Ein Hårklipp, Han i Midten og resten av Dagen..

Han i Midten bestemte at han ville klippa seg igår.. Nåke som Kånå har gått å masa på han om i fleire uker, om han ikkje ville gjør.. Men fram te igår, så har hu snakka for døve øyrer.. Så når han kom på det heilt sjøl, va hu ikkje sein om å ordna time te han..

Det e viktig å smi mens jernet e varmt i sånne saker, har me erfart..

Ein gang så venta me ett par dagar, før me bestilte time.. Men då va sjølsagt den frivillige tilnærmingen over, og Han i Midten måtte nærmast dras ut av bilen og inn te frisøren.. Men denna gangen va det ikkje nåke problem, for Han i Midten har hatt ein overordna plan angåande hårklippen..

Han sko ha ein “Hermann Dahl” klipp..

 

Hjølpe meg.. Både eg å Kånå begynte å få litt angst for at han nå hadde satt seg ett mål, man gjerna ikkje kunne oppnå.. Og å prøva å fortella Han i Midten at nåke han vil ha, ikkje går an.. Det e som oftast ikkje så voldsomt lett.. For han vett stort sett best, og om me prøve å sei nåke anna.. Kan fort ragnarok væra laust..

Men.. Av alle ting så hadde nok Han i Midten rett denna gangen..

Han har spara te ein lang lugg som han har kasta lett te høyra sidå.. Alt han trengte å gjør ifølge seg sjøl, det va å klippa det heilt kort, på venstra sidå.. Og voila, så hadde man ein “Hermann Dahl” frisyre.. Han hadde gjort god research på forhånd angåande frisyren, og hadde spart akkurat lenge nok..

Sjølsagt hadde ikkje Kånå tenkt å stå som ei toska hos frisøren, når hu sko fortella kossen klippen sko vær.. Så hu sendte meg..

 

For sikkerhets skyld måtte eg ta Mini’en med meg.. Det kom heilt klart fram at Kånå hadde sett sitt snitt te å få ei litå rolige stund i heimen.. Med minst mulig mas så innbefatta meg sjøl, vil eg tru.. Hu har som oftast det, Kånå.. Det e alltid ett underordna mål eller motiv, når eg blir sendt avgårde med minst 50 % av Flokken..

Men, Litlajentå hadde vært grytidlig oppe idag, og akkurat det trur eg ikkje Kånå hadde fått med seg..

Så Litlajentå va jo ikkje akkurat nåke Tivoli å ha med å gjera idag, eg ville heller sagt ett middelmådig cirkus med underbetalte ansatte.. Hu masa om alt mellom himmel og jord, føyk rundt som ei villgås på speed og rota verre enn noensinne.. Hu va rett og slett ett inferno av ein 5 åring idag..

Så eg gjorde meg nåkenlunde misfornøyd, og tok med meg gutane opp på Amanda senteret..

 

Me leverte Han i Midten hos frisøren, fant fram ett bilde av Hermann Dahl på mobilen og instruerte frisøren te å fiksa biffen.. Så rusla eg og Mini’en rundt og kikka på senteret, mens Han i Midten fikk sin etterlengta  frisyre.. Mini’en som forsåvidt va lika tidlig oppe så Litlajentå, om ikkje før.. Va alikavel ikkje i det samma infernalske humøret så søster si..

Så han spratt rundt som ein lystige liten pjokk, og viste seg fra si beste sida..

Mens Fatter’n fikk hanka seg inn ein liten kopp kaffi, og litt ro og fred i sjelå.. Og når Han i Midten va ferdig tok me ein tur innom kiosken og kjøpte oss ein is.. Forsåvidt litt for å avverga ein liten katastrofe i emning, når Han i Midten blei mildt sagt småsure fordi han ikkje fikk ein figur på Gamestop te 200 spenn..

Ein figur han garantert hadde leka med i 10 minutt, for så å bli glemt ein eller anna plass på rommet sitt..

 

På veien heim stakk me innom ein sånn bilbutikk og handla litt bilvask og nåke rust stopp.. Det e tross alt ein tilårskommen Mercedes me har, som e så nærme beslekta Vito at man nærmast kjenne rustluktå når man sette seg inn.. Men for all del, det e ikkje så gale som det høyrast ut som.. Det e bare kommen litt brunt i kantene på framdørene, og litt sånn diverse her og der..

Men som sagt tidligare.. Rust e stort sett bare “farlig” i samla flokk..

Men den jobben får eg ta ein anna dag.. For når me kom heim stod Naboen og å vaska bilen, som eg og hadde planer om å gjør.. Akkurat det har eg savna litt, når me bodde i enden av ett nåke smått bebodd byggefelt ute på landet.. Det å vaska bilen på ein måte sammen med Naboen.. For enten blei han inspirert av meg hvis eg begynte, eller omvendt..

Me e som “flokkdyr” når det gjelde bilvask me mannfolk, på ein måte.. Begynne ein, så kasta stort nåken andre seg på..

 

Men det e jaggu meg kjekkare å vaska bilen sammen med nåken, istedet for aleina.. Då kan man stå og vaska, snakka litt vas og ta seg ein liten pause i ny og ne, uten å bli tatt på fersken og få kjeft av Kånå.. Det va liksom litt mindre kjekt å stå aleina ute på landet, med gjerna bare ei enslig måka som fløy rundtomkringfallera og kauka..

Og som garantert dreit midt på panseret, rett itte bilen va ferdigvaska.. Nesten uten unntak..

Det e løye med det, men kanskje det va karma fra ein eller anna aen gang.. Ellers idag har det jaggu meg vært full gass, fra me stod opp te nå.. Med masse kos med kidsa, krangel og forviklingar og alt anna som følge med ein massebarns familie’s hverdag..

Legge med nåken bilder fra dagens eskapader, nedenfor.. Og kos dåkke videre på denna lørdagskvleden Folkens..

=D

 

Mini’en som prøve å gjemma tuttå på bilder.. =D

Eina roller blades’en te Litlajentå e ødelagt.. Men går fint med ein og.. ;-D

Mini’en fant nåke å leka med, mens Han i Midten klippa seg.. =D

Så måtte me jo ner på kaien og sjekka ut cruise skipet så va innom..

Spilla litt Angry Birds.. Uten i-pad.. Mye kjekkare.. =D

Så laga me butikk av Gigi Bloks’ene..

