Litlajentå har hatt bursdag idag og itte lørdagens selskap, hadde hu spart opp nok penger te sykkelen hu ønska seg.. Kånå hadde planlagt å kjøra strake veien opp på butikken, og kjøpa den sammen med Litlajentå idag.. Mini’en va akkurat lika klar som Litlajentå, for han sko svi av litt av bursdagsfangsten sin han og..

Og sjølsagt så passa det jo absolutt perfekt at Fatter’n i heimen, hadde glemt å slå av lysene på bilen igår kveld.. Så den va jo lika dau som ein stein..

Eg trur ikkje eg lyge hvis eg seie min popularitet som far, meir eller mindre nådde ett bunnpnkt idag.. Flaks i uflaksen så va akkurat Svigerfar på vei innom, eg trur han hadde ei høna å plukka med meg.. Itte bursdagsinnlegget med sugerør kaffi drikkingå, i helgå.. Men eg fikk kjapt distrahert han med bilproblemene, så han suste heimøve i ein fart for å henta bilbatteri ladaren sin..

Og når han kom tebake, tok han Litlajentå og Kånå me seg opp for å handla denna sykkelen.. Mini’en fikk heller venta litt, så eg distraherte han med ein film..

 

Eg e litt usikker på om det va rett prioritering å setta Mini’en på vent, istedet for Litlajentå.. For itte tutten røyk så går jo kjeften hans i ett sett.. Og den gjekk ikkje nåke mindre når han visste at han va lurt opp i stry, mens Litlajentå fikk handla det hu sko.. Men det va kampanje på sykkelen te Litlajentå nå, så det hadde sine grunnar at hu blei prioritert..

Sjøl om det va ei litå trøst når eg satt der heima, med ein misfornøyd klagesyngande Mini..

På toppen av kransakakå, va han ikkje akkurat i sitt besta humør idag.. Ein blanding av seint i seng og tidligt opp, la nok grunnlaget der.. Og maset om ka tid han sko få handla, det avtok ikkje utøve dagen heller, mildt sagt.. Bilen måtte jo stå å lada seg ei stund, for å ikkje ta knekken på batteriet.. Så det blei jo langt på dag, før me kom oss avgårde..

Og somme ganger når me e ute og kjøre bil, heile gjengen.. Så kan det nærmast føla som om man har 25 av verdens mest travlaste og fullstappa flyterminalar.. Inne i bilen..

 

Bare ein liten 5 minuttars tur opp på Raglamyr, kan nesten føles som ein fullblods biltur te Danmark.. Når dei rette forutsetningane slår inn, på ein gang.. Man tar ei oppspilt Litlajenta som har fått bestemt middag idag, som sjølsagt blei Maccie(McDonalds).. Ein pottesur småsulten Mini.. Ein skrubbsulten Han i Midten, som ikkje spiste frokost.. Og te slutt ein mildt sagt irritert Eldstemann, som blei dratt ut fra rommet sitt, og Pc’en..

Og man har garantert fått oppskriften på ett komplett haraball i bilen..

Det går egentlig heit greit, så lenge man e klar over der.. Eg e vel gjerna stort sett det, men eg trur Kånå har ein sånn “romantisk draum” om at ein dag.. Ein dag så sette me oss i bilen i full harmoni og idyll.. Uansett kor me ska.. Men, den dagen va ivertfall ikkje idag.. Bare itte 250 meter, va det full fyr i baksetene.. Eg skrudde hørselen av, og kikka på omgivelsan rundt meg.. Det ein slags mekanikk eg har utvikla, itte åravis med sjau i bilen..

Stort sett funka det greit, men nåken ganger klara de jaggu meg å vippa meg og av pinnen.. De klarte det ikkje idag, men det va ikkje langt ifra.. Men guuuud for ein sjau det va..

 

Kånå hadde snakka om å kikka litt på Amanda senteret, itte me hadde spist middag.. Men det blei kun med lekebutikken, heldigvis.. Sjøl om Han i Midten pleie å vær rolig, rett itte han har spist.. Så har det skjedd mye dei siste dagane.. Kånå såg heldigvis faresignalene, derfor kjørte me heller ned på den store lekebutikken på raglamyr, med mindre folk på..

Mini’en fikk handla det han sko, og svidde nesten av heile bursdagsfangsten.. Men for ein gangs skyld på nåke han ivertfall komme te å leka med.. Til og med dei andre i Flokken, sette seg rundt han, når me sette det han hadde kjøpt opp..

Ellers har dagen stort sett gått strålande, itte ein litt traurig start.. Flokken har falt te ro, Kånå kjørte ut for å handla og eg har funnet fram godplassen i sofaen.. Eg lova jo å lyge heila tiå, om at nå ska eg komma meir igang og posta meir regelmessig.. Men så går eg på ein smell kvar gang.. Så eg trur ikkje eg ska ta opp den tråden meir..

Det får bli som det blir og komma når det komme… Dåkke leserar strøyme jo på så det skine jo nesten øve..

 

Og det e rett og slett super gøy.. Det e derfor eg alltid komme igjen.. Og ikkje legge bloggen på is, sjøl om det skorta litt på tiå innimellom.. Dåkke leserar som lika det eg skrive, komme tebake gang etter gang og trykka liker og kommentere på innleggene mine..

Dåkke e jo lika my drivkraften te å fortsetta med detta, som den eg har inni meg..

Den brennande lysten te å underholda dåkke litt, få ut litt damp i hverdagen og gjerna komma med nåken gode tips i ny og ne.. Eg har vel aldri angra på at eg begynte med denna her bloggen, men eg slutta aldri å bli overraska øve kor godt den har blitt tatt imot..

 

Det ska dåkke jaggu meg dåkke leserar ha ein skikkelig stor takk for.. Hverken meir eller mindre..

Så ha ein strålande mandags kveld videre, og Tusen Hjertelig Takk Folkens…

Eg likar dåkke… =D

 

Eg traff NaboKånå utforbi idag morgens.. De har nettopp kommen heim fra Danmarksferie.. Så me blei nå ståande å babla litt om ferien deiras, når me kom inn på Legoland.. Og denna her Brannbil attraksjonen som de har der.. Jaja, eller først måtte eg sjekka kossen det hadde gått me de på båten, for de hadde tatt Fjordline over Skagerak.. Nett som oss ifjor.. Og rett før de sko reisa, så klarte jo sjølsagt eg å skremma vettet av de, med vår erfaring øve fjorden..

Heldigvis hadde det ikkje vært så aller værst, når dei føyk øve te Hirtshals og heim igjen.. Så eg kunne slappa av.. Eg hadde hatt litt dårlig samvittighet itte å ha lagt ut om vår heisatur med denna baljen te Fjordline..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men.. Eg kom te å tenka på vår lille erfaring med Brannbilane i Legoland, når me sto der å prata idag morgens.. Eg har delt ein video av Mini’en som va rimelig klar, før me sko te pers.. Men eg trur ikkje eg har fortalt om sjølva forløpet, når me endelig slapp te.. For det jo ein kjennsgjerning at man e gjerna i sånne parker for kidsa si skyld.. Men.. Av og te, så ende me foreldre opp med å kuppa heile driten sjøl.. Sånn som akkurat denna gangen her.. Ifjor når heile familien sko slukka brann, i Legoland..

Som dåkke gjerna har sett på videoen, va Mini’en superklar te å hoppa opp i dei her brannbilane.. Me foreldre hadde vel gjerna ikkje tenkt så mye øve det, før me kom te den sista stripå i køen.. Og bivånte dei andre familiane som ein itte ein hoppa oppi, og pumpa som om de va galne.. For man måtte pumpa bilen øve ein bane, for å komma frem te der me sko slukka brann..

Nett som ei sånn dresin vogn på jernbanen, som man brukte i gamle dager..

