i verden..

For eg trur ikkje det va mindre drap,vold og forferdelige ting som skjedde når me va mindre.. Me fikk det bare ikkje trødd i trynet overalt kor me snudde oss.. Og va stort sett i seng når nyhetene begynte..

Eg skjønne godt at mange barn nå te dags får store problemer av alle slags typar, og gjerna spesielt psykiske lidelser.. Når man får dommedagsprofetier om klima, tsunamier og vulkanutbrudd eller andre fæle ting.. Slått opp på alle nettaviser, nyhetskanaler og lignande, te einkvar tid.. Og ikkje bare itte leggetid som i gamle dagar, sånn at dei voksne kunne sila ut den informasjonen som de gjerna meinte me barn den gangen, trengte vita..

Og som eg skreiv, det va bare ein brøkdel av den nyhets-strømmen som man får nå, tilgjengelig den gangen..

 

Eg trur ikkje eg ska gå djupare inn i akkurat det segmentet, det har eg ikkje nok kompetanse te, vil eg tru.. Og det va forsåvidt ikkje det eg hadde tenkt å skriva om heller.. Eg blei visst digredert litt ut av sporet.. Igjen.. Men.. Om nåken hadde fortalt meg, at eg sko sitta å skriva ein blogg på ein bitteliten bærbar computer, som nådde over 5000 følgere på Facebook (hvis alle hadde gidda å sjekka varselet, når eg legge ut nytt innlegg.. ;D ) .. Som handla om vår massebarnsfamilie og vårt hverdagsliv.. For 30 år siden.. Så trur eg, at eg hadde trudd de va spinhakka pine galne, hverken meir eller mindre..

Den gangen leste man sånne ting som gjerna eg skrive, i ukeblader som kom ein gang i månaden.. Sannsynligvis sterkt redigert, og ihvertfall ikkje skreven på dialekt..

Og at me sko ha smart telefonar som man kunne sjå akkurat ka man ville på, nesten uansett kor man va i verden.. Så ville eg garantert ikkje trudd de.. Man kunne gjerna te nøds tenka seg te at man kunne ha ein slags tv-telefon, som va innebygd i veggen og man måtte stå foran og snakka med kvarandre.. Men, ikkje at man kunne ha denna her saken med seg i baklommå, istedet for lommabokå..

 

” Har nåken lommabok meir forresten ?? .. Vett kidsa som vokse opp nå ka ei lommabok e for nåke, eller forsåvidt ka man gjorde i ein bank før i tiå..

 

Eg huska ennå at eg måtte vær med mor mi i banken, når me gjerna va i byen.. For hu sko betala rekningar eller ta ut penger.. Så stod man i kø og venta på at det sko bli sin tur.. Enten glad fordi man sko fylla opp lommabokå, eller sur som fanken fordi resten av bankbokbeholdningen røyk i rekningar.. For man hadde bankbok då, som blei stempla med kor mye man hadde igjen.. Saldoen stod skreven som tall meisla ner i ein stein, i bokå.. Det va ikkje nåke som kunne endra på den saldoen, foruten om man gikk i banken og fant på nåken sprell..

Ingen Netflix, HBO eller Viasat abonnement kunne trekkast fra kontoen, for det fantes jo ikkje endå.. Då leigte me Moviebox og Smokie and The Bandit, når me sko skikkelig kosa oss.. Min barndoms signatur film for gutar.. Heilt klart..

Tenk, kor irriterte man va fordi forrige mann som hadde lånt Bandit filmen, ikkje hadde tatt seg bryet med å spola den tebake.. Så man måtte bruka ein halvtime av leigetiå på 24 timar, te å spola filmen tebake te start.. Tjera vena meg.. Idiotar altså.. Mens nå te dags så ser me film akkurat når me vil, kor me vil og meir eller mindre på ka me vil.. Finansiert av ett kreditt kort som i løpet av ein månad, stort sett går seg glovarmt av alskens abonnementer..

Hadde nåken skrevet ein artikkel om detta va framtiå tidlig på 80 tallet, hadde de vel blitt avskreven som science fiction fanatikerar..

 

Sko eg te ein kompis i barndommen, men lurte på om han va hjemma.. Ja, då måtte eg enten gå eller sykla heim te han, og ringa på dørå for å finna det ut.. Te nøden så fikk man gjerna låna telefonen og ringa, mens mor mi vokta oss som ein hauk.. Så me ikkje brukte fleire tellarskritt enn me måtte.. Det va dyrt med telefon den gangen.. Kanskje hadde me gjort avtaler på skolen, og møttes oppe på grendahuset eller skolen for å spilla fotball.. Eller lignande..

Scora nåken ett fantastisk mål, klarte ett sinnsykt vanskelig triks på Bmx sykkelen eller tok salto ner av ein stein..

Så endte det gjerna opp som historiar som blei fortalt videre, og te slutt endte opp som legendariske episke øyeblikk.. Itte at 10-15 forskjellige sjeler hadde lagt litt te, trukket litt fra og funnet på litt nytt sjøl.. Ingen kunne hverken motbevisa eller bevisa det, historier blei enten trudd eller sett på som totalt oppspinn.. Alt handla om nok vitner som såg eller va med på hendelsen., for å enda opp som enten legenda eller skrønefant.. Eller at man kunne gjenta det episka øyeblikket, man gjerna fortalte om..