Nåke “smalt” utvalg.. Men god betjening.. =D

Sko lesa ka det stod på.. Blei mye løye ut av det.. Fantasi mangla de ikkje, for og sei det sånn.. =D

“Kleggen”, Litlajentå og kampen mot Leggetid…

 

Eg kom heim fra jobb idag og det herska nåkenlunde ro og småkoselig harmoni i heimen.. Kånå for å svansa rundt i heimen som kåner ofta gjør, Mini’en og Litlajentå hadde besøk av nabogutten og leka forsåvidt fint i stuå.. Så eg rakk å laga meg ein kopp kaffi, setta meg i sofaen og surfa litt på data’en..

Det gikk ikkje langa tiå før “Kleggen” va på plass i armkroken, og ville ha litt pappakos..

Men det e ikkje meir enn man kan lika, for han e ein liten kosete pappagutt den der Mini’en.. Jaja, somme ganger kan det forsåvidt bli litt i det mesta laget, f.eks når man sitte og spise middag.. Og Mini’en sitte klint innte meg og har knytta den eine armen sin rundt min, mens han kosa seg med maten sin.. Det e jo greit for han så spise med ei hånd, men litt verre for meg. Så gjerna kunne trengt begge hendå te å håndtera kniv og gaffel..

Å prøva å komma seg laus e ikkje akkurat enkelt.. For “Kleggen” henge fast som ein steinbit, så har låst kjeven øve byttet sitt..

 

Men det gikk heilt greit idag, han va verken fugl eller fisk.. Der han satt å veksla mellom kosing med Fatter’n, og leka litt med dei 2 andre.. Eg tenkte faktisk at detta går mot ein fin ukeslutt, og lovande start på ein fredagskveld.. Kunne man ønska seg nåke meir egentlig, enn ein massebarnsfamilie nåkenlunde kalibrert inn på harmoni og familieidyll, før helgå..

Men, så ville nabogutten heim og rusla nerover trappene..

Mini’en og Litlajentå lurte på om de fikk lov å vær med, så Kånå tok ein sjefsavgjørelse og sa ja mens hu følgte de ner i gangen.. Eg tenkte det va best å ikkje blanda meg inn i akkurat detta valget, men va heilt greit fornøyd med svaret hennas.. Itte ei litå stund kom Kånå opp igjen, itte å ha vært øve hos Naboen for å sjekka om det gikk greit, eller lignande..

Og kunne fortella at Naboen hadde tatt med begge våras bort på fotballbanen.. Datterå deiras sko spilla kamp..

 

Hjølpe meg.. Eg tenkte med meg sjøl at de va nå jaggu meg vågelige, de hadde jo tross alt 3 ungar sjøl.. Selv om minstemannen deiras meir eller mindre e baby ennå, så slo det meg at hvis våras småtroll slo seg vrang, kunne det fort bli ein liten foreldremassakre borte med fotballbanen..

Eg satte kjapt opp ett lite odds-skjema og utfordra Kånå, siå hu hadde gitt beskjed om at naboen bare måtte ringa, om det blei trøbbel..

God dag mann økseskaft.. Trøbbel..? .. Det va ikkje ett spørsmål om om det blei trøbbel spør du meg, men heller når trøbbelet satt inn.. Kånå rista på hovudet øve kor negative eg va, men ville ikkje vedda imot.. Hu vett vel forskjell på å vær toskjen og idiot, hu og.. Hu syns faktisk eg va nåke kynisk så ville bruka detta te å tjena penger på, men kim hadde sagt nåke om penger.. Det va ein heilt aen “valuta” eg hadde i tankane..

Men, me fikk faktisk 35-40 minutt i vidunderlig omstendigheter heima, før telefonen kom..

 

Og om eg sko fått sagt det sjøl så blei eg nåke imponert øve naboen, rett og slett.. Somme ganger slite eg med å vær med mine egne ungar i meir enn 10-15 minutt, om de e i det retta humøret.. Så Kudos te Naboen altså, det ska de jaggu meg ha.. Men nå hadde altså Mini’en fått ett lite anfall av hjemlengsel, så Kånå for bort å henta de..

Mens eg satt å nøyt dei siste dråpane med kaffi og stillhetens mjuke omfavnelse..

For i det sekundet dørå gjekk opp nere og Kånå med kidsa steig inn i heimen, gjekk lydnivået gjennom lydmuren med ett brak.. Mini’en va øvetrøtt, skrubbsulten og nærmast i fistel.. Litlajentå va pissesur fordi hu ikkje fikk vær der lengre, og kikka på jentene så spilla fotball..

Åh, Du hellige jul..

 

Kånå fyrte i hopa Taco te middag/kvelds, Litlajentå låg å furta høylytt unna kjøkkenbordet og Mini’en sprang i skytteltrafikk mellom tv’en og bordet mens tacorestene lå som ein hale itte han.. Øve all forventning holdt dei 2 eldste fred med kvarandre, i det minsta..

De va til og med nåke sjokkert øve oppførselen te dei små, dei og..

Itte me va ferdig å spisa middag klara Kånå å gå på kjempesmellen med å sei høgt te Litlajentå, at hu ska ner å bada.. Nåke så ikkje gikk Mini’en hus forbi, men han sko ikkje bada idag.. Han bada igår.. Og bada de sammen så ser det ikkje ut nede på badet ittepå..

At 2 småtroll kan klara å rota, plaska og laga ett så inni granskauen leven når de bada, sko man ikkje trudd at gjekk an.. Derfor forsøke me å begrensa det, så godt som mulig..

 

Så det blei ett reinspikka haraball før me endelig fikk Mini’en i seng, som tross sin kraftige motstandskamp mot leggetidå.. Sovna på omtrent 15 sekund, guten va gjennomtrøtt.. Litlajentå røyk samme veien rett itte hu hadde bada ferdig, med nåke mindre motstand mot leggetiå men hu fikk forhandla te seg I-pad’en litt.. Før hu sko sova..

Men nå e Flokken i seng.. Eg og Kånå kosa oss med kvar vår kalde ei og nyte kvelden..

Og gleda oss te å nyta ei langhelg med mye latter, glede og heilt sikkert ufattelige mye spillopper.. Så følg med videre Folkens, nå kan det fort bli full fyr på bloggen dei neste dagane.. Om eg ikkje går på ein slags uventa smell av uante dimensjonar..

God helg, og ha ein strålande fredagskveld videre..

=D

 

Ein kjedereaksjon av Hendelser..

Eg vett ikkje heilt.. Men akkurat for tiå så føles det som om brønnå e tom.. All kreativitet og evne te å sjå humoren i ein ellers travel hverdag e forsvunnen.. Som om ein flokk ville elefanter har tømt kilden og bare latt grumset vær igjen i bånn..