Så itte å ha fått med oss ett par omganger, før det blei vår tur.. Hadde me begynt å gira oss sjøl opp.. Eg å Kånå, sammen med dei 2 eldste.. Me begynte til og med å legga ein slags taktikk, for både å komma raskast mulig øve banen.. Og ikkje minst slukka denna fordømte brannen.. Når eg tenke på det nå i ittetid, e det nesten så eg blir litt flau.. Og e egentlig rimelig glad for at det ikkje finnes film, av når det va vår tur.. Eg e i tvil om den ville ha havna på nettet, mildt sagt..

 

Alle andre enn oss sjøl ville heilt klart blitt sjokkert, me vett jo kor gale det blei.. Når man går “All In” for seier, istedet for å kosa seg med kidsa..

 

For når me entra denna brannbilen, va det som når eg i mine glansdager gjekk inn på ein fotballbane.. Både eg og Kånå skifta totalt sinnstemning.. Her sko det vinnast for alle penga, gullet sko heim.. Så når klokkå ringte føyk me som nåken prosjektil, opp i brannbilen.. Plasserte dei to minste i kvar sitt sete, instruerte dei eldste te å stå klar og begynte å pumpa for livet..

Men… Kom ikkje av flekken.. Tjera vena meg..

Me hadde jo glemt å skyva girspaken i andre retningen.. Heldigvis hadde de fleste andre og det, så me føyk ut av startblokkå som brannbil nr 2.. Igjen, så trudde eg at eg va nåkenlunde i ok form, men gudhjølpe meg.. Eg vil anbefala at man har planlagt ett Pitstop, itte man har tatt denna attraksjonen.. Ivertfall om man går i fellå og blir fanga av konkurranse instinktet.. Sånn som meg å Kånå..

 

For meir samkjørte enn me va, akkurat oppi denna brannbilen.. Det kan eg ikkje huska me har vært på lenge..

 

Og lika før me va framme ved brannen, hadde me tatt igjen dei som leda.. Og smalt inn i enden på andra siå, med ett gigantisk smell.. Ett smell som fikk ungar og voksne te å fly rundtomringfallera, inne i branbilen.. Me hadde ikkje tatt høyde for bråstoppen, når me pumpa som villmenn øve banen.. Mini’en lå på hovudet i baugen, Litlajentå lå og kravla på dørken og dei 2 eldste lå og sprella i setene i midten..

Herreguuuud.. For ett fullkomment spetakkel..

Me kravla nåke mørbanka ut av Brannbilen, og fekk sett igang slukkingå.. Eg trur alle va så gira og høge på adrenalin, oppgira av oss galne foreldre.. At ingen hadde tatt skade i kollisjonen med endestasjonen..

Mini’en stod å fyrte av vannkanonen, mens eg og dei to eldste pumpa vann.. Igjen gjekk det i ett heidundrande tempo, spesielt siå Mini’en sleit litt med sikte.. Men fikk te slutt god hjelp fra både Kånå og Litlajentå, og te stormande jubel blei brannen slukt.. Me storma opp i brannbilen igjen og begynte å pumpa for livet.. Igjen stod me og spant feil vei, men Han i Midten fikk vridd giret.. Midt i ett kraftigt pump, så me føyk ut av endestasjonen som ett prosjektil.. At ingen fikk nakkesleng av denna kraftige akselerasjonen, det e ett under..

 

Me lå på 3-4 plass ut.. Men eg å Kånå fyrte kvarandre opp, som Vikingar i ein båt på tokt i England.. Som endelig såg land, skatter og gull kommande mot seg.. Det må jo meir eller mindre ha sett groteskt ut, der me pumpa for harda livet..

 

Me slo te slutt inn i startblokkå igjen, omtrent 5 cm bak dei som vant.. Totalt utslitt, svetten rant og kidsa hoia som om de va galne.. Tross alt, itte litt plundring med sikte i slukkingå, så va me godt fornøyd.. Og ramla som nåken slakt ut av Brannbilen.. Armane va som 2 geleklumpar så hang langs kroppen, så Eldstemann måtte overta Mini’en ei stund.. Så me voksne fikk komma oss litt te hektene..

Eg trur me hadde storkost oss på denna attraksjonen.. Eg vett ikkje heilt.. Eg følte gjerna det gikk litt i svart der, itte me hadde kommen i mål..

Men når me kikka på bildene fra Legoland, sånn i ny og ne.. Så e det som oftast den Brannbil turen kidsa snakka om.. “Huska dåkke når me slukka brann..” liksom.. “Når me krasja i mål, og Pappa holdt på å stryka med..” .. Det hadde sikkert vært ett ubetalelig skue, å sett seg sjøl på film ittepå.. Men på den andra siå, så e eg glad eg ikkje får gjort det og..

For maken te galskap kan eg ikkje huska på lang, lang tid.. Hverken før eller ittepå..

 

Eg vett ikkje eg.. Men kanskje andre og har gått på ein smell der, eller lignende.. ??

=D

Eg satt og glodd på skjermen idag, når ett sånt stand up show greier gjekk.. Comedy Road Show med Michael McIntyre.. Ofta ganske så stimulerande for lattermusklane, men og dørgande sørgelige greier, innimellom..

Men, så nevnte McIntyre nåke om når han hadde “photobomba” ein kar, så tok et bilde av ein attraksjon..

Og det fekk meg te å tenka på oss.. Oss på tur.. På ferie, f.eks.. Eg trur ikkje det e få ganger me ufrivillig har havna på filmrullen te ein anna familie på tur.. Så gjerna prøve å ta ett gruppebilde, men enda opp me enten meg eller Kånå, midt i siktet..

Med ei unnskyldande grimasa om andletet, mens man prøva å hanka inn ein rømling..

 

Eller når me uforvarande går i “feriekoma” med 4 barn på slep, og ødelegge ett perfekt bilde av ein så fotografere sin utkårede foran ein zebra, eller lignande.. Og får nåken italienske gloser man nok ikkje ville høyrt på norsk, slengt itte seg..

Feriekoma.. Ett ord gjerna bare me småbarnsforeldre kan relatera seg te, og forstå meiningå av..

Ein tilstand så slår inn itte nåken dagar på ferie, kor man trudde den hverdagslige galskapen gjerna blei igjen heima.. At kidsa sko oppføra seg eksemplarisk, bare fordi me har tatt de med på ferie..

Men, så sjølsagt stort sett begynne å laga ett helsikke, 10 minutt ut i ferien..

 

Enten på flyplassen, i bilen eller lignande.. Eller kanskje de vente heilt te bussturen te hotellet.. Og må tissa i tur og orden alle 4, på ein buss uten dass.. Te stor “glede” for våre medpassasjerer..

Eller kanskje de gjekk amok allerede på flyet, og plaga vettet av ein stakkar foran seg..

Mens me foreldre febrilsk prøve å holda Flokken under kontroll.. Kanskje har de holdt seg nåkenlunde greie, heilt te første frokost på hotellet.. Og ende opp med full matkrig rundt bordet, eller springe galmann mellom bordene..

Mens me foreldre begynne å gjør som om me ikkje kjenne te den gjengen.. Ein Flokk som har gått amok..

 

Itte 3-4 dagar med sånt nåke, ende man opp i “feriekoma”.. Der man har gitt opp alle forsøk på å ha ein idyllisk ferie, i reinspikka familie harmoni.. Og har innsett at det besta e å bare la det skli ut, og la Flokken utfolda seg..

Man har jo ikkje reist på ferie for å bruka den dyrebare tiå, på å irettesetta steingalne ungar heila tiå..

Derfor ende man opp i ein slags komatøs unntakstilstand, kor man blir immun mot andre familiers ubehagelige blikk.. Fordi de e irritert på Flokken sine påfunn, eller at Mini’en gråte litt for høgt eller at Litlajentå vil ha bøttå te Mini’en tebake..

Den bøttå så ein anna liten tapp tok, men ikkje vil gi tebake.. Og foreldrene bare kikka unnskyldande på oss, men foretok seg ingenting sjøl om Mini’en vår gråte sin såre gråt..