 

” Mens nå te dags, så holde det at man klare ei bragd ein av 1000 ganger, men fikk den eine gangen på film.. Så laste man det opp på Youtube og vips, så va man gjerna verdens kjendis..

 

Gudhjølpe meg.. Av og te så blir eg nærmast øverraska sjøl av ka i all verden som rulla rundt oppe i topplokket, og enda opp ner på “arket” .. Men, det e ikkje lett å sei ka som e best av fortid og nåtid.. Det mesta e nok positive endringar, som alikavel drar med seg negative utfordringer..

Det e vel ein kjennsgjerning man aldri kan komma foruten, at teknologiske nyvinninger som gir oss ein enklare hverdag.. Heilt klart også vil gi hodebry den andre veien, og vær ein kilde te utfordringar man ikkje heilt hadde forutsett..

Som einkvar glede før eller seinare vil erstattas av sorg, oppveiast einkvar fordel i livet som oftast av ei ulempa.. Men man kan ikkje gå rundt og tenka at alt går te helsikke alltid, for då blir man jo tullerusk på null komma niks.. Men det e lov å ha litt betenkelighetar om ikkje det hadde vært greit, å egentlig levd i litt meir naiv uvisshet, om alt som skjer i verden..

Me trenge liksom ikkje vita alt som skjer i Verden, Europa eller Norge, for den saks skyld.. Sånn som media gjerna vil at me ska..

Eller sosiale medier..

På ein måte…

 

Herregud… Detta trur eg bare blei vas, eller fikk eg med meg et slags poeng her.. ??!!

=D

 

Ei kald natt i Bodå..

Det e ikkje stort å sei, egentlig.. Enn at det blei ei kjølige natt i Bodå itte detta stuntet..

Man kan vel bare sei at det blei litt verre, enn eg hadde trudd..

Detaljene kom litt for godt fram, Eldstemann lo så han grein og Han i Midten sto bare å måpa..

Mens Kånå sendte meg ett blikk som ikkje va te å misforstå..

Soveposen og liggeunderlaget kom fram i rekordfart og kakemann damå konfiskert før dei minste oppdaga fantaskapet te Fatter’n ..

 

Jaja.. Det e det man får i retur, når man har ett auga for detaljer..

Heilt klart..

????

Litt om Mini’en, Storken og ein Lege som fikk “Hårfønaren”…

Omtrent sånn man ser ut, trur eg.. Når Kånå kjøre “hårfønaren” … =D

Eg kom på jobb idag og fant sonå mi meir eller mindre tom, uværet har stengt alt av tilgjengelige adkomst årer inn te Haugesund.. 4 semi trailere med gods står værfast i hytt og pine.. Ein har prøvd sørlandet men stogga på Mortavikå, og resten står ein eller aen plass på fjellet.. Sesongen for totalt kaos på jobb e igang.. Og som sedvanlig, så begynne det på ein fredag.. Jaja, som oftast så e det gjerna torsdagen som e den dagen øst-vest bilane står fast..

Og generer ett fullkomment kaos som slår ut i full blomst på fredagen, og me ende opp med dobbelt så mye gods..

Men, idag e det fredagen som blir ein slunken dag, sett sånn varemessig på det.. Og mandagen som virkelig vil gi oss ein kraftig utfordring, hverken meir eller mindre.. Forresten, så va det litt krisestemning i heimen igår også, for Kånå har jo gått te innkjøp av ein sånn rampenisse.. Og natt te torsdag så hadde den fjotten ikkje funnet på ein einaste rampestrek, te Mini’en sin store fortvilelse… Han har virkelig knytta tette bånd te denna rampenissen, nåke som ikkje forundra meg ett sekund..

 

” Einkvar form for ramp og fantaskap går rett heim hos den krabaten.. Heilt klart..

 

Eg har jo forsåvidt skrevet det te det kjedsommeliga, men fra den dagen Mini’en blei født så blei livet våras snudd på hovudet, så te de grader.. Me gjekk ifra ein harmonisk hverdag kor det mesta va på stell, te eit kaotisk massebarnsliv man ikkje sko trudd va mulig.. Kun pga den sneipen.. Og meir eller mindre fra den dagen han blei født, kor Kånå nærmast i sinne pressa guten ut itte å ha vært innlagt i ett par uker, fordi vannet hadde gått..

Den legen som kom inn på rommet hennas den kvelden, og meinte at sneipen burde få ett par dagar te i formå..

Han trur eg huska det som om det va igår, ennå..