Kvar gang eg har satt meg ner itte jobb denna ukå, har lysten te å skriva vært lik null..

Nesten mindre enn null.. Det e skrekkelig merkelig, for det skorta ikkje på stoff å skriva om.. Småbarnsfabrikken stoppa ikkje opp sjøl om eg har vansker med å få det ner på “papir”, om mulig så e det gjerna det så e problemet..

Det e muligens for mye å skriva om så hjernebarken klara ikkje å velga, i overfloden av hverdagsgalskap..

 

Ofta så får eg dei her “Hjernen e aleina” øyeblikkene, når det skjer litt for mye rundt øyrene på meg.. Både i heimen, på jobb og ikkje minst pga denna her bloggen.. Det blei muligens litt for mye av det goda, i forrige uka..

Som meir eller mindre ikkje har fått satt seg, eller blitt sortert skikkelig av “prosessoren” i topplokket..

Andre ganger så komme sånne periodar med “innleggstørke” fordi eg blir vel gjerna min sjøl største kritikar.. For itte ei skikkelig goe rekka av innlegg som tar av, syns eg ikkje det nesta eg skrive e godt nok.. Eller at det har eg kanskje skrevet om før..

Man vil jo ikkje repetera seg sjøl for ofta heller.. På ein måte..

 

Men idag.. Mens eg suste rundt og leverte så skjedde det ein kjedereaksjon av hendelser.. For når The Weeknd sin store hit i det sista, kom trillande ut av stereoen her i lastebilen, “I feel it coming”..

Kjente eg ein slags tindrande prikking, så begynte i nakkagropå..

Så va det som om ein tsunami av grums og altoppslukande tankar bare raste ut av hovudet, som ett snøskred av bibelske proporsjonar..

Herreguud, ka e problemet liksom..

Det e jo ikkje som om det e verdens undergang om eg skrive ett i mine auger, halvslakt innlegg eller om nåke eg har lagt ut om før..

For plutselig, så syns gjerna dåkke leserar at det e absolutt fabelaktig, alikavel..

 

Eg har vel skrevet det før at eg ofta blir litt tom, itte ein strålande periode.. Så sånn sett va det ein slags gjennkjennbar opplevelse, at det plutselig kjentes ut som om ei ravnsvart hetta, blei dratt av hovudet..

Og ein flom av kreative idear kom opp fra hjernens mangfoldige djupe groper..

Så detta love gjerna godt framføre ei langhelg med strålande værmeldingar, kor me gjerna kan finna på nåken sprell i finværet..

 

Så kom Marit fra bLEST Litteraturfest på radio 102, og annonserte at eg sko komma te festivalen i Oktober..

Og jernteppe seilte nerøve netthinnå, igjen..

Snarare enn Mini’en stikka av ved leggetid.. Og kreativitetens åpne sluser blei stengt av, med fryktinngytande kraft..

 

Neeeeida.. Bare tulla.. Det e snart langhelg Folkens, kos dåkke glugg ihjel..

Det ska eg..

 

And the Hits just keep on Coming.. =D

Det e spennande tider for Jeg Gikk Bare i Boden en Tur.no.. Ikkje bare har bloggen figurert i Sveiobladet, Haugesunds Avis og nå nyligt på TvHaugaland.. Men i kjølvannet av tv opptredenen, så har eg blitt invitert te å vær me på bLEST Litteraturfest i Tysvær..

Ein litteraturfestival så e på det ellevte året og vel etablert.. Ein Festival som tidligare har hatt besøk av Gunnar Staalesen, Torkil Damhaug og Vigdis Hjorth.. For å nevna nåken..

Store prisbelønna forfatterar med ei lang rekka av bøker bak seg.. Tjera vena meg, altså.. Når eg liksom tok te meg detta så Karin Berndtsson sa, at hu ein gang tidligt i livet bestemte seg for å sei ja, te alle utfordringar hu møtte på..

Så hadde eg ikkje akkurat trudd at utfordringane sko dukka opp så snart..

 

Nå e denna invitasjonen rimelig fersk, så ka min rolle oppe i det heila her blir, det ana eg ikkje.. Eg trur nok ikkje det blir nåke hovedrolle i denna festivalen, men det e litt stort å bli invitert med på detta her.. Ikkje minst så e det ein bitte liten annerkjennelse på ein slags merkelig måte, at eg som blogger blir invitert med..

All den tid bloggerar på ein måte ikkje e heilt stuereine, i det litterære landskapet.. Spesielt om man ikkje har skrevet ei bok ennå, ivertfall..

Man blir vel sett litt på som “såpeopera-skuespillerar”, satt opp mot dei store anerkjente forfatterene.. Det finnes mange skrekkelig flinke “såpeopera-skuespillerar”, som blir skikkelig populære for rollen sin.. Men som aldri får dei store filmtilbudene, fordi såpeopera stempelet kanskje henge for tungt øve de..

Sånn som bloggerar gjerna blir sett litt i det samma lys, fra det etablerte forfattermiljøet.. Man e jo ikkje ein “skikkelig” forfatter, når man bare e ein bloggar..

 

Derfor syns eg det e litt stort eg, å bli invitert med på bLEST Litteraturfest.. Sjøl om eg ikkje ana ka eg ska vær med på, men som dei i komiteen sa te meg.. Me finne ut av det underveis, kor eg kunne passa inn.. Og heldigvis har eg lang tid på å grua meg, for bLEST Litteraturfest e ikkje før 20-24 Oktober..

Eller grugleda meg som Karsten gjør, i bokå te Litlajentå og Mini’en.. Karsten og Petra – Blir Bestevenner, så eg trur den hette..

Hjølpe meg..

Man kan ikkje anna enn å ydmykt seia tusen takk, for denna muligheten man får te å “utfordra” seg sjøl litt.. Eg har som sagt te det kjedsommeliga tidligare, aldri trudd at denna bloggen sko ta sånn av, så den har gjort.. Kvar gang Facebook siå har tippa ein ny milepæl, så har eg tenkt at nå.. Nå har man møtt toppen.. Men, så fortsetta det bare strake veien oppover.. Herregud..

Og ikkje minste e man litt stolt, fordi man får invitasjonen mest pga teksten, innholdet og måten man får teksten “levande” fortalt, på ein måte..