 

Kor eg sporenstreks i “feriekoma” bare går å nappa te meg bøttå, så Mini’en slutta å gråta.. Sjølsagt begynne den andre pjokken å hylskrika, men han e ikkje min.. Herregud, hadde de spurt, unnskyldt seg eller ivertfall ordna opp sjøl, sko eg ikkje sagt nåke..

Detta va forøvrig samme familie som sikkert reiste med halva slektå på tur, og okkuperte nærmast heila området rundt barnabassenget.. Bare fordi de hadde 1 baby med, så sikkert ikkje va meir enn 13-14 månader, mens resten av ungaflokken va fra 5-6 år og oppover..

Og sjølsagt trengte ikkje deiras baby bleia i barnabassenget, neida.. Han va sikkert stuerein han.. Hjølpe meg..

 

Og som sjølsagt grådigt forsynte seg av frysaren med is i sportbaren, og bare triumferande veiva med “All inclusive” armbåndet sitt.. Når Mustafa i Sportsbaren ville ha betalt..

Men Mustafa konfiskerte all isen, og henviste de te bakerst i lokalet.. Kor ein disk med kuleis, kjeks og beger stod.. Med svært “All inclusive” skilt over seg.. Mustafa, så kjente oss igjen fra forrige gang me ferierte der, som sikkert i forbannelse øve den ufordragelige oppførselen..

Kom bort te oss og ga den konfiskerte isen te Flokken vår, og sa såpassa høgt at halva bassengområdet fikk det med seg..

” – Its for your kids, man… ON the house.. Enjoy.. 

Me e tross alt ikkje ufordragelige, sjøl om me gjerna har inntatt ein slags “feriekomatøs” tilstand.. Me prøve bare å gi kidsa litt slack fra ein ellers stressa hverdag.. Men alt innenfor rimelighetens grenser, det kan godt henda me “tar litt plass”.. Men forsøka tross alt å oppføra oss folkeligt..

Og ikkje som om me e “Kongar av Campingplassen” bare fordi man har “all inclusive” ..

 

Derfor blei eg god kjent med Mustafa i sportsbaren, førsta året me va der.. Og hadde mange gode samtaler, øve ei kalde ei.. Når man hadde lurt seg vekk fra Kånå og Flokken, i nåken dyrebare stunder for seg sjøl.. Eller bare over ein kaffikopp om morgenen, når man akkurat hadde funnet nåken ledige solsenger..

Den første turen te detta hotellet, kor Kånå gjekk gravid med Mini’en.. Kunne me se tyrkerane sine hovuder løfta seg i takt, med at de telte inni seg, 1..2..3.. Og ein te på vei.. “Almost 4 kids..!!  .. You’re crazy man”, kommenterte de vantro.. Og lo.. Der me vandra rundtomkringfallera..

At de sjølsagt hadde rett, fikk eg jo sjøl erfara itte Mini’en kom te verden..

 

Men e du på ferie i år.. Og komme ut for ein massebarn familie som oss, så ikkje hogg hovudet av de.. Bare fordi de “photobomba” det perfekta bildet ditt, eller laga litt oppstyr på fly eller buss eller kanskje tar litt plass ved bassenget eller på strandå..

De har lika mye rett te ein herlige kjekke ferie, som du har..

Gråte ungane på flyet, så trur eg foreldrene vil gjør alt de kan i heile verden for å stogga gråten.. Hjelp heller te, istedet for å sitta å bli irritert.. Det e utroligt kor fort ett barn kan bli avleda, om det ikkje e foreldrene så avlede de.. Bare ein liten spøk eller nåken grimaser, kan fort snu gråt, over te latter..

 

Når me reiste te Mallorca i 2011, havna eg på siå av 2 søstre som sko på husmor ferie.. De va vel på våre foreldre sin alder, og la sin elsk på Litlajentå så satt med meg.. Det va ikkje mye eg hadde hu på fanget, under flyturen for og sei det sånn..

Men gud kor god hjelp det va, for ein Fatter’n med litt øve gjennomsnittet flyskrekk..

Har du reist på ferie og havna på ett familie hotell, så ikkje gå amok om nåken barn skvetta litt vann på deg, i bassenget.. Dei fleste hotell har områder kor man kan oppholda seg, med litt mindre barn omkring seg.. Gå heller der.. Men må man absolutt vær der det mesta skjer, så vær nå for guds skyld litt tolerant.. Det e bare vann..

 

Det samma kan man jo gjør i matsalen og.. Av erfaring, blir det som regel litt kaos ved foringstid..

Spesielt om småfolket e sultne og grinete.. Slipp heller ein småbarnsfamilie forbi deg i køen, enn å irritera deg av bråket bak deg.. Det e som regel nok mat te alle.. Eller gå tidlig og spis, småbarnsfamilier bruka stort sett litt tid på å organisera foringstid..

Nå trur eg ikkje me ska på nåke syden ferie eller lignande i år.. Me holde fortsatt på å komma te hektene, itte ein mislykka periode som “eiendoms-baroner”.. Det blir sikkert ein liten tur på oss, ein eller anna plass.. Men, uansett.. Treffe du på oss, ein massebarnsfamilie eller ein anna småbarnsfamilie, med “feriekoma” moduset på..

 

Send oss heller ett smil.. Istedet for å irritera deg grenseløst.. Gi oss heller ei hånd om me trenge hjelp, istedet for å snu ryggen te..

Og la ungar få vær ungar.. Me småbarnsforeldre e stort sett på tur, for kidsa si skyld.. Ivertfall de aller fleste av oss..

Spre heller litt glede omkring deg, enn å laga dårlig stemning.. Så trur eg alle mann på ferie, kan ha det kjekt sammen.. Til og med massebarnsfedre, med ein Flokk og ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna..

=D

Det har vært ei steikje travel uka med fullt program fra morgen til kvelds.. Ei uka som te slutt kulminerte med selskap i igår.. Me tok ett samla selskap for meg, Litlajentå og Mini’en igår, for Kånå sin familie.. Neste helg diska me opp for min familie.. Me har godt befolka familier på begge sider, så det e som oftast greiast å dela selskapene opp..

Ellers kan det bli ganske så trangt om saligheten her i heimen.. Det eminenta rekkehuset våras tåla mye, men begge familiane våras her på ein gang, kan nok bli i mesta laget..

Men det e jo typisk meg å gjerna begynna med slutten, og slutta med begynnelsen når eg sette igang med ein liten hverdagsanekdote.. Sånn sett e det sikkert lika greit eg ikkje har skrevet ei bok, ennå.. Det e muligens litt idiotisk å avsløra slutten, før man har kommen igang med starten.. Om man ikkje har ein slags uomtvistelig vri på plottet, i løpet av fortellingen..

 

Sånn at slutten i begynnelsen, som man trudde hadde hoppa over både innledning og midtparti, ikkje va begynnelsen på slutten.. Men starten på begynnelsen, alikavel..

Men, alt som ligge i forkant for selskapet får me ta seinare idag, eller nåke lignande.. Eg fikk ett tips av ei kreativ bloggvenninna, om å tenka på ett innlegg som ett julatre.. Altså, tråden i det eg gjerna ville fortella om, e stammen på julatreet.. Så har man alle digresjonar og sideting man fylle på med, for å få litt fyldighet i historien.. Nett som greinene på ett julatre gjør..

Og te slutt så legge man gjerna te litt pynt på treet, som man gjerna strør øve innlegget.. Litt humor, artige småting og lignande ting som gjerna gir sjølva innlegget det lille ekstra..

Jaja.. Det va detta selskapet då som la seg som ein fin ending, på denna heseblesande ukå.. Eg holdt på med nåke utforbi når Kånå i siste liten komme susande fra butikken, hu hadde handla det sista me trengte te selskapet.. Og liksom bare for å gni det inn, bokstavlig talt.. Så dingla hu ein pose med dasspapir foran augene på meg, der eg satt på huk og styrte på..

