Winter is coming – Vintersko te Flokken..

euroskoaksdal

//SPONSET INNLEGG//

Det går mot vintertid og Flokken trengte vintersko, te detta halvåret med totalt uberegneligt vær. For her på Vestlandet e det ikkje umuligt at man kan oppleva alle 4 årstider, på ein og samme dag.. Det e vel heller ett unntak om det ikkje skjer, meir enn når det skjer..

Desto viktigare e det for dei små føttene å skikkelig skotøy på seg..

Og i den forbindelse hadde eg avtalt ett møte med Siri på Eurosko Aksdal, om videre samarbeid med Bloggen.. Denna gangen hadde eg forberedt meg ein smule bedre, så eg ikkje havna i sakså igjen itte å ha endt opp med ett oppdrag for “Strikkehjørna” sist..

For all del, eg må faktisk innrømma at akkurat det oppdraget egentlig blei ufattelegen kjekt å skriva.. Så fortvil ikkje alle dåkke strikkeinteresserte, plutselig komme det ein godbit te fra det hjørna.. Kanskje blir eg nødt te å ta utfordringane så kom i kommentar feltet, og gjør ett realt strikketøy forsøk eg og.. Kim vett..

Responsen på det innlegget va iverfall heilt fantastisk..

 

Men eg va litt i forkant denna gangen, og hadde ymta frampå ganske tidlig om ikkje neste oppdrag gjerna burde vær litt fremming av vintersko te barn.. Siden det på ein måte e ganske aktuelt, nå seinhøstest.. Før Siri overrumpla meg, og sendte meg på oppdrag ut i ukjent farvann igjen..

Så ein fredags ittemiddag sette me oss i bilen, for å se om me ikkje kunna finna ett par vintersko te dei 2 minste.. Dei 2 eldste hadde allerede Kånå fiksa vintersko te, så det va småttassane sin tur nå..

Me parkerte utenfor og rusla inn dørene på Aksdal Senter, ett senter så e ganske så mye mindre enn Haugalandets andre kjøpesenter, men alikavel e såpassa komplementert at det meir eller mindre dekke dei fleste behov meir enn godt nok..

Så me tenkte at her inne bør det jo gå som ein lek å ha kontroll på Flokken, mens me kikka på vintersko på Eurosko Aksdal..

 

eurosko02

 

Ein kjempefin skobutikk med ett godt utvalg te forsåvidt heile familien. Og det begynte rett og slett ganske så bra, me hadde ikkje bestemt oss for nåke spesielle sko. Men me har i alle år vingla litt imellom Ecco eller Viking sine vintersko, når me har handla te Flokken.

Ett år prøvde me ett billigt alternativ, siå økonomien forsåvidt krevde det.. Men det e me vintersko som med det mesta, man får stort sett det man betale for.. Og sånn e det med vintersko te barn og..

Hu i butikken fant fram litt forskjellige modeller så me prøvde, men te slutt endte me opp med Xpidition i lilla te Litlajentå og Track Uno te Mini’en.. Begge produsert av Ecco..

 

eurosko-barnesko

 

Litlajentå va meir eller mindre i skyene øve dei her nye flotte vinterstøvlettene, Mini’en kunne ikkje brydd seg mindre.. Han hadde sikkert vært fornøyd med ka så helst, så lenge de hadde guttafarger..

Men for oss foreldre e det viktigt at det e kvalitet, akkurat når gjelder vintersko te ungane.. Og det har me erfart at man får, om man enten velge Ecco eller Viking sine vinterstøvletter..

Me har jo tross alt 11 års erfaring med å handla vintersko te Flokken, og har vel funnet ut at dei ekstra kronene man legge i det.. Dei har forsåvidt vært verdt det.. Man vil jo at Kidsa ska holda seg varme og tørre på beinå, gjennom vinteren..

 

Selgerinnen anbefalte oss sjølsagt å impregnera støvlettene før første gangs bruk, så me fikk med oss ei sprayflaska med impregnering og.. Det e viktigt for at støvlettene ska holda tett.. Til og med eg har fått det med meg..

Men de ska ikkje bare holda Litlajentå og Mini’en tørre og varme på beinå, gjennom vinteren.. De ska jaggu meg tåla godt med andre ytre påkjenningar og der har me erfart at Ecco og Viking sine vintersko, levere varene så det holde..

Så søndagen itte me hadde funnet oss vintersko, kjørte me ein tur te Djupadalen for å lufta Flokken, testa dei nye vinterstøvlettene og ta litt bilder te detta innlegget..

Og bare på denna eine søndagsturen fekk jaggu meg støvlettene kjørt seg, for de klatra i trær, sprang rundt i skogen og tråkka litt i vannkanten.. Og sånn e det jo nærmast kvar dag i barnehagen, ivertfall i vår barnehage kor de mye ute og utfolde seg i løpet av dagen..

 

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-081

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-062

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-020

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-184

 

Det va ikkje vanskelig å se at Litlajentå rett og slett va rimelig fornøyd med sitt nye skotøy, og eg trur ikkje Mini’en va så reint lite stolt av dei her vinterstøvlettene i guttafarge heller.. Der han spratt rundt så ei fjellgeit rundtomkringfallera i skogen, nere i bekken og oppå gamle trestubbar..

 

eurosko06

 

At de holdt tett fekk me forsåvidt også testa, for når Mini’en tråkla seg rundt i det nærmast knusktørra bekkefaret.. Klarte han sjølsagt å plumpa ner i den einaste dammen, der det gjekk an å plumpa ner i..

Egentlig ikkje akkurat nåke me blei så skrekkelig øverraska av, for at det va han så klarte å få te.. Det ligge liksom litt i blodet hans det, å utforska litt sånn plumping i vann osv..

Sånn sett e jo gutalarven heilt perfekt te å bruka som testperson, på forsåvidt alt så har med barn, klær og sko å gjør.. For e det nåken så virkelig får testa ut sko, klær og smått utslitte foreldre, te dei ytterste grenser.. Så e det den guten der..

 

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-201

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-202

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-204

 

Mens Litlajentå heilt klart e nåke meir forsiktige, der hu tusla stolt rundt i sine nye lilla vinterstøvletter.. Og va heller meir småredd for å få skitt på de, enn hu testa de ut.. Men itte ei litå stund så gjekk det litt i glemmebokå, og klarte å kosa seg litt hu og.. Mens hu sette støvlettene på litt diverse utfordringar..

 

euroskoaksdal08

 

Men det e vel ikkje å ta for lite i, hvis me seie hu stort sett hadde ett lite øya med kor hu tråkka henne.. Så ikkje dei flotte lilla vinterstøvlettene med glitter på, ikkje sko bli griset te..

For der Mini’en i frydefull iver hoppa i kvar ein pytt han såg, gjekk Litlajentå varsomt rundt mens hu kikka forsiktigt omkring seg..

 

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-109

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-019

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-184

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-218

 

Og når me kom heim itte ein meir eller mindre vellykka ekspedisjon i Djupadalen, va det med tørre og varme barna føtter tross plumping å hopping i bekkefar og pyttar..

Så me vil absolutt anbefala Ecco sine Xpidition og Track Uno te alle andre foreldre der ute, så ska handla inn vintersko te sine håpefulle.. Og koffår ikkje ta turen te Aksdal Senter og kjøp de der, i deiras flotte butikk med godt utvalg, utroligt hyggelige personell med strålande erfaring og kompetanse på området..

 

Og i den forbindelse har eg fått gleden av å kunna tilby, te alle bloggens leserar 15% avslag på alle vintersko te barn fram til og med lørdag.. Alt dåkke trenge gjør e å oppgi kodeordet “Boden”når dåkke komme i butikken..

Så vil Siri og hennas medhjelperar vær behjelpelige med å finna det skotøyet, dåkke kunne tenka dåkke..

 

Og det stoppa ikkje der..

 

For alle så kommentere her på Bloggen, eller på Facebook sidå til Jeg Gikk Bare i Boden en Tur.. Og gjerna like Eurosko Aksdal si Facebook sida, e med på trekning av ett gavekort pålydande kr 500,-

Vinnaren trekke me ut i løpet av Lørdag formiddag, og blir annonsert her på bloggen og Facebook sidå.. Og ka dåkke kommentere, det e akkurat det samma, alle så kommentere e med i trekningen…

 

Detta blir jo bare kanon …  =D

 

Eg syns det e så kjekt, når eg kan få lov te å gi litt tebake te dåkke leserar.. Det e liksom litt av greiå med dei samarbeidspartnerene eg har det, at me akkurat kan gi litt tebake, te dåkke leserer..