 

Og te slutt.. Grunnen te all denna oppmerksomheten, den komme jo ifra ett eller anna.. Og det “ett eller anna” .. Det e jo dåkke leserar så klikke dåkke inn og lese, dåkke leserar så blir engasjert og legge igjen ein kommentar og gjerna dele innleggene videre.. Eg kan ikkje anna enn å sei Tusen Millionar Takk.. For at dåkke igjen og igjen, komme tebake..

Eg storkose meg med alle dei herlige kommentarene dåkkas.. Kanskje legge dåkke igjen ein liten historie om det samma temaet eg har skrevet om..

Så eg somme ganger holde på å le meg skakk av.. Nei, dåkke e supergoe folkens, det ska dåkke jaggu meg ha.. Og nå har me altså blitt invitert med på ein Litteratur festival, det e heilt spinnvilt vett dåkke.. Kim i granskauen hadde trudd det, når eg begynte detta eventyret her.. For det e jaggu meg det, ett realt eventyr av astronomiske proporsjonar..

For ein enkel massebarns pappa, så dele sine betraktninger om småbarnslivet..

Rett og slett..

=D

Eg, musikk og litt Tankespinn.. =D

 

Eg elske musikk.. Nærmast uansett sjanger, men eg e vel ein sucker for power ballads.. Det kan nok Arvid, ein god kompis skriva unna på.. Som sikkert som musikar nærmast vrir hovudet sitt av, når han vikariere for meg på jobb..Og uforvarande blir sittande å høyra på det eg har lagt inn på usb-pinnen i lastebilen..

Ein gang, når me sko reisa te Mallorca, hadde eg lagt ett spansk kurs på den og..

Og hadde fått ny stereo i bilen, som Arvid ikkje hadde heilt funnet ut av.. Og blei lyttande på spansk-kurs nesten fra Bokn og te byen igjen, før han fant ut kossen man skifta mappa.. For sikkerhets skyld hadde eg lagt inn 9 cd’er med detta spansk-kurset.. Stakkars Arvid.. Men det e løye kossen musikk på ein måte definere fasane man e gjennom i livet..

Eller kossen ein sang blir hengande med ett spesielt øyeblikk eller minne..

 

Første gang eg og Kånå va i syden sammen, på Dionysos Hotel på Rhodos.. Så spilte de La Bomba, med King Africa kvar gang det va sånn vanngym.. For alle så hadde ein illusjon øve at alt de putta i seg på ferie, forsvant med 10 minutts vanngym.. Jojo.. Til og med Kånå og Svigermor heiv seg med ett par ganger, te meg og Svigerfars store forlystelse.. Hjølpe meg for ett syn..

Så kvar gang den sangen komme på radioen, eller lignande.. Blir tankande dratt rett te Rhodos..

Flytta på dej, med Alina Devercerski e sangen vår fra Mallorca.. Som tilfedigvis lå på ein sånn Ipod me hadde tatt med oss heimante, og sette på kvar kveld når kidsa va i seng.. Når me satt på terrassen og kosa oss med ei kalde ei.. De lime seg liksom fast te minnene man har lagra i topplokket fra ferien..

 

Også har man sånne sangar som sitte gjerna fra epoke skiftande tider.. Tider kor man som menneske va i stor endring.. Loreen med Sandra f.eks, som alltid va siste sangen på discoen i ungdommen.. Den sista tiå før man gjerna trådde den eine foten inn i voksen verdenen.. Beth med Kiss blei og ofta spilt i samme setting.. Og man hadde ikkje meir enn høyrt førsta strofå, før haukablikket gjekk over forsamlingen, på leit itte den man gjerna hadde ett godt øya te..

[su_youtube_advanced url=”https://youtu.be/uqmInxzlIwo”]

Og før man visste ordet av det hadde man enten vært heldig, og skutt gullfuglen.. Eller blei sittande på ein stol innte veggen og deppa.. Fordi nåken kom deg i forkjøpet..

Uansett satt sangene seg i minnet.. Definitivt..

Også har man deppemusikk.. Musikk man høyrte på i tunge stunder, når voksenlivet trykka sin ubønnhørlige vrede over deg.. Og ga deg ei leksa om livet.. Not Ready to make Nice med Dixie Chicks va ein eg høyrte mye på, når mursteinane regna fra himmelen og trykte meg ner i hengemyrå.. 9 Crimes med Damien Rice og Teardrop med Massive Attack gjorde og susen, eller Trust med The Cure..

Ingenting va så lett som å deppa, om man satte på dei..

 

[su_youtube url=”https://youtu.be/c0kFNGNiAs4″]

 

Men for all del.. Det va tider man blei oppstemt og.. Eller forelska.. Eg og Kånå klina første gangen te tonane fra Afroman og Because i got high.. Skikkelig romantisk.. I kjellaren på “Banken” den lokale plassen så va mest in på den tiå.. Og i bursdags selskap te ein kompis.. Det e i grunnen ikkje så ofta eg komme på den sangen, nå te dags sånn egentlig.. Jaja, alt te sin tid..

Eg hadde jo ein heilt morbid musikksmak, meinte Kånå på den tiå.. Når hu kikka gjennom platesamlingå mi..

The Pixies, The Cure, R.E.M .. Band hu nærmast aldri hadde høyrt på.. Men forsåvidt va den meinigå sterkt gjensidigt, for hennas cd samling va Mr.Music nr 1 te nr 38.. Eg holdt på å få hjerteinfarkt når eg fant ein cd med Green Day, inni mellom alle Mr.Music cd’ane.. Basket Case til og med.. Og Offspring med Smash.. Eg har ein mistanke om at hu hadde knabba de av bror sin..

Eg hadde vel nåken guilty pleasures eg og.. Bonnie Tyler, Elton John og Aqua, f.eks..

 

[su_youtube url=”https://youtu.be/EHC9HE7vazI”]

 

Aqua hadde forresten ein strålande fin ballade, Aquarius.. Kunne nesten høyrast ut som om Aqua lene kunne synga fint og, om man la godviljen te.. Og då e me inne på min hang te Power Ballader.. Eg kan ikkje for det, men det e ikkje mye så massere øyregangane mine bedre enn ein ravande god Power Ballade..

Def Leppard med Love Bites trur eg har nærmast drevet mor mi te det glade vanvidd.. Då Animal va den første cd’en eg kjøpte, itte Stereo-anlegg va handla inn for komfirmasjons penger..

You’re all i need med Motley Crue, Heaven med Bryan Adams og Purple Rain med Prince.. E blant andre hu Mor nok ikkje huska med glede..