 

Ein pose med Elegance SuperSoft Dasspapir.. E det mulig, her har eg sletet med detta “sandpapiret” i fleire uker, men med ein gang me ska ha gjester.. Då ska me ha Rolls Royce modellen av dasspapir i hus..

 

Gudhjølpe meg..

Eg vurderte ei litå stund å sabotera denna planen hennas, med å bytta te tebake te økonomi papiret før gjestene kom.. Men, men.. Man fikk bare gleda seg te nesta tur på dass heller..

Eg trudde eg va ferdig med ukå sine planlagte gjøremål, og hadde pakka vekk verktøyet før gjestene kom.. Og va på vei ut på badet for å ta skjegget som hadde fått gro, i ei god uka nå.. Men, eg hadde ikkje fått lukka dørå te Bodå eingang, før Kånå kom hoppande med nåken nattbordlamper.. Dei lampene eg sko hatt hengt opp for lenge si..

Eg tenkte at me sko nå ikkje ha selskap på soverommet våras.. Men eg kom ikkje klar.. Lampene sko opp..

Så det va bare å snu tvert om og rota fram verktøyet igjen.. Sjøl mine formaningar om gipsstøvet som kom te å dukka opp.. Når eg sette i gipsankerene, hjalp ikkje på Kånå sin besluttsomhet.. Eg måtte ikkje tenka på det eg, Kånå sko tørka det opp hu.. Så det va bare te å setta igang.. Det va vel best hu fekk viljen sin, tenkte eg med meg sjøl..

 

Og ikkje minst, så va det jo ein ting te strøket fra den langa listå mi, av ting som absolutt sko vært gjort for lenge si..

Skjegget fikk eg ikkje tid te å ta ittepå og istedet for ein dusj, så blei det ein kjapp kattavask unda armane.. Når eg gjekk forbi speilet i gangen ittepå, la eg merke te at håret va fullt av sagmugg itte all kappingå med gjærings sagå.. Tjera vena meg.. Ikkje bare e det begynt å bli litt gråtonar her og der.. Men nå lå det ett slags gulgrønt skjær øve topplokket.. Eg gjekk ut i carporten og rufsa skikkelig i håret, og tenkte at detta sikkert såg supersmart ut..

Der eg stod i selskapsklær og rufsa sagmugg ut av håret.. Men eg trur eg fikk det mesta ut, det va ivertfall ingen så bemerka nåke om det i selskapet..

Men skjegget derimot.. Det fikk skikkelig gjennomgå når både Svigermor, Svoger min og resten av bøtteballetten hadde det skikkelig morosamt på min bekostning.. Sjølsagt ikkje meir enn eg bør håndtera, eg e liksom ikkje akkurat dydsmønsteret sjøl, sånt sett.. Med tanke på litt godslig humoristisk utlevering av slektningar..

 

 

Eg har vel lagt hovudet såpassa på hoggestabben, at litt pes tebake må man bare rekna med..

 

Sjølva selskapet gjekk unna som ett nysmørt maskineri, ivertfall når Han i Midten heller stakk ut.. Istedet for å slå hjul inne i stuå.. Det e liksom ikkje heilt risikofritt når man har huset fylt av gjester, med ein villstyring som turna rundtomkringoveralt.. Men praten gjekk laust rundt bordet, og maten Kånå hadde diska opp med gjekk ner på høygang..

Eg fekk lurt meg ut ett lite øyeblikk med Svoger min, for eg lurte på nåke med detta her prosjektet eg holde på med.. Men, det tok ikkje Kånå langa tiå å lokalisera meg..

Me måtte kjøra på butikken og handla is te kaffien og eplekakå.. Me hadde visst glemt det.. Eg tenkte forsåvidt at Kånå burde sagt at hu glemte det, siå det va hu som hadde handla.. Men eg skjønte tegningen.. Me betyr meg, og ikkje hu.. Så enkelt e det med den saken, så eg kjørte sjølsagt å handla is.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot.. Og det e alltid greit å spara idiot delen te nåke mye viktigare.. Nåke så telle..

Når eg kom tebake, satt alle fint rundt bordet igjen.. Kånå hadde fyrt igang kaffien og eg fant plassen min.. Før Kånå formante meg lukst opp av stolen igjen, eg måtte ta bilder når kidsa blåste ut lysene..

 

På ein måte litt flaks i uflaksen.. For eg satt jo med kameraet i nevane, når eg oppdaga at Svigerfar holdt på med nåke merkverdig.. Nåke ikkje eg hadde sett før ivertfall.. Eg lurte litt på om me allerede va kommen te den tiå, når det e vår tur te å ta oss av våre foreldre igjen.. Altså, den andre enden av livssyklusen.. For satt vitterlig ikkje Svigerfar der og drakk kaffi med sugerør, eller hadde Kånå most sjokaldekaka te han, blanda med melk.. Eg va usikker..

Og me så endelig va ferdige med bleieungar….

Andletet mitt uttrykte heilt sikkert sterk forbauselse.. Men det la seg når eg såg blikket te Svigerfar.. Ett blikk så lyste av ungdommelig fantaskap.. Og ikkje minst latteren te Svoger min, så hadde fylt koppen te sin far, heilt te randen..

Eg stjal akkurat det øyeblikket med ett fotografi.. Foreviga eit av hverdagens mange blinkskudd, som man ikkje alltid får med seg.. Svigerfar som klaga litt øve å bli nevnt her på denna bloggen, men innerst inne trur eg han lika det litt og.. Det ein kar som klara å skinna litt i spotlighten det, uten tvil.. Og itte denna her gangen når eg helte oppi kaffi te han, og fikk te svar eg va ett godt Kåneemne te ein homo..

Så e det jaggu meg greit å sitta på ett bilde, kor han drikke kaffi med sugerør.. Meir feminint enn det kan man vel ikkje drikka kaffi, eller..?

Ellers så forløp selskapet seg som selskap flest.. Man kosa seg med god mat, kaker og kaffi.. Prata om laust og fast og prøva å ha nåkenlunde kontroll på saker og ting.. Skjønt, eg begynne å lura litt på om Kånå har begynt å rutla litt.. For eg hadde satt kaffitrakteren igang for fjerde gang, og hadde nettopp sjekka at den va halvferdig.. Når Kånå lika ittepå komme hoppande med ny kanna.. Hu hadde tatt trakteren allerede..

Og når eg meinte den ikkje va ferdig, så meinte sjølsagt hu motsatt.. Då e det godt at ein staut kaffitraktar me fikk te jul for mange år siå, avslørte kim som hadde rett..

For når me kikka bort på den, stod den fortsatt og putra og gjekk.. Og nærma seg halvfull igjen.. Eg prøve som regel å vær smart.. Og meina mest av alt det som gir størst gevinst, og som oftast e det å meina det samma som Kånå.. Men akkurat denna gangen tenkte eg det va trygt å meina nåke anna, når eg både hadde bevis og ein skokk med vitner.. Men når eg snudde meg, kjente eg ein mitraljøse av støt i nakken.. Og eg kunne fornemma blikket, igjen..

Kånå sitt iskalda krenkeblikk, og støtene va sannsynligvis dei infrarøde målsøknings lysene te Scud-Rakettene.. Som nå sikta seg inn..

 

Eg turte ikkje snu meg igjen og tenkte at nå e det best å holda kjeft.. Men kjeften tok av som om eg ikkje hadde kontroll meir.. Og la ut om når hu hadde laga grøt i ukå, og hatt salt på grøten te Litlajentå.. Istedet for sukker.. Det va som om nåken hadde dratt ut støpselet mellom meg og kjeften min.. Og eg angra heilt klart på at eg ikkje hadde brukt opp idiot-delen, i det berømta ordtaket eg nevnte tidligare..

For den stoppa ikkje før eg hadde fortalt, at Kånå strengt formante Litlajentå te å spisa maten sin.. Sjøl om det smaka annerledes.. Hu fant det ikkje ut før hu smakte på sin egen.. Og oppdaga fadesen..