Så sleng dåkke rundt og bli med folkens..

=D

 

//SPONSET INNLEGG//

1 års Jubileum, Donald kul og Heilsprø Planleggingsdager…

jeggikkbareibodenentur

Det har vært ein liten stopp i blogglivet her i heimen, det betyr for all del ikkje at livet våras har stoppa opp, tvert imot.. Her har det gått unna i det sedvanliga forrykande tempoet me e vant med.. Eg har bare defragmentert hjernebarken litt, trur eg..

For slutten på denna ukå har meir eller mindre vært ein høydare, sett med nøytrale auger.. Kor “The hits just have been coming”, det e som om me e forfulgt av Murphys Lov, det som kan gå galt det går galt.. And then some..

Hadde det vært laga ein film om vårt liv, trur eg det hadde blitt ein svart, tragikomisk sorgmunter odysse kor man aldri blei heilt sikker på om man ska bryta ut i full krampelatter eller la slusene åpna seg og grina så kroppen rista..

Eg trur forresten det hadde måtta blitt ein serie, det e for mye stoff te å kunna bli gjenfortalt i ein film, mildt sagt..

 

Her på fredag f.eks. så sko Kånå vær aleina heima med heile Flokken, det va planleggingsdag over heila fjølå.. Det e merkeligt det, kossen skole og barnehage klare å samkjøra seg nåke så inn i granskauen inn, på dei her planleggingsdagane…

E det totalt umuligt for dei her to instansane i ein kommune, å finna kvar sin dag å planlegga på… ?? .. Gjerna med nåken ukers mellomrom..

Men det e vel sannsynligt at dei så sitte å planlegge når planleggingsdagane ska vær, tar å planlegge de på samme dag og då som oftast på ein fredag eller mandag..

Fordi de gjerna e ett ektepar så jobba i kvar sin institusjon, og heilt klart samkjøra detta inn mot den planlagte kjærlighetsturen te Gdansk.. Eg så jobba i transport bransjen, har ivertfall tilgode å finna folk, når eg ska levera i ein barnehage eller skole på ein planleggingsdag..

 

Det kan virka som om det e mye enklare å planlegga i Gdansk, Dublin eller i Malaga .. Når man på ein sein kveld utslitt itte å ha overlevd nok ein spinnvill planleggingsdag, ser statusar på Facebook om lærere og barnehage ansatte i full fyr på ein pub i Dublin, nattklubb i Gdansk eller skumparty i Malaga..

Tjera vena meg..

E det bare eg så føle at planleggingsdagar e fordekte “Gi ein blank F..n i fortvilte foreldre dag” .. For når man i euforisk lykkerus endelig har fått kommen seg på jobb igjen itte ferien, får man sjølsagt trødd ein dobbel dose planleggingsdag midt i trynet 2 uker itte skolestart.. Sjølsagt på ein torsdag og fredag..

Heilt uforståeligt for meg, når man ivertfall i skolen har hatt 2 månader på å planlegge kossen høsten ska forløpa seg.. Barnehagen kan man om man strekke seg litt, gjerna forstå at trenge å samla seg for å planlegga høsten.. Itte ferie avvikling og lite bemanning i løpet av sumaren..

Jaja.. Ein liten digresjon der, men eg blir så eitrande irriterte på sånne inni granskauen lite samkjørte planleggingsdagar, mellom 2 institusjonar så absolutt burde kunna klart å prata ilag..

 

Men Kånå sko ivertfall ha Flokken heima på fredag, hu va høgt oppe torsdagskvelden og alt låg te rette for ein kosedag med Flokken..

“Før fredagen sko treffa na som ein bulldozer midt i fleisen..

Eg hadde nærmast ikkje fått begynt å levera første leveringen, før ei desperat Kåna va på linjå.. Han i Midten spant rundt i heimen, så ein utemma Mustang hingst på prærien.. Han hadde nekta å spisa frokost, nåke så e heilt avgjørande for at han klare å holda loppene i blodet ivertfall på nåkenlunde normalt nivå..

Me e fullt klar øve at Han i Midten kan vær ein “liten håndfull” å håndtera i normal tilstand, men når kroppen ikkje får næring i seg og blodsukkeret løpet løpsk.. Då blir han som ein fullblods Tesla..

Og alle så har prøvd ein Tesla, vett ka eg snakka om.. Det e som om man har 500 HK tilgjengelig med ein gang, te ein kvar tid.. Akselerasjonen e det nærmaste man komme ein rakett tur te det ytre rom.. Man blir trykka bak i setet mens indre organer kjøre karusell rundtomkringfallera inne i kroppen..

“Men ein Tesla går tom for strøm, og må ladast.. Det gjør ikkje Han i Midten..

 

Underveis i samtalen brøyt plutselig Kånå forbindelsen, eg høyrte bare ett

“Neeeeeei… Ikkje Kahler vasen… ” før summetonen peip i øyra mitt..

Då hadde urokråkå tatt ett teppe og sko laga hytta te dei små, men hadde ikkje tatt høyde for lengden på teppet.. Så svingte seg i ein perfekt bue øve stuebordet, og tok med seg vasen i sin ferd over bordet..

Heldigvis blei det bare fryktelig vått på golvet, og ein bukett med roser så tok kveld.. Det e heilt klart god kvalitet, i dei her Kahler vasane..

Utøve dagen hadde den eine hendelsen tatt den andre, men itte han fikk besøk av ein kompis hadde det heldigvis roa seg nåkenlunde ner.. Hvis ikkje, hadde eg sannsynligvis blitt aleinapåvingenpappa resten av helgå.. Heilt klart..

Men når eg kom heim, hadde roen senka seg nåkenlunde i heimen.. Og eg å Kånå avslutta kvelden med litt god musikk, latter og godt i glasset.. Mens hu fortalte om denna heilsprø dagen hu hadde hatt..

 

Så itte ein lørdagsmorgen, kor Flokken forsåvidt øverraska stort og sov synkront te klokkå hadde passert 08:00.. Tok eg å stua “The Crazy Gang”  inn i det grønna vidunderet våras, og sette snuten mot foreldrene mine, så Kånå kunne få litt aleina på vingen tid, og samla seg litt..

Eldstemann ringte underveis for å sjekka om de va heima, det e viktigt å ikkje gi de for mye tid te å tenka seg om, når man ringe å sjekke.. Og Eldstemann e ekspert på området..

“Hei.. Det e Fabian.. E dåkke heima..?

“Hei Fabian.. Ja me e heima vettu..

“Ok, me komme snart.. Ha det… Piip .. Piip .. Piip..

Done deal..

 

Me blei oppringt ei litå stund ittepå, Farmor sko laga middag og lurte på om me og ville ha.. Sjølsagt ville me det..

Men itte ei god stund ringte Farmor opp igjen, og lurte på kor me blei av..

Og det ska eg fortella.. Me hadde meir eller mindre gjordt reint bord på 99% av alle Pokemon stopp, mellom der me bor og Farmor sitt hus.. Det gjekk unna i ett forrykande tempo, og i Aksdal fekk de 2 eldste lov te å løpa litt rundt for å tømma seg litt for Pokemon lopper, før me kom te Farmor..

Dei to minste satt i Bilen og så film.. Men når me va samla tropp i bilen og på vei te Farmor igjen..

Så utbryte Litlajentå oppgitt, og heilt klart irritert øve detta Pokemon styret..

“Åhhh… Nå e eg så dritaleie detta her Pokemon tullet altså.. Nå ska me kjøra rett te Farmor.. Forstått…

“Jaaa… fåstått… Legge Mini’en samstemt te…

Eg har sagt det før, og eg seie det igjen… Av og te må eg kikka 2 ganger, bare for å sjekka at det e Litlajentå og ikkje Kånå.. Det e ikkje tvil om kor hu har henta flertallet av sine elegante gener fra.. Det e ivertfall sikkert så banken..

 

Besøket hos mine skaperar hadde vært meir eller mindre vellykka.. Men itte Eldstemann hadde fått ett anfall av plutselig kjedsomhet og irritert vettet av Han i Midten, Mini’en hadde storkosa seg med Bessen og Litlajentå brukt opp ark og tegnestifter te Farmor. Mens Han i Midten veksla litt mellom å leita itte Pokemon og se på Cartoon Network, så me ikkje har heima..