 

[su_youtube url=”https://youtu.be/CBTOGVb_cQg”]

 

Nazareth, Scorpions, Aerosmith og Bon Jovi blei spilt te de nærmast gikk i oppløsning på den tiå.. Love Hurts, Still loving you, Angel og I’ll be there for you va favorittane.. Så kom Guns’n’Roses, Pearl Jam og Nirvana og man hadde trødd inn i voksen verden med begge beinå.. Nesten ivertfall..

Herreguuud..

Eg huske ennå kor blåst av banen me blei, itte første gjennomlytting av Apetite for Destruction, te Guns’n’Roses.. Paradise City, Welcome to the Jungle, Nightrain… Og det legendariska riffet te Sweet Child O’ mine.. Tjera vena meg…

 

[su_youtube url=”https://youtu.be/Pj8NfRvpr4Y”]

 

Det e heilt utruligt kossen musikk sette seg i hjernen.. Og knytte seg te minner, opplevelser og emosjonelle hendelser..

Det e mange andre band og sangar eg ikkje har fått nevnt her ein gang..

Som forsåvidt har sin plass i mine minner og opplevelser opp gjennom årenes løp.. Men sko eg skrevet om alt.. Trur eg ikkje eg hadde blitt ferdig før te sumaren..

Har dåkke og sangar man forbinde med epoker, hendelser eller lignande ??

=D

[su_youtube url=”https://youtu.be/1alrtO1d8D8″]

Min og Kånå sin sang.. Te kvarandre.. ❤

Han i Midten eg og Liten tur i Skauen..

Han i Midten va i full fyr idag, itte gårsdagens sløvedag va det mye energi som måtte ut.. Ein ting e om det kun hadde vært han og gjerna ein te i Flokken.. Men når me har ein Flokk på 4, og 2 av de ser opp te Han i Midten som en gud..

Så blir det te tider et rotterace om å holda nåkenlunde kontroll på “The Crazy Gang” ..

Mini’en syns jo det e super gøy å slenga seg med på Han i Midten sine halsbrekkande påfunn, og blir full av spillopper når han blir fyrt opp.. Litlajentå likeså.. Eldstemann gjør kort prosess og stikke på rommet sitt og låse dørå..

Innimellom så misunne eg han den luksusen..

 

Så idag, tross den vinterlige tilnærmingen på dagen, blei eg bare nødt te å nappa med meg urokråkå.. Og jogga ein tur ut i skauen.. Me e ganske priviligerte her me bor, for det e bare å gå ut dørå og rusla ett par hundre meter, så e me i skauen..

Og det gikk ikkje lenge før “Fjellgeitå” fikk litt å bryna seg på..

For rett opp i bakken traff me på nåken vill-sauer, te Han i Midten’s store begeistring.. Det e som regel ikkje så mye som ska te, for å roa ner ein nåke oppskjørta 9-åring, med alt for mye energi innabords..

[easy-image-collage id=5016]

Einaste skåret i gleden va at me ikkje fikk komma så nær de, Han i Midten ville så gjerna gi de litt mat.. Og gjerna klappa de litt..

Men paradoksalt nok e villsau mye lik Han i Midten, vanskelig å få tak i og spretne som få..

Han va ikkje heilt enige i den sammenligningen, men me flirte nå litt av det.. Endå meir flirte me av nåken så sko fyra opp ett bål på toppen, oppe i ei sånn svær bålpanna.. At veden va lika våt så ett våryrt fossefall, såg ikkje ut te å hindra de i forsøket..

Me måtte bare gå å kikka litt på hønene, og ei kanin.. For ellers trur eg latterkrampå hadde tatt meg..

 

Sjølsagt, når me akkurat nådde toppen, satte værgudene igang ett snøvær uten like igjen.. Og Han i Midten satt på ett gullegg.. For den så masa å styra på han om å ha lua på seg.

Hadde sjølsagt ikkje det sjøl..

Nåke så blei behørig kommentert der oppe på toppen, når vind og snø kom fra alle kanter.. Eg kunne ikkje anna enn forbanna meg sjøl, for denna idiotiske dobbeltmoralen.. Det va nesten hakket før eg knabba luå te Han i Midten.. Så kaldt va det..

Men.. Man lærer så lenge man lever, og det va bare å bita tennå sammen.. Te slutt kom eg på at det va ei hetta inne i kragen på jakkå.. Så då blei det litt bedre.. Det hadde vært litt flaut å kommen heim te Kånå med øyreverk, sånn så eg masa om at de må ha lua på seg heima..

Det va ivertfall ein frisk tur idag, det ska væra sikkert..

Itte den sløvaste lørdagen på lang, lang tid, så va det ikkje anna enn herligt å få litt frisk luft.. Det ska ivertfall væra heilt sikkert, og på nedstigningen kosa me oss skikkelig.. Praten gikk laust og me diskuterte alt fra villsau horn te matematikk…

Det e jaggu meg merkeligt ka man kan finna interessant å diskutera, med litt frisk luft i systemet..

Ein ting e ivertfall sikkert.. Sjøl om me traska te topps og ned igjen, i bitande kalde vind og snødriv.. E det ufattelig kor mye energi ein 9-åring kan ha bunkra opp.. For itte å ha fortalt Kånå om både villsauene me traff på vei opp, ett håplaust bålfyrings forsøk og hønå og kaninene i buret på toppen..

Så tok det ikkje langa tidå før den Fjotten va igang igjen itte middagen, i full fyr gjennom heimen med Mini’en og Litlajentå på slep..

Men men… Ein gang vil det vel roa seg ner litt.. Vil eg tru..

 

Vil det ikkje det… ??  …

 

Ein ny Garderobe og ei Strålande fornøyd Kåna..

Illustrasjonsfoto fra Garderobe-Mannen..

//Sponset Innlegg

Det e ikkje lett å holda styr på alt i ein heim med mange ungar, spesielt ikkje når me har hatt ein liten utfordring sånn plassmessigt.. Både på rommene te kidsa i heimen, og ikkje minst nede i gangen.. Så gleden va stor når me inngikk ett samarbeid med Garderobe-Mannen i Haugesund, om å fremma 2 garderober..

Ein oppe i loftsstuå og ein nede i gangen..

Det har vært ein utfordring i detta rekkehuset, med litt lite lagringsplass te f.eks vinterklær, ting me ikkje bruka heila tiå og andre lignande saker.. Te tider har vaskerommet vært meir eller mindre overfylt.. Så Kånå tok mildt sagt imot detta samarbeidet med åpne armar, og va veldig fornøyd med forslaget Lene på Garderobe-Mannen kom opp med..