Den forføreriske kjeften min hadde igjen løpt foran meg, og det va ikkje stort meir å sei.. Nakken min gløda som ein fullblods vulkan i fullt utbrudd.. Eg reiste meg ittepå og tenkte nå e det best å lura seg ut litt, men Kånå stod i veien.. Te slutt va beinå mine smartare enn hennas og eg fekk lurt meg forbi, med unnskyldningen om å gå på do..

 

Og eg prisa meg lykkelige øve dei lampene eg skrudde opp på soverommet, før selskapet.. For det va visst det einaste så redda meg fra ei surmaga natt i Bodå..

Det va ivertfall det Kånå sa te meg, før me la oss igårkveld..

Men eg lå med ett auga åpent, heilt te eg høyrte Kånå hadde blitt fanga av søvnens sødmefulle svøp.. Og pusta sakte men regelmessig ved siå av meg..

=D

Eg har tatt nåken dagar fri fra jobb, for å ordna litt forskjellig her heima, ein slags ferie.. Kånå lurte litt på om eg angra på det idag.. Når støynivået i heimen nærma seg ein middels travel flyplass, igår.. Han i Midten va i sitt ess og gjekk alle og ein kvar på nervene.. Va det nåken eller ett eller anna han kunne irritera, så gjekk han laus på oppgavå med stor flid..

Han røyk lukst ut av huset når han i iveren itte å læra seg backflip, uten trampoline.. Gjekk amok oppe i sengå vår.. Itte ett maraton av fantaskap..

Litlajentå e og i toppform..Og ryke inn og ut av dørene mens hu skifta klær i ett tempo, einkvar skuespillar i ein heseblesande farse på Chat Noir, hadde misunt na.. Det veksla mellom Elsa kostyme, Flamenco dans kjolar og alskens andre kjolerier hu hadde i skapet.. Både Kånå og eg har vel meir eller mindre gitt opp.. Sjøl om me har hatt ein “kampanje” gåande, i ett forsøk på å ha nåkenlunde ryddige barnarom..

 

Men det e bare å innsjå, at det e ein lost case.. Det e lettare å fanga ein spinnvill gris i ein sørpete grisabinge.. Enn å få skikk på rommet te det trollet der..

 

Mini’en, vår ukuelige optimist som spinne rundtomkringfallera i heimen, som ett lykketroll på speed.. Har nåke meir kontroll på rommet sitt, men det e bare fordi lekene hans e spredd rundt om i heile heimen.. Godt opplært av søster si.. Her ein kveld når eg jumpa ner i sengå, itte endt dag, landa eg på ein Paw Patrol figur.. Som nærmast skar seg inn i ryggen.. Og eg skremte livskiten ut av Kånå med ett smertehyl einkvar kvinnefeminist hadde vært stolt av..

Så, når eg vakna idag morgens og augene starta sin kamp mot overmaktå.. Kikka eg rett i andletet på Kånå, kor eit Ninjagosverd fra legoen hans, hadde dandert seg så fint på kinnet hennas, i løpet av nattå..

Avtrykket forsvant ikkje før i 11 tiå idag.. Ubetaleligt vettu..

Det toppa seg når eg sko stå opp, fordi leskedrikkene fra kvelden før meldte sin avgang.. Når me feira at Flokken endelig va i seng, for kvelden.. Så når eg spant rundt hjørna på vei te badet, i siste liten som alltid.. Sklei eg på ett soldatskjold av isopor, og seilte bortøve gangen totalt i villrede øve ka som nettopp hadde skjedd.. Før eg tok ein baklengs ufullstendig salto og landa på ein pakke dasspapir..

 

Det e den einaste og siste gangen eg har vært glad, på vegne av detta møkkapartiet av ett dasspapir me har i heimen.. (Les tidligare innlegg)

 

Eg kravla meg mørbanka inn på badet og satte meg på dassen, sjøl om eg bare sko pissa.. Og tenkte øve det Kånå hadde sagt, om eg angra på dei her fridagane.. Men eg gjør jo ikkje det.. Ikkje det spor eingang.. JA.. Det e ett reinspikka kaos av astronomiske dimensjonar innimellom.. Når man har fri eller ferie med kidsa.. Men om man har 1, 2 eller 4 barn, som me har.. Så bør man vær beredt på det..

Ferie e ikkje anna enn ein einaste farse av uforutsette begivenhetar, kor den eine tar den andre.. Og man landa ikkje før man igjen sitte på jobb, og endelig finne litt ro i hverdagen igjen..

Det e då man huska alle dei andre stundene i løpet av ferien.. Dei gangene man plutselig oppleve grenselaus harmoni og idyll.. Dei gangene kidsa av ein eller anna uforståelig årsak, kan leka sammen.. Uten at det ende opp med stjernesmellar man febrilsk prøve å slukka.. Eller når de har opplevd nåke nytt, og fremvise ein glede og takknemlighet man sjelden oppleve.. I ein småbarnsfamilie, uansett størrelse..

 

For alle med hånden på hjarta må innrømma.. At ferie innimellom fort kan bli eit ekstatisk antiklimaks av proporsjonar man bare kunne drømt om.. Det finnes ingen unntak.. Bare fornektelser..

 

Det e då man glemme at man i ett komatøst øyeblikk, gjekk på do for å lata vannet.. Men ikkje får ut ein dråpe.. Bare for å komma på at man nettopp gjorde akkurat det, lot vannet gå.. Før man spant ut av badet som The Flash, for å skilla to kamphaner oppe i stuå.. Eller komme heim fra butikken itte ein handletur, og har glemt halve handelen i butikken.. Fordi 2 småtroll gjekk meir eller mindre amok, siå matkjedene har funnet ute at det e “smart” å ha all snopen ved kassene..

Hvis man forberede seg på akkurat detta, at ferien garantert ikkje blir ein overlykkelig affære.. Kor man smilande vandra rundt med kidsa, i ett ferieparadis med konstant harmoniske smårollingar..

Men tar høyde for at Flokken sin gjerna ikkje tar hensyn te, at man på ferie bare ska smila og væra glad.. Men stort sett oppføre seg som ellers i hverdagen, ja gjerna endå litt verre.. Fordi me foreldre har sluppet opp litt på den vanlige disiplinen man har, og gjerna e nødt te å ha resten av året.. Då trur eg man har kommen langt, og kanskje vil ikkje ferien bli eit sånt antiklimaks.. Som den gjerna blir for mange..

 

Ikkje vett eg.. Men eg har ivertfall for lengst slutta å tru på nissen.. Og har innsett at “ferietid” som regel e det samma som “hverdag”.. Bare med ein del meir “kvalitetstid” med Flokken sin..

 

Derfor trur eg det e viktigt å ikkje legga listå for høgt, sånn forventnings messig.. Og heller bli positivt overraska, når idyllen slår inn.. Istedet for å irritera seg grenselaus øve idyllen som sprakk..

Men det kan godt vær eg tar feil, det e ikkje sikkert eg har rett.. Får eg sei te slutt, som Svigerfar ofta seie te meg..

Når han gjerna har ein inspeksjon, øve ting eller tang eg holde på med i heimen.. Eg kunne blitt irritert fordi han legge seg opp i mine ting.. Men eg gjør jo ikkje det, han meina det jo bare godt..

Og innimellom så har han jo rett, den fjotten..

Kunsten e jo bare å ikkje innrømma det der og då.. Men heller gjør som han sa, når han har gått heim, og håpa han ikkje ser det i ittetid..

=D

Det blei ei lang natt sammen med Eddisane i Bodå inatt.. Kånå fikk dessverre med seg innlegget om dasspapiret igår.. Så når eg sko legga meg utpå kvelden lå det bare ein lapp utenfor rommet våras.. Om at hu hadde redd opp ute i Bodå te meg.. Det va forsåvidt ikkje det faktum at eg hadde lagt ut om detta hersens dasspapiret..