Så sette me snuten heimøve. Kom det ein klar beskjed fra ei bestemt tutta.. At nå sko me kjøra rett heim, uten så mye som ett einaste Poke stopp.. Basta bom..

“Som sagt så gjort..

Og når me parkerte i gården heima, så kom neste sjokk på perlebåndet.. Me hadde ikkje kommen inn dørå eingang, før Kånå komme i mot oss med ein Donald kul midt i pannen..

Ungane fekk meir eller mindre åndenød, eg endte opp i ein ukontrollert krampelatter.. For all del, det va jo aldeles ikkje nåke å le av.. Kånå hadde holdt på å rydda badegulvet, når hu hadde reist seg litt for fort opp.. Plutselig hadde hu begynt å svimla og mista balansen.. Og gått med pannen rett i baderomsdørå..

Gud hjølpe meg og herrens hærskare…

 

Me ska jo prisa oss lykkelige øve at me fortsatt har na blant oss.. For detta kunne jo gått rektigt så gale.. Men eg klarte rett og slett ikkje å slutta å le, der Kånå stod med verdens største Donald kul i pannen og fortalte hendelsesforløpet…

Til og med Flokken blei øvgidde øve at eg lo, istedet for å vær meir trøstande mot Kånå.. Men eg trur at latteren kom meir av lettelsen øve at Kånå fortsatt va i live, enn øve det komiska utseende.. Eg velge ivertfall å tru det..

Sjøl om eg ikkje heilt klarte å skjula ett lite flir, kvar gang eg kikka på mi vakra Kåna..

“Så satt borte i sofakroken sin med denna berømte kulen, lysande imot meg..

Det e så gale vettu.. Eg tør nesten ikkje tenka på kossen det sko gått her i heimen, om det hadde gått verre.. Grøss.. Aleina pappa for ein Flokk, galnare enn Rakkarungane.. Den serien fra gamle dager så eg såg i barndommen, når eg fortsatt levde i uvisshet øve ka skjebnen hadde planlagt for meg, seinare i livet..

Heldigvis gjekk det bra.. Og eg prise meg jo lykkelige øve at eg hadde såpassa vet i skolten igår, te at eg tok med meg Flokken ut av huset.. Så Kånå sko få roa hjernebarken sin litt, fra Flokkens utvistelige og urokkelige påfunn.. For hadde me vært heima, kunne det sikkert gått endå verre..

 

Forresten så slo det meg idag, at nå har eg faktiskt hatt 1 års jubileum for Jeg Gikk Bare i Boden en Tur..

1 heseblesande år med blogging, familieliv og jobb.. Ett år så har vært heilt sprøtt, egentlig.. For når eg starta denna bloggen hadde eg ikkje i min villaste fantasi trudd at det sko ta sånn av.. Ikkje ett sekund eingang..

At så mange ville trykka liker på innleggene om vår hektiske hverdag. At øve 3300 sko velga å følga oss på Facebook.. Og ikkje minst alle dei sinnsykt kjekke kommentarene dåkke har lagt igjen, i løpet av detta året..

“Herreminguuuud.. Det e så gøy..

 

At det faktisk går an å nå ut te ett publikum og skapa seg ein lesarskare, uten å ha ett spor av kjendis i seg, fra før.. Ingen bilder av ekta eller falske attributtar så friste leserane inn for å ta ein titt.. Ingen sensasjonelle innlegg av den provoserande sorten, bare for å få leserar inn på sidå..

Kun ein genuin glede av å fortella om våre hverdags utfordringar.. Så igjen har truffet ett eller anna hos dåkke leserar, så gjør at dåkke komme tebake for å lesa meir.. Nåken filosofiske betraktninger, i ny og ne.. Men mest hverdagslige gjøremål, fortalt med mye humor, sjølironi og skråblikk fra Fatter’n i heimen..

Det e heilt fantastisk.. At laaaange beretningar om ferieturar, hverdagslige ting, gulrotkaker, sykkelturar og alt slags aent me har funnet på i løpet av detta året.. Rett og slett har blitt lest av så mange..

 

Eg får sei te dåkke leserar, så Tone Damlie alltid sa når hu satt i dommar panelet i Idol, og likte den så sang..

“Eg likar deg… 

Og tusen hjertelig takk… For at dåkke fortsatt e her, trykke liker, dele innlegg og kosa dåkke med våre sprell i hverdagen…

Mini’en og den Stora kvita “Andå” …

2588403_123493_0ba9c0eed6_p

 

Me va på karate trening idag og eg satt med ett bord å kosa meg med ein kopp kaffi.. Mini’en va på lekerommet og Han i Midten trente..

Det va friminuttet mitt..

Eg satt der å nøyt livet og surfa gjennom nettaviser, når Mini’en komme heseblesande fra lekerommet..

“Ed gjort bæsj.. Lukta pyyyyton…. Kauka han ut..

 

Jippi.. Tenkte eg for meg sjøl, det va som om det hadde blitt ein liten tradisjon detta her.. For nå va det tredje gang på rad at han gjorde sitt fornødna på karate treningå..

Jaja, me rusla ut på toalettet og fant fram våtserviettar og begynte på dritjobben..

Når eg hadde fått vaska stumpen rein, og fant fram ei nye bleia.. Så begynte Mini’en å bli nåke engstelige..

“E kummelt her pappa.. Andå komma ta meg.. Uff.. Seie han plutselig..

“Nei… E ikkje nåke and her.. Svara eg, nåke øverraska..

“Jooo.. Stooor kvite.. Fortsette han..

“Neeei, e ikkje nåke and her, og de e jo ikkje kvite dei .. Svara eg.. Og kikka rundt oss der inne i avlukket..

Ikkje ei and å sjå i mils omkrets her, og ivertfall ikkje ei stor kvite ei.. Eg løfta Mini’en opp på toalettet for å ta på han strømpebukså igjen, men då blei han heilt stiv av skrekk og hoppa i fanget på meg …

Hjølpe meg, e det toalettet han forveksla med ei stor kvite and eller..

 

“Neeeei .. Pappa.. Kan ikke sitta der.. E vann ner i der.. Andå komma opp, bita meg i rumpå… Seie han skrekkslagen…

“Ka seie du, neeei… E ikkje nåke and nere i der.. Svara eg å løfta opp dasslokket for å visa.

Men då slår han det igjen med ett smell, mildt sagt småsinte.. Eg forstår ingenting men utfordre ikkje skjebnen, droppa strømpebukså og tar bukså på han.

Eg har høyrt om mye løye så har dukka opp fra nere i toalettet, men aldri “store kvite ender” ..

Nå får det væra slutt med detta her Zack og Quack greiene han ser på Netflix, tenke eg med meg sjøl.. Det e jo den einaste plassen han har sett ender i det sista…

Det har vel vært ein skummel episode eller lignande då, så har skremt an såpassa at han plutselig e redd for ender..

 

Men han gir seg ikkje med denna her forbaska store kvita  andå.. Og legge ut ein beretning om kor dumme denna andå va, så ikkje ville vær snill og beit han…

Eg spurte om han hadde blitt bitt av ei and, og han nikka bekreftande med hovudet.. Og såg skrekkeligen bedrøva ut, så som bare han kan.. Lippå nærmast i gulvet, armana henge rett ner langs sidå og så legge han inn ein liten knekk i knærnå..

Eg tenkte at her får me bare prøva å få tankane øve på nåke anna, så me gjekk inn på lekerommet igjen.. Og der tok det ikkje langa tiå før han va i sitt ess igjen, og heila denna her andå va glemt..  Tjera vena meg, kor komme denna her andå i fra da..?

 

Eg fant kaffikoppen min igjen, og satt å undra meg øve heila denna her episoden.. Så eg tar å ringa Kånå for å høyra om hu vett nåke meir, om store skumle kvite ender..

Og sjølsagt hadde Kånå det..

Hu hadde kjørt te Svigers med dei to minste idag morgens, itte de nærmast hadde rasert stuå og vært så ett par villkattar på prærien..

Men når Kånå kom ut te Svigers, slo de tvert om og va snille så nåken lam.. Typiskt vettu..

 

De hadde gått seg ein tur i Vangen med dei 2 små, for å mata endene.. Og der hadde Mini’en i ett sekunds ubevokta øyeblikk, havna i klammeri med ei svana.. Ei svana så heilt klart for Mini’en, blei te ei “Stooor skummel kvit and” ..