Kånå eksploderte i eit inferno når hu høyrte legen sitt synspunkt, og sykesøsterå som egentlig va innforstått med situasjonen og at Kånå va langt over punktet for å tolerera fleire utsettelser.. Hu stod å flirte skjelmsk bak legen, når han fikk tidenes “hårfønar” fra ei sjukehustrøtt soon to be 4 barns mor.. Krapylet sko ut ikveld, om hu så måtte krypa ner på operasjonstuå å ta keisarsnitt sjøl.. Legen forsøkte å få meg med på laget, men allerede då, så hadde eg vel lært at det e forskjell på å vær toskjen og idiot..

 

” Og satt heller som ein tosk og holdt kjeft, enn å forsøka å vær lika idiot som det legen nettopp hadde vært.. Tjera vena meg..

 

Så då, itte å ha tørka spyttet fra Kånå sin frådande kjeft ut av luggen sin, gredd håret sitt tebake te mot normalt så skrudde legen opp dryppet og sette fødselen igang.. Klok av skade tok han beinå fatt, og lot jordmødrene få ordna resten av biffen.. Mens Kånå, som hadde født 3 ganger før uten så mye som ett milligram med smertestillande, bestilte epidural fra sjukestuemenyen.. Jaja, den eine gangen hadde hu sånn “lystgass” tilgjengelig, men den blei stengt itte de tok meg på fersken i å ha det litt morosamt..

Det e ikkje alle jordmødre som har sans for humor, det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, Kånå kauka ut sin beundring for epidural, itte Mini’en va født og hu satt frisk og rask å spiste ei skjeva..

Resten har forsåvidt blitt dokumentert opp te fleire ganger her på bloggen, i forskjellige former og diverse innlegg.. Mini’en e jo meir eller mindre heile årsaken te at det har blitt ein blogg, der han kom dundrande inn i denna verden, så alt for tidlig.. Levert av ein stork som bomma med nesten 2 månader, eller som gjerna ikkje klarte å holda igjen den utålmodige fysakken.. Hvis Mini’en fant på lika mye ramp og fantastreker på terminalen for utgående storkeleveringer..

 

” Ja, då skjønne eg godt koffår de hadde det travelt med å kvitta seg med rampefanten.. Heilt klart..

 

Jøje meg.. Der blei det ein liten digresjon igjen, men som oftast så kan eg leva med mine små digresjonar som plutselig drag meg langt ut i  periferien, sett sånn i forhold te ka tema eg gjerna begynte innlegget om.. Og når det e sagt, så begynte eg på detta innlegget på jobb igår, når eg satt og egentlig ikkje hadde nåke å gjør på.. Siden alt av gods me sko kjøra på sto værfast rundtomkringfallera.. Men, så kom Kånå på jobb og fikk satt litt gang på effektiviteten.. Mildt sagt..

Og når me først snakka om effektivitet, så kan eg ikkje sei nåke anna enn at jobb tar mye av tilgjengelig tid, om dagane..

For å ikkje snakka om jula-avslutninger for både det eina og det andra.. Sist helg f.eks, så skreiv eg ett innlegg som tok heilt av, med lovnader om ein Akt 2 i emning.. Men, i beste Boden stil.. Så klarte eg ikkje å finna tid te denna fortsettelsen, eg meir eller mindre lovte i avslutningen av det forrige innlegget.. Heilt typisk meg, sånn egentlig.. Det e ikkje så enkelt å ha fullt fokus på alt i denna førjulstiå, spesielt ikkje når den jobben som gir smør på skjevå, kreve såpassa mye som den gjør nå..

 

” Om eg ikkje huska heilt feil, så forsvant eg litt ut skyggenes dal sist desember og.. Når godsmengden gikk i taket og kvar dag, blei ein kamp mot klokkå..

 

Men, eg komme jo alltid sterkt tebake, syns eg.. Sjøl om det e litt tørkeperioder innimellom.. Det skorta hverken på viljen, lysten eller motivasjonen te å skriva, det e bare fryktelig vanskelig å finna tid.. Og når eg endelig gjerna har ei litå stund for meg sjøl så e eg så utslitt å trøtt, at å setta seg foran laptopen med gryande hodepine, det e ikkje optimalt..

Og når Kånå for hundre og ellevte gang, kjøre kaffimaskinen vår tom for vann og eg ikkje får kaffikoppen min..

Både fordi eg ikkje gidda å rota fram kaffitrakteren fra kjøkkenskapet, eller stå og trykka ein million ganger på trasjverket som ikkje virka meir.. Ja då e ein lørdagsmorgen meir eller mindre blitt komplett.. Han i Midten har sett ut vinduet at det har lagt seg ett mm tjukt lag med hagl, og vil renna på akebrett.. Og masa jo ikkje mindre.. Mini’en som igjen har vært oppe grytidlig for å sjekka ka rampenissen vår har funnet på, e lika blid som ei øvemoden sitron..

Og når Litlajentå som ska i selskap går rundt og masa om når hu ska gå, som eit øveivrig brekande lam..

 

Då e det ihvertfall ikkje lett for ein kaffitørst Fatter”n å fyra igang laptopen, å forfatta ett innlegg.. Men, jaggu meg blei det nåken ord idag, sjøl om mesteparten forsåvidt blei skreven igår..

Uansett.. God helg, folkens.. Og husk å nyt litt av førjulstiå.. =D