Men eg trengte vel ikkje akkurat dela i det vida og det breia, om kossen man tørka seg i rævå..

Det va visst detta her med å ikkje dela alt som snurra rundt oppe i skallen min, igjen.. Kånå e jo ganske så overbærande med meg, akkurat når det gjelde denna bloggen.. Men hu har sine grenser hu og.. Eg kjøpte egentlig ikkje heilt årsaken hu oppga, for nederst på lappen hadde hu og skrevet.. At om eg va så forbanna misfornøyd med den typen dasspapir me hadde i heimen..

 

Så kunne eg dra den feita rævå mi ut av sofaen, og handla sjøl..

 

Akkurat det med den feita rævå, skreiv hu forsåvidt ikkje på lappen.. Men eg syns det høyrtes mye meir slagferdig ut, når eg la det te.. Ikkje e hu så feit heller, itte at dasspapiret meir eller mindre har slipt vekk halve skalkane.. Rumpå altså.. Men eg har sjølsagt ikkje lyst te å enda opp med å vær designert innkjøpar, for heile familien..

Så eg trur eg ska tenka meg om, ein gang og to.. Før eg nåken gang tar opp ett lignande tema, i fremtiden..

Dog, eg trur ikkje me ende opp med det samma dasspapiret fleire ganger.. Eg e ganske så sikker på, at hu ikkje e heilt fornøyd sjøl heller.. Eg trur heller det ligge litt i kortene, at Kånå va heilt klar øve at detta va ett bomkjøp.. Men såg seg nødt te å ta affære når hennas tjenestar te heimens felles beste, blei krenka av ein irritert og smågretten Fatter’n..

 

Hu blei rett og slett nødt te å markera reviret sitt, på ein måte..

 

Så, Kjære Kånemor.. Protest og markering e notert.. Og eg satse på at Petter Edderkopp og Slektå hans, kan få sova aleina inatt..? ..

 

Eg sette meg ner med laptopen og tenkte eg sko skriva ett innlegg.. Ett innlegg kor eg gjerna tok føre meg ett eller aent.. Så kom eg på at hvis eg sko skriva ett innlegg kor eg tok føre meg ett tema, så kunne eg fort enda opp med å måtta meina nåke.. Og alle som både lese og skrive blogg, vett at med ein gang man meina nåke, uansett om det e det eina, eller det andra temaet..

Då kan man fort gå på ein smell.. For plutselig har man ikkje tenkt over alt før man trykka publiser, alikavel.. Og ett kobbel med nett-troll står skremmande klar, for å gi deg beskjed om det du ikkje hadde tenkt på..

Eg vett ikkje eg, men det e gjerna derfor eg heila tidå som forfatter av denna bloggen,.. Nesten uten unntak ikkje har lagt meg ut på lange avhandlinger, om nåke eg meina.. Men heller fortalt historiar om både det eina og det andra, både om vår hverdag, ferieturar og kanskje ting eg har opplevd tidligare.. Gjemt bakom ett tåketeppe av humor, sjølironi og andre hjelpemidler for å gjerna gjemma ei meining..

Så.. Når eg ikveld tenkte eg sko finna ett eller anna å meina nåke om, så tenkte eg det va best å gjør skikkelig research.. For å ikkje havna i fellå, og vekka all verdens troll som sitte klar med fingrane på tastaturet..

 

Problemet va jo bare å finna ett tema å meina nåke om, som eg igjen kunne forsikra meg om at eg kunne nok om.. Sånn at ingen andre kunne arrestera meg, på nåke som helst vis..  Tjera vena meg, eg surfa nettavisene opp og ner i mente, for å finna ett eller anna aktuelt å skriva om.. For å virkelig tilfredstilla algoritmer, aktuelle søkeord og alt som trigge dåkke leserar.. Te å stikka innom mi sida..

Sånn at eg får dåkke te å lesa akkurat detta innlegget, fordi eg har lurt dåkke inn med alskens hotte søkeord og lignande..

Kanskje sko eg trø te med ei saftige overskrift og.. Ein tittel som bare skrike av sensasjon, tragedie eller virkelig saftige saker.. Som f.eks “Kånå og Flokken har forlatt meg for en annen”, kor leserane får sjokk og tenke jo sitt ..  Men.. Så va det bare fordi de sko på kino og se den nye Knerten filmen, kanskje.. Eller “Kånå knuste bilen idag”, kunne eg jo skrevet.. Og folk tenkte stakkars Kånå.. Men, så va det egentlig mest synd på Han i Midten, fordi Kånå mista legobilen hans i bakken.. Så den gikk i tusen knas..

Eg kunne jo gjort det, men det e jo ikkje min stil, ikkje i det heila tatt.. Men så tenkte eg meg litt om igjen, både fordi eg måtte på dass nå nettopp.. Og fordi eg ikkje fant nåke å meina nåke om, i nettavisene..

 

Men heller blei sykt irritert på Kånå..

Rett og slett såpassa irritert at eg nesten ikkje har ord.. Eg har egentlig irritert meg øve detta lenge, ja nesten i ei uka.. Men så har det gått i glemmebokå.. Så kom eg på det igjen.. Fordi eg va på dass.. Og når eg va ferdig og sko gjør det man gjør, før man forlate rammå.. Så va det jo med detta her forbaska dasspapiret som Kånå handla sist.. På Tilbud..

Ett helsikkens papir som føles meir som sandpapir, enn mjukt og godt dasspapir.. Som mildt og skånsomt gjør det som det e lagd for å gjør..

Mens det papiret Kånå har kjøpt på Tilbud, nærmast kjennest ut som steintøff hudpeeling på ein stakkars stump.. Det finaste sandpapiret eg har ute i Bodå e jo mildare mot huden, enn detta drittpapiret Kånå har handla.. Ikkje bare har hu handla litt heller vettu, men ein sånn svær økonomi pakke som sikkert komme te å vara i ein månad og to.. Kunne nesten lika så godt brukt piggtråd..

Herreguud..

 

Det e nesten så eg vurdere å smugla inn sånn Lambi Ultra Soft papir, og gjemme det inne i badeskapet.. Unna toalett veskå mi.. Ett eller anna må eg gjera.. Før eg ikkje har meir hud igjen på rævå..

Det e så forbanna dårligt og det der papiret, vettu.. At det e ikkje måte på..

Nå før helgå, når det gjerna va litt travlere enn normalt.. Og eg kom nåke småsvett heim og hadde glemt å gå på dass på jobb.. Men svåsvett og klam sette meg på rammå, og kvitta meg med overskudds energien.. Uten å tenke meg om..

Og når eg sko te med detta dasspapiret, så hang det seg fast øve alt.. Fordi rævå va bittelitt svett.. Helsikke vettu.. Man får ikkje te den der rutinemessige fine gliden der bak, om dåkke forstår ka eg meina..

 

Nei.. Nåken ting kan man ikkje spara penger på, når man handla.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Men eg kan ikkje gå te Kånå og bare forlanga nytt, før eg har ein plan med det gamla..

Så inni granskauen fortærande vettu..

 

Eg trur ikkje hu går med på å kasta ein svær rull med “økonimi dasspapir” sånn uten videre.. Kanskje eg kunne arrangert ei slags ulykka ute på vaskerommet, sånn at resten av papiret blir ubrukelig.. ?? ..

 

Eg vett ikkje.. Men som dåkke forstår.. Så har eg større utfordringar her i verden, enn å skriva om nåke meiningsfylt, finna sensasjonelle overskrifter og lignande..

Eg må finna ut ein slags metode, for å bli kvitt verdens verste dasspapir på..

 

Itte nåken dager med nåkenlunde ok vær, så kom søndagen i all sin prakt og Vestlands-Sumaren va tebake.. Regnet øset ner fra ein trøstesløs himmel og alle planer om videre husmaling e utsatt.. Så nåke positivt har det jo kommen ut av detta begredelige været.. Mini’en som ei ein ukuelig optimist, vimsa rundt i stuå her i pyjamas og sumarhatten sin..