Den hadde absolutt ikkje lyst på steinen Mini’en serverte han i mangel på brød, og blei vel såpassa forbanna fordi det ikkje va ein brødbit.. At den tok ett lite jafs i håndå te Mini’en.. Så skrekkslagen blei redda av Svigermor og Kånå..

Så derifra kom altså denna her plutselige “Andefobien” .. Eg klarte ikkje heilt å holda latteren unna, og blei sittande å småhumra for meg sjøl, der eg satt.. Eg takka Kånå for info’en og la på… Huffameg, stakkars Mini’en..

 

Ein Mini så nå va i full fyr igjen inne på lekerommet, og hadde visst fått seg ein kompis så va med han å bygde hus av putene der inne..

Og når Han i Midten va ferdig, samla me i hopa sakene våras og rusla ner i bilen..

På veien heim over, kom igjen te å tenka på Mini’en i full klammeri med ei svær svana..

Det måtte jo bare vara han så fekk det te og, det står jo tross alt “Trøbbel” skreven med store bokstavar i pannå på den guten ..

Med usynlig blekk…

=D

Ein musikalsk oppmuntring, i ein travel Hverdag .. ????

i-love-tuesday

 

Good morning.. ????

Har man lyst te å gi nåken ein god start på dagen idag..

Så kopier detta innlegget

Send det i innboksen te ein eller aen man e glad i… På snapchat, mail, sms eller gjerna messenger..

Ei nydelig litå perla av ein sang, så kan vær ein liten oppmuntring på ein kald tirsdags morgen.. Sungen på den fantastiske haugesunds dialekten..

Eller ein kjærleiksærklæring te ei ilter men snill Kåna, ein halvlat men “god å ha” ektemann ellår galne men stort sett kjekke barn..

Eg har sendt an te Kånå.. Kim sende du an te ?? … ????????????

Trykk på bildet for sangen .. ????

8bdcd0ca9ed40defdf96432a85dfb1628774e2c6

Ett sånt lite Hverdagsøyeblikk

fly

 

Innimellom har man noen sånne små fine øyeblikk i hverdagen, som man gjerna ikkje legge så merke te akkurat der og då..

Men som man plutselig komme på, og kanskje sitte å humra litt for seg sjøl i ittetid ellår rett og slett bare blir litt øvgidde når man tenke litt øve det..

I helgå hadde eg ett sånt øyeblikk med Mini’en.. Eg kom på det når eg va på vei heim fra jobb idag.. Ein liten hendelse eg ikkje tenkte så mye øve akkurat der og då, men så seig litt lengre inn idag..

 

For itte me va kommen heim fra turen igår og fått i oss middagen, så satt eg å Mini’en i sofaen og så på film.

Når Han i Midten komme med ett fly så va Mini’en sitt, fra den der “Planes 2” filmen..

“Så eg vistnok hadde kjørt over med bilen vår, og vingeklippa litt..

Det lukta ugler i mosen av heile den påstanden og eg mistenkte heller at det va hu så va syndaren, siå det ikkje e så ofta eg kjøre bilen vår, nemlig.. Men eg sa ingenting, det e tross alt begynt å bli rimelig kaldt om nettene.. Så Bodå frista ikkje nevneverdigt..

Kånå hadde gjemt flyet i kjøkkenskapet så Mini’en ikkje sko se det. Bare det liksom, at hu hadde gjemt det og ikkje trødd det opp i fjeset på meg for å visa meg ka eg hadde gjort.. Tilseie jo at det helte meir øve på hu enn meg, kim syndaren va..

Men, Han i Midten fant flyet når han heilt sikkert va på jakt itte nåke heilt anna i skapet, snop f.eks.. Og la det nå i fanget på meg, og spurte ka så hadde skjedd med detta..

 

“Oiii… Kom det kjapt ifra Kånå..

Eg forstod med ein gang at det va detta handicappa flyet som lå i fanget mitt, så va årsaken te Kånå sitt utbrudd.. Å eg blei lika bekymra så Kånå, for at Mini’en nå kom te å klikka i vinkel øve at yndlingsflyet hans va ødelagt..

“Jaja, pappa får finna fram limen, så får me fiksa det litt seinare.. Sa eg betryggande, og kikka forsiktigt på eigaren..

Han kikka kjapt på flyet, før han snudde oppmerksomheten tebake te tv’en igjen.. Både eg og Kånå kikka øverraska på kvarandre..

Hadde det vært Han i Midten sitt fly, vil eg tru verden nærmast hadde rast i sammen foran han..

For han takla definitivt ikkje når ting går i stykker, spesielt ikkje hvis det e andre enn han sjøl så e årsaken te det.. Eldstemann og Litlajentå e meir eller mindre like han der, men nåke mindre dramatiske enn Han i Midten..

 

Men Mini’en såg ikkje ut te å affisera seg nåke øve det, i det heila tatt der han satt.. Men plutselig spratt han opp av sofaen, og for opp trappene så ett lyn..

Eg la flyet på sofakanten og tenkte ikkje så nåke meir øve dilemmaet.. Før Mini’en plutselig stod foran meg, med ein tape rull..

“Du kan tepa fyen min, pappa… Seie han.. Før han legge te ett bestemt bekreftande “Jaaa…

Han hadde vært på loftet og funnet tape..

Sjølsagt kunne eg jo det, men det ville jo bli mye finare om eg fant fram limen, og limte det tenkte eg.. Men eigaren va fast bestemt på at “Tep” eller tape så me andre seie, va meir enn godt nok..

Så eigaren fekk viljen sin, det e jo tross alt han så sitte på utgiftsbiten på vedlikeholdet..

 

Og når han fikk flyet i hendene itte den “omfattande” vingereparasjonen, saumfarte han vingå og sjekka om det holdt sammen..

Rimelig henrykt løfta han flyet te værs og nikka fornøyd te meg.. Heilt klart begeistra for den kompetente “tep”reparasjonen te Fatter’n..

Dei 3 andre hadde garantert ikkje reagert like eins, det e ivertfall heilt sikkert.. Ein gang limte eg ein sånn spillfigur  Han i Midten va så glad i, men den blei aldri det samma for han igjen.

Sjøl om det va klin umuligt å se “bruddet”, itte operasjonen min..

 

Men det e sånne små hverdags øyeblikk så e herlige.. Når man får så te de grader stikk motsatt reaksjon på nåke, enn akkurat det man hadde forventa..

For når eg tenkte meg om, så e det ikkje så ofta Mini’en fyke te værs, fordi nåke e gått i stykker..

“Då prøve han faktisk heller å reparera det, og går ikkje det blir det bare kassert.. Enkelt og greit..

Nå e jo han ekspert på å ta knekken på ting, til og med leker så me har hatt heilt siden Eldstemann va liten.. Og som forsåvidt har rykte på seg for å vær rimelig robuste, tåle som oftast ikkje meir enn ei uka og to med Mini’en..

Før ein reparasjon e nødvendig..

Så det kan muligens vær det så e årsaken te hans avbalanserte forhold te ødelagte leker ..

 

Og som tok både meg og Kånå litt på sengå..

Når han roligt og besinna gjekk opp på loftet og fant “tep’en”

E ein liten skrue, han der Mini’en…

=D

“Lynet”, Djupadalen og Oss…

djupadalen2

 

Ei innholdsrik helg nærma seg slutten og det e ikkje lenge igjen te leggetid.. Nåke både eg og Kånå gleda oss heilt sinnsykt te ikveld..

For det har gått i ett bankande kjør denna helgå, men det e det så e kjekt og.. Når dagane fyke avgårde fullt opp med aktiviteter fra morgen te kvelds..

Lørdag hadde me blitt enige om å dela oss opp, rett og slett prøva ein ny vri.. Me har tatt konsekvensene av nåken halsbrekkande helger, kor me har prøvd å sysselsetta heile gjengen sammen.. Men det e og blir ein kjennsgjerning at det jaggu meg blir tøft, for oss voksne i lengden ..

 

Så me fant ut at me sko prøva ein dag med oppdeling, kor me delte opp flokken og hadde kvalitetstid med dei me hadde.. Og så ein dag kor me gjekk på tur sammen, heile gjengen..

Som sagt så gjort..

Lørdagen tok eg med meg Eldstemann og Mini’en og kjørte ein tur te Farmor og Bessen.. Me va innom Biltema og handla plugger te bilen og diverse andre småting så måtte fiksast.. Før me sette snuten mot Bestissane..