Så innebar ein flott innebygd garderobe nede i gangen, og ein litt enklare trådkurvs løysning oppe på loftet.. Begge med ei topphylla i overkant.. Og flotte skyvedører..

 

[easy-image-collage id=4954]

 

Den nede i gangen e President profil i sølv, det mestselgande produktet te Garderobe-Mannen, og av kraftig kvalitet.. Innmaten nede e Tea innredning med rollerhyller te sko og trådkurver.. Oppe i loftsstuå e det Stompa profil, og innredningen e trådkurvløsning med topphylla.. Ein nåke enklare og rimeligare løsning..

Detta har hjulpet stort med å få litt system i kleshaugen te ein familie på 6..

Og me har fått tatt ut garderobeskapene te dei to eldste fra rommene deiras, og frigjort meir plass.. Nede i gangen har me fått mye meir orden på ting, og gangen ser ikkje meir ut så ei slagmark, kvar einaste dag..

 

Det har meir eller mindre gått fra detta…..

[easy-image-collage id=4957]

Te detta her.. Mildt sagt herlig..

 

Oppe på loftet monterte me garderoben i loftsstuå.. Siden Eldstemann nå har Tv’en på rommet, istedet for at me hadde den i loftsstuå.. På den måten fikk me brukt plassen te nåke fornuftig, istedet for ingenting..

For det va ingen så brukte lofsstuå våras alikavel, sjøl med Tv’en der oppe..

Me fikk rett og slett utnytta plassen på best mulig måte, og flytta klærnå te kidsa ut fra rommene deiras.. Sånn at det blei bedre plass på rommene.. Heilt genialt.. Og trådkurvinnredningen her va meget praktisk..

 

[easy-image-collage id=4976]

[easy-image-collage id=4977]

 

Vår garderobe har eg montert sjøl, for det e ikkje nåke spesielt vanskelig å setta det i sammen.. Om man bare e bittelitt nevenyttig, og bruka tiden te hjelp.. Det e og viktig å ta opp så nøyaktige mål som mulig..

E man usikker på om man måle rett, så kan man spør om å få ett hjemmebesøk og riktig oppmåling.. Før man bestille..

Man får og masse gode tips av salgskonsulentene om monteringen, ska man gjør det sjøl.. Og sjølve rosinen i grøten e jo at Garderobe-Mannen har livstidsgaranti.. Det e jo ein gavepakke for oss, så har Flokken som te tider går på speed..

De kan fort ha gått på ein garantismell der, sånn når det gjelde oss ivertfall..

 

Men fra spøk te revolver.. Det e solide saker og veldig enkle konstruksjoner, sjøl Stompa profilen virke veldig bra kvalitetsmessig, som e det rimeligste alternativet..

Og her går man og snakke med personell som kan garderobe..

I og med at butikken kun selge garderobeløsninger.. Så har de spesialkompetanse akkurat på detta området, og e ikkje flinke på litt av alt.. Som de gjerna e hos andre som e leverandører av lignande system..

 

For dei så ikkje har fått med seg kor Garderobe-Mannen holde te.. Så e det vegg i vegg med den nye Kiwi Butikken sør i Spannavegen..

Lika ved den nya rundkjøringå før man komme ner te Oasen.. Adressen e Spannavegen 309

 

easy-image-collage id=4975

Stikk innom om du trenge å få orden på garderoben din, og få ett tilbud av Lene eller Christoffer..

Og nevn gjerna at du leste om Garderobe-Mannen her på Bloggen, så e eg sikker på at du får ett knakande godt tilbud..

Eg kan ikkje anna enn fullrosa garderobene me fikk, og fremme her på bloggen..

Og på toppen av det heila, så har eg fått ei Kånå i strålande humør på kjøpet..

=D

// Sponset Innlegg

Ein Fryktelig spennande Lørdag.. Joda..

 

Eg vakna idag morgens med Mini’en liggande å snakka med seg sjøl, på eina sidå.. Litlajentå og Kånå på andra sidå, snorkande synkront i kor.. Som to Pandabjørner i sin beste søvn.. Klokkå hadde såvidt tippa halv 8 så for resten av dagens ro og fred, tok eg Mini’en med meg opp i stuå og satte på Barne-tv..

Det e nesten som å spisa desserten før hovedretten, når man tar ett sånt valg..

Koffår venta te ittepå når det e det du lika best.. Stå opp før resten av gjengen, miksa i hopa ein kopp kaffi og sitta å nyta roen og freden før resten av “heimen” vakna.. Og langsomt konsumere deg inn i hverdagslivets kjedsommelige gjentakande kvern..

Kvinnfolkå i heimen e uansett nødt te å få skjønnhetssøvnen sin..

 

Eg og Mini’en fikk ein liten time i ungkars paradiset, før det begynte å bli folksomt i stuå.. Den einaste så mangla te slutt va Kånå, så eg fant ut det va på tide å rusla ner og få droget ut av sengå.. Eg sko jo kjøra på bosset og levera hengaren tebake te Svigerfar..

Men hu hadde kommen meg i forkjøpet og stod allerede på badet..

Så eg ga hu ett kyss på kinnet, trødde oppi skornå og stakk ut dørene før hu forstod ka eg sko.. Ellers hadde eg vel måtta spisa frokost, ta med meg ein eller fleire av Flokkens medlemmer og sikkert gjort nåken andre ting hu hadde planlagt..

Eg fikk heller ta stormen eg forventa når eg kom heim igjen, som ein “angrande” syndar..

 

Men, det blei aldri nåke storm.. Ikkje i nærleiken eingang, for når eg kom heim så hadde Kånå bestemt seg for å ta ein tur på byen, med dei 2 minste.. Så eg og Han i Midten kunne få litt aleina tid sammen.. Eg trudde nærmast ikkje mine egne øyrer der eg stod, og hadde forventa ein øvehaling, fordi eg forlot na..

Istedet for ett smilande andletet og denna planen hu hadde funnet på her..

På ett av døgnets verste tidspunkt i ein massebarnsfamilie, kor humørvisaren som regel står å dirra på totalt uberegnelighet.. Man vett aldri heilt ka man får på ein lørdag eller søndagsmorgen, i kobbelet av ungar i heimen.. Nå va forsåvidt Eldstemann på overnattingsbesøk hos ein kompis, fra fredag te lørdag..

Så ein mindre å hanska med hadde hu jo hatt..