Kidsa sov lenge idag.. Eg trur klokkå va langt over 09:00 før det va full fyr..

Så me stod ikkje opp før langt på dag, sånn for oss å rekna.. Sånn alt i alt, har det jaggu meg vært ei god helg.. Fredagskvelden va me på Reker og Vin hos naboene i rekkehusblokkå vår, som va riktig så koselig.. Det blei høg stemning og masse lått og løye.. Ivertfall når Kånå te det eina paret fant ut de sko ta Fjordline båten te Danmark imårå, og fikk ett lite referat av kossen vår tur heim va..

 

Eg sitte nesten her med litt dårlig samvittighet, øve at eg ikkje klarte å holda kjeft.. Men det går sikkert bra.. Det har ein tendens te det, seie alltid Far min..

 

Lørdagen va jo så som så, men kunne tross alt vært mye verre.. Eg hadde hatt vet nok te å takka pent for meg i 02:00 tiå, kvelden før.. Kånå hadde kasta inn håndkle litt tidligare.. Så hvis eg spelte kortå rett når eg lurte meg inn på soverommet, kunne det jo vær lykken stod meg bi.. Men.. Eg hadde ikkje kommen meg unna dynå eingang, før to velkjente småbarnsføtter sparka meg i magen..

Å flytta fjotten inn på rommet sitt va nyttelaust, for Mini’en kauka te som ein stukken gris, når eg prøvde..

Kånå vakna og freste som ei trua kjetta som forsvarte Flokken sin.. Så eg fant ut det va best å bare legge seg på dei 20-25 cm eg hadde te rådighet.. Mini’en e ikkje store karen, men han gjør seg flid med å kompensera i radius.. Armar og bein går i hytt og pine, så det e stort sett lika godt å holda seg ute på kanten.. Om ikkje man vil våkna med blåveisar både her og der..

 

Eg e blitt ein rein mester på akkurat det, å balansera mitt legemet på kanten av stupet, mens eg sove..

 

Ellers gikk lørdagen te å få litt maling på vårt eminente rekkehus.. Som me itte ett mislykka og ufrivillig opphold som “Eiendoms-Baroner”, har flytta tebake te.. Det må seiast at me faktisk trives godt her i byen igjen, sjøl om det va herligt å ha ett hus på landet med stor tomt, litt bedre plass og fantastisk utsikt øve ein nydelig natur.. Men, når ting blei som det blei, får man bare gjera det besta ut av situasjonen..

Etterpåklokskapen får man aldri diplom får.. Sjøl om man aldri så mye sko ønska det..

Og sakte men sikkert begynne man å komma seg nåkenlunde på rett fote igjen.. Det blei gjort nåken grep her i heimen for å auka trivselen, og om eg sko fått sagt det sjøl så har me lykkast i det.. Til og med denna her blåfargen Kånå ville ha på stueveggen, har vokst på meg.. Eg syns rett og slett den e fin nå.. Kidsa har funnet seg te rette igjen, og oppretta ett omfangsrikt nettverk av venner og venninner..

 

Så sista kronå på verket e å få malt utvendigt detta året.. Og me e jaggu meg kommen godt igang..

 

Igårkveld, så blei eg sittande å tuttla med bloggen, og fikk meg nåken artige overraskelser i løpet av kvelden.. Kristin.Blogg.no kjørte ein liten Facebook live sesjon, og tok føre seg ein liten kommentar eg hadde lagt igjen på ett av innleggene hennas.. Kommentaren min kan du lesa her, på detta innlegget hennas..

Hennas hengivenhet øve min blogg, e lika gjensidig fra mi sia.. Me har hatt nåken grenselause artige kommentarvekslingar innimellom.. Og har vel muligens samme idiotiske sans for humor, rett og slett.. Når det te slutt kulminerte i både ein liten pokal og denna her famøsa Facebook Live sendingå hennas, igår kveld.. Så satt eg te slutt å bare humra litt for meg sjøl..

Kristins debut med Facebook Live va rett og slett ubetalelig..

Det som rett og slett la ein liten dempar, på gårsdagens skrekkelig morosamme bloggkveld..

Det va at Juliafrika, som e ein anna artig litå bloggperla eg har følgt nesten siå eg starta å blogga.. Også kjørte ut ett innlegg om sine 10 personlige bloggfavoritter..

Uten meg på listå i det heila tatt.. !! .. Ikkje ein random sisteplass eingang…

Kan dåkke tenka dåkke.. ?? .. Eg som har prisgitt denna artige, nisjefrie og spinnville bloggen hennas, i ny og ne..

Jaja, man får bare gleda seg øve det man kan, også håpa at Julia te slutt tar te vet.. Og sjølsagt finne ut ka som e Norges beste Familie slash Pappa blogg.. Til og med skreven på dialekt..

Og sprekkfull av sjølironi, humoristiske anekdoter og historiar fra ein massebarnsfamilies reise gjennom småbarnstiden..

 

Men, eg får sei som Tone Damli Aaberge.. Eg likar deg, Julia.. Sjøl om du ikkje fant plass te meg på listå, hadde du jaggu meg tatt med vår eminente felles venn.. Nemlig Kristin.Blogg.no.. Kudos te deg for den..

 

Nei.. Det e vel på tide å begynna å tenka på, ka me ska fylla denna søndagen med.. Sjøl om været ikkje akkurat e med oss.. Kanskje me får ta oss ein liten søndagstur, eller nåke lignande..

 

Me sjåast.. Og ha ein flott søndag, Folkens.. =D

Eg sitte nå her på ein laurdagskveld og glor på denna her boksen, kor nåken galne karer har konsert fra Seljord.. Kånå sko absolutt sjå Vassendgutane konserten på Nrk1 ikveld, men hu har fordufta.. Så då sitte eg her aleina då, med ei kalde ei i glaset og høyre på musikk eg normalt ikkje pleie å høyra på..

Eg helle vel litt meir øve på rock sjangeren, når det gjelde musikk.. Men e forsåvidt alt etande, så lenge det finnes ein slags melodi i komposisjonen..

Så heilt gale e det ikkje med dei her Vassendgutane.. Men det e jo fortærande då, for skifta eg kanal nå, øve te nåke eg kunne funnet på å sjå på ein laurdags kveld.. Cobra på Tv2Zebra f.eks.. Ein gammal klassikar med Stallone.. Så komme hu vel hoppande fram fra ein eller aen krok, og klikka i vinkel fordi eg har skifta kanal..

Jaja.. Nå va visst konserten slutt.. Kånå fikk med seg dei 2 siste sangane.. Kor hu spratt rundt på gulvet her, som ein apekatt.. Då gjekk det plutselig opp for meg, at ikkje alt kan skyldast på meg..

Med dei her aktive Kidsa våras, meina eg..

=D

Ha ein strålande kveld, Folkens..

 

Eg kom i fare for å skriva ett lengtande innlegg, om ferie i syden her ein dag.. Og i den forbindelse nevnte eg ein restaurant.. Hawaii Bar & Restaurant.. Eg meina det va det den hette.. Ein skikkelig koselig perla av ett spisested, kor man som barnafamilie virkelig kunne slappa av..

 

Og ikkje minst så hadde de ein fantastisk meny, beståande av det mesta man kan ønska seg, på ferie i Tyrkia..

 

Og den eine kvelden me satt der, sammen med Tantå te Kånå, mannen hennas og Svigers sjølsagt.. Så valgte eg meg ut ein skikkelig biffmiddag.. Meksikansk biffmiddag.. Med 3-4 sånne hot chili’s merker ved siden av seg.. Det e jo forsåvidt ikkje nåke hemmelighet, at eg har ein liten forkjærlighet for sterk mat..

 

Eg syns det e fantastisk godt med litt krydder i maten, og lika godt at det gjerna sparka litt ifra hos smaksløkane..