 

Kånå har lenge irritert seg ihjel øve at det “grønna lynet” våras, juksa og humpa når hu ska ut av kryss.. Og har ein tendens te å kvela seg sjøl innimellom, av uvisse årsaker.. Ett fenomen eg ikkje bare kan skylda på Kånå sine sjåføregenskaper, då det faktisk hende meg og fra tid te annen..

Infernalsk irriterande når man har halva Haugalandet bak seg i rushtrafikken, og “Lynet” finne ut at akkurat nå, nå ska eg stoppa eg..

Og man klara jo sjølsagt i småstresset og gjør detta 2-3 ganger på rad, så man har ett heilt filharmonisk orkester av fløyter bak seg te slutt..

Eg hadde ein liten mistanke om at det kunne vær pluggane, så igår tok eg, Mini’en og Eldstemann affære og bestemte oss for å få orden på detta her..

 

Me parkerte utenfor Farmor og ringte på, fant lekene te Mini’en og itte litt tørrprat rusla eg ut for å kikka på problemet sammen med far min..

Den første pluggen gjekk som ei kula, og va skifta på null komma niks.. Dei 3 andre blei litt verre, forlengaren te skrallå og pipå blei akkurat for lang te at de gjekk ned i hullet… Torpedoveggen gjorde ein sving i feil retning og me hadde fått oss ett dilemma..

Itte litt hjernevridning fant me ein løysning rundt problemet og ein liten halvtime seinare va jobben gjort..

Å sei at Kånå kom te å bli strålande fornøyd, e vel å ta hardt i.. Eg vil tru at hu helst hadde sett at “Lynet” tok permanent kveld, så hu slapp å setta seg inn i den vakre kupeen, med gulbrun vinylinnrednig og tepper på gulvet..

Ikkje akkurat vakkert, men så eg seie te na, me trenge ivertfall ikkje vær redde for denna bilen..

 

Også har an ryggesensor.. Det pipe nåke så inn i granskauen, at man hoppa jo te i førarsetet kvar gang man begynne å nærma seg ein hindring.. Så denna ska det nåke te for at Kånå rygga inn i ett eller anna..

Han så har hatt an før oss, har prøvd å fiksa frontlyktene og.. Men å sei at det har vært vellykka, e muligens å ta hardt i.. Når man satte på fullt lys, forsvant alt lys på høyra siå, og det venstra gjekk i hvilemodus..

Man kunne sjå litt antydning te lys inni lyktå, men når fjernlyset e dårligare enn parkeringslyset.. Då e det muligens ett eller anna feil ein plass..

Me skifta koblingane så gjekk inn i pærene, og vipps så va problemet i orden.. Jaja, ikkje heilt med ein gang, for han hadde jo forbytta nåken ledningar nere i der og, så litt feilsøking måtte te, før alt va så det sko vær..

 

Farmor miksa i hop litt kanelboller og kaffi, før det va på tide å setta snuten heimøve..

“Lynet” gjekk som ei klokka og mal som ei fornyøyd kjetta på veien, fix up day hadde vært ein suksess.. Likaså delingå av Flokken, Kånå hadde fått vaska hus og miksa i hop ein pizza te me kom heim, med god hjelp fra Litlajentå.. Han i Midten hadde hatt ein lathans dag, nåke han va absolutt fornøyd med…

Så blei det litt kosetid med film og lørdagssnop.. Litlajentå hadde øvenattings gjest, så leggetid blei nåke utvida igår.. Men itte forholdå blei det ikkje så aller verst..

 

Søndagen har eg allerede oppsumert bittelitt, idag tidlig.. Men itte me hadde kommen oss opp, heile gjengen.. Blei det ein kjapp frokost før me sette snuten mot Djupadalen og ein tur i skogen..

Eg ska ikkje lyga å sei det gjekk smertefritt, men itte ett par småsure ansikt på dei 2 eldste fordi Pokemon Go blei forbudt.. Så gjekk det seg te..

Eg trur eg lar litt bilder snakka for seg sjøl, akkurat ifra den turen..

Så ha ein strålande søndagskveld videre, folkens .. Og kos dåkke med litt Bildebonanza… =D

 

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-004

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-037

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-081

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-103

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-228

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-140

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-245

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-109

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-218

2016-10-22-djupadalen-oktober-2016-201

djupadalen

 

 

Jack Nicholson fliret ..

jack-nicholson

 

Det e søndagsmorgen, det har det forsåvidt vært ganske lenge.. Omtrent siå klokkå 05:50 vil eg tru, då kom Mini’en tuslande inn..

Han sov nå litt te itte han kom inn, men då va eg meir eller mindre havna i oppvåkningsprossessen.. For han ligge jo ikkje i ro.. Der han velta seg rundt i sengå så ein spekkhoggar i søvnå..

Rundt 07:00 kom Litlajentå og venninnå hennas fra oppe i gatå ner i stuå. Hu har hatt øvenattingsbesøk inatt, og det har jo vært interessant kan man sei..

 

Eg e vel egentlig ganske glad me bare har ei jenta, for 3 guttar e ufattelig mye enklare å hanskast med.. Enn to veslevoksne småjenter så begge har ganske så bestemte meiningar om ting og tang..

Ja, eg vil strekka meg så langt å sei at 3 guttar faktisk e enklare enn 1 jenta med bestemte meiningar og.. Heilt klart..

Så når dei to tuttene sto ute i gangen og lurte på ka tid det va frokost, klokkå sju.. Lot eg glatt detta vær Kånå si oppgava å svara på, det e tross alt hu så har overoppsynet øve den feminine kontigenten i huset..  Ivertfall når den e fordobla..

 

Mini’en våkna av dei her frokost masande jentungane, og blei med de ut i stuå.. Kånå tok ein Fatter’n og satte på ein film med påfølgande cowboymat, saft, kjeks og chips..

Hu har vel bete seg merke i at eg har fått inn ein slags rutine i helgene, kor eg har klart å karra meg te omtrent ein liten halvtime ekstra med bittelitt ro og fred.. Med litt bestikkelsar..

Men det ein kjennsgjerning at det stort sett gir litt “Backfire”, når man starta dagen på den måten.. Eg må jo ha nåke å skriva om, så å gi kidsa litt inspirasjonsføde e forsåvidt og ein øveordna plan..

 

Likeså idag.. Kor øvetrøtte jenter og guttar satt fint den obligatoriske halvtimen, før det blei full fyr inne i stuå.. Mini’en sko tøffa seg for besøket, Han i Midten likeså og det kulminerte i ett reinspikka haraball inne stuå..

Nå viste Kånå ingen tegn te å ta ansvar, der hu lå halveis i koma og heilt sikkert drøymte om denna her flotte karen fra filmen på fredag..

For når eg kasta dynå te sies og sko te å jumpa ut av sengå, for å roa gemyttene inne i stuå.. Slengte hu armen rundt meg og drog meg ner i sengå igjen..

Tjera vena meg..

 

Eg blei fanga i armane hennas som ei skrustikka og satt bom fast.. Mens hu kneka seg innte meg..

Inne i stuå va det full fyr og lydnivået nærma seg ein Justin Bieber konsert, akkurat når han entra scenen.. Eg va nå fanga i ett lite Catch 22 dilemma, sko eg utnytta Kånå sin tilsynelatande våte draum, og la stuå bli rasert.. Ellår redda stumpane i stuå og gå glipp av eit sjeldent øyeblikk i loppekasså..

Men det løyste seg sjøl…

 

Mini’en kom halsande inn på soverommet med Han i Midten i hælane..

“Leeeelp, Leeelp… Jentene ska kyssa oss… Kauka de livredde..

Kånå slapp taket og kikka på meg med ett forvirra blikk, eg kikka tebake med ett lika fårete flir om kjeften.. Ett Jack Nicholson flir..

“Hatt ein fin draum.. Gliste eg te na..

“Dust.. Sa bare hu, og snudde seg tvert om..

=D

Bad Moms – Ein skrekkfilm for Middels late Fedre…

badmoms

Igår sette eg på ein film itte at Flokken va kommen seg te sengs.. Det va egentlig ett heilt tilfeldig filmvalg, men itte å ha sett ein del hardbarka action filmar i det sista..

Så tenkte eg for Kånå si skyld at eg sko setta på ein komedie, gjerna ein sånn litt crazykomedie sak..

“Og valget falt ned på Bad Moms..