 

Men sjølsagt va eg jo enige i denna planen hennas, nåke anna hadde jo vært på grenså te galskap.. Så eg kjørte ned te byen og slapp de av, før eg kjørte heim te Han i Midten igjen.. Han satt og så på ein film og va klar for ein kosedag med Fatter’n, men hadde ikkje peiling på ka han hadde lyst te å finna på.. Ikkje eg heller..

Her satt me altså, to karar med frie tøyler, resten av dagen.. Og hadde ett hav av ting me kunne finna på, men klarte ikkje å bestemma oss..

Det e jaggu meg fortærande og, når man andre ganger forbanne seg øve den litla tiå man har med kvar av dei små.. Men når man endelig får muligheten, så e forslagsminnet formatert.. Men Han i Midten va såre fornøyd med ett tomt hus han, og nøyt stillheten rundt seg.. Det såg ut som han hadde funnet roen i sofaen, så eg lot han vær i fred litt..

Kanskje me kunne gå oss ein tur i byheiena, om litt.. Det e jo bare 150 m fra heimen vår, te man går rett opp i byheiene..

 

Eg tok å rydda bittelitt, før eg laga meg ein kopp kaffi igjen og fant fram den nya Harry Hole bokå.. Endelig så sko eg få komma litt igang med den, den bokå så eg har gleda meg sånt te å få lest.. Eg formelig elska å lesa krimbøker, spesielt Jo Nesbø sine om Harry Hole..

Jaja, eg lese jo forsåvidt det mesta eg, så lenge det e ett godt driv i det..

Eg har forsåvidt ein forkjærlighet for alt Saabye Christensen gir ut, itte eg starta med ein novelle samling han ga ut når eg va ungdom.. Og itte Beatles va eg solgt, snakka deg om ei tindrande godt skreven bok.. For ikkje så mange år siå leste eg ei bok av Victoria Hislop og, ei så hette Øya..

Ei fantastisk bok man bare ikkje klarte å legga fra seg..

 

Eg lika å lesa, te Kånå sin store fortvilelse.. For starta eg på ei bok og komme sånn nåkenlunde inn i handlingå, ganske kjapt.. Så e eg meir eller mindre tapt for omgivelsane, te enten bokå e ferdig eller eg ikkje orka meir.. Eg miste all kontakt med omverdenen, krype inn i fantasiens spennande univers og gløyme både tid og sted..

Så idag, har eg og Han i Midten.. Jaja, nå ser eg på klokkå at det faktisk blei igår.. Men me tilbringte dagen i kvar vår ende av sofaen..

Han i Midten kosa seg med film, Xbox’en og ett par turar ut, mens eg satt fortapt ner i Harry Hole’s mørke og dunkle verden.. Istedet for å erobra dagen med all verdens forskjellige utflukter me kunne funnet på.. Men sånn e det av og te.. Man må ikkje finna på så skrekkeligen mye, for å ha ein koselig dag.. Egentlig..

Eg fikk lest ferdig bokå, Han i Midten fikk ein drømmedag han forsåvidt sikkert trengte.. Med litt ro og fred rundt seg..

 

Jo Nesbø svikta ikkje og ga ein lesar opplevelse av stor kvalitet.. Og man kan ikkje anna enn trekka slutningar om at det sannsynligvis komme ei bok te, itte dei siste sidene va fortært..

Han i Midten e sikkert firkanta i augene..

Men imårå har eg og han store planar om å ha oss ein tur te skogs.. Det va han skjønt enige i han og, itte ett lite tv maraton av skjeldent kaliber.. Te slutt så skrudde han av, heilt av seg sjøl og proklamerte at nå va han lei av heile Xboxen..

Du hendelse..

 

Man får bare venta te imårå og se om det e hold i påstanden hans..

 

Far og sønn på ferde i garasjen…

Eg kjørte inn te Far min igår, for å bytta bakre delen på eksosanlegget te bilen vår.. Me sko egentlig gjort det i påsken, men når me sette igang og sko starta då, fant me ut at me mangla nåke.. Så då utsatte me det litt.. Det e greit å ha alt man trenge, før man demontere nåke og gjør bilen ubrukelig..

Det e forsåvidt ein god regel nr 1, om man ska styra på å skrua litt på bil sjøl..

Skjønt, har man ein ganske ny bil kan man nærmast ikkje skifta olja, luftfilter eller nåke lignande.. For man finne jo ikkje fram, imellom all elektronikk og deksler.. Det e det så e litt greit med å ha ein litt eldre bil då, at man kan gjør litt sjøl.. Og eg har skrudd på bil så lenge eg kan huska..

Og det begynte jo med å hjelpa far min i garasjen..

For han og hadde gamle eldre bilar, i den tiå eg vokste opp.. Alle kjekke ting, som ny bil, video spillar og forsåvidt Pc.. Det kjøpte de når eg og søstår mi hadde flytta ut.. Men, me va vel to utgiftspostar mindre i budsjettet, så då fikk de litt bedre råd..

Men eg likte det.. Å vær med Far min i garasjen..

Der man meir eller mindre møtte på problemer, man ikkje hadde forutsett på forhånd, kvar einaste gang.. Og måtte jobba rundt problemet, og ofta finna alternative løysningar så kunne fungera godt..

– Du må huska å stramma te med “Feeling”.. Sa alltid Far min..

Spesielt den gangen eg vrei av ein bolt i manifoilen.. Og me måtte ringa ekspert telefonen (Onkel min), for og få hjelp.. Han hadde sånn greier te å få restene av bolten ut med, så ordna det seg og..

Også hadde me dei gangene når Far min glemte “Feelingen”, og gjerna ødela nåke.. Då lærte man seg fort nåken nye gloser, man ikkje tok med seg opp på kjøkken te hu Mor, for å sei det mildt.. Men det gjekk stort sett greit.. Foruten dei gangene me mista eller hadde forlagt nåke, og ikkje huska kor..

Detta “syndromet” må heilt klart vær nåke eg har arva itte far min.. Å ikkje finna ting eg nettopp har lagt ein lur plass, for å huska kor den va..

Men, når man ska ha det, så e hjernen tom.. Me hadde ein sånn igår og.. Eg hadde kjøpt nåken nye gummi klosser, så eksosen sko henga på.. Men nå va de sporlaust fordufta inne i garasjen te han Far.. Ikkje ein av dei plassene eg trudde de låg, va de å finna.. Det e totalt håplaust vett dåkke..

Me to e så dårlige på å leita itte ting, at når me e to om å leita itte det samma.. Så har me 50% mindre sjangs, enn om me va aleina..