 

Så når servitøren kom og sko ta bestillingen, ein servitør som forsåvidt bare kunne 3 ord på norsk.. – Hopp i Havet.. Og som han te Svigerfars store glede, absolutt ikkje holdt inne og gjentok for lite.. Det va ikkje måte på kor mye han sko Hoppa i Havet.. Sympatisk fyr, forsåvidt.. Servitøren altså..

 

Men, joda.. Han sko te og ta bestillingen min, og eg peika og bestilte på stotrande norsk-engelsk.. Så eg fikk vel ett lite forbausa uttrykk i andletet, når servitøren bøyde seg ner.. Kikka meg litt ekstra inn i augene, og liksom saumfarte min indre atmosfære pga matvalget mitt.. Før han spurte..

 

– Are you sure, mister ? ..

– Yes, i am sure.. The Mexican Biff, well done.. Svara eg, igjen..

 

Servitøren kikka merkelig på meg, før han snudde seg mot resten av dei andre servitørane og lirte ut av seg ei leksa på tyrkisk.. Dei andre servitørande virka faktisk litt øverraska, og sendte meg nåken forbløffa blikk..

– Are you really sure, mister.. Its a very spicy dinner.. Spurte han igjen..

Svigerfar slengte seg på og nevnte nåke om at eg gjerna burde tenka meg om, hvis dei så jobba her spør på den måten.. Sa va det gjerna ein årsak te det.. Eg tok te meg Svigerfars ord som ofta komme med velmeinte råd, fra sitt erfarne liv, og svara servitøren..

– Offcourse i am sure, i like it hot..

Kan skjønna eg sko ha den retten når Svigerfar blanda seg inn i saken.. Ka han trudde liksom.. At eg ikkje takla litt sterk mat.. Tjera vena meg, eg sko visa han eg.. Eg sko visa de alle sammen.. At sjøl om eg gjerna ikkje e verdens største fyr, så sko vel eg klara å trø i trynet ein Mexican Biff.. Med 3-4 Chili merker på seg..

Definitivt…

 

Mens man venta på maten og satt der og konverserte, begynte eg muligens å tvila litt på om detta hadde vært ein god plan.. Den eine servitøren hadde liksom begynt å rydda litt tilfeldig i medisin skapet der borte, og han i baren hadde fikla med fast telefonen deiras.. Liksom som om han stod klar te å tilkalla ett eller anna..

 

Men, man ska stola på dei som tvile seie de.. De e som oftast ærlige..

 

Så eg fortsatte å stola på meg sjøl, te tross for tvilen.. Og alle dei andre merkelige forberedelsene dei på restauranten holdt på med.. Alle rundt bordet hadde meir eller mindre fått maten sin nå, så det va bare meg igjen.. Og eg huska eg begynte å bli litt utålmodig..

 

E det liksom bare for å setta meg litt ekstra på pidestallen, liksom.. At de dro det ut litt med min mat..

 

Men så.. Der kom servitøren vår marsjerande ut fra kjøkkenet, med ein majestetisk tallerken som formeligt oste av røyk.. Det va nesten som eg kunne sjå ein rødlig flamme, som smaug seg rundt maten.. Ein slags aura av eksotiske krydder, som omringa biffen og holdt den fast i sin hule hånd..

 

Servitøren satte tallerkenen foran meg med andakt og respekt.. Og eg e sikker på at han korsa seg på brystet, eller nåke lignande når han gikk fra bordet vårt..

 

Resten av servitørande hadde samla seg borte ved baren, og stod liksom å skulte forsiktig mot bordet våras.. Maten sendte ein eim av godlukt opp i neseborene mine, og eg satte kniv og gaffel i biffen.. Det smakte heilt fantastisk, og biffen va så perfekt stekt at den nesten smelta i munnen på meg..

 

Kvart tygg sendte orgasmiske impulser videre, og det va ett fyrverkeri av ein fest hos smaksløkane mine..

 

Ein gaffel blei te to og to gaffler te tre.. Og om eg sko fått sagt det sjøl, så kjentes det absolutt ikkje sterkt ut i det heila tatt.. Sjølsagt va det godt krydra, men ikkje såpassa at eg syntes det va ubehagelig.. Eg kikka opp fra maten som nærma seg halvspist, og møtte blikket te 4-5 forbløffa servitørar som stod måpande og kikka på meg..

 

– Very good.. Sa eg, og nikka med hovudet mot de..

 

De kikka på kvarandre og begynte å mumla sammen, før de kikka mot meg igjen med anerkjennelse i blikket.. Før de løyste seg opp og begynte møysommeligt å gjenoppta pliktene sine, men med ett vaktsomt auga mot meg, når de kunne.. Mens eg satt der i min egen lille verden og storkosa meg med Biffen, og småprata lett over bordet, med dei andre..

 

Så.. Begynte eg å kjenna ei slags prikking i hovudet, ein slags følelse av at nåke krøyp rundt på pannen min..

 

Og plutselig begynte det å dryppa ner i maten min, det va svetteperler som kom fra ingensteds og overalt.. Så blei eg rett og slett bare nåke sinnsykt tørst, så tørst som eg aldri har vært før.. Og eg tok ein svær slurk av glasset mitt.. Det hjalp absolutt ingenting, så eg tok ein te..

 

Svigerfar kikka bekymra på meg, og lurte på om det va begynt å bli sterkt..

 

– Åneida, det e bare så varmt her i kveld..

 

Løy eg så vakkert at eg nesten blei rørt av min egen stemme.. Det begynte ivertfall å renna fra augene mine, meir eller mindre ukontrollerbart.. Eg e sikker på at ansiktsfargen min rant av, som billig sminka på ein kjip dragartist.. Me hadde reist i slutten av Mai så kveldstemperaturen i Tyrkia va absolutt ikkje ueffen.. Og det va ivertfall ikkje varmt den kvelden, ikkje sånn trykkande luftfuktigt som det kan bli i Tyrkia..

 

Meir som ein fin norsk sumarkveld, med ca ett par og tjue grader..

 

Men.. Det kjentes ut som om det va full fyr inni meg.. Og når drikkå mi va tom så prøvde eg febrilsk å få bestilt meir av servitøren, mens eg stramt prøvde å holda maskå.. Ikkje fanken om eg sko krypa te korset og innrømma at detta va i øvekant mye, til og med for meg.. Ånei du, detta sko eg kjempa meg gjennom..

 

Men eg va avslørt.. Heilt klart.. Det va som om kroppen prøvde å kvitta seg med heile sin vannbeholdning, gjennom huden.. Og eg kokte innenfra og ut..

 

Om det va den klissblauta skjortå mi, eller duggbefengte skallen min som solgte meg ut.. Ska eg ikkje sei sikkert.. Men servitøren kom løpande te med vann te meg, istedet for ei ny øl.. Man måtte ikkje drikka øl om man reagerte på sterk mat, det gjorde bare saken verre.. Og itte nåken liter med H²O så kom eg litt te hektene igjen, og klarte å fullføra måltidet..

 

Te frydefull munterhet rundt bordet.. Eg fikk høyra det kan du sei, om den middagen va sterke..

 

Eg hadde nok, sulten som eg va.. Spist littegrann for fort og ikkje akkurat tatt innover meg, det sterka krydderet i maten.. Men når man tok seg god tid med kvar bit, kjente man raskt kor sterk denna retten va..

 

Eg tok ikkje sjangsen på den Mexikanske Biffen fleire ganger, for og sei det sånt..

 

Men eg hadde opparbeida meg ein slags underlig anerkjennelse hos dei så jobba der.. Det blei ivertfall mange humoristiske kommentarer, kvar gang me spiste der ittepå.. De la ikkje imellom for og sei det sånt..

 

Ikkje Svigerfar heller, som humrande lo så heila bordet rista.. Når han oppdaga at eg hadde gått på ein smell..

 

Og bokstavelig talt hadde tatt meg vann over hovudet..

 

Sympatisk kar egentlig… Han der Svigerfar..