Eg tenkte for meg sjøl før filmen sette igang, at detta sikkert va nåke i samme duren som Bad Teacher..

Ein slags oppfølgar på ein måte.. Så handla om ei skikkelig halvslakk mor så fikk ein åpenbaring når det nærma seg slutten, og enda opp med å leva lykkelig i alle sine dager..

Itte å ha gått ifra doprøykande mamma, te å bli strøkets dydsmønster..

 

Men det va det jo ikkje i det heila tatt.. Det tok jo heilt av bare itte nåken minuttar og når Kånå til og med la laptopen sin te sides, for å følga med begynte eg å ana ugler i mosen..

Det minna meir om ei pliktoppfyllande mor så allerede va strøkets dydsmønster, så rett og slett tok ein tur øve på “The Dark Side” enn det eg nevnte ovanføre..

Og når Kånå sin latter ittekvart så filmen skred fram, nesten begynte å bli lika rå så han der gangsteren Kevin spille av på Tv’en..

For å skremma bandittane i Home Alone, begynte eg virkelig å få litt kalde føtter..

“Ahhh hahahah.. haha.. You Filthy Animal… ”

Det va jo ikkje akkurat oppskriften te å gi fanken i husarbeid, levering av ungar og lignande eg trudde denna filmen sko handla om..

Og når maen te den eina “Bad Moms’en” røyk på hovudet ut av huset, kjente eg ett iskaldt gufs susa bakante nakken og forbi øyrene…

 

Å prøva å skifta film nå ville vært så å forsøka å ta sjokoladen fra Kånå, når hu va gravid.. Ellår smøra seg inn med krem dandert med tuttifrutti strø og gå naken gjennom ein kannibal leir..

“Rett og slett livsfarligt..

Så eg prøvde bare å spela med og le når Kånå lo, ein latter så forsåvidt va lika nervøs så Kånå sin va frydefull..

“Ha ha ha… Hu e jo ikkje sanne hu der, ellår ka ? … Ler Kånå spørrande..

“eh.. he he.. Nei, hu e jo ikkje det.. Men e jo bare sånn så skjer på film vettu.. hø hø… Svara eg, med ein lite overbevisande latter..

 

Kånå bare kikka med ett merkelig blikk på meg, og alle alarmer i hovudet gjekk av på ein gang…

Gudhjølpe meg… Det har bare skjedd ein gang før, når eg trudde eg hadde spjæra opp bunaden hennas.. Og lå i sengå itte leggetid og venta på at Kånå sko gå inn i garderoben sin å finna det ut..

Fordi eg ikkje hadde turt å sei det te hu, og heller skreiv det i ett blogginnlegg.. Men så va det bare Darth Vader kappen te Eldstemann eg hadde ødelagt…

 

Men filmen blei bare verre og verre.. Eg sko heller sett Arachnophobia 10 ganger på rad, enn å fortsetta å sjå på detta.. Og eg e pisseredd edderkoppar..

Men når de for ut på byen fordi den eina “Bad Moms” damå, måtte ha seg litt… Øh .. “ild i Torvå” .. Så fant eg forsåvidt litt roen, for hu va jo såpassa ute av “trening”, at den eine karen itte den andre stakk småskremt fra åstedet..

Heilt te DEN forbaska flotte karen fra kakesalget tidligare i filmen sjølsagt dukka opp på nattklubben, og eg igjen va tebake i skrekkfilm sjangeren…

Hu blei jo forført og kurtisert av denna karen sin ufattelige sjarm, og endte opp med full klinings i sofaen.. Og Kånå satt med siklande munn og stjerner i augene borte i hjørna sitt, totalt konsentrert om det så foregikk på skjermen.. Mens hu slapp ut ett lengtande sukk..

Herreguuud.. Nå e det gått for langt, tenkte eg…

 

Eg vurderte å gå på vaskerommet å skru av jordfeilbrytaren, for å simulera ett strømbrudd.. Så eg kunne få slutt på denna torturen av ein film..

Men eg tenkte med meg sjøl, at så dum e ikkje Kånå at hu ikkje ville forstått koffår eg hadde lurt meg ut på vaskerommet.. Ka i all verden sko eg der ute liksom.. Vaska kler?? … Jojo..

Så eg blei sittande, vel vitande om at eg meir eller mindre hadde satt på den sjølvaste “Hellige gral” for mødre, med litt øve gjennomsnittet irritasjon øvefor ein mildt småslapp ektemann i heimen..

 

Det va kun ein ting å gjør, for å få såpassa med plusspoeng før kvelden va omme, så Kånå ikkje kjente seg for mye igjen i filmen..

“Så eg gjekk alikavel ut på vaskerommet..

Henta klærnå så lå inne i tørketrommelen, tok resten så hang på tørkestativet ner og rusla tilsynelatande ubekymra inn i stuå.. Og sette meg foran stuebordet og begynte å bretta kler..

Det gjekk nåken minuttar før Kånå fekk det med seg.. Men reaksjone på min kaldt kalkulerande plan lot ikkje venta på seg..

Hu kikka på meg med ett perplekst blikk, nett som om hu såg syner..

“Altså, det blir ikkje nåke på deg ikveld altså.. Ungane har vært heilt koko idag, og eg e dødssliten.. Sa hu, ganske så kvasst men mest forvirra..

“Tjera vena meg, kan eg ikkje gjera litt husarbeid uten at du ska tro eg har ein skjult agenda, heller nå.. Svara eg, så tilforlatelig så muligt..

 

Hu snudde seg tebake mot skjermen, men eg kjente hu sendte meg nåken blikk i nakken.. Men det blei hverken varmt eller kaldt..

Stuntet hadde tydligvis gjort susen, og når filmen va slutt.. Så slukka me lysene, rydda vekk litt digg så ikkje Flokken starta lørdagsmorgen på sukkerrush og gjekk å la oss..

Eg la meg på putå og pusta letta ut, mens Kånå pussa tennå.. Nå fekk eg jaggu meg lesa meg litt opp på filmane før eg sette de på, tenkte eg for meg sjøl mens Jon Blund kom snikande inn fra oven…

 

Kånå lå og snuste litt på mobilen på sitt sedvanliga vis, og eg hadde nesten sovna..

Når Kånå med fløyelsmyk stemme spør…

“Du blei vel ikkje engstelige for at eg sko finna på nåke sånt så dei galne mødrene i filmen vel, siå du plutselig begynte å bretta klær..??

Men eg sov sjølsagt så ein stein, og høyrte ikkje ett ord av ka hu sa…

Hverken meir eller mindre… ;D

Kjerreveger, ein Flokk i storform og Syklubben..

syklubben

 

Eg hadde ein flott dag på jobb igår i strålande solskinn og beine veien.. Jaja, beine veien va gjerna å ta hardt i, for på på fredagen e det alltid Bokn så e endestasjon på rutå. Og veiene rundtomkringfallera på Bokn e ikkje akkurat snorbeine, mildt sagt.

Eg kjørte over sista broå fra Austre Bokn og øve på sjølve Bokn, ein kollega blinka kollegialt med lyså når me passerte kvarandre. Så Onkel Politi fekk fortsatt sitta fint i ro på camping stolen når eg passerte de, før ferjekaien i Arsvågen..

“Og derifra og te eg parkerte ved Coop’en i Føresvik, tråkla eg meg rundt på svingete og smale veier og leverte.

 

Eg huska når eg først starta å kjøra denna rutå, og sjåføren så hadde kjørt na før hadde klaga seg sånn øve dei her fordømte kjerreveiene rundt på Bokn. For det e ufattelig mye meir vei enn man gjerna sko trudd på Bokn..

Men, eg må jo få sei eg ikkje heilt forstod ka han meinte den gangen for 5-6 år siå.. Der eg suste rundt og syns nå veien va alt aent enn kjerreveier. For all del, det va nåken smale partier her og der, men ikkje så gale så han hadde lagt ut om..

Detta va den vinteren her for ein del år siå, kor me fekk meir snø enn me hadde hatt te sammens på fleire tiår.. Og snøen forsvant ikkje før litt ut i April..

“Det va då eg forstod ka han hadde meint, når snøen forsvant..

 

Fleire plasser kor eg og bussen gjerna hadde passert kvarandre, uten problemer og forsåvidt med god margin.. Der va det knapt plass te lastebilen min, når våren hadde gjort jobben sin og snøen hadde smelta..