Men igår fant Far min dei te slutt.. Og der han fant de hadde eg kikka sikkert 3-4 ganger.. Men eg hadde ikkje løfta på dei stroppene så låg der, oppå gummi klossene.. Typiskt..

Ellers, gikk det greit å få resten te.. Ivertfall når me hadde alt me trengte..

Far og sønn på ferde i garasjen igjen.. Eg trur ikkje eg har tall på kor mange bilar me har skrudd på sammen.. Det begynne å bli nåken.. Og eg har ein liten anelse på at denna ikkje blir den siste..

Også får eg satsa på at Kånå e fornøyd, når det ikkje komme ein sur eim av eksos inn i bilen.. Kvar gang hu stoppa i ett kryss..

Det kan man jo ikkje ha nåke av.. Men, hu begynne vel snart å ta knekken å denna bilen og.. Det e alltid ett eller anna hu ikkje lika med den, som f.eks at sentrallåsen av og te går amok.. Og at det då e greit å ha nøkkelen i lommå, og ikkje i svitsen..

Eller baklukå, som man må lukka med litt finesse for å få den skikkelig igjen..

Også den eina skyvedørå som går heilt fint opp, kvar einaste gang eg tar i na.. Men som hu aldri får te å gå opp, og stressa seg opp i 190 kvar gang.. Det e bare å ta det rolig, trykka inn og så gi na ett kraftigt napp.. Så åpna den seg flott kvar gang..

Men, neida.. Eg trur nok Kånå har egla på seg sjelå te denna bilen og, nett så Grand Voyager’en.. Men det kan man jo lika.. For då komme det plutselig nåken nye historiar.. Om Kånå og bilen vår, f.eks..

Pleie ikkje å vær småtteri det.. !!

=D

Ska du kjøpa deg sånne tights og nå?

Fant denna på Facebook siå mi.. Fra før Bloggen va blitt ein realitet.. Litt usikker på om eg nåken gang har lagt den i på bloggen..

Men her e an ivertfall.. Eg satt faktisk å humra høgt her i stuå nå.. =D

 

Me mannfolk gjør møkje løye… Av og te e det med vilje, nåken gånger pga. mangel på vilje (“jaja, ei øl te skada vel ikkje”) og ein gang i ny og ne så e det rett og slett fordi me ikkje visste bedre…

Men nåken ganger gjør me heilt uforklarlige ting så ikkje nåken sko trudd me kunne funne på av oss sjøl, i det heila tatt….

F.eks på lørdag så satt me i ett lystigt lag og koste oss med reka, øl og goe vin.. Det gjekk forholdsvis fint for seg, så ingen endte opp me blåveis, kutt øve aua ellår andre arbeidsuhell..

 

Undringen va då stor når naboen sendte ein melding, dagen derpå.. Om at han hadde betalt påmeldingen for oss alle og at me bare kunne overføra tebake te hans konto nr..

Sjå der du, tenkte eg for meg sjøl.. Har endeligen ein av oss tatt mot te seg og meldt oss på ein sånn guttatur? … Lura på om det blir fotballtur te England, mon tro..

Eg velta meg ut av sengå og kikka meg i speilet, hmm.. Såg ut se den gryande carporten øve littlekaren hadde est litt ut, jaja.. Får eta litt mindre ei stund då, sa eg formanande te meg sjøl, før eg tussla opp på kjøkkenet.

Der sto kånå og såg skrekkelegen friske ut, hu hadde hatt vet nok te å tatt tidlig kveld..

 

Sikkert fordi hu på fredagen ikkje hadde hatt det, hu sko bare øve te naboen på et glass vin og sko ikkje vær seine.. Men kom seilande inn dørå långt på natt, og forlangte både det eina og det andra.. Men falt om som ei løvinna med ei bedøvelses pil i stumpen, med ein gang hu traff madrassen….

Jojo, kansje neste helg..

Kåna hadde diska opp med ein herlige frokost, omelett å greiår.. Eg sette meg ner å heiv innpå.. Eta mindre e jo kje lett når du får så goe mat servert.. Får begynna neste helg.. Typiskt..

 

– Ska du kjøpa deg sånne tights o nå?? .. Seie kånå med ett ertande flir….

Eg kikka på na, har det rabbla heilt for na nå… Eg såg bak meg, nei, det va meg hu snakkte te…

– tights???” svarte eg..

– Ja, nå se dåkke har meldt dåkke på Djupadalten, så må du vel ha treningstøy ?

Eg holdt på å setta omeletten i halsen, tjera vena meg..

– Djupadalten???” datt det ut av meg…

– Ja, å ikkje den littla løypå hellår, det sko vær skikkelige saker, sa dåkke jo igår..

– Skikkelige saker ? sa eg..

– E det ekko her ellår!? .. Sa hu, å durte ner trappå me ei korg me kler..

 

Eg satt skrekkslagen igjen på kjøkkenet, hendene skalv ein smule, hovet va meir ellår mindre tomt og omeletten låg på tallerken å flirte meg midt i fjeset….

Så slo det inn som ein tsunami…. “Ka i svarten har eg gjort?” tenkte eg, der eg satt i sjokktilstand, mens eg tvinga fram minnene fra det svarta djupet i hjernen, om ka me hadde blitt enige om igår…

Ikkje bare sko me springa Djupadalten, men me sko trena minst 3 ganger i ukå og..

Herregud, eg tenkte på den gangen eg hadde sagt ja te min kjære svoger, om å bli med på ein “liten” sykkeltur.. Kor eg låg strøken i ei veka ittepå, og måtte ha badering unna rævå i lastebilen..

 

Kånå kom opp igjen å kikka bekymra på meg….

– E du dårlige Frode?  Du ser så bleike ut..

– Nei, nei.. Svara eg spakt…

– Ska du kje ha omeletten din?? , eg lagde an sånn så du lika så godt vettu..  Fortsatte hu…

Eg kikka på den flirande omeletten, så på kånå, så på omeletten igjen…..

Eg kjente tårene pressa på, og brukte min siste viljestyrke te å holda di igjen….

-Jojo.. sikkert bare litt slakke itte igår” sa eg, reiste meg å ga na ein klem før eg gjekk ner i sengå, la meg i fosterstilling og pakka meg unna dynå..

 

For det va vel bare å innsjå det, midtlivskriså e ett faktum… Eg har gjort nåke eg ikkje trudde i heila mitt liv eg sko gjør.. Så ka aen grunn kunne det vær?

Men hjølpe meg.. Det kunne jo vært verre ting..

Som ein fotballtur te England f.eks..

;D