Nåken steder hadde enten eg eller bussen, meir eller mindre kjørt i lausa luftå.. For på kvar sia av vegen va det 1,5 m ned te ein åker og lastebilen min snodde seg fram med hjulene på kvitstripene, på begge sider..

Tjera vena meg, sannsynligvis har vegen bare blitt breiare for kvar gang brøytebilen har rydda vegen for snø. Og te slutt har det blitt så hardpakka at det nærmast blei reinaste motorvegen der eg suste på vei te Trosnavåg..

Men bildet under her vise kossen det egentlig va..

 

20161021_131914
Her passerte eg bussen, traktorer og biler.. Fleire ganger den vinteren.. Galnaste vettu =D

 

Men nok om det, eg hadde hatt ein grei dag på jobb og suste heimover  med godt mot.. Det va helg og nå sko det jaggu meg kosast, slappast av og samla opp øveskudd te nok ein arbeidsdag på mandag..

“Og det starta forsåvidt ok sjøl om det va litt hurlumhei og full oppstandelse i heimen når eg kom heim..

Mini’en va i toppform ‘and then some.. Litlajentå hadde dandert stuegolvet med tepper, puter og ein skokk med dukker med tilbehør.. Kånå hadde gitt opp, det va heilt klart ikkje vanskelig å se, men eg forstår na eg.. Eg har tross alt opplevd detta fenomenet sjøl, mange ganger..

Når kidsa har gått amok og uansett kor mye man prøve å holda kontroll underveis, så rota dei meir enn man klare å rydda..

Då kan man gjør to ting..

Enten gå amok sjøl og vær verdens verste foreldre ei litå stund, men ivertfall oppnå eit ryddigt hus.. Eller bare “La notå gå.. ” og setta seg godt te rette i sofaen med ein varm kopp kaffi og la Flokken ta seg ut..

Få stell på huset kan man gjør når Flokken e losa te sengs, eller bare la det vær te neste morgen.. Når de igjen rota huset te det ugjenkjenneliga alikavel..

“Kånå hadde valgt kaffi koppen denna dagen..

 

Itte ei stund miksa Kånå i hopa fredagsTaco’en og me sette oss te bords.. Og detta e jo ett aent velkjent fenomen her i huset, når Flokken e i storform og middagsbordet ende opp så ei slagmark..

Men igjen, så lenge stemningen e på topp, latter og glede fylle kjøkkenveggane og det e einslags harmoni i galskapen rundt kjøkkenbordet.. Så meina både eg og Kånå at det e bedre å spela med galskapen, enn å ta kvar einaste kamp for å ha ett “Instagram-Moment” ved bordet..

Me har forsåvidt dei og me, innimellom.. Kvart skuddår ca.. 😉

 

Etter middag sko Eldstemann i selskap på Tysværtunet, i svømmehallen.. Så me fant ut at her kunne me slå ett par fluer i samme smekk, ingenting e så effektivt for ein storbarnsfamilie så når man kan gjør det.. Slå ett par fluer i ein smekk…

Eg ska gjør ett oppdrag for ein sammarbeidspartner snart, så me tok turen inn på Aksdal-Senteret itte Eldstemann va levert i svømmehallen på Tysværtunet.. For å henta ut dei produktene eg sko fremma på bloggen, nåke så innebar at Mini’en og Litlajentå gjerna måtte involerast litt..

Det gjekk sånn itte forholdene greit, meir enn det vil eg ikkje røpa heilt ennå. Men gled dåkke te nok ett herligt innlegg ein gang ut i neste uka.. Eg trur nok ikkje dåkke blir skuffa.. =D

 

Litt artigt va det at hu så jobba i butikken denna her ittemiddagen, va gift med sønnen te hu eg og mine kompisar fra barndommen gjekk i “Syklubb” te..

Jepp.. Eg har gått i “Syklubb” av alle ting.. Men me gjorde sånt i min barndom, før video, internett og ein tv fullpakka med kanaler va ein realitet.. Våras foreldre trengte vel ett pusterom i hverdagen dei og, så om det va syklubb, søndagsskole eller orgelkurs trur eg va underordna..

“Bare dei fekk oss ungar ut av huset nåken timar, så dei og fekk nåken “friminutt” for seg sjøl..

 

Eg huska dei her stundene på Kallakodt ennå eg, om ikkje så det va igår.. Så e de godt planta i hjernebarken i avdelingen for gode barndomsminner..

For itte litt brodering av blanda motiver med stive korssting va unnagjordt..

Så fikk me dei herligaste krembollene eg kan huska, spilla litt på ein sånn elektronisk dingseboms te denna sønnen hu i butikken va gift med.. Ett slags Tetris aktigt spill, minnast eg.. Og nåken ganger hvis me hadde vært ekstra flinke, fikk med spillla ett sånt fotball spill..

Ett sånt kor man styrte spelerane med stenger i kvar ende, så man skjøv fram og tebake og kunne vri i rundt for å skyta eller sentra.. Eller muligens va det ishockey spill, det e litt diffust akkurat det minnet..

“Kanskje va det begge deler…

Det e ikkje ofta man ser sånne spill rundtomkring på barnarom nå til dags…

 

Jøje meg… Nå har eg jaggu meg lirt ut av meg øve tusen ord igjen..

Og Flokken vil ha frokost.. Så litt seinare får me se om ikkje det komme litt meir..

Men… Eg vil bare bruka avslutningå her, te å takka for alle dei fantastiske herlige tebakemeldingane dåkke legge igjen på Facebook.. Det varme absolutt i ein strabasiøs hverdag med ei ilter men stort sett snill Kåna og ein Flokk i høygir..

Tusen Hjertelig takk ….

Ett sjukehus, 2 Preikestolar og ein 90 åring + Meg …

sjukehuset

 

Eg va og leverte på ett omsorgssenter igår, på kjøkken avdelingen.. Og kom i prat med 2 eldre damer så jobba der, når eg hjalp de å bæra pallen med varer inn…

Og mens praten gjekk lett så kom det ei dama i gåstol vandrande mot oss, hu sko inn ei dør lika ved så litt hjelp måtte te..

Det e litt artigt og.. Eg har ein slags egen evne te å få praten gå lett, når eg e i selskap med eldre damer. Kanskje fordi eg nærma meg ein omsorgsplass eg og, eg vett ikkje..

Egentlig har eg vel lett for å prata med folk og fe, sånn generelt..

 

Men situasjonen minna meg på ein gang i barndommen, når eg havna i selskap med 2 preikestol vandrande pasientar og ein steine galen 90 åring i rullestol..

Itte ett katastrofalt hopp øve ein hekk underveis på avisrunden min, som 15 åring.. Med påfølgande tur te poliklinisk avdeling på sjukehuset..

Mor mi sendte meg utøve med bussen for å sjekka tommelen, så hadde fått hard medfart når eg tok meg føre, itte tidenes hælglipp..

Eg e sikker på at ein halvblind småfull pingvin hadde sett meir grasiøs ut, idet begge hælane skaut fart igjen 1.5 sekund itte eg landa.. Avisene for te værs og eg satt igjen med ei dassblaut rumpa og ein tommeltott litt ut av vinkel..

 

Nå høyres det gjerna litt barmhjertighetslaust av mor mi å senda meg aleina avgårde, men i den tiå hadde eg nærmast klippekort på poliklinisk avdeling..

Fotball, håndball og andre friske fritidssysler stod for min gode kontakt med folkå der ute.. Ein kontakt det ser ut som om Han i Midten e ferd me å ta opp, itte ein brekt arm når han sko tøffa seg å klatra over ein undergang, for ett lite år siå..

Heilt sikkert ikkje siste gang han hilse på dei, vil eg tru ..

 

Men eg rusla nå rutinert inn på venteværelset og meldte meg i lukå .. Litt venting blei det sjølsagt men omsider fekk eg unnagjort rundansen med lege – venteværelse -røntgen – venteværelset – og så legen igjen…

Eg forventa litt støttebandasje og formaningar om å vær forsiktige ei stund.. Men endte opp med å gråtkvalt ringa heim for å gi beskjed, om at denna gangen blei eg dessverre innlagt..

Leddbåndfestene i tommelen hadde sannsynligvis tatt kveld..

Fortsatt tapper, men med sviktande knær blei eg losa opp i etasjane og innlosjert sammen med 3 hyggelige karar.. 2 operert for brokk og den tredje, ein øve 90 år gammal mann låg inne for ett ødelagt kne…

 

Itte at familien kom halsande inn dørene itte ei stund og avla husets nye sjukehus pasient ein visitt.. Med ei nåke småfortvila mor med verdens dårligaste samvittighet, i front..

Så blei eg liggande å småprata litt med dei nye romkameratane mine..

2 livlige karar i 30-40 årene og denna artige fyren på øve 90 år.. Itte litt presentering og “bli kjent” prat, så seie dei to “yngste” at “eldstekaren” måtte fortella kossen han hadde havna her oppe..

 

Lite sko eg vita om at dei her dagane på sjukehuset, sko bli dei mest begivenhetsrike dagane eg hadde hatt på lenge.. For det va ikkje måte på kor mye latter og glede denna trio’en sko bre om seg, den tiden me tilbringte sammen…

Og Eldstekaren sko sjølsagt fortella hendelsesforløpet så hadde sendt han lukst på sjukehuset, dei 2 andre hadde jo høyrt det før. Men sette seg forventningsfullt opp i sengå, det va heilt klart at nåke spennande nå kom te å bli fortalt..

 

Han hadde stått og venta på grønt lys ved ein fotgjengar overgang i Karmsundgt., lika ved de Tusen Hjem ein mørk og stormfull kveld.. Det va lett regn så meir eller mindre kom ned sidelengs..

Lyset blei grønt og han begynte å gå over fotgjengarfeltet, litt lengre borti gatå komme det ei dama i ein bil.. Hu hadde ikkje sett denna gamle karen så gjekk over, og endte opp med å kjøra rett på han..

Han flagra opp i luftå å landa på panseret te denna uheldiga damå..

“Men det va greit det, eg lå godt oppå panseret der eg.. Sa han med ett glitrande blikk på meg…

“Men trur du ikkje at det der neket blei så forskrekka at hu tråkka bremså rett te bånns da.. Så eg rauk rett av panseret og knuste kneet når eg traff asfalten.. Avslutta han med glimt i auga…

Det gjekk nåken millisekund før dei 2 yngste braut ut i krampelatter.. Dei elska når han her moroklumpen på 90 år fortalte denna her historiå..

Omsider gjekk poenget opp for meg og itte at forskrekkelsen hadde lagt seg, og latteren kom snikande oppøve fra magaregionen hos meg og…

Tjera vena meg… Snakka om uflaks i flaksen..

 

Sånn fortsatte egentlig heila oppholdet.. Hadde foreldrene mine visst om alle dei saftige skrønene eg fekk høyra, dei her dagane.. Hadde de garantert fått flytta meg inn på ett anna rom på flekken..

F.eks den eine morgenen, så leste de horoskopet te han på 90, og ikkje avis horoskopet for og sei det sånn.. Men horoskopet i fra nåken blader de hadde gjemt nederst i nattbordskuffå..

“Når du komme heim ikveld, så komme du te å bli overfalt av 9 nakne damer. 9 damer så e så vakre at du får vondt i augene når du ser på de… Leste han eine av dei yngste, te eldstekaren på rommet..

Han spratt opp i sengå så om nåken hadde stukket han i rumpå med ein nål.. Strekte seg øve nattbordet sitt og drog frenetisk i snorå, så va kobla te den raude knappen…

 

Det gjekk 10 sekund og 4 heseblesande sjukepleiare kom springande inn på rommet, i ein heidundrande fart..

“Ka e det så skjer.. Kauka hu så va i ledelsen… Sikkert engstelige for at gamlefar holdt på å stryka med…

“EG ska heim i ein helsikkens fart.. Brølte han på 90.. Mens han flira fra øyra te øyra, og blinka med det eina auga te meg…

Dei 2 på andra sidå lå og vrei seg i krampetrekningar, mest av latter men og litt av smerte itte operasjonen, igjen pga av latterkrampå..

Sjukepleiarane trampa småsinte men litt lattermilde ut igjen itte de hadde fått forklart situasjonen
, mens de formante om at den snorå snart måtte få vara i fred.. Det va tydligvis ikkje første gang de hadde gjort nåke lignanade..

 

Morgenen ittepå, kom ei strenge sjukepleiardama inn og tok seg av morgenstellet. Ei sånn “Tyroler Helga” med flettene knytta rundt hovudet, ein barm større enn holmenkollen og ett blikk så sikkert hadde fått Nils Arne Eggen te holda kjeft..

Hu jobba effektivt og det hang ein eim av respektinngytande stemning i luftå.

Til og med han på 90 satt roligt i sengå si og leste i aviså, mens dei 2 på andra siå fekk stellet sitt.. Detta va heilt klart ei så hadde satt deia karane skikkelig på plass tidligare, for eg hadde ivertfall ikkje vært vitne te ein såpassa stille stund, under morgenstellet..

 

Hu gjorde seg ferdig og gjekk med myndige skritt inn på badet, før hu strente rett ut igjen baklengs.. Snurra i rundt så ein kunstløpar og sette snuten rett imot meg..

“Du har ikkje lov te å røyka her, og ivertfall ikkje på badet… Sa hu strengt te meg..

Eg holdt jo på å pissa i bukså.. Hu visste jo ikke at det va 10 år te, før eg sko begynna å røyka.. Men eg fekk nå stottra fram ett svar om at eg ikkje røykte eg..

“Tullprat, kan skjønna det e du.. Dei andre kan jo ikkje komma seg ut av sengene uten hjelp.. Skjenna hu videre på meg..

“Jammen eg røyke jo ikkje eg… Svara eg videre, nå nesten med gråten i halsen…

Hadde dåkke sett hu her “Helga”, så hadde dåkke forstått.. Nærmare ein kvinnelig Hulk’en uten grønnfargen, trur eg ikkje man kunne komma…

“NEI, nå e det nok… Seie plutselig han på 90..

“Det va meg… Fortsatte han…

Før han på mesterlig vis svinga seg ut av sengå, og opp i rullestolen og drog opp ein pakke tobakk fra ei sidelomma.. Sjøl om han va syndaren og gjerna helst ikkje ville bli avslørt, syns han det blei heilt for gale at eg sko få skyldå. Han hadde lurt seg ut av sengå om nattå, og kosa seg med ein rullings på dass…

“Helga” sto bare å måpte av forbauselse, både av at hu blei motsnakka og han på 90 sin grasiøse øvegang fra seng te rullestol.. Hu slapp ut ett lite “øhh” før hu snudde på flekken og marsjerte ut av rommet..

 

Luftå blei umiddelbart lettare og lavtrykket forsvant raskt.. Dei to på andra siå nappa te seg “preikestolane” sine, og itte mye om og men klarte jaggu dei og å komma seg opp på beinå.. Klarte han på 90 så sko jaggu meg dei og, sa de..

Før de strente ut i gangen for å ta trimmen sin.. Han på 90 hengte seg på med rullestolen, eller Limousinen sin så han kalte den..

“Ska me kappkjøra te heisen og tebake? .. Høyrte eg han erta dei 2 andre.. Før de forsvant utenfor rekkevidde..

Igjen satt eg aleina og va egentlig litt lei meg, eg sko nemligt heim den dagen .. For all del, eg gleda meg masse te det huska eg.. Men gud hjølpe meg, kor morosamt detta sjukehusbesøket hadde vore…

Hadde eg visst kim de va, sko eg jaggu meg ha takka de… For at fekk ein 15 år gammal litt småredd gut, så låg aleina på sjukehuset.. Te å slappa sånn av og egentlig ha det kjekkare enn eg hadde hatt det på lenge..

 

Eg komme aldri te å gløyme den dagen når eg sko opererast, og fekk nåken “småsterke” piller før de trilla meg ner.. Og dei her 3 galningane fortalte vitsar te den store gullmedaljen, og eg lo så eg fekk vondt i magen..

Eg hadde jo fått nåke så virka lika godt så ein sekspakning tatt på styrten, ein sein lørdagskveld…

Men hjølpe meg så kjekt me hadde det…

 

Det e løye å tenka tebake på detta, når det nå e så lenge siå.. Alikavel huska eg det så om det va igår..

Men det blei nå ein “liten” historie idag og..

Ein av dei lengste eg har skrevet trur eg… Men syns nå det va såpassa morosamt, at eg kunne dela det..

Sjøl om det va ein liten uskreven regel, der oppe i 5 etasje, på rommet våras.. At det så skjedde der oppe, det blei der oppe..

Men nå e det vel så lenge siå, at det må nå vara forelda…

Trur eg….

=D